Diabetesforbundet

Fedme, overvekt og økning i diabetes type 2 er vår tids største folkehelseutfordringer. Den negative utviklingen må møtes med strukturelle virkemidler som stimulerer til sunnere kosthold på tvers av samfunnslag. Mellom 15 og 21 prosent av barn og unge i Norge lever med overvekt, og én av seks lever med fedme [1] . Å begrense barn og unges forbruk av energitett og næringsfattig mat er avgjørende for å bremse utviklingen i overvekt, fedme og diabetes type 2.

Det er godt dokumentert at markedsføring av usunne produkter påvirker barn og unges matpreferanser, kjøpeatferd, spisevaner og helse. Å fjerne markedsføring av usunne næringsmidler rettet mot barn vil gi en beskyttelse til alle barn, men vil ha størst effekt i lavere sosioøkonomiske samfunnslag. Tiltaket vil derfor bidra til utjevning av sosiale forskjeller i kostholdet på en kostnadseffektiv måte. Dette trekkes også frem av den regjeringsnedsatte ekspertgruppen for «Effektive kostholdstiltak» [2] og av WHO og OECD [3] .

Diabetesforbundet støtter en formålsparagraf om å «fremme helse». En slik formålsbeskrivelse er tydelig, men samtidig vid nok til å følge samfunnsutviklingen og inkludere nye markedsføringsmekanismer.

Diabetesforbundet mener at produktlisten over varer og grenseverdier for forbud mot markedsføring virker hensiktsmessig. Det er samtidig viktig at den revideres når ny kunnskap tilsier det.

Diabetesforbundet støtter de foreslåtte definisjonene av barn, markedsføring og sponsing, og mener at definisjonene gir et godt grunnlag for regulering.

Diabetesforbundet støtter et forbud mot plassering av produkter omfattet av vedlegg 1 i tilknytning til andre produkter og tjenester som appellerer til barn (f.eks. lekebutikker, spill og bokhandlere).

Alminnelig oppstilling, hylleplassering, produktutforming og emballasje er foreslått unntatt fra markedsføringsforbundet. Dette er forhold som i stor grad påvirker atferd og konsum. I dagligvarebutikken florerer det av produkter med kjente barnefigurer, emballasje i farger som appellerer til barn og i øyehøyde for barn. Diabetesforbundet mener at slike forhold bør inngå i forbudet og støtter at myndighetene bør utrede dette videre.

Diabetesforbundet forstår at forbud mot sponsing kan få store konsekvenser for frivilligheten og idretten. Dette er samtidig arenaer der barn og unge bruker mye av sin fritid, og som bør fremme sunne levevaner og produkter. Diabetesforbundet mener at departementets forslag om å kun tillate firmanavn og logo er et steg i riktig retning.

Diabetesforbundet støtter at tilsynsmyndighet bør ligge hos Helsedirektoratet, og at det må vurderes løpende hvordan denne organiseringen fungerer. Det må også settes av tilstrekkelige ressurser til tilsyn og håndheving som virker avskrekkende for at forbudet skal ha effekt.

Diabetesforbundet støtter en overgangsperiode på seks måneder fra ikrafttredelsen.

Som det refereres til i høringsnotatet er regulering av markedsføring av usunne produkter ett av flere nødvendige tiltak som stimulerer til sunnere kosthold. I tillegg til dette forbudet er det behov for bedre merking av mat, sunn skatteveksling, gratis og sunn skolemat og mer fysisk aktivitet i skolen. Strukturelle tiltak på samfunnsnivå er avgjørende for å nå hele befolkningen og oppnå betydelige helsegevinster.

Diabetesforbundet mener at forbud mot markedsføring av usunne varer er ett godt, kostnadseffektivt og viktig steg i riktig retning. Vi mener at forbudet bør evalueres for å avdekke effekt på adferd og konsum, og at forbudet må revideres og justeres i takt med oppdatert kunnskap.

Diabetesforbundet er positive til et forbud mot markedsføring av usunne varer rettet mot barn under 18 år. Vi støtter innretningen av forbudet, men etterspør en utvidelse for å oppnå ytterligere effekt. Diabetesforbundet ser frem til å samarbeide med myndighetene i arbeidet med å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunne varer.

Ved spørsmål ta kontakt med Malin Lenita Vik, fagpolitisk ansvarlig: malin.lenita.vik@diabetes.no.

Generalsekretær i Diabetesforbundet

[1] Veileder for sunnere matmiljøer for barn og unge | UNICEF

[2] Effektive kosthaldstiltak - regjeringen.no

[3] OECD (2019). The Heavy Burden of Obesity: The Economics of Prevention, OECD Health Policy Studies, OECD Publishing, Paris.