Dato: 15.10.2025 Svartype: Med merknad Hovedbudskap Blå Kors mener momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er en svært viktig ordning som vi verdsetter høyt. Ordningen er en vesentlig og viktig del av rammevilkårene for frivillig sektor. Med dagens regelverk, og med forslag til endringer som nå er på høring, havner dessverre mange tilbud i regi av frivillige organisasjoner utenfor ordningen, eller i en gråsone hvor kompensasjon for merverdiavgift i altfor stor grad blir gjenstand for skjønnsmessige vurderinger. Vi vil minne om formålet med ordningen. Det er å fremme frivillig aktivitet, gjennom å kompensere for kostnader frivillige organisasjoner har hatt til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Ordningen skal være enkel og ubyråkratisk. Det er ingen rapporteringskrav for bruk av midlene. Blå Kors mener det er viktig å ha formålet med ordningen som en tydelig rettesnor for endringer i forskriften. Formålet med endringene i forskrift må ikke være å stramme inn på omfanget av momskompensasjon for frivillige organisasjoner, og med det gjøre forskriften ressurskrevende å søke på og forvalte. Blå Kors mener avgrensning til offentlig virksomhet som foreslått i ny forskrift § 7 h og i må utgå, da det ikke vil være mulig å praktisere uten stor grad av skjønnsutøvelse. Offentlige og frivillige oppgaver overlapper i stor grad, mens offentlig og frivillig sektor er gjennom sine særpreg forskjellige. Det er dette som må være førende for ordningen, og som vil gjøre den forutsigbar og enkel. En hovedregel i forskriften må være at frivillige organisasjoner ikke kan kreve dobbel momskompensasjon, det vil si at virksomhet i frivillig regi som utløser kompensasjon etter Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv., ikke kan utløse kompensasjon etter momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Krav til frivillig innsats må i ny forskrift formuleres slik at store frivillige organisasjoner fortsatt skal være berettiget momskompensasjon, til tross for at den frivillige innsatsen i noen tilfeller utgjør en mindre andel av den totale driften. Frivillig innsats i store frivillige organisasjoner vil i antall frivillige, ulønnet innsats, medlemskontingent og gaver og aktivitet med frivillig innsats kunne være betydelig større sammenliknet med små frivillige organisasjoner. Blå Kors kommenterer kun på punkter i høringen som har relevans for vår organisasjon. Vi viser til høringsinnspill fra Frivillighet Norge og Hovedorganisasjonen Virke på øvrige punkter. Forenklingstiltak og lettelser for sektoren Utleie av eiendom Blå Kors støtter forslaget om at foreninger med kostnader under sju millioner kroner ikke trenger å trekke fra disse kostnadene. Dette medfører at vi slipper å regne ut kostnadene vi skal trekke fra. Vi ser det som positivt fordi det vil være ressursbesparende. Presisering av vilkår om frivillig innsats En usikkerhet som melder seg med forslag til ny forskrift er om vi vil ha stor nok andel frivillig innsats. Vi merker oss at den foreslåtte endringen og presiseringen er basert på etablert forvaltningspraksis. Det er vi glade for. Mange frivillige organisasjoner har konsernstruktur og driver en rekke tilbud og aktiviteter. Dette kan skyldes at det har vært sammenslåinger av organisasjoner eller virksomhetsoverdragelser. Det er mange årsaker til denne utviklingen, som for eksempel å minske sårbarhet ved drift som er anbudsutsatt eller tilskuddsfinansiert. Ved å ha bredde i tilbud og aktiviteter kan organisasjonen bli mindre sårbar selv om man taper anbud eller mister tilskudd for enkelte tilbud. Videre kan frivillige organisasjoner slå seg sammen for å effektivisere driften gjennom stordriftsfordeler innen administrasjon, organisasjonsutvikling, eiendomsforvaltning, kompetanseutvikling og koordinering av det frivillige arbeidet. Det vil med den nye formuleringen i § 5 «frivillig innsats er en viktig del av organisasjonens virksomhet» kunne oppstå et