Dato: 22.11.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse om forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn og forslag til ny hjemmel i matloven § 26 a for å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forskriften Viser til høring om forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn og forslag til ny hjemmel i matloven § 26 a for å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forskriften, med svarfrist 22. november. Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) stiller seg bak forskriftens formål om at helse skal fremmes gjennom forebygging av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen ved å beskytte barn mot helsemessig uønsket markedsføring, men mener foreliggende forslag dels går for langt, dels er for uklart og at intensjonen i forskriften mer rasjonelt kunne blitt oppnådd gjennom en videreutvikling av Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) Høringsnotatet beskriver en situasjon, hvor dagens regulering gjennom MFU betraktes som ikke tilstrekkelig. Vi mener at Matloven med sine tilhørende forskrifter, samt andre aktuelle lover, som markedsføringsloven, kringkastingsloven osv. danner et godt nok grunnlag til regulering allerede i dag. Det er mulig ved innskjerping og samarbeid med MFU å nå de samme resultatene. Mange regulereringer finnes allerede i dag, og vi mener først og fremst at disse heller bør styrkes ytterligere fremfor å innføre en ny forskrift. Vi mener også at Mattilsynet er en riktigere tilsynsmyndighet enn HDIR, siden de fleste relevante forskrifter er hjemlet i matloven. Allerede i dag har Mattilsynet ansvar for forvaltningen av de reguleringer som omhandler mat og drikke. Vi mener også at mat og drikke ikke kan sidestilles med alkohol og tobakk. Det er dermed mer naturlig at Mattilsynet tar rollen som tilsynsmyndighet. Høringsnotatet mangler en nærmere beskrivelse av hvordan håndhevingen av regelverket skal utføres i praksis. Det er behov for ytterligere veiledning, og dette må være på plass allerede før en slik forskriftsendring trer i kraft. Forslaget til regelverk inneholder mange skjønnsmessige bestemmelser, og det er uklart hvordan bedriftene skal forholde seg til denne forskriften i praksis. Vi savner en mer konkret konsekvensutredning angående den praktiske gjennomføringen. Eksempelvis er det uklart for oss: Hvordan defineres hva som «appellerer til barn»? Definisjonen på «barn» er personer som er satt til «under 18 år». Det gjør det enda mer problematisk å forstå definisjonen av hva som «appellerer til barn». Hva skiller en 17- åring fra en 18-åring angående markedsføring? Hvordan kan man sørge for at reklame ikke appellerer til en 17-åring, men kun til personer over 18 år? Hvordan defineres «hurtigmat»? Er det mulig med markedsføring / sponsing av enkelte ingredienser, for eksempel en pølse uten lompe og brød? Eller en frossen eller rå burger? Hvordan beskyttes barn mot eksponering av markedsføring fra land utenfor Norge gjennom sosiale medier, strømmetjenester osv.? Er det vurdert hvor stor andelen av utenlandske påvirkningen er, og om et særnorsk forbud i det hele tatt kan ha en positiv effekt på barnas helse? Dersom ikke forskriften avgrenser markedsføring fra utlandet på samme måte som fra Norge, utgjør forbudet en konkurransevridende faktor til fordel for utenlandske aktører. Det er presisert i utkast at sponsing ikke vil være lov med produkter som følger av vedlegg I. Dette vil ramme spesielt idretten, fordi de fleste av våre kjøttbedrifter sponser lokale idretts- og kulturarrangementer med produkter, ikke med penger. Dette forbudet vil derfor spesielt kunne få konsekvenser for små lokale idretts- / kulturgrupper. Samtidig som utkast til ny forskrift inneholder mange skjønnsmessige bestemmelser foreslås det et svært høyt overtredelsesgebyr. Vi mener at gebyrnivået ikke står i forhold til gebyrnivået på andre områder, spesielt da det ikke handler om en akutt fare for liv og helse. Videre skal muligheten for forhåndsgodkjenning (som er mulig ved MFU) fratas fra næringen. Det gjør håndhevingen av regelverket svært uforutsigbar for næringsmiddelbedriftene. KLF mener at den beste reguleringen ville være en styrking av dagens forskriftsmessige reguleringer og en videreutvikling av selvreguleringsordningen MFU. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
