Hydros innspill til Statnett konseptvalgsutredning for transmisjonsnettet i Indre Sogn
Hydro viser til departementets høringsbrev av 11. september 2024, og høring av Statnetts konseptvalgsutredning (KVU) for Indre Sogn med tilhørende kvalitetssikringsrapport fra Oslo Economics.
Bakgrunnen for konseptvalgutredningen er Hydro og Norsuns mulige planer om økt forbruk i Årdal. I utredningen beskriver Statnett dagens og fremtidige utfordringer i kraftsystemet i Indre Sogn, og redegjør for ulike konsepter for å tilknytte forbruksplanene som foreligger og på samme tid ivareta forsyningssikkerheten i området. Statnett har vurdert fire hovedkonsept, og anbefaler et konsept som innebærer en ny forbindelse med en 420 kV-ledning fra Sogndal til Øvre Årdal. Når departementet har avgitt sin uttalelse til konseptvalgutredningen, kan Statnett gå videre med prosjektet og søke om konsesjon for konkret nettløsning, etter forutgående melding og konsekvensutredning.
Indre Sogn utgjør en region med betydelig kraftproduksjon og forbruk hvorav Hydros kraftproduksjon utgjør ca 3,2 TWh/år og Årdal metallverk har et samlet forbruk på om lag samme nivå. Dagens transmisjonsnett og regionalnett gir imidlertid begrensede muligheter for økt forbruk og nærmest ingen mulighet for økt kraftproduksjon i Indre Sogn. Det er derfor behov for nettiltak for gjennomføring av prosjekter for ny kraftproduksjon og økt industriutvikling i regionen.
KVUen presenterer konsepter for langsiktig løsning for transmisjonsnettet i Indre Sogn, med forlengelse til Øvre Årdal, og legger grunnlaget for utvikling av «neste generasjons-transmisjonsnett» i Indre Sogn. KVUen gir en grundig gjennomgang av behov og muligheter for utvikling av transmisjonsnettet, og Statnetts anbefalte konsept representer etter Hydros syn nettløsninger som styrker muligheten for økt kraft- og industriproduksjon, samt synes å ivareta hensynet til kostnader, framdrift, natur og forsyningssikkerhet på en god måte. Statnett presenterte KVUen i et åpent møte i Årdal 17. september.
Hydros forespørsel til Statnett om å gjennomføre en KVU må ses i sammenheng med Hydros ambisjoner for gjennomføring av ambisiøse dekarboniseringstiltak for Årdal metallverk og mål om å produsere aluminium uten CO2 utslipp, slik som for Hydros andre aluminiumsverk i Norge. Det arbeides nå med teknologiløsninger som kan kreve økt nettkapasitet og kraftbehov i framtiden. KVUen viser nettløsninger som muliggjør dekarbonisering av dagens aluminiumsproduksjon, men også nettløsninger som legger til rette for økt aluminiumsproduksjon i Årdal i framtiden hvis det blir aktuelt. Hydro arbeider i dag primært med sikte på dekarbonisering av dagens aluminiumsproduksjon i Årdal, men muligheter for en viss økning i aluminiumsproduksjonen vurderes også. Det er ikke tatt noen beslutninger, og muligheter for nettkapasitet er et av flere viktige element i slike beslutninger.
Behovet for økt kraft innebærer at Hydro også har økte ambisjoner innenfor fornybar kraftproduksjon. Vi vurderer muligheter for å øke vannkraftproduksjonen i Indre Sogn og tok for eksempel i høst prinsipiell investeringsbeslutning for utbygging av Illvatn pumpekraftverk i Luster kommune. Forutsatt vedtak fra NVE i endringssøknader innen rimelig tid, planlegger Hydro for oppstart av arbeidet våren 2025 og idriftsettelse av pumpekraftverket i 2028/2029. Illvatn pumpekraftverk må tilknyttes nettet på vilkår på grunn av begrensninger i transmisjonsnettet. I tillegg vurderes Øyane kraftverk i Luster kommune og Torolmen kraftverk i Årdal. Hydro vurderer også ny løsning når Skagens kraftverk i Fortun må reinvesteres og økt installert kapasitet kan bli aktuelt. Utover nye vannkraftprosjekter innenfor gjeldende reguleringsområder, har Hydro inngått et samarbeid med Årdal Energi om utvikling av fornybar kraft. Også andre aktører antas å bygge ut mer fornybar kraft i Indre Sogn i årene framover. Etter Hydros syn vil det ikke kunne bli realisert noe særlig ny fornybar kraftproduksjon i Indre Sogn uten økt kapasitet i transmisjonsnettet.
I KVUen fremkommer at Statnett plikter å kreve anleggsbidrag for nettkunder som utløser investeringer i transmisjonsnettet i Indre Sogn. Hydro mener det er viktig at Statnett klargjør fordelingsmodell for anleggsbidrag, og viser også til at Statnett nå har foreslått en endring av anleggsbidragsreglene. Hydro imøteser dette arbeidet.
Utvikling av transmisjonsnettet har lang ledetid, og Hydro legger til grunn at Statnett i det videre arbeidet har som mål å utvikle en kostnadseffektiv nettløsning som ivaretar natur og involverer kommuner og andre lokale interessenter på en god måte. Hydro, andre aktører i regionen, nettselskaper og ulike myndigheter bør alle bidra til skape lokal aksept for ny nettløsning.
Samlet ser vi derfor et framtidig behov for at transmisjonsnettet i Indre Sogn styrkes, og imøteser derfor departementets behandling av Statnetts KVU for Indre Sogn.
