Dato: 24.06.2024 Svartype: Med merknad Jeg har ingen kommentarer til høringsnotatet. Det er et gjennomarbeidet dokument og er et godt grunnlag for den videre prosessen. Men jeg vil kommentere høringsbrevet. Det er mange misforståelser og unøyaktigheter i forståelsen av kompetansenivået på kjernekraft i Norge i dag, også i dette høringsbrevet. Det hevdes ofte av politikere og andre i media at Norge ikke har kompetansen til nesten hva som helst når det kommer til kjernekraft. Man ignorerer at Norge har hatt kjernereaktorer i snart 75 år og vi vil ha reaktorer i drift i noen år til før de kan skrus helt av. Det stemmer altså ikke at de er stengt. De er vedtatt stengt. Også på de største universitetene er det nukleær kompetanse. På flere områder har vi verdensledende kompetanse og er bl.a. involvert med å hjelpe Ukraina med sikkerheten på sine kjernekraftverk. Norge har også tidligere bistått Sovjet/Russland og Japan. I tillegg har vi dagens eier av de norske atomreaktorene IFE og kommersielle aktører som Thor Energy AS, Thor Kraft AS og Norsk Kjernekraft AS. Til og med Aker Solutions, som jeg har jobbet i, hadde kjernekraftkompetanse ca. 2010. Denne virksomheten ble forøvrig solgt til Jacobs etter at samtlige partier på Stortinget gav tommelen ned for kjernekraft ca. 2011. Det står i høringsnotatet at: "Kompetansen og kunnskapsgrunnlaget om kjernekraft er per i dag ikke tilstrekkelig til å kunne foreta en forsvarlig behandling av spørsmålet om en eventuell framtidig rolle for kjernekraft i det norske kraftsystemet." Jeg vil hevde at dette for det første ikke er spesielt relevant og for det andre heller ikke presist. Det er ingen som hevder at Norge skal løse alle utfordringene med evt. kjernekraft i Norge selv. Noen hevder sågar at vi ikke har kompetanse til å bygge en helt ny nukleær industri, at dette vil gå på bekostning av fornybarsatsning, osv. Dette er stråmannsargumentasjon. Som jeg beskriver over, så har vi mye nukleær kompetanse. I tillegg har vi også mye kompetanse innenfor prosjektledelse, sikkerhet, engineering, dimensjonering av store byggeprosjekter, betongarbeid - mye av dette fra offshore. Og selvfølgelig har vi kompetanse på elektrisitetsnett, balansering, hvordan uregulert produksjon spiller sammen med tilfeldig produksjon, osv. Vi jobber også med å skaffe kompetanse på dekommisjonering og lagring av brukt brensel, gjennom NND. Og dette er også et eksempel på hvordan kompetansebygging skjer: NND jobber ikke i et vakuum med å finne opp alle løsninger og prosesser vi trenger for å ta vare på gammelt brukt brensel og annet avfall fra 75 år med nukleær virksomhet fra null. NND jobber mot norske og internasjonale miljøer og henter inn kompetanse der man ser det trengs. Akkurat som man gjorde i oljenæringen fra tidlig 1970-tall. Og akkurat slik man kan gjøre det når man skal gjøre en utredning om eller bygge kjernekraft i Norge. Jeg vil hevde at vi har kompetansen og kunnskapsgrunnlaget til å gjøre den vurderingen i dag. Det vi ikke besitter selv kan hentes inn fra våre naboland eller andre eksperter. Når det er sagt så støtter jeg en NOU på dette området. Dette er viktig for å gjøre en god prosess. Prosessen i NVE som ble startet i 1969 og tok fem år var rotete og for dårlig forankret lokalt. Kjernekraftutvalget sitt arbeid fra 1976-1978, som endte med en anbefaling av kjernekraft i Norge, ble skrinlagt av Stortinget i 1979 ettersom man da visste at vi hadde mer enn nok olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Hadde man visst da, som i dag, at bruk av denne energikilden ville ha alvorlige konsekvenser for klimaet, er jeg helt sikker på at vurderingen i Stortinget hadde blitt en annen. Regjeringen har nylig oppnevnt en NOU for kjernekraft. Men her er det viktig å være bevisst på at: "NOU-rapportene har som formål å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer." [snl.no] De skal som sådan ikke legge føringer for hva private foretak kan drive med. Her vil det være konsesjonsregler som for all annen kraftproduksjon som gjelder. Det er derfor uheldig at høringsbrevet her gjør en slik kobling. Utredningsprogrammet fra Norsk Kjernekraft må derfor fortsette uten å ta hensyn til tidsplanen og evt. konklusjon fra utredningen direkte. Vi må forutsette at evt. kjernekraftverk på norsk jord vil følge norske og internasjonale lover og forskrifter som regulerer kjernekraft. Evt. endrede regler som følge av politisk behandling av NOU-en vil selvfølgelig være relevant. I høringsnotatet hevdes det at kjernekraft aldri har "vært en del av den norske kraftforsyningen." Dette er ikke helt presist. Det som menes er nok at kjernekraft ikke har levert elektrisitet inn på det norske elektrisitetssystemet. Men Haldenreaktoren har levert kraft til nabobedriften Saugbrugs, i form av store mengder damp, når reaktoren har vært operativ. Det var en av "baktankene" når Saugbrugs stilte en tomt til disposisjon til formålet i sin tid. 30 tonn damp i døgnet, med en temperatur på rundt 150 grader. Så hver time i operativ drift så spare Haldenreaktoren Saugbrugs (og Norge) for ca. 24 000 kWh eller 103 GWh per år (med ca. 50 % driftstid/kapasitetsfaktor, som var normen). Så, jo, kjernekraft var en viktig del av kraftforsyningen her i Halden i nesten sju tiår. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
