Høringssvar fra Akershus fylkeskommune
Vedtatt i fylkestinget 24.10.2024.
Akershus fylkeskommune viser til høring NOU: 13 «Lov og frihet. Negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold, og ufrivillige utenlandsopphold – juridiske problemstillinger og forslag til regelverksendringer» og oversender høringssvaret.
Akershus fylkeskommune takker for anledningen til å gi innspill på høring av lovutvalget om negativ sosial kontrolls utredning, og anerkjenner lovutvalgets arbeid med utredningen.
Akershus fylkeskommune viser til høring NOU: 13 «Lov og frihet. Negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold, og ufrivillige utenlandsopphold – juridiske problemstillinger og forslag til regelverksendringer» og oversender høringssvaret.
Akershus fylkeskommune takker for anledningen til å gi innspill på høring av lovutvalget om negativ sosial kontrolls utredning, og anerkjenner lovutvalgets arbeid med utredningen.
Akershus fylkeskommunes vurdering av utvalgte lovforslag
Kapittel 34 Rett og plikt til skolegang og opplæring i norsk i etterkant av ufrivillig utenlandsopphold
Både barn og voksne som blir utsatt for ufrivillig eller skadelig utenlandsopphold kan ha lave norskkunnskaper etter lange utenlandsopphold, og gå glipp av opplæringsmuligheter. Akershus fylkeskommune støtter utvalgets forslag om:
For å være i stand til å fullføre videregående opplæring er det en forutsetning å ha gode ferdigheter i norsk språk og fag på grunnskolens nivå. At flere får rettigheter til å komme tilbake til opplæring etter ufrivillige utenlandsopphold vil derfor være viktig og bidra til at de i større grad kan nytte retten sin til videregående opplæring og kvalifisere seg til arbeidslivet.
Ekstraordinært opptak til videregående skole:
Utvalget foreslår å endre opplæringsforskriften § 6-8 syvende ledd, som tilsvarer § 4-9 sjette ledd i opplæringsforskriften fra juni 2024. Her er det tatt inn en tilføyelse som gir fylkeskommunen plikt til å ha inntak til videregående opplæring etter utløpet av søknadsfristen for ungdom mellom 16 og 24 år som returnerer til Norge etter et ufrivillig utenlandsopphold, så langt det er kapasitet til det.
Akershus fylkeskommune støtter dette forslaget. Det er viktig for ungdom som returnerer til Norge å få skoleplass raskt, både for opplæringens del, men også for å at de kan ta del i sosiale fellesskap som alle andre ungdommer. Behovet til disse ungdommene er det samme som behovet til ungdom som blir plassert i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon med hjemmel i barnevernsloven. Ungdom som flytter til et annet fylke og trenger ny skoleplass med bakgrunn i vedtak etter barnevernsloven, går på skole i Norge allerede, og flytter på grunnlag av et vedtak. Forslaget mangler en definisjon av personkretsen «ungdom som returnerer til Noreg etter å ha blitt holdt tilbake i utlandet mot sin vilje» og skal ha tilgang til inntak etter søknadsfrist. Det mangler også detaljering av saksbehandlingsregler og hva slags dokumentasjon som skal ligge til grunn.
Akershus fylkeskommune har allerede en kapasitetsutfordring, og det vil kunne være utfordrende å kunne tilby tilpasset opplæring til søkere som kommer etter frist eller etter skolestart. Ungdom som har hatt opphold i utlandet og kommer tilbake til Norge er en differensiert gruppe. De som har hatt lengre fravær fra den norske skolen har ofte behov for mer grunnopplæring i norsk som andrespråk og i fag på grunnskolens nivå for å bli i stand til å fullføre videregående opplæring. Kombinasjonsklasse kan være et tilbud for noen av disse ungdommene, men dette er et frivillig tilbud som er fullt i Akershus på grunn av høye ankomsttall av flyktninger og annen innvandring til fylket, og det vil ikke alltid være tilgjengelige plasser. Kombinasjonsklasser er en tilleggsutgift for fylkeskommunen fordi det er et tillegg til det ordinære tilbudet. Ekstra ressurser til norsk- og fagopplæring er nødvendig for å møte disse ungdommenes behov. I tillegg trenger disse sårbare ungdommene støtte og tiltak fra et samordnet lag av hjelpetjenester for å mestre livet og opplæringen. Det er behov for at staten sikrer tiltak knyttet til psykisk helse. Inntak og raskere tilgang til en skoleplass er en god start, men det er i tillegg behov for ressurser og samordning rundt eleven.