Leder Kraftsystemer, Nett & Konsesjoner
Stein.ovstebo@hydro.com
Bakgrunnen for konseptvalgutredningen er Hydro og Norsuns mulige planer om økt forbruk i Årdal. I utredningen beskriver Statnett dagens og fremtidige utfordringer i kraftsystemet i Indre Sogn, og redegjør for ulike konsepter for å tilknytte forbruksplanene som foreligger og på samme tid ivareta forsyningssikkerheten i området. Statnett har vurdert fire hovedkonsept, og anbefaler et konsept som innebærer en ny forbindelse med en 420 kV-ledning fra Sogndal til Øvre Årdal. Når departementet har avgitt sin uttalelse til konseptvalgutredningen, kan Statnett gå videre med prosjektet og søke om konsesjon for konkret nettløsning, etter forutgående melding og konsekvensutredning.
Indre Sogn utgjør en region med betydelig kraftproduksjon og forbruk hvorav Hydros kraftproduksjon utgjør ca 3,2 TWh/år og Årdal metallverk har et samlet forbruk på om lag samme nivå. Dagens transmisjonsnett og regionalnett gir imidlertid begrensede muligheter for økt forbruk og nærmest ingen mulighet for økt kraftproduksjon i Indre Sogn. Det er derfor behov for nettiltak for gjennomføring av prosjekter for ny kraftproduksjon og økt industriutvikling i regionen.
KVUen presenterer konsepter for langsiktig løsning for transmisjonsnettet i Indre Sogn, med forlengelse til Øvre Årdal, og legger grunnlaget for utvikling av «neste generasjons-transmisjonsnett» i Indre Sogn. KVUen gir en grundig gjennomgang av behov og muligheter for utvikling av transmisjonsnettet, og Statnetts anbefalte konsept representer etter Hydros syn nettløsninger som styrker muligheten for økt kraft- og industriproduksjon, samt synes å ivareta hensynet til kostnader, framdrift, natur og forsyningssikkerhet på en god måte. Statnett presenterte KVUen i et åpent møte i Årdal 17. september.
Hydros forespørsel til Statnett om å gjennomføre en KVU må ses i sammenheng med Hydros ambisjoner for gjennomføring av ambisiøse dekarboniseringstiltak for Årdal metallverk og mål om å produsere aluminium uten CO2 utslipp, slik som for Hydros andre aluminiumsverk i Norge. Det arbeides nå med teknologiløsninger som kan kreve økt nettkapasitet og kraftbehov i framtiden. KVUen viser nettløsninger som muliggjør dekarbonisering av dagens aluminiumsproduksjon, men også nettløsninger som legger til rette for økt aluminiumsproduksjon i Årdal i framtiden hvis det blir aktuelt. Hydro arbeider i dag primært med sikte på dekarbonisering av dagens aluminiumsproduksjon i Årdal, men muligheter for en viss økning i aluminiumsproduksjonen vurderes også. Det er ikke tatt noen beslutninger, og muligheter for nettkapasitet er et av flere viktige element i slike beslutninger.
Behovet for økt kraft innebærer at Hydro også har økte ambisjoner innenfor fornybar kraftproduksjon. Vi vurderer muligheter for å øke vannkraftproduksjonen i Indre Sogn og tok for eksempel i høst prinsipiell investeringsbeslutning for utbygging av Illvatn pumpekraftverk i Luster kommune. Forutsatt vedtak fra NVE i endringssøknader innen rimelig tid, planlegger Hydro for oppstart av arbeidet våren 2025 og idriftsettelse av pumpekraftverket i 2028/2029. Illvatn pumpekraftverk må tilknyttes nettet på vilkår på grunn av begrensninger i transmisjonsnettet. I tillegg vurderes Øyane kraftverk i Luster kommune og Torolmen kraftverk i Årdal. Hydro vurderer også ny løsning når Skagens kraftverk i Fortun må reinvesteres og økt installert kapasitet kan bli aktuelt. Utover nye vannkraftprosjekter innenfor gjeldende reguleringsområder, har Hydro inngått et samarbeid med Årdal Energi om utvikling av fornybar kraft. Også andre aktører antas å bygge ut mer fornybar kraft i Indre Sogn i årene framover. Etter Hydros syn vil det ikke kunne bli realisert noe særlig ny fornybar kraftproduksjon i Indre Sogn uten økt kapasitet i transmisjonsnettet.
I KVUen fremkommer at Statnett plikter å kreve anleggsbidrag for nettkunder som utløser investeringer i transmisjonsnettet i Indre Sogn. Hydro mener det er viktig at Statnett klargjør fordelingsmodell for anleggsbidrag, og viser også til at Statnett nå har foreslått en endring av anleggsbidragsreglene. Hydro imøteser dette arbeidet.
Utvikling av transmisjonsnettet har lang ledetid, og Hydro legger til grunn at Statnett i det videre arbeidet har som mål å utvikle en kostnadseffektiv nettløsning som ivaretar natur og involverer kommuner og andre lokale interessenter på en god måte. Hydro, andre aktører i regionen, nettselskaper og ulike myndigheter bør alle bidra til skape lokal aksept for ny nettløsning.
Samlet ser vi derfor et framtidig behov for at transmisjonsnettet i Indre Sogn styrkes, og imøteser derfor departementets behandling av Statnetts KVU for Indre Sogn.
Leder Kraftsystemer, Nett & Konsesjoner
Stein.ovstebo@hydro.com