Høringssvar fra Norsk psykiatrisk forening.
Norsk psykiatrisk forening (Npf) takker for muligheten til å komme med innspill til høringen.
Npf har valgt å komme med innspill til kapitlene 35, 36, og de lovforslagene som omhandler helsepersonells opplysningsplikt til barneverntjenesten.
Det vurderes ikke som aktuelt for Npf å kommentere NOUens øvrige innhold.
Npf har valgt å komme med innspill til kapitlene 35, 36, og de lovforslagene som omhandler helsepersonells opplysningsplikt til barneverntjenesten.
Det vurderes ikke som aktuelt for Npf å kommentere NOUens øvrige innhold.
Om kapitlene 35 Avvergingsplikten og 36 Meldeplikt til barnevernstjenesten mv.:
Npf deler synet på at det er behov for økt oppmerksomhet rettet mot avvergingsplikt og øvrige opplysningsplikter. Helsepersonell er satt til å forvalte et omfattende regelverk, uten å ha noe formell juridisk kompetanse. Det er generelt lite oppmerksomhet rettet mot at regelverket skal være tilpasset den som skal forvalte det. Opplæring anses i denne sammenheng av stor betydning, og denne er trolig marginal per i dag. Likeledes er det avgjørende med tilgang på god informasjon, egnet til å veilede, i situasjoner der jussen kommer til anvendelse i klinisk praksis.
Om det foreslåtte nye § 13-2 andre ledd
Nytt andre ledd foreslås å lyde: I vurderingen av om det foreligger forhold som nevnt i første ledd bokstav a, skal det blant annet legges vekt på om barnets rett til medvirkning og selvbestemmelse er alvorlig krenket.
Det nye leddet oppfattes å bidra til unødig kompleksitet. Npf viser til redegjørelsen over for viktigheten av et anvendelig og begripelig lovverk i en situasjon der vanskelige beslutninger skal fattes, hvor unødig kompleksitet kan bli et forstyrrende element. Vurderingstemaet fremstår overflødig i en kontekst der det er snakk om omsorgssvikt hvor meldeplikt vurderes aktualisert.
Det nye leddet oppfattes å bidra til unødig kompleksitet. Npf viser til redegjørelsen over for viktigheten av et anvendelig og begripelig lovverk i en situasjon der vanskelige beslutninger skal fattes, hvor unødig kompleksitet kan bli et forstyrrende element. Vurderingstemaet fremstår overflødig i en kontekst der det er snakk om omsorgssvikt hvor meldeplikt vurderes aktualisert.
Om det foreslåtte nye § 13-2 tredje ledd
Barnevernsloven § 13-2 nytt tredje ledd pålegger melder å gjøre en ‘risikovurdering’ før foreldre informeres, alternativt overlate dette til barneverntjenesten eller politi. Hva som menes med en ‘risikovurdering’, er ikke redegjort for. Rapporten viser til andre planlagte arbeider for nærmere avklaring av hva risikovurderingen skal innebære. Ordet ‘risikovurdering’ assosieres slik vi ser det, med et strukturert og gjerne omfattende arbeid, som gjerne krever særlig kompetanse/sertifisering, og som springer ut av internasjonalt utviklede metoder og verktøy. Det at det ikke er konkretisert hva som skal ligge i et slikt lovkrav, er problematisk. Vi mener en mer generell formulering som «vurdering av risiko» vil bedre fordi man da ikke antyder at den omfattende risikovurdering som f.eks HCR-20 skal gjennomføres, bruk av den type omfattende kartlegginger mener vi vil kunne føre til unødige forsinkelser i saker.
Det er redegjort for i forarbeidende at det kan oppstå tilfeller der det av hensyn til barnet er grunn til å planlegge meldingstidspunktet , og hvor et opphold i at melding sendes dermed ikke er ugrunnet. Om det vurderes å være behov for en kodifisering, bør et annet begrep enn ‘risikovurdering’ velges, vi foreslår «vurdering av risiko» som et mer passende begrep.
Det er redegjort for i forarbeidende at det kan oppstå tilfeller der det av hensyn til barnet er grunn til å planlegge meldingstidspunktet , og hvor et opphold i at melding sendes dermed ikke er ugrunnet. Om det vurderes å være behov for en kodifisering, bør et annet begrep enn ‘risikovurdering’ velges, vi foreslår «vurdering av risiko» som et mer passende begrep.