Dato: 15.10.2025 Svartype: Med merknad Hyperion er den nasjonale paraplyorganisasjonen for frivillige og demokratiske barne- og ungdomsforeninger som representerer det man kan kalle utradisjonelle fritidsinteresser og kulturuttrykk. Begrepene vi bruker for å betegne våre interesseområder er fantastiske fritidsinteresser og nerdekultur, og kan kort oppsummeres som å omfatte fantasi, kreativitet og spill. Våre medlemmers aktivitet og interesser er blant annet dataspill og digital kultur, bordspill, rollespill, cosplay, laiv og mer. Generelt I all hovedsak syns Hyperion at presiseringene og forenklingene gjort av departementet er gode. Det er også veldig positivt at departementet ser verdien av å videreføre en ordning og et regelverk som alt i alt fungerer godt. Tydeliggjøringen av krav til lokalledd og sentralledd settes spesielt pris på da dette kan være både de mest aktuelle delene av regelverket, men samtidig virke noe utydelige for mindre profesjonelle aktører. Forslagene her er i all hovedsak gode og godt begrunnet, og å legge forskriften opp mot det som er forvaltningspraksis er generelt en god løsning. Det viktigste er at endringene ikke gjør det vanskeligere å få støtte, men det virker ikke å være tilfellet. Utover dette er det et par punkter i forslaget vi vil kommentere ytterliggere. Modellene Heving av terskelen for fradrag i forenklet søknadsmodell er et veldig godt tiltak. Både nødvendig gitt de siste årenes prisøkninger og at det sannsynligvis er lenge siden terskelen ble hevet sist, men også til enorm hjelp for de mindre organisasjonene med færre ansatte og grunnlag for midler ellers. Forutsigbarhet og utsikt til vekst er spesielt viktig for barne- og ungdomsfrivilligheten etter en usikker periode, og dette tiltaket bidrar til det. Når det gjelder forslagene som gjelder dokumentert søknads modell har ikke Hyperion noe kommentarer på akkurat de. Men vi ønsker at det gis mulighet for sentralledd/paraplyorganisasjoner å søke på dokumentert modell, og samtidig søke på forenklet modell for sine underledd. Dette er fordi mange organisasjoner har utgifter som i all hovedsak er momsbelagt, altså utover prosentandelen forenklet modell legger opp til. Og når sentralleddet da lett kan oppfylle kravene til dokumentert modell burde det være mulighet for det, men fremdeles søke på forenklet modell for de mindre profesjonelle underleddene sine. I alt vil nok ikke dette føre til enormt mye større søknadssummer, men vil gi organisasjonene noen prosent mer og bedre reflektere de utgiftene som det faktisk er betalt moms på. Revisor og informasjon Presiseringen om at signatur fra valg revisor er å regne som en revisjonsberetning for små organisasjoner er en veldig god en, og vil hjelpe mindre og ungdomsstyrte organisasjoner med å nå dette kravet. Likevel oppleves krav til revisor generelt som en kompiserende faktor for mindre organisasjoner og lokale ledd, hvorav mange har en omsetning på godt under 10 000kr i året. At det er krav til informasjonen fra lokalledd er selvfølgelig forståelig og naturlig, men akkurat dette oppleves unødvendig når sentralleddet har en egen gjennomgang av alle regnskapene og en statsautorisert revisor som foretar stikkprøver av lokalleddene. Vi har forståelse for at slike krav oppleves nødvendige for forsvarlig forvaltning, men i praksis blir de en ganske unødvendig kompliserende faktor. Forslagene om å kunne hente ut regnskaps- og utbetalingsinformasjon fra offentlige registere er gode og forenklende tiltak som kan spare sentralledd for noe administrative ressurser. Samtidig er det godt at disse tiltakene blir valgfrie da det som nevnt over er behov for en del sentralledd å kvalitetssikre regnskapene til underledd. I tillegg til at for mindre profesjonelle organisasjoner som uansett må levere en årsrapport med regnskap til et sentralledd/paraplyorganisasjon vil det å også måtte huske på å laste det opp i registeret være en fallgruve. Slike organisasjoner vil kanskje også slite