Høringssvar - Forskrift om endring av forskrift om avlsfremmende tiltak på bier
Vi viser til Landbruks- og matdepartementets høring av forslag til endring av forskrift om avlsfremmende tiltak på bier (FOR-2001-04-18-426). Forslaget går ut på å opprette en lovbeskyttet parestasjon for honningbier av typen Buckfast på Korsneset, Bergen i Vestland fylke.
I høringsbrevet ber departementet om å få belyst en del spørsmål. Mattilsynet har i så måte følgende kommentarer/innspill:
I høringsbrevet ber departementet om å få belyst en del spørsmål. Mattilsynet har i så måte følgende kommentarer/innspill:
Om endringsforslaget reiser spesielle spørsmål eller problemstillinger
Det går fram av høringsbrevet at bakgrunnen for høringen er en søknad fra Norges Birøkterlag (NB). Det fremgår også at opprettelse av parestasjoner etter forskrift om avlsfremmende tiltak på bier er betinget av at NB har søkt om det. Så vidt oss bekjent driver ikke NB avlsarbeid på bietypen parestasjonen skal opprettes for. NB opplyser på sine nettsider at deres avlsarbeid omfatter rasene krainerbier og brune bier. Det utgjør kanskje ikke et problem i praksis, men det kan stilles spørsmål om det er hensiktsmessig at én bestemt avls-/bransjeorganisasjon har forskriftsfestet enerett til å søke om opprettelse av parestasjoner eller om dette burde vært en mulighet for flere.
Dersom endringsforskriften vedtas, vil det å føre bier til parestasjonen kun være tillatt dersom det skjer under kontroll av NB. NB får samtidig myndighet til å dispensere fra et forbud mot å opprette stasjonære bigårder eller føre bier til vandreplass i et bestemt område rundt parestasjonen og sette vilkår for dispensasjonen. Det utgjør kanskje ikke et problem i praksis, men det kan stilles spørsmål om det er hensiktsmessig å tillegge en avls-/bransjeorganisasjon offentlig tilsyns- og vedtaksmyndighet. Det kan også stilles spørsmål om det er hensiktsmessig å ha totalforbud mot å føre bier inn i området rundt parestasjonen eller om dette kunne vært tillatt på bestemte vilkår, f.eks. på tider av året der det ikke er aktivitet på parestasjonen.
Videre går det fram av høringsbrevet at parestasjoner fortrinnsvis skal legges til bifrie områder. Der dette ikke er mulig, kan Landbruks- og matdepartementet (LMD) pålegge birøktere, som hadde stasjonære bigårder innenfor området før opprettelse av parestasjon ble godkjent, å holde dronninger av bestemt avlsmateriale. Ved søk i Mattilsynets tilsynssystemer (MATS) finner vi at det er registrert tre bigårdsplasser i området som blir restriksjonsbelagt dersom endringsforskriften vedtas. Bigårdsplassene er registrert av tre forskjellige birøktere. Vi har bedt Mattilsynets avdeling i området om å undersøke om det foregår stasjonær birøkt på noen av bigårdsplassene, om noen av bigårdsplassene er vandreplasser/plasser som kun brukes en del av året eller om det er bigårdsplasser som ikke brukes lenger og dermed burde vært avregistrert. Vi har også bedt avdelingen om å undersøke hvilken rase eller type av bier som holdes på bigårdsplassene. Dette er opplysninger som ikke registreres i MATS. Vi vil ettersende opplysningene til LMD så snart vi får dem. Opplysningene vi har så langt, kan imidlertid tyde på at området der parestasjonen skal opprettes ikke er helt bifritt. Dersom det foregår stasjonær birøkt på noen av de registrerte bigårdsplassene, vil LMD i verste fall måtte pålegge birøkterne å bytte ut dronningene med dronninger av et annet avlsmateriale enn de har i dag. Vi er usikre på om det finnes objektive kriterier å gå ut fra for å avgjøre om det er nødvendig å gi et slikt pålegg. Spørsmål vi stiller oss, er hvilke metoder en kan benytte for å bestemme om biene som holdes i eventuelle stasjonære bigårder i området er av en annen rase/type enn biene parestasjonen opprettes for og som dermed vil kunne skade avlsarbeidet. Med mindre det finnes slike metoder, ser vi for oss at departementet vanskelig vil kunne vurdere om det er nødvendig å gi pålegg om å skifte ut dronningene i de stasjonære bigårdene. Det vil også være vanskelig å behandle en eventuell klage på et slikt pålegg. Dersom noen av de tre bigårdsplassene er vandreplasser, vil opprettelse av parestasjonen i verste fall kunne føre til at birøkterne ikke kan benytte disse lenger. Dermed kan de tape en produksjons-/inntektsmulighet. Det fremgår ikke av høringsbrevet om grunneierne i området der parestasjonen skal opprettes har gitt samtykke til opprettelsen, men antakelig bør dette innhentes før en gir andre rett til å benytte området til sin aktivitet/avlsvirksomhet.
Dersom endringsforskriften vedtas, vil det å føre bier til parestasjonen kun være tillatt dersom det skjer under kontroll av NB. NB får samtidig myndighet til å dispensere fra et forbud mot å opprette stasjonære bigårder eller føre bier til vandreplass i et bestemt område rundt parestasjonen og sette vilkår for dispensasjonen. Det utgjør kanskje ikke et problem i praksis, men det kan stilles spørsmål om det er hensiktsmessig å tillegge en avls-/bransjeorganisasjon offentlig tilsyns- og vedtaksmyndighet. Det kan også stilles spørsmål om det er hensiktsmessig å ha totalforbud mot å føre bier inn i området rundt parestasjonen eller om dette kunne vært tillatt på bestemte vilkår, f.eks. på tider av året der det ikke er aktivitet på parestasjonen.