Utvalgets forslag gir gruppen 16-24 år rett til ekstraordinært opptak til videregående opplæring for ungdom. Med ny opplæringslov har alle fra 19 år rett til å velge videregående opplæring for voksne. Videregående opplæring for voksne kan være bedre tilpasset livssituasjonen til enkelte som har hatt lange, ufrivillige utenlandsopphold. Det vil være nødvendig med tilrettelegging og hjelpetjenester i like stor grad i voksenopplæringen som for de som benytter seg av ungdomsretten.
Lovutvalget har ikke foreslått noen endringer i opplæringsloven. Når det utøves negativ sosial kontroll på skolen og i skolemiljøet, mellom elever eller mellom ansatt og elev, så vil det falle inn under opplæringslovens regelverk om skolemiljø slik den er utformet i dag. Utfordringen er både at elever som utsettes for sosial kontroll, utestenging eller trusler på skolen ikke melder det inn som skolemiljøsak, og at handlingene er skjulte: det er krevende for ansatte på skolene å avdekke handlingene og identifisere dem som sosial kontroll. Her er det behov for bevisstgjøring om at fenomenet negativ sosial kontroll også er et moment i skolemiljøet, både blant skoler og skoleeiere, og blant elever og foreldre.
Kapittel 36 Meldeplikt til barnevernstjenesten
Utvalget foreslår å synliggjøre at en yrkesutøver plikter å melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utsatt for skadelig utenlandsopphold. Akershus fylkeskommune støtter dette forslaget.
Det er behov for kompetanseheving og økt fenomenforståelse i skolen for å kunne avdekke saker og at de sakene som avdekkes skal meldes videre. Det kan oppleves som en reell utfordring for ansatte i skolen å bevare relasjonen til eleven i situasjoner hvor det er grunn til bekymring og meldeplikten inntreffer. Når en elev står i alvorlig konflikt med familien, kan det også oppstå situasjoner med trusler mot skolens ansatte eller eleven. Risikovurdering før foreldreinvolvering og kunnskap om dette vil være avgjørende for yrkesutøvere.
Både barn og voksne som blir utsatt for ufrivillig eller skadelig utenlandsopphold kan ha lave norskkunnskaper etter lange utenlandsopphold, og gå glipp av opplæringsmuligheter. Akershus fylkeskommune støtter utvalgets forslag om:
For å være i stand til å fullføre videregående opplæring er det en forutsetning å ha gode ferdigheter i norsk språk og fag på grunnskolens nivå. At flere får rettigheter til å komme tilbake til opplæring etter ufrivillige utenlandsopphold vil derfor være viktig og bidra til at de i større grad kan nytte retten sin til videregående opplæring og kvalifisere seg til arbeidslivet.
Ekstraordinært opptak til videregående skole:
Utvalget foreslår å endre opplæringsforskriften § 6-8 syvende ledd, som tilsvarer § 4-9 sjette ledd i opplæringsforskriften fra juni 2024. Her er det tatt inn en tilføyelse som gir fylkeskommunen plikt til å ha inntak til videregående opplæring etter utløpet av søknadsfristen for ungdom mellom 16 og 24 år som returnerer til Norge etter et ufrivillig utenlandsopphold, så langt det er kapasitet til det.