tolkningsspørsmål av hva «viktig del» innebærer. Vi er bekymret for at presiseringene i § 5 medfører at frivillig innsats må være av et visst omfang for å kunne utløse momskompensasjon. I så fall vil store frivillige organisasjoner der frivillig innsats utgjør en relativt mindre del av den totale aktiviteten, ikke har krav på momskompensasjon. Samtidig som den frivillige innsatsen i store organisasjoner altså vil være langt større i omfang, sammenliknet med små frivillige organisasjoner. I vurderingen av om frivillig innsats er en viktig del av organisasjonens virksomhet, skal det legges vekt på forholdet mellom ulønnet innsats og lønnet arbeid, omfanget av medlemskontingent og gaver sett opp mot øvrige inntekter, og om organisasjonen har regelmessig aktivitet hvor frivillig innsats er en sentral del av virksomheten. Mange store frivillige organisasjoner vil kun innfri på det tredje punktet om regelmessig aktivitet hvor frivillig innsats er en sentral del av virksomheten, siden dette punktet ikke er målt opp mot annen aktivitet i organisasjonen. Blå Kors ber departementet i forslag til ny forskrift presisere at store frivillige organisasjoner fortsatt vil være kvalifisert for momskompensasjon. Avgrensning om offentlig virksomhet Blå Kors støtter å ta ut ordlyden «kommer offentlige oppgaver til gode». Vi mener forvaltningspraksis som har ledet til omstridte avkortinger siden denne ordlyden kom inn i forskriften, må legges til side. Vi vil trekke frem departementets egen formulering om at det ikke er hensiktsmessig å sette opp et generelt skille mellom hva som er det offentlige og hva som er frivillighetens oppgaver. Dette er vi enige i, og vi mener det heller ikke er mulig. Vi er ikke bekymret for at offentlig sektor vil forsøke å overlate offentlige oppgaver til frivillig sektor, siden frivillig og offentlig sektor er svært forskjellige i formål, styring og organisering. Sektorene vil derfor løse en og samme oppgave ulikt. Med stadig større samfunnsutfordringer i årene som kommer som følge av demografiske endringer med flere eldre, mangel på helsepersonell, det grønne skiftet, utfasing av oljeinntekter og en urolig verden, så vil det være nok å gjøre for både offentlig og frivillig sektor, og oppgaver vil bli løst hver for seg, og i samarbeid mellom sektorene. Blå Kors fraråder å avgrense momskompensasjonsordningen mot virksomhet som det offentlige er pålagt å utføre eller tilby i lov, eller virksomhet knyttet til tjenestekjøp etter anskaffelsesregelverket og andre tjenestetilbud utført på oppdrag fra det offentlige fordi denne avgrensningen i altfor stor grad vil bli en skjønnsvurdering. Vi mener kapittel 5 i høringsnotatet illustrerer dette. Det er flere formuleringer som « vil ofte », « vil normalt », vil nødvendigvis bero på en viss grad av skjønn og tidvis være gjenstand for konkrete vurderinger ». Departementet skriver selv at mye av lovverket er rammelovgivning og at det offentlige har stort handlingsrom til å bestemme hvordan tilbud skal innrettes og organiseres, og at det vil variere fra kommune til kommune. Departementet beskriver at det må gjøres et skille mellom overordnede lovpålagte oppgaver og konkrete lovpålagte oppgaver, men dette er ikke utdypet i høringsnotatet. Vi mener dette i praksis blir svært vanskelig. Hva det offentlige er pålagt å utføre eller tilby i lov er svært vidt. De fleste lovpålagte oppgaver for kommuner, fylkeskommuner og stat er svært vide, slik at det er stor frihet for disse å velge hvordan de vil fylle lovkravet. Dette er tilsiktet slik at lovverket står seg over tid, tross endringer i samfunnet, ny teknologi eller annet. Kjernen i velferdsstaten er at det skal finnes velferdsordninger som dekker alle behov et menneske har for å leve et godt og trygt liv. Dermed vil de fleste velferdstjenester være nedfelt i lov og pålagt et forvaltningsnivå, enten stat, kommune eller fylkeskommune, å tilby eller utføre. Hva som det offentlige er pålagt å utføre eller tilby i lov