Overordnede kommentarer
Generelt opplever Actis at revideringen er en presisering av gjeldende fortolkninger. Det er også positivt at grensen for krav til revisor heves, og at det gjøres andre tiltak for å forenkle arbeidet for frivillige organisasjoner.
Vi viser i tillegg til Frivillighets Norges høringssvar der de skriver om regelstyring og om unntak for paraplyorganisasjoner.
Vi viser i tillegg til Frivillighets Norges høringssvar der de skriver om regelstyring og om unntak for paraplyorganisasjoner.
Avgrensning mot det offentlige
Slik vi forstår forslaget til endring av forskriften, er formålet med å erstatte frasen «det som kommer det offentlig til gode» med «det som er pålagt i lov» å fjerne gråsoner, samt å gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å vite om arbeidet de gjennomfører får momskompensasjon eller ikke.
Actis forstår og verdsetter intensjonen med å rydde opp i formuleringen «som kommer det offentlige til gode», men vi mener at den foreslåtte ordningen vil skape nye rom for feiltolkninger. Vi mener at en del av selve formålet til frivillige organisasjoner er at de utfører tjenester som kommer det offentlige til gode. Det er dermed ikke et problem at arbeid utført av frivillige har en positiv samfunnskonsekvens. Actis er derfor av den oppfatning at hele formuleringen bør fjernes.
Actis mener at momskompensasjon i sin natur skal være ubyråkratisk og enkel, og at ordningen skal sikre at frivillig arbeid ikke belastes med moms. Regler og formuleringer som denne om offentlig sektor, byråkratiserer ordningen og gjør den mer utfordrende enn det den må være. Vi mener avgrensningen mot offentlig sektor er unødvendig fordi regelen om at en gitt andel av arbeidet som gjøres i organisasjonen må være frivillig, ikke lønnskompensert arbeid, sikrer at det er faktisk frivillig arbeid som kompenseres. Vi forstår at dagens avgrensning finnes for å sikre at det offentlige tar ansvar for sine oppgaver. Samtidig ser vi det som lite sannsynlig at det å fjerne denne avgrensningen vil føre til en markant økning i frivillige organisasjoner som utfører oppgaver det offentlige er ansvarlige for.
I tillegg mener vi formuleringen «som er pålagt i lov» kan skape en demokratisk utfordring. Mange frivillige organisasjoner driftes fordi de som har etablert organisasjonen brenner for å sikre befolkningen et tilbud de mener er essensielt. Et slikt tilbud kan for eksempel være en fritidsklubb. Fritidsklubber er et tilbud vi vet at treffer de som trenger det mest. Samtidig er det et tilbud som ofte legges ned når kommuner har dårlig økonomi, nettopp fordi det ikke er lovpålagt. Dette gjelder også mange andre forebyggende tiltak.
Det vil derfor være naturlig for organisasjoner å jobbe for at forebyggende tiltak, slik som fritidsklubber, skal bli lovfestet, nettopp for å sikre at dette tilbudet er noe barn og unge har krav på.
Samtidig vil mange frivillige organisasjoner være avhengige av momskompensasjon for å kunne drifte tiltakene de driver. Det vil derfor kunne være slik at organisasjoner ikke tør å jobbe for å få politisk gjennomslag for å lovfeste gode tiltak, fordi de økonomisk ikke kan ta sjansen på å miste momskompensasjonen om de skulle lykkes.
Dersom den foreslåtte formuleringen beholdes, er det viktig at det i forarbeidene kommer eksempler som tydeliggjør hva som er kompensasjonsberettiget og ikke. Det må også finnes muligheter for veiledning for frivillige organisasjoner, slik at det blir lettere å benytte ordningen.
Actis forstår og verdsetter intensjonen med å rydde opp i formuleringen «som kommer det offentlige til gode», men vi mener at den foreslåtte ordningen vil skape nye rom for feiltolkninger. Vi mener at en del av selve formålet til frivillige organisasjoner er at de utfører tjenester som kommer det offentlige til gode. Det er dermed ikke et problem at arbeid utført av frivillige har en positiv samfunnskonsekvens. Actis er derfor av den oppfatning at hele formuleringen bør fjernes.
Actis mener at momskompensasjon i sin natur skal være ubyråkratisk og enkel, og at ordningen skal sikre at frivillig arbeid ikke belastes med moms. Regler og formuleringer som denne om offentlig sektor, byråkratiserer ordningen og gjør den mer utfordrende enn det den må være. Vi mener avgrensningen mot offentlig sektor er unødvendig fordi regelen om at en gitt andel av arbeidet som gjøres i organisasjonen må være frivillig, ikke lønnskompensert arbeid, sikrer at det er faktisk frivillig arbeid som kompenseres. Vi forstår at dagens avgrensning finnes for å sikre at det offentlige tar ansvar for sine oppgaver. Samtidig ser vi det som lite sannsynlig at det å fjerne denne avgrensningen vil føre til en markant økning i frivillige organisasjoner som utfører oppgaver det offentlige er ansvarlige for.
I tillegg mener vi formuleringen «som er pålagt i lov» kan skape en demokratisk utfordring. Mange frivillige organisasjoner driftes fordi de som har etablert organisasjonen brenner for å sikre befolkningen et tilbud de mener er essensielt. Et slikt tilbud kan for eksempel være en fritidsklubb. Fritidsklubber er et tilbud vi vet at treffer de som trenger det mest. Samtidig er det et tilbud som ofte legges ned når kommuner har dårlig økonomi, nettopp fordi det ikke er lovpålagt. Dette gjelder også mange andre forebyggende tiltak.
Det vil derfor være naturlig for organisasjoner å jobbe for at forebyggende tiltak, slik som fritidsklubber, skal bli lovfestet, nettopp for å sikre at dette tilbudet er noe barn og unge har krav på.
Samtidig vil mange frivillige organisasjoner være avhengige av momskompensasjon for å kunne drifte tiltakene de driver. Det vil derfor kunne være slik at organisasjoner ikke tør å jobbe for å få politisk gjennomslag for å lovfeste gode tiltak, fordi de økonomisk ikke kan ta sjansen på å miste momskompensasjonen om de skulle lykkes.
Dersom den foreslåtte formuleringen beholdes, er det viktig at det i forarbeidene kommer eksempler som tydeliggjør hva som er kompensasjonsberettiget og ikke. Det må også finnes muligheter for veiledning for frivillige organisasjoner, slik at det blir lettere å benytte ordningen.
Med vennlig hilsen
Inger Lise Hansen,
Inger Lise Hansen,