Personskadeforbundet LTN

Det er positivt at det er gjort en forholdsvis grundig vurdering av hvordan man kan få raskere og mer effektiv saksbehandling i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Helseklage/Pasientskadenemda (PSN). Effektiv og hurtig saksbehandling er momenter som er sentrale for tilliten til systemet. Det må imidlertid ikke gå på bekostning av nødvendig utredning og riktige vedtak, som skal være det viktigste målet med saksbehandlingen. Dersom ekspertgruppens forslag blir implementert og praktisert har vi tro på at saksbehandlingen i pasientskadeordningen vil blir bedre, både med hensyn til hurtighet og kvalitet. Det må ses som et tankekors at man innenfor den begrensete tidsramme og mandat som ekspertgruppen ble gitt har funnet grunnlag for ikke mindre enn 29 anbefalinger innenfor fire hovedområder. Etter vår oppfatning er dette en bekreftelse på at det fortsatt foreligger et behov for en enda bredere gjennomgang der også materielle regler, herunder hvorvidt pasientskadeerstatningsordningen praktiseres i henhold til lovforarbeider og intensjonen med ordningen, håndteringen i Helseklage sin rettsaksseksjon ved stevning og domstolsbehandling, blir formål for evaluering og vurdering i form av en NOU.

Personskadeforbundet LTN var representert i ekspertgruppen etter forslag fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og stiller oss bak ekspertgruppens vurderinger og forslag. Vi finner likevel behov for å gi noen korte kommentarer til enkelte punkter og også levere et forslag til enda et tiltak.

5.5. Retur av saker fra Pasientskadenemnda/Helseklage til NPE samt innsyn i innstilling fra sekretariatet til Pasientskadenemnda (Anbefaling i boks 10.2)

Det blir anbefalt at flere saker kan behandles direkte i Pasientskadenemnda i stedet for å bli returnert til NPE, dersom sakene krever mer utredning. Det støttes at dette kan være hensiktsmessig i flere saker, og at det er tidsbesparende for den samlede saksbehandlingen.

Helseklage/Pasientskadenemnda må da være oppmerksomme på at det vil være et behov for kontradiksjon for skadelidte før nemnda fatter vedtak. Dette er også tilfelle i saker der nemnda kommer til et større skadeomfang og utmåler erstatning for poster som ikke tidligere er behandlet i NPE. Erfaringen i slike saker, viser at det kan være større eller mindre forhold knyttet til faktum som legges til grunn for utmålingen, som skadelidt ikke har fått anledning til å kommentere, og som kunne vært ryddet av veien i forkant av behandlingen i nemnda. Dette kan bidra til at man unngår misforståelser, og vil styrke grunnlaget for at det fattes riktige vedtak.

Det kan til en viss grad løses med merinnsyn i sekretariatets innstillinger før nemndas behandling av saken, jf utredningens pk 10.3. Det støttes at det er hensiktsmessig med praktisering av innsyn i det faktum som legges til grunn, og i særlig i beregningssaker. For øvrig bør det uansett oppfordres til at saksbehandler i sekretariatet kan ha en dialog med skadelidte eller dennes advokat, uten at dette binder nemnda og uten at skadelidte skal måtte begjære innsyn i innstillingen. Dette vil særlig være aktuelt i utmålingssaker og der erstatningsposter ikke tidligere er behandlet i NPE.

Dette kan føre til at man unngår misforståelse om faktum som legges til grunn for utmåling av erstatning.

Effektivisering i saksbehandlingen, med en saksbehandler frem til vedtak, skal ikke gå utover kvalitet på arbeidet eller skadelidtes tillit til systemet og saker skal ikke unødvendig ende opp i klageinstansen. Dette forutsetter god kommunikasjon med, og veiledning til erstatningssøker. Erstatningssøkers må gis nødvendig mulighet for kontradiksjon. En for rigid holdning til frister vil virke mot sin hensikt og medføre at saker som skulle ha kunnet bli avklart i NPE helt unødvendig må saksbehandles i Helseklage/PSN.

7.3 Delegasjon av myndighet for å fatte vedtak fra Pasientskadenemnda til sekretariatet.

Delegasjon av vedtakskompetanse må fortsatt benyttes, men da kun der dette anses som uproblematisk. Lovfesting av vedtakskompetanse for sekretariatet vil være et viktig tiltak som vil bidra til at den enkelte bruker enklere vil kunne vurdere om vedtaket er fattet i henhold til sekretariatets myndighet. I den forbindelse bør det også vurderes hvilke konsekvenser det skal få for vedtaket om sekretariatet har gått ut over sin delegerte fullmakt. Det naturlige vil være at vedtaket kjennes ugyldig og at Pasientskadenemnda må fatte et nytt vedtak i saken.

