Hovedorganisasjonen Virke

Forslaget om at kommunen eller gravplassmyndigheten kan stå som ansvarlig eller fester av grav støttes. Dette vil legge til rette for at det kan settes opp gravminner på grav når kommunen har sørget for gravferden etter gravplassloven § 5 og at gravminner kan stå ut fredningstiden når avdøde hadde festet egen grav og det ikke er etterlatte som ønsker å overta som fester.

Virke Gravferd støtter forslaget om endringer knyttet til frist for gravlegging av askeurne i gravplassloven § 13, herunder at fristen ikke kan forkortes og at avgjørelse om frist kan påklages. Det er ikke behov for å forkorte fristen for gravlegging av askeurne. Av hensyn til de etterlatte bør det være klagerett på et avslag om forlengelse av fristen for gravlegging av askeurne.

Forslaget om at søknader om dispensasjon fra gravplassforskriften som kommer fra gravplassmyndighet og tro- og livssynsamfunn skal behandles av Statsforvalteren støttes. Ut fra sakenes karakter antar vi at Faggruppe gravplass er best egnet til å behandle denne typen søknader. Vi ser at det kan være hensiktsmessig at enkeltpersoner kan søke departementet om fravikelse av bestemmelsene i særlige tilfeller. Vi savner imidlertid en nærmere beskrivelse av hva som er særlig tilfeller, noe som gjør det vanskelig å vurdere i hvor stor grad endringen er en innstramming i forhold til gjeldende bestemmelse.

Virke Gravferd støtter forslaget om at mindre endringer i de lokale vedtektene for gravplassene ikke krever godkjenning fra Statsforvalteren. En forenkling av saksbehandlingsrutinene vil gjøre det enklere for gravplassmyndigheten å sørge for at gravplassvedtektene er oppdaterte til enhver tid. Forutsigbarhet er viktig for de som er ansvarlig eller fester av graver på gravplassene.

Behovet for økt kremasjonskapasitet er stort i enkelte regioner i Norge. (Jf Hovedorganisasjonen KA’s rapport om samfunnets behov for krematorier og kjølerom av august 2024.) Krematorier er store og teknisk avanserte anlegg. Valg av løsninger kan ha store miljømessige konsekvenser og avhengig av funksjoner kan de ha store ringvirkninger for sitt nærmiljø. Plassering av nye krematorier har dessuten stor innvirkning på eksisterende krematorier. Dette må samordnes, på bakgrunn av 3 behov:

Virke Gravferd mener at det må klargjøres hva en søknad om godkjenning av krematorium skal inneholde og hvilke vilkår som kan bli stilt i forbindelse med en godkjenning. Dersom Statsforvalteren skal overta myndighet for å godkjenne krematorier må de tilføres kompetanse og ressurser som gjør dem i stand til å utføre oppgaven på en tilfredsstillende måte. Forventet antall dødsfall vil stige fram mot 2060 og andel kremasjoner er også økende. Det har kommet flere initiativ om anleggelse av private krematorier den siste tiden, og flere gravplassmyndigheter og kommuner har også planer om utvidelser, oppgraderinger eller anleggelse av nye krematorier. Basert på dette, bør ikke antall søknader om godkjenning av krematorier i årene som kommuner undervurderes.

Ettersom godkjenning av anlegg eller vesentlige endringer av krematorier ligger i ett statlig organ, og at man gjennom det har en fullstendig, nasjonal oversikt over lokal og regional kremasjonskapasitet, vil det etter Virke Gravferds syn ikke være behov for å be nabokommuner, gravplassmyndigheten eller fylkeskommunen om synspunkter.

Krematorievirksomheten er regulert i samme lovverk som gravplassene. Virke Gravferd ser det som naturlig om Statsforvalteren også kunne få en veiledningsrolle på dette området.

Virke Gravferd sendte et brev til Barne- og familiedepartementet 12.06.2024 hvor vi pekte på behovet for en større fleksibilitet i regelverket for håndtering av aske. Vi merker oss at det i denne høringen ikke sies noe om dette, og vi vil peke på 2 viktige saker det både er, og vil bli, et økt behov for:

Begravelsesbyråene opplever et økt antall forespørsler om disse forholdene på bakgrunn av

Vi ber derfor departementet om å vurdere en viss liberalisering av lovverket som regulerer disse forholdene.