Høringssvar fra Virke til «Endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger»
Vi viser til høringsdokument, referanse 24/3085, om forslag til endringer i forskrift 1. juli 2015 nr. 853 om standarder og nasjonale e-helseløsninger, med frist 15. november 2024.
Forslaget har stor økonomisk betydning for Virkes mange medlemmer innen apotek-, tannhelse- og optikervirksomhet. Virke ber om endringer som imøtekommer private tannhelse- og optikerkjeders faktiske bruk og nytte av e-helsenettet. Den foreslåtte brukerfinansieringsordningen gir urimelige utslag for dem.
Virke er enig med Norsk helsenett SF i at det er ønskelig at de nye tjenestene i e-helsenettet blir tatt i bruk og kommer til bred anvendelse. En mer rimelig balansert betalingsmodell sett fra et brukerperspektiv vil bidra til det.
Det overordnede formålet med forskriftsendringen er å sikre brukerfinansiering av ordningen i tråd med i visse overordnede prinsipper. Departementet viser i pkt 3.1, 2. avsnitt til at « Betalingen baseres på en hensiktsmessig fordeling av kostnader til nasjonale e-helseløsninger som kommer pasientene til gode og som i tillegg tar hensyn til bruk og nytte av løsningene .»
Vi ser av høringsnotatet at hensynet til nytte og bruk av løsningene skal være tatt hensyn til for apoteker og bandasjister. Vi ser ellers at fylkeskommunale tannhelseklinikker er plassert i prisgruppe C begrunnet med den betydelige variasjonen i antall tannhelseklinikker mellom fylkene i Norge.
Høringsnotatet inneholder for øvrig lite eller ingen tallfestet informasjon om forskjeller i bruk og nytte av e-helsenettet mellom ulike offentlige og private aktører eller for ulike typer brukere av e-helsenettet i Norge.
Våre beregninger vist til nedenfor dokumenterer at den gjennomsnittlige betalingen per lokasjon for fylkeskommunale tannhelseklinikker vil bli langt lavere enn om disse skulle ha blitt plassert i prisgruppen med 10 eller flere lokasjoner slik tilfellet vil være for kjedeorganiserte tannhelseklinikker.
Forslaget vil medføre urimelig høye kostnader for tilgang til e-helsenett for kjedeorganiserte tannhelseklinikker og optikere . Våre beregninger viser at tilgangen til e-helsenett for vil komme opp i 1,8 mill kr per år for de større optikerkjedene og i størrelsesorden 0,8 mill kr eller mer for større kjedeorganiserte tannhelseklinikker.
Prismodellen gir følgelig så høye kostnader og så store forskjeller i betaling for slike brukere at det ikke kan være tvil om at effekten av forslaget vil være i strid med prinsippet om like konkurransevilkår mellom offentlige og private tannhelsevirksomheter.
Våre beregninger viser at modellen vil gi en gjennomsnittspris per lokasjon for fylkeskommunale tannhelseklinikker i størrelsesorden 588 kr/mnd. Det vil si under en tredjedel av den prisen, 1833 kr/mnd per lokasjon, som er foreslått for den prisgruppen kjedeorganiserte tannhelseklinikker vil bli tilordnet i av prismodellen.
Forslaget til prismodell vil vi gi en svært høy pris for tilgang til Norsk helsenetts tjenester som heller ikke gjenspeiler det faktum at tannhelseklinikker og optikere gjør relativt lite bruk av Norsk helsenett SFs tjenester sammenliknet med andre brukere av e-helsenettet i Norge .
Leder for teknisk beregningsutvalg avdelingsdirektør Siv Ingebrigtsen i Helsedirektoratet har bekreftet tannhelseklinikkenes relativt begrensede bruk og nytte av e-helsenettet i samtale mandag 11. november 2024 med vår fagsjef Morten Sandberg.
Vi har ellers hatt en imøtekommende og konstruktiv kontakt med tjeneste-eier i Norsk helsenett SF. Norsk helsenett SF har per i dag etter det vi forstår foreløpig ikke produsert tallmateriale for hvordan optikeres og tannhelseklinikker organisert som kjede eller på annen måte gjør bruk av e-helsenettet. Den informasjonen Norsk helsenett SF har delt med oss viser imidlertid at de har relativt detaljert oversikt over ulike typer virksomheters bruk av e-helsenettet. Norsk helsenett SF synes derfor å ha tallmateriale egnet til å danne grunnlag for en mindre grovmasket og mer treffsikker betalingsmodell enn den foreslåtte.
Forslaget har stor økonomisk betydning for Virkes mange medlemmer innen apotek-, tannhelse- og optikervirksomhet. Virke ber om endringer som imøtekommer private tannhelse- og optikerkjeders faktiske bruk og nytte av e-helsenettet. Den foreslåtte brukerfinansieringsordningen gir urimelige utslag for dem.
Virke er enig med Norsk helsenett SF i at det er ønskelig at de nye tjenestene i e-helsenettet blir tatt i bruk og kommer til bred anvendelse. En mer rimelig balansert betalingsmodell sett fra et brukerperspektiv vil bidra til det.
Det overordnede formålet med forskriftsendringen er å sikre brukerfinansiering av ordningen i tråd med i visse overordnede prinsipper. Departementet viser i pkt 3.1, 2. avsnitt til at « Betalingen baseres på en hensiktsmessig fordeling av kostnader til nasjonale e-helseløsninger som kommer pasientene til gode og som i tillegg tar hensyn til bruk og nytte av løsningene .»
