Dato: 15.11.2024 Svartype: Med merknad Byråd for helse avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse for Oslo kommune: Staten har gjennom lov og forskrift fastsatt at helseforetak og kommuner har en plikt til å ta i bruk og betale for nasjonale e-helseløsninger, og gitt seg selv fullmakt til å fastsette løsningens kostnader. Årlige endringer i betalingen for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene, med unntak av ordinær prisstigning, skal fastsettes gjennom endringer i forskriften. Departementet foreslår, på bakgrunn av evaluering av prismodellene og vekst i kostnader til forvaltning og drift av løsningene, endringer i beløpene som virksomheter skal betale for de fem nasjonale e-helseløsningene; helsenorge, kjernejournal inkludert pasientens prøvesvar, e-resept inkl. SFM, Grunndata og helseID samt helsenettet. Samlet kostnadsvekst fra 2024 til 2025 anslås til 59,3 mill., eksklusiv pasientens prøvesvar på 17 mill. kroner, i 2025. Betalingen for kjernejournal og helsenorge.no vil som et engangsbeløp bli fratrukket 34,5 mill. kroner som følge av ubenyttede midler i 2022 og 2023. Kommunesektoren vil i 2025 få en merbelastning i området 10 mill. før prisjustering. Overordnede betraktninger Betaling for e-helseløsningene Oslo kommune er raskt ute med å ta i bruk de nasjonale e-helseløsningene og opplever at de gir gevinst og nytte for tjenestene. Vårt viktigste innspill rettes til at betalingsplikten må gå i takt med at løsningene er tilgjengelige for kommunen, slik at det er mulig å hente ut gevinst på løsningene. Det er i flere tilfeller krevende å vurdere om nytten svarer til kostnadene, fordi en del av løsningene p.t. ikke kan benyttes av alle yrkesgrupper i kommunen. Kommunerammen for 2022 ble økt med 322,2 mill. kr. i Statsbudsjettet for 2022 og en engangsbevilgning på 8 mill. kr. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2022/ Kommuneproposisjonen 2023. I Statsbudsjettet for 2023 ble kommunene kompensert med om lag 18 mill. kr. Dette har ikke vært tilstrekkelig til å kompensere kostnadene fullt ut. Kommunene har dermed måttet dekke den årlige kostnadsveksten som overstiger kompensasjon gjennom kutt i andre områder. Dette uavhengig av om de bruker eller har hatt mulighet til å bruke løsningene eller ikke. I tillegg har kommunene måttet bære de lokale kostnadene knyttet til innføring og bruk. Det står på side 24 at det ikke forventes kostnadsvekst fra 2025 til 2026, utover veksten som skyldes pasientens prøvesvar og ordinær prisjustering. Engangsbeløpet på 34,5 mill. som trekkes fra fakturering gjelder kun for 2025. Oslo kommune tolker dette som at kostnadene for 2026 vil bli 76,3 mill. før prisjustering, og at det ikke forventes ytterligere kostnader for e-helseløsninger i 2026. Det er viktig for kommunene å ha forutsigbarhet på hvilke kostnader som kommer i god tid før budsjettprosessen starter i en tid med stram kommuneøkonomi. Betaling for SFM I forslaget til betaling for 2025 er kommunene pålagt å betale for SFM. Det er stor interesse for å ta i bruk SFM i kommunal Pleie- og omsorgstjeneste (PLO) i kommunen, da vi opplever at innføring av SFM vil bidra til sikrere og bedre kvalitet på legemiddelområdet både for ansatte og innbyggere. Oslo kommune har i 2024 hatt tett dialog med NHN for å bidra til å få løsningen raskt klar til innføring for kommunal sektor. Vi har opplevd at hovedfokus til NHN i 2024 har vært å få løst feilrettinger og endringsønsker for fastleger. SFM er ikke ferdigutviklet og klar til bruk for noen av de kommunale PLO systemene og legevaktsystemene. Vi opplever at det blir krav til betaling for kommunene uten at elementene som er listet opp i kapittel 3.1.1 er oppfylt for hele den kommunale sektoren. Kommunerepresentantene i nasjonalt e-helseråd har spilt inn at økte kostnader til fastlegers bruk av SFM må kompenseres fullt ut da finansiering av fastleger er et statlig ansvar. Det er utfordrende at kommunen skal betale en stor andel for en løsning som kommunen selv ikke har mulighet til å hente ut nytte av, i en tid med stramme økonomiske rammer for kommunesektoren. Vi mener at kostnaden til kommunal sektor må kompenseres fullt ut inntil SFM er godkjent og reelt tilgjengelig for bruk i de kommunale pleie- og omsorgssystemer samt legevaktsystemene. Plikt til bruk av nasjonal kjernejournal i kommunale sykehjem og hjemmebaserte tjenester Departementet foreslår å innføre plikt til å ta i bruk kjernejournal for kommunale sykehjem og kommunale hjemmebaserte tjenester. Plikten er foreslått å gjelde fra 01. januar 2026. Oslo kommune er positive til at det blir plikt til bruk for kommunale sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Oslo kommune har en del private og ideelle sykehjem samt private aktører som leverer hjemmebaserte tjenester for kommunen. Plikt til bruk av kjernejournal må gjelde alle aktører som leverer helsetjenester på vegne av kommunen. Det bør jobbes for at de kommunale tjenestene helsestasjon- og skolehelsetjenesten, jordmortjenestene og fylkeskommunale tannleger også får tilgang til kjernejournal slik at hele helsesektoren tar løsningen i bruk. Det oppleves litt uklart hva plikt til bruk innebærer. I avsnittet på side 21 beskrives det som plikt til tilgjengeliggjøring av kjernejournal for de aktuelle tjenestene. Vi opplever at tjenester ikke nødvendigvis blir brukt selv om de blir tilgjengeliggjort dersom det ikke oppleves som nyttig for ansatte som skal benytte løsningene. For at kjernejournal skal bli et nyttig verktøy er det viktig at alle aktører i helsetjenesten oppdaterer kjernejournalen ved endringer hos pasienter. Det er derfor viktig at det jobbes med at dokumentdeling via kjernejournal blir tilgjengelig, og at kritisk info API blir ferdigutviklet og tilgjengeliggjort for alle med tjenstlig behov. Dette vil øke kvaliteten på innholdet og gi god nytte for helsesektoren. Saliba Andreas Korkunc byråd Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
