Dato: 15.10.2024 Svartype: Med merknad Flerkulturelt råd i Akershus har følgende høringssvar til Høring NOU 2024: 13 Lov og frihet — Negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold – juridiske problemstillinger og forslag til regelverksendringer. Barns rettigheter Flerkulturelt råd vil understreke at det normalt sett er viktig å avveie samfunnets behov og rettigheter, foreldres behov og rettigheter, og barnas behov og rettigheter. Likevel må det være slik at hvis dette kommer i motstrid og ikke lar seg forene, så må barnas rettigheter og behov ha forrang. Barnets beste bør vektlegges tyngre enn foreldrenes krav til samtykke om lavterskeltilbud eks. knyttet til grupper i skolen eller bruk av BUP. Forebyggende tiltak mot ufrivillig utenlandsopphold Det burde etableres et system som legger til rette før avreise slik at skolen eller andre hjelpeapparat kan sjekke at disse utsatte barna er trygge under ferie. Merk; kun for de gruppen som er berørt av denne saken. I tillegg burde dette temaet være en del av voksenopplæring/introduksjonsprogrammet. Ekteskapsloven og utlendingsloven Flerkulturelt råd i Akershus viser til innstramminger som er blitt gjort i folketrygdloven ved at det er blitt innført botidskrav for blant annet stønad til enslig forsørger, kontantstøtte som er forlenget fra 3 til 5 år, gjør at person blir mer avhengig av sin partner og vil ikke klare seg økonomisk. Ved å lette på botidskravet kan det bli enklere for personer til å komme seg ut av ekteskapet. Flerkulturelt råd har forslag til et tiltak skissert under. Forebyggende tiltak mot tvangsekteskap: Utarbeide programmer som er rettet mot miljøer hvor det er økt risiko for tvangsekteskap. Dette kan være eks: Inkludere kurs og informasjonsmateriell som fokuserer på barns og kvinners rettigheter, selvbestemmelse og de juridiske konsekvensene av tvangsekteskap. Egne midler for frivillige foreninger og lag som jobber med målgruppen. Opparbeide databaser via IMDI som kan koble opp hjelpeapparatet med frivillig forening. Økonomisk vold i nære relasjoner og ved samlivsbrudd Flerkulturelt råd ønsker å rette søkelyset mot den økende volden mot kvinner, særlig økonomisk vold i nære relasjoner, som rammer innvandrerkvinner spesielt hardt. Innvandrerkvinner, særlig i de første årene etter ankomst til Norge, er ofte helt avhengige av sin ektefelle både økonomisk og sosialt. De har ofte ingen egne nettverk eller tilknytning til arbeidslivet, noe som gjør dem ekstra sårbare. Avhengighet og økonomisk vold Mange arbeidsinnvandrere som kommer til Norge gjenforenes senere med sine ektefeller gjennom familiegjenforening eller som følge av graviditet. I disse tilfellene ser vi en betydelig risiko for økonomisk avhengighet, der kvinnen er avhengig av ektefellen for økonomisk forsørgelse. Dette skaper grobunn for økonomisk vold, der den ene parten kontrollerer all økonomisk støtte og inntekt, mens kvinnen står uten tilgang til egne ressurser. Særlig problematisk er det at mange arbeidsinnvandreres kvinner ikke har noen tilknytning til det offentlige systemet i Norge og heller ikke tilgang til introduksjonsprogrammer som kunne hjulpet dem med språk, kunnskap om rettigheter i Norge samt øke systemforståelse. Konsekvenser for barnet og samfunnet Manglende foreldrekunnskap om det norske systemet kan også skape uro i møtet med institusjoner som barnevernet, PPT, helsetjenesten og andre relevante myndigheter. Dette fører til at konflikter mellom foreldre og myndighetene, eller mellom foreldrene selv, kan eskalere til voldelige situasjoner, inkludert økonomisk vold. I mange tilfeller ser kvinnen ingen annen løsning enn å flytte med barnet til utlandet for å unnslippe situasjonen. Når voldsoffer ikke blir tatt på alvor i Norge kan barnet bli tvangsflyttet til voldsutøver basert på Haag konvensjonen. Tidlig innsats og støtte Vi vil understreke viktigheten av tidlig innsats. Det er avgjørende at kvinner i sårbare situasjoner får veiledning om sine rettigheter, samt tilgang til økonomisk støtte. Dette kan bidra til å forebygge tvangsflytting av barnet ut av landet. Ved samlivsbrudd står ofte kvinnen alene med ansvaret for å forhandle om samvær med barn, noe som ytterligere forverrer hennes situasjon, spesielt når sakene blir henlagt av politiet eller de ikke har råd til advokathjelp. Internasjonale utfordringer Vi ser også at det oppstår betydelige juridiske utfordringer når foreldreansvar blir et tema på tvers av landegrenser. Når saker om foreldreansvar tas opp i utlandet, som i Polen, blir de ofte henlagt fordi domstolene mener at den norske rettsavgjørelsen bør gjelde. Dette fører til at kvinnene velger å flytte tilbake til utlandet med barnet for å kunne få en avgjørelse som omhandler samværsrett samt foreldreansvar som kreves i mange saker knyttet barnet der må begge foreldre gi samtykke. Barnebidrag og økonomisk ansvar En stor utfordring for mange innvandrerkvinner er å få utbetalt barnebidrag når barnefaren flytter ut av Norge eller arbeider svart. Myndighetene må i større grad fokusere på reelle beregninger av barnebidrag, slik at ikke hele det økonomiske ansvaret faller på den aleneforsørgende moren. Tiltak mot vold og opplysning Vi etterlyser også økt fokus på praktiske tiltak som voldsalarm og besøksforbud i tilfeller der vold i nære relasjoner forekommer. I tillegg må det legges større vekt på å informere ofre om deres rettigheter, spesielt i situasjoner der samlivsbrudd og vold oppstår, og særlig når barn er involvert. Flerkulturelt råd i Akershus fylkeskommune oppfordrer til en mer helhetlig tilnærming der sårbare ofre, spesielt innvandrerkvinner, får den støtten de trenger for å ivareta både sin egen og sine barns rettigheter og sikkerhet. Vi ber myndighetene om å iverksette tiltak som sikrer økonomisk trygghet, rettferdige juridiske prosesser og nødvendig støtte i møte med vold og samlivsbrudd. Vi vil framheve at det er viktig å komme fram til gode tiltak som forebygger det vi har adressert. Det må også jobbes med tiltak for å fange opp og nå mennesker som lever under vold. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