Vi ser av høringsnotatet at hensynet til nytte og bruk av løsningene skal være tatt hensyn til for apoteker og bandasjister. Vi ser ellers at fylkeskommunale tannhelseklinikker er plassert i prisgruppe C begrunnet med den betydelige variasjonen i antall tannhelseklinikker mellom fylkene i Norge.
Høringsnotatet inneholder for øvrig lite eller ingen tallfestet informasjon om forskjeller i bruk og nytte av e-helsenettet mellom ulike offentlige og private aktører eller for ulike typer brukere av e-helsenettet i Norge.
Våre beregninger vist til nedenfor dokumenterer at den gjennomsnittlige betalingen per lokasjon for fylkeskommunale tannhelseklinikker vil bli langt lavere enn om disse skulle ha blitt plassert i prisgruppen med 10 eller flere lokasjoner slik tilfellet vil være for kjedeorganiserte tannhelseklinikker.
Forslaget vil medføre urimelig høye kostnader for tilgang til e-helsenett for kjedeorganiserte tannhelseklinikker og optikere . Våre beregninger viser at tilgangen til e-helsenett for vil komme opp i 1,8 mill kr per år for de større optikerkjedene og i størrelsesorden 0,8 mill kr eller mer for større kjedeorganiserte tannhelseklinikker.
Prismodellen gir følgelig så høye kostnader og så store forskjeller i betaling for slike brukere at det ikke kan være tvil om at effekten av forslaget vil være i strid med prinsippet om like konkurransevilkår mellom offentlige og private tannhelsevirksomheter.
Våre beregninger viser at modellen vil gi en gjennomsnittspris per lokasjon for fylkeskommunale tannhelseklinikker i størrelsesorden 588 kr/mnd. Det vil si under en tredjedel av den prisen, 1833 kr/mnd per lokasjon, som er foreslått for den prisgruppen kjedeorganiserte tannhelseklinikker vil bli tilordnet i av prismodellen.
Forslaget til prismodell vil vi gi en svært høy pris for tilgang til Norsk helsenetts tjenester som heller ikke gjenspeiler det faktum at tannhelseklinikker og optikere gjør relativt lite bruk av Norsk helsenett SFs tjenester sammenliknet med andre brukere av e-helsenettet i Norge .
Leder for teknisk beregningsutvalg avdelingsdirektør Siv Ingebrigtsen i Helsedirektoratet har bekreftet tannhelseklinikkenes relativt begrensede bruk og nytte av e-helsenettet i samtale mandag 11. november 2024 med vår fagsjef Morten Sandberg.
Vi har ellers hatt en imøtekommende og konstruktiv kontakt med tjeneste-eier i Norsk helsenett SF. Norsk helsenett SF har per i dag etter det vi forstår foreløpig ikke produsert tallmateriale for hvordan optikeres og tannhelseklinikker organisert som kjede eller på annen måte gjør bruk av e-helsenettet. Den informasjonen Norsk helsenett SF har delt med oss viser imidlertid at de har relativt detaljert oversikt over ulike typer virksomheters bruk av e-helsenettet. Norsk helsenett SF synes derfor å ha tallmateriale egnet til å danne grunnlag for en mindre grovmasket og mer treffsikker betalingsmodell enn den foreslåtte.
Konklusjon
Prismodellen bør endres slik at man prismessig behandler like brukergrupper likt og ulike grupper ulikt slik at den reflekterer deres bruk og nytte av e-helsenettet på en presis og nyansert måte. Den foreslåtte prismodellen er klart uheldig og urimelig for kjedeorganiserte tannhelseklinikker og optikere.
Vi ber derfor departementet be om nytt tallmateriale fra Norsk helsenett SF til gjennomgang for en mer differensiert gjennomgang etter brukertype og bransje i teknisk beregningsutvalg.
Forskriftens § 18 regulerer Teknisk beregningsutvalgs for nasjonale e-helseløsninger. Departementet viser til at « Utvalget skal bidra til transparens i prosessen og gi best mulig tallgrunnlag for å beregne betalingen for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene.»
Nødvendige endringer i forskriftsforslaget i tråd med prinsippet om sammenheng mellom bruk, nytt og betalingsbyrde kan gjøres på ulike måter. V irke mener det bør innføres en egen prisgruppe i forskriften med en vesentlig lavere sats for brukere av e-helsenett som kjedeorganiserte tannhelseklinikker og optikervirksomheter. Det vil si en inndeling i prisgrupper som gjenspeiler deres faktiske bruk av e-helsenettet og slik at hensynet til likebehandling og til å unngå konkurransevridninger ivaretas.
Vi ber derfor departementet be om nytt tallmateriale fra Norsk helsenett SF til gjennomgang for en mer differensiert gjennomgang etter brukertype og bransje i teknisk beregningsutvalg.
Forskriftens § 18 regulerer Teknisk beregningsutvalgs for nasjonale e-helseløsninger. Departementet viser til at « Utvalget skal bidra til transparens i prosessen og gi best mulig tallgrunnlag for å beregne betalingen for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene.»
Nødvendige endringer i forskriftsforslaget i tråd med prinsippet om sammenheng mellom bruk, nytt og betalingsbyrde kan gjøres på ulike måter. V irke mener det bør innføres en egen prisgruppe i forskriften med en vesentlig lavere sats for brukere av e-helsenett som kjedeorganiserte tannhelseklinikker og optikervirksomheter. Det vil si en inndeling i prisgrupper som gjenspeiler deres faktiske bruk av e-helsenettet og slik at hensynet til likebehandling og til å unngå konkurransevridninger ivaretas.