Fritak for forskning og forskningsformidling
NESH legger til grunn at det som kan komme på tale, «er dispensasjon etter behandling av enkeltsøknader.» (s. 24) NESH tilslutter seg argumentet om at begrepene «vitenskapelig» eller «historisk» forskning bør tolkes vidt, jf. personvernsforordningen, fortalepunkt 159 og 160, samt at avgrensningen av rekkevidden kan knyttes til begrepet «forskning» og hvilke vilkår som eventuelt bør oppstilles, jf. forslaget i utredningen (s. 27). Her kan det være hensiktsmessig, slik det er skissert, å trekke inn søkerens kvalifikasjoner, informasjonsbehovet og at forskningen må skje i samsvar med kravene i forskningsetikkloven. NESH vil imidlertid påpeke at formuleringen om «krav til generaliserbare resultater (og i alle fall anonymisering) […]» kan være problematisk. Mange typer humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning er ikke generaliserbar i tradisjonell forstand, da det ofte dreier seg om studiet av enkeltsaker. Kravet bør derfor heller være knyttet til normer for etterprøvbarhet , anonymisering og allmenn vitenskapelig interesse , ikke generaliserbarhet, jf. NESHs retningslinjer, punkt 6. Åpenhet, etterprøving og kritikk.
NESH mener også at det kan vurderes å gi fritak for akademiske ytringer, (artikkel 85, jf. personopplysningsloven § 3 førte ledd), altså for behandling som ikke er forskning, men som kan knyttes til et begrep om forskningsformidling . Også her kan forskningsetikken gi støtte for vurderingene, jf. NESHs retningslinjer, Del E. Forskningsformidling. En tolkning, avgrenset til akademiske ytringer forstått som forskningsformidling, vil ikke uten videre omfatte kunstneriske eller litterære ytringer (jf. artikkel 85). Det sentrale er at ytringene er knyttet til vitenskapelig forskning ved akademiske institusjoner, som sikrer både personvern og forskningsetikk.
NESH mener også at det kan vurderes å gi fritak for akademiske ytringer, (artikkel 85, jf. personopplysningsloven § 3 førte ledd), altså for behandling som ikke er forskning, men som kan knyttes til et begrep om forskningsformidling . Også her kan forskningsetikken gi støtte for vurderingene, jf. NESHs retningslinjer, Del E. Forskningsformidling. En tolkning, avgrenset til akademiske ytringer forstått som forskningsformidling, vil ikke uten videre omfatte kunstneriske eller litterære ytringer (jf. artikkel 85). Det sentrale er at ytringene er knyttet til vitenskapelig forskning ved akademiske institusjoner, som sikrer både personvern og forskningsetikk.
Forskningsetisk sjekkliste
NESH forslår at det utarbeides en forskningsetisk sjekkliste, med henvisninger til NESHs retningslinjer. Sjekklisten bør spesielt fremheve følgende punkter:
For forskning vil følgende punkter være spesielt relevante:
For forskningsformidling gjelder spesielt følgende punkter:
En forskningsetisk sjekkliste kan bidra med tydelige kriterier som sikrer likebehandling og reduserer arbeidsbelastning. En forskningsetisk sjekkliste kan også tydeliggjøre ansvaret til ulike aktører og være retningsgivende i) for forskere som søker om fritak, ii) for Finanstilsynet som behandler søknadene og iii) for foretakene som må avgjøre om det skal gis innsyn. I praksis bør det forventes at forskere som søker om fritak kan forklare hvordan behandlingen vil være forsvarlig med henvisning til de forskningsetiske retningslinjene. Finanstilsynet som skal vurdere søknadene kan legge de samme kriteriene til grunn. Og foretakene kan vurdere både søknader om innsyn og vurderinger av fritak opp mot det samme rammeverket. Selv om lovforslaget kun åpner for fritak for taushetsplikt, ikke pålegg om å gi innsyn, vil NESH viser til retningslinjene, punkt 35, som anbefaler at private bedrifter og organisasjoner «bør legge til rette forskning på virksomheten og dataene sine.»
NESH bistår gjerne i arbeidet med en slik sjekkliste, som også kan knyttes til det bredere arkivfeltet og den kommende arkivlova. I den sammenheng vil det også være relevant å se nærmere på finansforetakenes taushetsplikt overfor offentlige arkiver, jf. utredningens punkt 2.4.3.
For forskning vil følgende punkter være spesielt relevante:
For forskningsformidling gjelder spesielt følgende punkter:
En forskningsetisk sjekkliste kan bidra med tydelige kriterier som sikrer likebehandling og reduserer arbeidsbelastning. En forskningsetisk sjekkliste kan også tydeliggjøre ansvaret til ulike aktører og være retningsgivende i) for forskere som søker om fritak, ii) for Finanstilsynet som behandler søknadene og iii) for foretakene som må avgjøre om det skal gis innsyn. I praksis bør det forventes at forskere som søker om fritak kan forklare hvordan behandlingen vil være forsvarlig med henvisning til de forskningsetiske retningslinjene. Finanstilsynet som skal vurdere søknadene kan legge de samme kriteriene til grunn. Og foretakene kan vurdere både søknader om innsyn og vurderinger av fritak opp mot det samme rammeverket. Selv om lovforslaget kun åpner for fritak for taushetsplikt, ikke pålegg om å gi innsyn, vil NESH viser til retningslinjene, punkt 35, som anbefaler at private bedrifter og organisasjoner «bør legge til rette forskning på virksomheten og dataene sine.»
NESH bistår gjerne i arbeidet med en slik sjekkliste, som også kan knyttes til det bredere arkivfeltet og den kommende arkivlova. I den sammenheng vil det også være relevant å se nærmere på finansforetakenes taushetsplikt overfor offentlige arkiver, jf. utredningens punkt 2.4.3.