Framtiden i våre hender

I § 6 bokstav c fremgår det at emballasje og innpakning er foreslått unntatt fra markedsføringsforbudet. Regjeringen skriver selv i høringsnotatet (s. 8) at internasjonale studier viser at barn blir eksponert for markedsføring av mat gjennom produktemballasje. Bruk av tegneseriefigurer eller andre barneforlokkende virkemidler på emballasjen vil trolig gi økt etterspørsel etter denne typen produkter. Framtiden i våre hender mener derfor at emballasje bør omfattes av forbudet og foreslår at bokstav c strykes fra unntaksbestemmelsen i § 6.

Vi registrerer at departementet spekulerer i hvorvidt det vil være problematisk i henhold til EØS-forpliktelser å innføre forbud mot emballasje rettet mot barn. Hvorvidt endringene i tobakksskadeloven som innførte nøytral etikett på tobakksprodukter var i strid med EØS-forpliktelsene ble prøvet for retten. Med bakgrunn i den saken, hvor staten vant og det ble dømt lovlig å innføre nøytral emballasje, mener vi det er grunn til å tro at det samme vil gjelde for markedsføring av usunn mat mot barn.

I august 2024 fikk Norge nye kostråd. I et av rådene står det “spis minst mulig bearbeidet kjøtt”. Rådet om å spise minst mulig bearbeidet kjøtt begrunnes med at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt bidrar med mye mettet fett. Rødt kjøtt er assosiert med økt risiko for å utvikle tykk- og endetarmskreft og kan også øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet skriver at “både et høyt inntak av rødt kjøtt og et høyt inntak av prosessert kjøtt er blant de fire høyeste kostholdsrelaterte risikofaktorene til sykdomsbyrden i de nordiske og baltiske landene”.

På bakgrunn av de tydelige anbefalingene i kostrådene, anbefaler vi at bearbeidet kjøtt inkluderes som en egen næringsmiddelkategori i vedlegg 1. Her bør alle produkter omfattes. Eksempler på produkttyper i denne næringsmiddelkategorien er de fleste typer kjøttpålegg, kjøttdeig, bacon og pølser.

Departementet skriver i høringsbrevet at “Med «rettet mot» menes at markedsføringen er innrettet for eller beregnet på barn. Et vurderingsmoment er om barn anses å være målgruppen for markedsføringen eller mediet som benyttes i markedsføringen”. Framtiden i våre hender mener det er behov for å regulere massekommunikasjonen, uavhengig av om barn er hovedmålgruppe. Barn eksponeres for markedsføring i det offentlige rom eksempelvis gjennom kollektivtransport eller reklametavler. Dette er markedsføring som er umulig å unngå og som trolig bidrar til å øke etterspørselen. Dersom et forbud mot markedsføring av usunn mat mot barn skal ha tilstrekkelig ønsket effekt må også massekommunikasjonen inkluderes. Vi foreslår derfor at det offentlige rom legges til som egen bokstav under § 4.

Framtiden i våre hender deler departements vurderinger knyttet til plassering av produkter på utsalgssted. Vi er helt enige i at plassering kan påvirke forbrukernes kjøp og inntak, men er ikke enig i konklusjonen om at dette ikke kan reguleres på nåværende tidspunkt. Vi er positive til en grundig utredning av avgrensning av kassaområdet, antall meter og utslag for ulike virksomheter, men mener det er mulig å ta grep for å regulere plassering av produkter i påvente av en slik regulering.

Eksempelvis mener vi det bør være rom for å pålegge utsalgssteder å flytte de barnerettede produktene innen produktkategoriene i vedlegg 1 (for eksempel frokostblanding) vekk fra barns øyehøyde. I tillegg bør det kunne kreves at alle næringsmidlene i vedlegg 1 flyttes vekk fra kassaområdet man må gjennom, med unntak for utsalgssteder som kun selger denne typen næringsmidler (godteributikker).

Framtiden i våre hender deler departementets vurdering av behovet for hjemmel om overtredelsesgebyr i matloven. Vi mener en slik mulighet er avgjørende for at bestemmelsen skal ha tilstrekkelig troverdighet og effekt. Vi stiller oss derfor bak departementets forslag til definisjoner og avgrensninger.