Videre går det fram av høringsbrevet at parestasjoner fortrinnsvis skal legges til bifrie områder. Der dette ikke er mulig, kan Landbruks- og matdepartementet (LMD) pålegge birøktere, som hadde stasjonære bigårder innenfor området før opprettelse av parestasjon ble godkjent, å holde dronninger av bestemt avlsmateriale. Ved søk i Mattilsynets tilsynssystemer (MATS) finner vi at det er registrert tre bigårdsplasser i området som blir restriksjonsbelagt dersom endringsforskriften vedtas. Bigårdsplassene er registrert av tre forskjellige birøktere. Vi har bedt Mattilsynets avdeling i området om å undersøke om det foregår stasjonær birøkt på noen av bigårdsplassene, om noen av bigårdsplassene er vandreplasser/plasser som kun brukes en del av året eller om det er bigårdsplasser som ikke brukes lenger og dermed burde vært avregistrert. Vi har også bedt avdelingen om å undersøke hvilken rase eller type av bier som holdes på bigårdsplassene. Dette er opplysninger som ikke registreres i MATS. Vi vil ettersende opplysningene til LMD så snart vi får dem. Opplysningene vi har så langt, kan imidlertid tyde på at området der parestasjonen skal opprettes ikke er helt bifritt. Dersom det foregår stasjonær birøkt på noen av de registrerte bigårdsplassene, vil LMD i verste fall måtte pålegge birøkterne å bytte ut dronningene med dronninger av et annet avlsmateriale enn de har i dag. Vi er usikre på om det finnes objektive kriterier å gå ut fra for å avgjøre om det er nødvendig å gi et slikt pålegg. Spørsmål vi stiller oss, er hvilke metoder en kan benytte for å bestemme om biene som holdes i eventuelle stasjonære bigårder i området er av en annen rase/type enn biene parestasjonen opprettes for og som dermed vil kunne skade avlsarbeidet. Med mindre det finnes slike metoder, ser vi for oss at departementet vanskelig vil kunne vurdere om det er nødvendig å gi pålegg om å skifte ut dronningene i de stasjonære bigårdene. Det vil også være vanskelig å behandle en eventuell klage på et slikt pålegg. Dersom noen av de tre bigårdsplassene er vandreplasser, vil opprettelse av parestasjonen i verste fall kunne føre til at birøkterne ikke kan benytte disse lenger. Dermed kan de tape en produksjons-/inntektsmulighet. Det fremgår ikke av høringsbrevet om grunneierne i området der parestasjonen skal opprettes har gitt samtykke til opprettelsen, men antakelig bør dette innhentes før en gir andre rett til å benytte området til sin aktivitet/avlsvirksomhet.
Positive og negative virkninger endringsforslaget kan medføre
En positiv konsekvens av endringsforslaget er at de som driver med Buckfastbier i større grad vil kunne drive systematisk avlsarbeid på denne bietypen.
En negativ konsekvens av å opprette parestasjonen, kan være at bier fra flere bigårder/birøktere samles på parestasjonen og dermed kommer i smittemessig kontakt med hverandre. Det kan bidra til økt risiko for spredning av bisykdommer.
En annen negativ konsekvens er at området rundt parestasjonen blir omfattet av forflytningsrestriksjoner som gjør det vanskeligere for birøktere å utnytte eventuelle trekkmuligheter i området, f.eks. lyngtrekk.
En negativ konsekvens av å opprette parestasjonen, kan være at bier fra flere bigårder/birøktere samles på parestasjonen og dermed kommer i smittemessig kontakt med hverandre. Det kan bidra til økt risiko for spredning av bisykdommer.
En annen negativ konsekvens er at området rundt parestasjonen blir omfattet av forflytningsrestriksjoner som gjør det vanskeligere for birøktere å utnytte eventuelle trekkmuligheter i området, f.eks. lyngtrekk.
Positive og negative virkninger ved ikke å ta inn endringsforslaget i forskriften
En negativ virkning av ikke å ta inn endringsforslaget i forskriften, er at de som driver avlsarbeid på Buckfastbier ikke får tilgang til et område som er beskyttet slik at de kan få til kontrollert naturlig paring av bidronninger.
En positiv virkning ved ikke å ta inn endringsforslaget i forskriften, er at en kan unngå konflikter med grunneiere og eventuelle birøktere som har bigårdsplasser i det aktuelle området i dag og som kan bli negativt berørt av at det opprettes en lovbeskyttet parestasjon i området.
En positiv virkning ved ikke å ta inn endringsforslaget i forskriften, er at en kan unngå konflikter med grunneiere og eventuelle birøktere som har bigårdsplasser i det aktuelle området i dag og som kan bli negativt berørt av at det opprettes en lovbeskyttet parestasjon i området.
Hvem som berøres av endringsforslaget
Vi ser for oss at de som kan bli direkte berørt dersom endringsforskriften vedtas er:
Om det finnes alternativer til endringsforslaget
For å få til kontrollert naturlig paring av bidronninger er det vanlig å opprette parestasjoner for bier. Noen av dagens parestasjoner er lovbeskyttede og listet opp i vedlegg I til forskrift om avlsfremmende tiltak på bier, mens andre parestasjoner er opprettet uten slik lovbeskyttelse f.eks. innenfor reinavlsområder. Et alternativ til å opprette en lovbeskyttet parestasjon er da å opprette en parestasjon som ikke er lovbeskyttet. Et annet alternativ for å sikre kontrollert befruktning av bidronninger, er å inseminere dem. Teknikken er utviklet, men det er likevel ikke så vanlig å gjøre det.
Dokumentet er godkjent elektronisk / This document has been electronically approved
Dokumentet er godkjent elektronisk / This document has been electronically approved