Fontenehus Norge

Vi viser til høringsnotat av 1. juli 2025 med forslag til ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og forslag til endringer i forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Vi ser dette i sammenheng med høringsnotatet av 14. oktober 2024, og vårt høringssvar til dette.

Fontenehus er arbeidsfellesskap hvor mennesker med psykiske helseutfordringer jobber frivillig, får kollegaer og venner og bygger selvtillit. Dette gir bedre liv og styrker mulighetene for å komme i jobb og studie. Det er i dag 23, snart 26, Fontenehus i Norge i tillegg til Fontenehus Norge som fungerer som en paraplyorganisasjon (i det følgende samlet kalt Fontenehusene). Fontenehusene driftes gjennom omfattende frivillig arbeid og innsats av medlemmer og andre tilknyttede frivillige. I tillegg mottar Fontenehusene tilskudd fra Helsedirektoratet og annen privat/offentlig støtte. Ca. 3 600 frivillige er årlig engasjert i vårt arbeid.

For Fontenehusene er det spesielt viktig å gi innspill til kapittel 4 om "presisering av vilkår om frivillig innsats" og kapittel 5 om "avgrensning mot offentlig virksomhet" i høringsnotatet, og vi har begrenset våre kommentarer og innspill til dette.

Et hovedvilkår for å kunne motta momskompensasjon er dokumentasjon på at frivillig innsats er en viktig del av organisasjonens virksomhet. For å unngå at organisasjoner som Fontenehusene faller utenfor ordningen, ber vi om at forskriften endres slik at det i paragraf 5 første avsnitt legges til følgende setning til slutt i avsnittet:

Nærmere begrunnelse: Vurderingen av frivillig innsats er den faktoren som åpner for størst grad av skjønn, og vi mener det i større grad bør presiseres hvordan dette skal vurderes.

Departementet skiller i høringsnotatet mellom frivillig innsats av de som organiserer aktivitetene, og “mottakere eller deltakere som utelukkende er brukere av ulike tilbud”.

I mange aktiviteter er det en glidende overgang mellom å være “deltaker/bruker” og å være en som “organiserer aktivitetene”. Vi mener at deltagelse i tilbud ikke må utelukke at personene som deltar også kan anses som frivillig innsats når deres frivillige innsats også kommer andre eller organisasjonen til gode. Dette på samme måte som eksempelvis i breddeidretten hvor de som deltar også i stor grad ivaretar frivillige funksjoner. Eller at det i frivilligheten generelt er kjent at det ofte er lettere å rekruttere frivillige til arrangementer enn å rekruttere deltakere. I Fontenehusene er det frivillige arbeidet medlemmene legger ned knyttet til å drive Fontenehusenes tilbud og virksomhet med alt dette innebærer, og går helt tydelig utover det å være bruker av et tilbud. Deltakernes frivillige innsats kommer fellesskapet og andre til gode.

Vi støtter Frivillighet Norges høringsinnspill på dette punktet. I tilfeller hvor deltakere eller brukere av et tilbud også yter frivillig innsats, og dette er en viktig del av tilbudet, så er det uheldig å trekke et skille mellom frivillig innsats lagt ned av deltakere/brukere og av de som organiserer. Dersom det er en etablert forvaltningspraksis som setter et slikt skille og som utelukker at brukere og deltakeres frivillige innsats som kommer andre til gode ikke skal telle som frivillig arbeid, bør departementet sørge for at denne praksisen endres. Fontenehus Norge har også erfaring med at Lotteritilsynet nå har lagt seg på en praksis hvor de ikke godkjenner frivillig arbeidsinnsats av brukerne som frivillig innsats etter regelverket, fordi brukerne som bidrar med gratis arbeidsinnsats selv deltar i et rehabiliteringstilbud i stiftelsen. Det er derfor helt avgjørende med en praksisendring for at slikt frivillig arbeid også skal omfattes.

Etter vår oppfatning vil vårt forslag til forskriftsendring slik angitt over, tydeliggjøre at det skal skje en praksisendring på dette punktet.

Fontenehus Norge er bekymret for at § 5 i forslag til ny forskrift, i kombinasjon med Lotteritilsynets praksis, tolkes på en måte som utelukker både Fontenehusene, og etter hvert også flere ideelle organisasjoner, fra momskompensasjon også etter det nye regelverket. Vi mener dette vil stride både mot ILOs definisjon av frivillig innsats og intensjonen bak frivillig arbeid, samt hensikten med momskompensasjonsordningen om å fremme frivillig aktivitet. Frivillighet handler ikke om hvorfor man begynner, men hva deltakelsen utvikler seg til, og hva deltakelsen betyr for fellesskapet.

Vi vil også som Frivillighet Norge understreke at forvalter må ha en inkluderende holdning til hva som utgjør frivillig innsats og forstå mangfoldet i frivilligheten. Det er også avgjørende at det ikke innføres nye og byråkratiske krav om dokumentasjon av frivillig innsats, og at dette også fremover skal være basert på egenerklæringer fra søkerorganisasjonene.

Fontenehusene støtter at ordlyden “komme offentlige oppgaver til gode” tas ut av forskriften, og er positive til at departementet i kapittel 5 søker å tydeliggjøre grensedragningen mot offentlig virksomhet. Samtidig er vi bekymret for at enkelte formuleringer i høringsnotatet og forslag til ny forskrift kan tolkes slik at Fontenehusene fortsatt faller utenfor ordningen, til tross for at vår virksomhet er basert på frivillig innsats og drives uavhengig av det offentlige.