er derfor lite egnet for å avgrense i detalj hvilke kostnader som er kompensasjonsberettiget. Hva som er pålagt det offentlige å utføre eller tilby i lov variere over tid. Regjeringen har nylig satt ned en kommunekommisjon som har som mandat å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren, og dette vil innebære å se på hvilke oppgaver kommunen er pålagt i lov. Mange har vært kritiske til at lovpålagte oppgaver har fått et altfor stort omfang. Hva en frivillig organisasjon kan få i momskompensasjon vil dermed variere med de til enhver tid gjeldende lover og ikke minst offentlig fortolkning av hvordan de ønsker å oppfylle lovkravet og hvilke konkrete tjenester de ønsker å tilby. I NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet Likt ansvar – ulike forutsetninger er lovpålagte oppgaver for kommunene i kapittel 3 Oversikt over kommunenes lovfestede plikter og oppgaver utførlig beskrevet. Innledningsvis står det i kapitlet at det å lage en slik oversikt ikke er helt enkelt , og at omfanget av lovpålagte oppgaver er stort. I tillegg kommer fylkeskommunale og statlige lovpålagte oppgaver. Dette viser at frivillige organisasjoner i sin egen vurdering av om en oppgave er å anse som en oppgave pålagt det offentlige i lov, og tilsvarende for Lotteri- og stiftelsestilsynet å behandle søknaden, blir svært omfattende og komplisert. Det vi mener er nødvendig å avgrense, er mulighet for dobbel momskompensasjon. Frivillige organisasjoner som mottar momskompensasjon gjennom ordningen til Skatteetaten for kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskap, barnehager, kirkelige fellesråd og menighetsråd og private eller ideelle virksomheter som utfører lovpålagte helse-, undervisnings- og sosiale tjenester for kommune eller fylkeskommune, skal ikke for den delen av virksoheten motta momskompensasjon gjennom ordningen for frivillige organisasjoner. Vi foreslår altså å fjerne det foreslåtte punktet i § 7 bokstav h « virksomhet som det offentlige er pålagt å utføre eller tilby i lov ». Denne ordlyden vil avstedkomme et betydelig og kontinuering tolknings- og avgrensningsarbeid, slik dagens § 3 tredje ledd bokstav f om «virksomhet som kommer offentlige oppgaver til gode» gjør. Blå Kors foreslår at det i forskriften i stedet tydelig avgrenses mot virksomhet som mottar momskompensasjon etter skatteetatens momskompensasjonsordning for kommuner, fylkeskommuner, etc. Vi mener det ikke er nødvendig å avgrense i forskriften § 7 bokstav i. om virksomheten er knyttet til tjenestekjøp eller anskaffelsesregelverket, etc. Det viktigste er å unngå dobbel momskompensasjon, uavhengig av hva slags avtale eller finansieringsordning det frivillige tilbudet har. Å skulle vurdere avtaletype åpner igjen for skjønnsvurderinger og gråsoner, og kompliserer ordningen. Vi beskriver nedenfor et eksempel som viser hvor vanskelig en avgrensning til «virksomhet som kommer offentlige oppgaver til gode» gjennom forvaltningspraksis til nå har vært, og som viser at nytt forslag i høringsnotatet om «virksomhet som det offentlige er pålagt i lov», ikke vil gjøre dette enklere. Arbeidsmarkedstiltak er en lovpålagt oppgave i Arbeidsmarkedsloven. I § 12 Arbeidsmarkedstiltak er dette definert som: Arbeidsmarkedstiltak skal utformes og organiseres i samsvar med lovens formål, de mål og retningslinjer som ligger til grunn for Stortingets bevilgninger, tildelingsbrev fra departementet og forskrifter. Departementet kan gi nærmere regler om arbeidsmarkedstiltakene og fastsette nærmere formål, innhold, personkrets og organisering av tiltakene. I Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) listes det opp konkrete arbeidsmarkedstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Når departementet i høringsnotatet på side 15 nevner at arbeidsmarkedstiltak « ofte vil være virksomhet som faller inn under det lovpålagte ansvaret som påhviler det offentlige », innebærer dette at tilbud en frivillig organisasjon har eller vil