Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet - storbyuniversitetet

Formålsparagrafen har i utkastet denne formuleringen: «Denne forskriften skal fremme helse gjennom forebygging av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen ved å beskytte barn mot helsemessig uønsket markedsføring». Instituttet anbefaler å justere ordlyden til: «Denne forskriften skal fremme helse ved å beskytte barn mot helsemessig uønsket markedsføring». Vi anbefaler å understreke beskyttelsen av barn og samtidig unngå at formålsparagrafen danner grunnlag for evaluering av forskriften gjennom harde helseutfall som vil være utfordrende å tallfeste. Siden forskriften omtales som ett tiltak som bør ses på som en del av en større innsatspakke, mener vi at det er uhensiktsmessig å være for spesifikk i formuleringen. Se for øvrig avsnittet om evaluering.

Departementet foreslår at det i forskriftsutkastets § 2 første ledd presiseres at forskriften gjelder markedsføring av visse næringsmidler, som vil framgå av et vedlegg. Instituttet mener at det er hensiktsmessig å bruke en konkret liste over hvilke næringsmidler som omfattes. Det er positivt at denne listen i stor grad samsvarer med MFUs produktliste.

Departementet foreslår at ingen produkter i følgende næringsmiddelkategorier kan markedsføres til barn. For kategoriene 1-6 gjelder dette uavhengig av næringsinnhold. For næringsmiddelkategori 1 er syltetøy, brunost og prim uten tilsatte sukkerarter eller søtstoff unntatt fra forbudet.

Instituttet støtter at næringsmiddelkategori 1-6 ikke skal kunne markedsføres, uavhengig av næringsinnhold. Disse kategoriene bør begrenses i kosten og utgjør en stor del av markedsføringen man etterstreber å begrense. Videre er det fornuftig at det er gjort unntak for syltetøy, brunost og prim uten tilsatte sukkerarter eller søtstoff. Dette gir næringen anledning til å prioritere markedsføring av produkter som er uten tilsatte sukkerarter eller søtstoff, som det er ønskelig å begrense inntaket av.

Instituttet støtter også de foreslåtte avgrensningene for næringsinnhold i næringsmiddelkategori 7-11. Det er fornuftig å begrense markedsføring av de mest usunne produktene i disse kategoriene, og det er disse produktene som typisk markedsføres overfor barn. Grenseverdien på kostfiber for frokostblandinger er godt begrunnet. En slik grenseverdi kan bidra til å unngå at frokostblandinger som er under grenseverdien for sukkerarter, men ellers er av lav ernæringsmessig kvalitet, kan markedsføres.

I høringsnotatet er følgende former for markedsføring foreslått unntatt fra markedsføringsforbudet: sponsing, produktets utforming, emballasje og innpakning, alminnelig oppstilling, samt nøkterne produktopplysninger.

Instituttet påpeker at spesielt unntaket for innpakning og emballasje er en svakhet ved forslaget. Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefalinger for regulering av markedsføring av mat og drikke til barn fra 2010 benytter en bred definisjon av markedsføring for å dekke alle former for markedsføring som barn kan påvirkes av. Energidrikk, samtfrokostblandinger som ikke når grenseverdiene i produktlisten, er eksempler på produkter der emballasjen er en integrert del av markedsføringen og som det er ønskelig å redusere inntak og dermed markedsføring av.

Instituttet støtter derfor at departementet følger utviklingen for produkter som er omfattet av unntaket.

Evalueringen av MFU identifiserte svakheter ved bransjens selvregulering. Blant annet kom det frem at ordningen ikke fungerte pga. manglende tilsyn. Det foreliggende forskriftsutkastet innebærer at Helsedirektoratet vil ha ansvar for tilsyn av markedsføring i henhold til forskriften og at Markedsrådet vil være klageorgan. Instituttet støtter denne delen av forslaget. Det vil være viktig at forslaget følges opp med øremerkede midler til de tre årsverkene som er estimert for å ivareta oppgaven.

På sikt bør det legges til rette for en oppdeling av tilsynsansvaret ved at enten kommunene eller Mattilsynet kan føre tilsyn på lokalt nivå, som beskrevet i høringsnotatet. I påvente av en slik innføring bør enkeltpersoner eller organisasjoner enkelt kunne melde inn mulige brudd til tilsynsmyndigheten.

Instituttet foreslår at forskriften bør følges opp av evaluering i tillegg til tilsynsordningen som er foreslått. Det overordnede ansvaret for evaluering, inkludert finansiering, bør ligge hos Helse- og Omsorgsdepartementet. Evalueringer bør gjøres av en uavhengig forskningsinstitusjon og gjennomføres jevnlig, for eksempel hvert femte år.

Selv om den langsiktige målsetningen ved forskriften er å fremme helse, bør en evaluering først og fremst vurdere omfanget av, og barns eksponering for, helsemessig uønsket markedsføring. Matinntak og helseutfall påvirkes av en lang rekke sammensatte faktorer. Helsemessige endringer vil først opptre langt frem i tid og vil være vanskelige å kvantifisere og knytte til en enkelt eksponering. Det må også understrekes at barn fremdeles vil være eksponert for markedsføring av helsemessige uønskede produkter selv om markedsføring som er rettet mot dem reduseres.

Det bør legges opp til et rammeverk som definerer hvilke indikatorer som skal måles. Fordi det er svært utfordrende å kartlegge det totale omfanget av og eksponering for markedsføring, bør det benyttes en kombinasjon av ulike metoder. Metodene bør i størst mulig grad samsvare med etablerte protokoller for kartlegging av markedsføring, spesielt for digitale kanaler. Samtidig må rammeverket være fleksibelt nok til å fange opp teknologiske endringer som kan påvirke markedsføring og eksponering.

Evaluering kan også vurdere konsekvensene for bransjen. En slik evaluering bør også omfatte hva bransjen sparer på markedsføring.