Referanse: 463522 Dato: 29.10.2024 Svartype: Med merknad Hei! Da jeg gikk ut av Politihøgskolen i 1998 så visste jeg at jeg skulle arbeide mange år i politiet. Jeg visste også at jeg hadde valgt et yrke med særaldersgrense 57 år. Til tross for både slag, spark og biting til blods, noen yrkesskader (hvor en endte på operasjonsbordet) så har jeg valgt å arbeide operativt ute. Dvs at jeg kommer i situasjoner hvor jeg må bruke fysisk makt. Dette er et bevisst valg jeg har tatt. Jeg kunne ha valgt annerledes hvor jeg kunne ha sittet bak en skrivepult inne på et kontor. Men det gjorde jeg ikke. Og jeg angrer bittert nå! Jeg har egentlig 5 1/2 år til jeg kan gå av med pensjon, men nå er det mulig jeg må arbeide i nesten 10 år til. Og det hadde sikkert vært helt greit dersom jeg satt inne på et kontor. Men for min del er det for seint. Jeg skulle ha tatt andre valg for flere år siden. Det føles dypt urettferdig! Det er for kort varsel for oss som nærmer oss målstreken. For oss som har tatt bevisste valg i den tro at vi hadde særaldersgrene 57 år. Jeg må innrømme at jeg nesten har vært deprimert med tanke på at jeg skal arbeide operativt i politiet til jeg er 61 år gammel. I teorien er det sikkert ikke noe problem for ei kvinne på 61 år å løpe etter og pågripe en mann på 20 år. Men i praksis så er jeg ikke like sikker. Nå gråter jeg i frustrasjon over situasjonen jeg har havnet i. Håper dere skjønner at overgangsperioden ang nye pensjonsregler for ansatte i stillinger med særaldersgrenser må være lenger!! Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