Nytt forslag til tiltak – mulighet for å ta saken inn til domstolen uten nemndsvedtak ved lang behandlingstid.

Da Lov om pasientskader ble vedtatt i 2002, var det først og fremst saksbehandlingen i NPE som kunne bli langvarig. Behandlingstiden i klagenemnda var forholdsvis kort. Det ble derfor tatt inn loven at skadelidte kunne anmode om at saken skulle behandles direkte i Pasientskadenemnda, dersom saken ikke var ferdigbehandlet i NPE innen to år etter at skaden var meldt, jf paskl § 15 (2). Denne bestemmelsen har vist seg å være ganske upraktisk. De få sakene der skadelidte har bedt Pasientskadenemnda overta behandlingen, har gjerne ikke blitt tatt inn til behandling i nemnda fordi saken ennå ikke har vært forsvarlig utredet.

I de senere år er det saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda som har vært betydelig og vesentlig for lang. Dette er trukket frem i utredingen, bla i pkt 2.3 og er også bemerket av Sivilombudet i flere saker. Se utredningen pkt 3.4.2.

Selv om den gjennomsnittlige behandlingstiden har gått ned det siste året, utredningens pkt 2.9, er det fortsatt enkeltsaker som er gjenstand for flere års ventetid før saken legges frem for Pasientskadenemnda for behandling.

I rundt 8-13 % av sakene som er behandlet i Pasientskadenemnda, blir det tatt ut stevning og saken går vider til domstolen. Slik loven er utformet i dag er det helt nødvendig med et endelig vedtak i Pasientskadenemnda før det kan tas ut stevning mot Staten v/Pasientskadenemnda. Når det blir domstolsbehandling, er det imidlertid «saken» som sådan som prøves. Det er ikke en overprøving av forvaltningsvedtaket.

Det er et faktum at bevis som for eksempel vitneforklaringer mv, blir svakere etter hvert som tiden går, slik at en sak bevismessig er svekket når den kommer til domstolen på grunn av den lange behandlingstiden. For skadelidte er også en lang ventetid utmattende. Som påpekt av Kreftforeningen (inntatt i utredningen på side 60), er det pasienter som dør i køen før klagesaken tas under behandling.

Personskadeforbundet foreslår derfor at man i loven gir skadelidte en mulighet for å ta saken videre til rettsapparatet dersom det ikke er fattet vedtak i Pasientskadenemnda innen en viss tid etter at saken er påklaget. Det kan for eksempel være naturlig at denne tiden settes til to år. Erstatningssøker vil da kunne velge om man fortsatt ønsker å vente på den videre saksbehandlingen i Pasientskadenemnda, eller om man ønsker å få saken prøvet i retten uten at nemnda først har fattet vedtak.

Sakkyndige og deres vurderinger er ofte helt sentrale i pasientskadesakene. Det er derfor helt nødvendig for tillitten til ordningen at dette fungerer slik at kvalifiserte sakkyndige gir gode, grundige og objektive sakkyndige vurderinger.

Utredningens pkt 9.4.3 om å styrke ledelse og kvalitetssikring av sakkyndiges arbeid, støttes. Videre anses det som helt åpenbart at de sakkyndige må ha anledning til å påpeke faglige forhold ved saken, selv om dette ikke fremgår av mandat gitt fra saksbehandler. Det vises til utredningens pkt 9.6. Forvaltningsorganene skal utrede alle forhold ved saken, også det som ikke er tatt opp av verken skadelidte eller saksbehandler.

I utredningens pkt 9.3. er det kommentert at opplæringen av sakkyndige må styrkes. I forbindelse med opplæringen må det fremheves hvilken rolle den sakkyndige har. Skadelidte vil ofte oppfatte pasientskadeordningens sakkyndige som «motpart», og ikke som en objektiv faglig utreder av saken. Denne rolleforståelsen må være gjennomgående, gjennom hele sakens løp, inkludert dersom det blir tatt ut stevning og saken havner i domstolen. I rettssystemet vil de sakkyndige føres som sakkyndige vitner fra Staten, men deres rolle som objektiv utreder må fortsatt være sentral. Slik sakene fungerer i dag, ser det ut til at mange av de sakkyndige har mistet dette blikket på sitt oppdrag.

Personskadeforbundet har forståelse for at det vil ta noe tid for etatene å følge opp ekspertgruppens anbefalinger. Det er ønskelig at etatene sammen finner en egnet måte å allment tilgjengeliggjøre informasjon om tiltak som vil bli fulgt opp, hvordan de vil bli fulgt opp samt tidsrammer og fremdriftsplan.