Vi vil påpeke at fjerningen av vilkåret “komme offentlige oppgaver til gode” ikke er nok for å sikre en praksisendring på dette punktet, da en tilsvarende endring av regelverket for tillatelse til ikke-fortjenestebaserte organisasjoner til å tilby pengespill (som gir grunnlag for å motta tippemidler) ikke har ført til en praksisendring fra Lotteritilsynet på dette området, slik intensjonen var med endringen. For å sikre endring ber vi om at det tydeliggjøres at dette er ment å innebære en klar praksisendring, hvor det ikke lengre skal vektlegges at virksomheten kommer det offentlige til gode ved tolkningen av regelverket.

I forslag til ny forskrift § 7 første ledd bokstav h foreslår departementet at «virksomhet som det offentlige er pålagt å utføre eller tilby i lov» ikke er kompensasjonsberettiget i merverdiavgifts-kompensasjonsordningen. Da formuleringen er alt for vid og skaper uklare avgrensninger foreslår vi at denne fjernes i sin helhet. Alternativt, dersom den ikke fjernes, foreslår vi at den tydeliggjøres på følgende måte:

Nærmere begrunnelse: Vi er enige med Frivillighet Norge i at formuleringen “virksomhet som det offentlige er pålagt å utføre eller tilby i lov ikke skal tas inn i forskriften. En gjennomgang Frivillighet Norge har fått gjennomført av klagesaker knyttet til virksomhet som kommer “offentlige oppgaver til gode” viser at mange av disse sannsynligvis fortsatt vil bli rammet av departementets nye forslag til avgrensning. Det er uheldig at det nå er usikkerhet om momskompensasjonen skal gjelde frivillige organisasjoners innsats overfor personer i sårbare situasjoner som rusbrukere, personer utenfor arbeidslivet og personer med helseutfordringer.

Avgrensningen av hva som er virksomhet som det offentlige er pålagt å utføre eller tilby i lov er etter vår oppfatning uklar. For å gi en klarere presisering foreslår vi som alternativ til å fjerne denne, at den begrenses til de tilfeller der virksomheten oppfyller offentlige lovpålagte oppgaver som mottaker har rettskrav på å motta fra det offentlige. Dette er en kjent avgrensning som benyttes i Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (Merverdiavgiftskompensasjonsloven), jf. ved tolkningen av hvilke tjenester som skal anses kompensasjonsberettigede når private aktører utføre kommunale lovpålagt oppgaver, Innst. O. nr. 20 (2003-2004) som angir følgende:

Med lovpålagte oppgaver menes ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta. Lovpålagte oppgaver vil dermed stå i motsetning til oppgaver som utføres på frivillig basis. Lovpålagte oppgaver vil også være forskjellig fra oppgaver som kun pålegger kommunen eller fylkeskommunen ansvaret for å "sørge for" at en ytelse eller tjeneste finnes i en viss utstrekning. I slike tilfeller er det gjerne ikke i særlig grad konkretisert hvilke ytelser det er tale om.

Avgrensningen vi har foreslått for § 7 bokstav h, vil gi en tydeligere avgrensning av hvilken virksomhet som ikke kvalifiserer til kompensasjon. Denne vil også underbygge departementets presisering om at et generelt «sørge-for»-ansvar ikke skal anses som en konkret lovpålagt oppgave. Dette er viktig for å sikre at frivillige organisasjoner som utfyller offentlige tjenester, men ikke erstatter dem, fortsatt kan omfattes av ordningen.

§ 7 bokstav j – «virksomhet som er organisert av eller med tilknytning til det offentlige, gjennom at det offentlige kan oppnevne styremedlemmer eller på annen måte har en sterk grad av involvering i driften for å oppnå spesifikke mål»

Det er behov for å klargjøre bestemmelsen § 7 bokstav j. Lotteritilsynet har i sin praksis blant annet lagt til grunn at høy grad av offentlig finansiering, kombinert med at det offentlige har konkrete mål for finansieringen, kan innebære at virksomheter anses utført på vegne av det offentlige. Vi foreslår derfor følgende tillegg til § 7 bokstav j:

Nærmere begrunnelse : Fontenehusene mottar målrettet offentlig støtte, men har ingen formell styring fra det offentlige. Det offentlige oppnevner ikke styremedlemmer, og vår virksomhet er organisert etter en internasjonal standard som sikrer uavhengighet. Vi er derfor bekymret for at formuleringer som «sterk grad av involvering i driften for å oppnå spesifikke mål» kan tolkes for strengt, særlig når det gjelder tilskuddsordninger med målformuleringer.

Vi ber om at departementet presiserer at ordninger som er finansiert på en måte som Fontenehusene med målrettet tilskudd til virksomhet som er organisert etter en internasjonal standard ikke skal utelukkes fra ordningen. Vi vil her påpeke Lotteritilsynet sin praksis på tippemiddelområdet hvor de har lagt seg på en praksis at så lenge det ikke er "sannsynliggjort at nasjonale myndigheter er avskåret fra å kunne påvirke og legge føringer for foreningens virksomhet, innenfor de rammene som er fastsatt av de internasjonale standardene" så skal det være nok til å tilsi at virksomheten anses å være styrt av det offentlige gjennom finansieringen. Etter vår oppfatning kan dette ikke være riktig og i overenstemmelse med formålet bak regelverket.

Med vårt forslag til tillegg i § 7 bokstav j, gis en klar føring på at det må være noe mer enn at det offentlige gir målrettede tilskudd eller at det offentliges har en påvirkning gjennom godkjenning av tildelingsvilkår mv. for at dette skal innebære at virksomheten anses organisert av eller med tilknytning til det offentlige.

Vi vil avslutningsvis takke for muligheten til å komme med innspill til momskompensasjonsordningens forskrift, og stiller gjerne på møte med departementet for å utdype våre innspill. Vi involveres gjerne i arbeidet fremover med utredning av enkeltdeler i momskompensasjonsordningen, og arbeidet med oppdatert veileder.