starte for å få folk i arbeid, vil være avgrenset fra momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Når vi vet at 630 000 personer står utenfor arbeidslivet, så er det sterkt beklagelig at frivillige organisasjoners bidrag for å løse dette, ikke vil utløse momskompensasjon, fordi dette er et lovpålagt ansvar for stat og kommune. Vi fikk avslag på vår søknad om momskompensasjon for tilbudet «Første steg mot arbeidslivet». Vedtaket ble opprettholdt av Lotteriklagenemnda i vedtak 14. oktober 2024. Begrunnelsen ble gitt med henvisning til at dette var en offentlig oppgave nedfelt i Arbeids- og velferdsforvaltningsloven, Arbeidsmarkedsloven og Tiltaksforskriften. Tilbudet «Første steg mot arbeidslivet» hadde som mål å øke menneskers livsmestring. Prosjektet hadde undertittelen «Fra utenforskap til medborgerskap». Tilbudet besto av samtaler og aktiviteter i små grupper. I disse gruppene ble det tatt opp viktige temaer som skal gi mening og mestring i hverdagen. Målgruppen for tilbudet var mennesker som ikke er i stand til, eller er klare for å starte i arbeidstrening, slik tiltaket «arbeidstrening» er definert i forskriften om arbeidsmarkedstiltak kapittel 3 Arbeidstrening, hos NAV. Dette kan være mennesker som har vært gjennom, eller fortsatt er i krise, og som har behov for å øve på grunnleggende ferdigheter som å møte til avtalt til, delta i gruppetilbud med andre eller være i fysisk aktivitet. Tilbudet het derfor «Første steg mot arbeidslivet», da tilbudet aktiviserte deltakerne, og dermed bidro til å legge grunnlaget for å kunne starte i arbeidstrening etter forskriften kapittel 3, en gang i fremtiden. Tilbudet var finansiert med tilskudd fra NAV gjennom ordningen « Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner ». Tilbudet var altså ikke et arbeidsmarkedstiltak, arbeidstrening, etter Tiltaksforskriften. Målgruppen for tilbudet i ordningen var personer som står svært langt fra arbeidslivet, og som i mange tilfeller er sosialt ekskludert. I beskrivelsen av tilskuddsordningen på Direktoratet for økonomistyring (DFØ) sin tilskuddsportal ble det nevnt langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og flyktninger, ungdom i risikosonen, bostedsløse, personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige, personer med psykiske problemer eller personer som har vært i fengsel. Det sto videre at tilskuddet skulle stimulere til å utvikle nye aktiviteter og nyskapende tiltak og metoder. Vi oppfattet her at NAV gjennom tilskuddsordningen inviterte frivillige organisasjoner til å være innovative og vise vei, da det er behov for nye tilbud og metoder for å få målgruppen i aktivitet og arbeid. Å bidra til innovasjon og utvikling av nye tiltak er en viktig rolle frivillige organisasjoner har. Vi mente den gang at tilbudet «Første steg mot arbeidslivet» ikke var å anse å komme «offentlig oppgave til gode», men snarere å gå foran og vise vei, slik at stat og kommune kunne ta i bruk nye tiltak og metoder dersom dette viste seg å virke. Vi mente tilbudet var i tråd med veiledningen om hvilke virksomheter som kan få kompensasjon på Lotteri- og Stiftelsestilsynets nettside, da dette ikke var « oppgaver og aktiviteter som typisk oppfattes som offentlige og som utføres for stat, kommune eller fylkeskommune ». Departementet skriver i høringsnotatet: I forslag til ny forskrift § 7 første ledd bokstav h foreslår departementet at virksomhet som det offentlige er pålagt i lov ikke er kompensasjonsberettiget i merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Dette vil også omfatte oppgaver som følger av forskrift fastsatt med hjemmel i lov. En slik avgrensning er i praksis særlig relevant innenfor velferdstjenesteområdet. Velferdstjenester i form av ulike arbeidsmarkedstiltak og helsebehandling vil ofte være virksomhet som faller inn under det lovpålagte ansvaret som påhviler det offentlige . Departementet bemerker at dette gjelder uavhengig av om virksomheten eller tjenesten som tilbys av en frivillig organisasjon er finansiert av det offentlige eller ikke. Vi mener alle tilbud som er finansiert av offentlige tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner, alltid skal utløse momskompensasjon, og uavhengig av detaljeringsgraden om hvilke mål tilskuddet skal bidra til. Vår begrunnelse for dette er at frivillige organisasjoner i Norge i stor grad er finansiert av offentlige tilskudd. Dette er beskrevet i stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken. Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken . Det står i meldingen at 13 av 15 departementer har tilskuddsordninger som bare frivillige organisasjoner kan søke på, eller at de gir enktelttilskudd til frivillige organisasjoner: Tilskota til frivillige organisasjonar har hovudsakeleg to formål: tilskot for å støtte frivilligheit som mål i seg sjølv, og tilskot for at frivillige organisasjonar skal bidra til å oppnå sektormål på ulike samfunnsområde. (…) Prosjekttilskot vil typisk ha som formål å bidra til å nå meir konkrete sektormål på ansvarsområda til departementa og vil ha ein meir kortsiktig og avgrensa karakter. (…) Innovasjonsarbeidet i offentleg sektor omfattar samspel mellom anna med frivillige organisasjonar, deriblant samskaping med sivilsamfunn og frivillige organisasjonar. Svært mange frivillige organisasjoner i Norge mottar tilskudd fra det offentlige. Det er varierende grad av offentlig involvering gjennom mer eller mindre detaljerte regler for tilskudd og rapportering, ofte forskriftsfestet. I frivillighetsmeldingen omtales dette som henholdsvis tilskudd for å støtte frivillighet som mål i seg selv, og tilskudd som har som formål å bidra til konkrete sektormål. Svært mye virksomhet i regi av frivillige organisasjoner skal utføres i samarbeid med kommuner. Dette handler om mål om innovasjon i offentlig sektor og samskaping med sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner. Tilskudd fra stat, fylkeskommune og kommune kan ses som et tiltak for å styrke frivillige organisasjoners formål, selvstendighet og samfunnsnytte. Vi mener tilbud og tjenester frivillige organisasjoner har, men som ikke utløser momskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner etc., og som har frivillig innsats, skal være med i momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. På den måten er man garantert momskompensasjon for innsatsen, men man unngår dobbel momskompensasjon. Det vil bli en mye enklere ordning å forvalte og det vil spare både frivillige organisasjoner og forvaltningen for mye tid og ressurser. Norske kommuner skal gjennom sine helse- og omsorgstjenester legge til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner, dette står det om i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-10: Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten (vår utheving). Sitatet over viser at det er en kjent sak at både offentlig og frivillig sektor arbeider med mange av de samme oppgavene. Dermed blir avgrensingen til oppgaver pålagt i lov i forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner uheldig, og står i motsetning til Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10. Virksomhet organisert av eller med tilknytning til det offentlige I ny forskrift § 7 første ledd bokstav j foreslår departementet en videreføring og presisering av kompensasjonsordningens avgrensning mot virksomhet som har en for tett tilknytning til det offentlige (§ 3 tredje ledd bokstav e i gjeldende forskrift). Blå Kors vil peke på at § 3 i forslag til ny forskrift definerer hvilke organisasjoner som er omfattet av ordningen, og at § 7 første ledd bokstav j derfor kan utgå. Vår begrunnelse er at ordningen må være enkel å praktisere og at samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor kan skje der partene finner dette formålstjenlig. Mer eller utdypende informasjon Ta gjerne kontakt for mer informasjon eller dialog. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