Akershus fylkeskommune støtter dette forslaget. Det er viktig for ungdom som returnerer til Norge å få skoleplass raskt, både for opplæringens del, men også for å at de kan ta del i sosiale fellesskap som alle andre ungdommer. Behovet til disse ungdommene er det samme som behovet til ungdom som blir plassert i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon med hjemmel i barnevernsloven. Ungdom som flytter til et annet fylke og trenger ny skoleplass med bakgrunn i vedtak etter barnevernsloven, går på skole i Norge allerede, og flytter på grunnlag av et vedtak. Forslaget mangler en definisjon av personkretsen «ungdom som returnerer til Noreg etter å ha blitt holdt tilbake i utlandet mot sin vilje» og skal ha tilgang til inntak etter søknadsfrist. Det mangler også detaljering av saksbehandlingsregler og hva slags dokumentasjon som skal ligge til grunn.
Akershus fylkeskommune har allerede en kapasitetsutfordring, og det vil kunne være utfordrende å kunne tilby tilpasset opplæring til søkere som kommer etter frist eller etter skolestart. Ungdom som har hatt opphold i utlandet og kommer tilbake til Norge er en differensiert gruppe. De som har hatt lengre fravær fra den norske skolen har ofte behov for mer grunnopplæring i norsk som andrespråk og i fag på grunnskolens nivå for å bli i stand til å fullføre videregående opplæring. Kombinasjonsklasse kan være et tilbud for noen av disse ungdommene, men dette er et frivillig tilbud som er fullt i Akershus på grunn av høye ankomsttall av flyktninger og annen innvandring til fylket, og det vil ikke alltid være tilgjengelige plasser. Kombinasjonsklasser er en tilleggsutgift for fylkeskommunen fordi det er et tillegg til det ordinære tilbudet. Ekstra ressurser til norsk- og fagopplæring er nødvendig for å møte disse ungdommenes behov. I tillegg trenger disse sårbare ungdommene støtte og tiltak fra et samordnet lag av hjelpetjenester for å mestre livet og opplæringen. Det er behov for at staten sikrer tiltak knyttet til psykisk helse. Inntak og raskere tilgang til en skoleplass er en god start, men det er i tillegg behov for ressurser og samordning rundt eleven.
Utvalgets forslag gir gruppen 16-24 år rett til ekstraordinært opptak til videregående opplæring for ungdom. Med ny opplæringslov har alle fra 19 år rett til å velge videregående opplæring for voksne. Videregående opplæring for voksne kan være bedre tilpasset livssituasjonen til enkelte som har hatt lange, ufrivillige utenlandsopphold. Det vil være nødvendig med tilrettelegging og hjelpetjenester i like stor grad i voksenopplæringen som for de som benytter seg av ungdomsretten.
Lovutvalget har ikke foreslått noen endringer i opplæringsloven. Når det utøves negativ sosial kontroll på skolen og i skolemiljøet, mellom elever eller mellom ansatt og elev, så vil det falle inn under opplæringslovens regelverk om skolemiljø slik den er utformet i dag. Utfordringen er både at elever som utsettes for sosial kontroll, utestenging eller trusler på skolen ikke melder det inn som skolemiljøsak, og at handlingene er skjulte: det er krevende for ansatte på skolene å avdekke handlingene og identifisere dem som sosial kontroll. Her er det behov for bevisstgjøring om at fenomenet negativ sosial kontroll også er et moment i skolemiljøet, både blant skoler og skoleeiere, og blant elever og foreldre.
Kapittel 36 Meldeplikt til barnevernstjenesten
Utvalget foreslår å synliggjøre at en yrkesutøver plikter å melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utsatt for skadelig utenlandsopphold. Akershus fylkeskommune støtter dette forslaget.
Det er behov for kompetanseheving og økt fenomenforståelse i skolen for å kunne avdekke saker og at de sakene som avdekkes skal meldes videre. Det kan oppleves som en reell utfordring for ansatte i skolen å bevare relasjonen til eleven i situasjoner hvor det er grunn til bekymring og meldeplikten inntreffer. Når en elev står i alvorlig konflikt med familien, kan det også oppstå situasjoner med trusler mot skolens ansatte eller eleven. Risikovurdering før foreldreinvolvering og kunnskap om dette vil være avgjørende for yrkesutøvere.