mer med å huske å oppdatere kontoinformasjon i registere. Derfor godt at de tiltakene forblir valgfrie å benytte seg av. Frivillig innsats og offentlige oppgaver Hyperion opplever at departementets vurderinger når det gjelder vikårene om frivillig innsats i all hovedsak er gode, og at det er gjort gode presiseringer. Det er en viktig del av ordninger for at den ikke utnyttes av andre aktører. Utvidelsen til regionale ledd hva gjelder at man kan vurdere underleddenes frivillige innsats er god, og et desto viktigere prinsipp å bevare for sentralleddene der mye arbeid ofte er lønnet. Vi er veldig glade for at departementet ikke foreslår å øke terskelen for paraplyorganisasjoners medlemsorganisasjoner, og bevarer kravet om at minst 50% må falle inn under ordningen. Forskjellene på tradisjonelle sentralledd og det nasjonale leddet i en paraplyorganisasjon er ofte små, og å stille mye strengere krav til den ene varianten er urimelig og skadelig for uavhengigheten til en del organisasjoner. Derfor er det godt at departementet ikke foreslår økning. Når det gjelder avgrensingen mot offentlig virksomhet er ikke dette et område Hyperion opplever som utforende, og det virker som at eksisterende forvaltningspraksis fungerer godt også her. Likevel er vi fornøyde med at ordlyden “kommer offentlige oppgaver til gode” utgår, da det er en høyst upresis definisjon. Mange tilbud drevet av frivilligheten, deriblant fritidsaktiviteter for barn og unge, kunne på mange måter vært offentlig drevet, men er av ulike grunner ikke det. De frivillige tilbudene oppstår da for å fylle tomrom og mangel på tilbud, og må under ingen omstendigheter straffes for å tilby aktiviteter offentlig virksomhet kunne (teoretisk sett) gjennomført. Vi henviser til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner for mer utfyllende svar på dette punktet. Regelstyring Selv om det ikke er tatt opp i høringsnotatet eller adressert av departementet er det nødvendig å nevne viktigheten av regelstyring av momskompensasjonsordningen. Hele frivilligheten er naturligvis veldig fornøyde med at regjeringen siden 2022 har sikret full momskompensasjon og syns det viser ønsket om å bidra til stabile rammevilkår for frivillige organisasjoner. Neste steg for å sikre gode vilkår er dermed regelstyring av ordningen, slik at organisasjonenes rammer er bedre skjermet mot skiftende politiske prioriteringer. Vi har forstått at departementet har vurdert et slikt tiltak og konkludert med at regelstyring sannsynligvis ville ført til en mer restriktiv ordning. Det er litt forunderlig at departementet mener at kontrollbehovet vil bli såpass mye større ved en regelstyring at flere organisasjoner kanskje vil falle utenfor, når man i stor grad virker fornøyd med kontrollmekanismene i den nåværende ordningen. Når fullstendidig momskompensasjon allerede er en realitet og det er stor enighet om at ordningen er treffsikker, burde ikke regelstyring øke sannsynligheten for misbruk eller behovet for dokumentasjon og kontroll. Så ber igjen departementet høre på innspillene fra nærmeste hele norsk frivillighet om å regelstyre ordningen etter dagens kriterer. Konklusjon Kort fortalt har ikke Hyperion særlige innvendinger til departementetes forslag, og det virker som at det er gjort gode presiseringer og avgrensinger. Og de endringene som er foreslått er i alt gode. Hyperion skulle veldig gjerne sett ytterliggere forenklinger og muligheter i ordningen, blant dem muligheten for sentralledd å søke på dokumentert modell selv og forenklet modell for underledd. Vi ser hensikten til ordningens kriterier, men ber departementet ses på hva som kan gjøres for å forenkle kravene til de lokale leddene ytterliggere. I tillegg ber vi også om at departementet igjen undersøker og foreslår en regelstyring av ordningen, som i all hovedsak følger kriteriene i den nåværende ordningen. Dette er kritisk for frivillighetens sikre og stabile rammevilkår. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
