Referanse: 551873 Dato: 28.10.2024 Svartype: Med merknad Takk for det omfattende arbeidet som sekretariatet og utvalget har lagt ned i å utrede viktige og komplekse problemstillinger på så mange ulike rettsområder. Under følger noen kommentarer til NOUen. Begrepet «negativ sosial kontroll» i lovverket Begrepet «negativ sosial kontroll» er altfor upresist til å inntas i straffeloven, barnelova eller barnevernsloven. Det vil ikke oppfylle klarhetskravet å innta et begrep som kan inkludere så mange ulike handlinger i lovverket. Det vil tvert imot skape mer usikkerhet, både i hjelpeapparatet, hos utsatte og for gjerningspersonene. Flertallets anbefaling om å ikke innta begrepet i lovverket støttes. Utvidelse av personkretsen Utvalget foreslår å utvide personkretsen i straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner slik at medlemmer av storfamilien også kan rammes direkte av straffebudet. Forslaget vil styrke vernet mot mishandling av personer som lever i kollektivistiske familier med flere nære relasjoner, og forslaget støttes. Utvidelse av utlendingsloven § 53 om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag til også å gjelde barn Utvalget foreslår at bestemmelsen om beskyttelse på selvstendig grunnlag på grunn av mishandling også skal gjelde barn og unge. Barn og unge som er utsatt for mishandling i familien bør ha samme rett til opphold som voksne personer, og ikke bli tvunget til å leve med vold for å få opphold i Norge. Forslaget støttes. Negativ sosial kontroll i lukkede trossamfunn Det er viktig å styrke bevisstheten og kunnskapen i hjelpeapparatet om at sterk kontroll også forekommer i noen lukkede kristne trossamfunn slik at de utsatte blir sett og får den hjelpen de trenger. Noen lukkede trossamfunn har egne privatskoler som fører til at barna isoleres ytterliggere fra samfunnet. Det offentlige tilsynet med private skoler er ikke godt nok i dag og bør styrkes. Det mangelfulle tilsynet med private skoler burde vært adressert i utredningen, og tiltak bør iverksettes for å bedre dette. Meldeplikt til barnevernet ved bekymring for skadelige utenlandsopphold Utvalget foreslår å innføre meldeplikt ved bekymring for skadelige utenlandsopphold. Anbefalingen støttes, men forslaget om at «melderen skal gjøre en risikovurdering før foreldre informeres om at det er sendt en bekymringsmelding til barnevernstjenesten» er problematisk (s.50). Ved bekymringsmelding om vold er regelen at foreldre ikke skal informeres av hensyn til faren for represalier mot barnet. Denne regelen bør også gjelde ved bekymring for skadelige utenlandsopphold, ellers kan man risikere at barnets utreise fremskyndes når foreldrene informeres om bekymringsmeldingen. Melder bør derfor frarådes mot å informere foreldre i slike saker. Æresmotiv som straffeskjerpende moment Utvalget foreslår å ta inn æresmotiv som straffeskjerpende moment i straffeloven § 77. Dette begrunnes i stor grad med behovet for bevisstgjøring hos politiet i etterforskningen. Denne kompetansehevingen bør heller skje på andre måter, og mangelen på kompetanse kan øke risikoen for at æresmotivet misforstås. Motargumentene mot å innta æresmotiv som straffeskjerpende moment veier tyngre enn argumentene for endringen. Æresmotiv er et vurderingspreget moment, i motsetning til de andre opplistede momentene som er objektive. Det finnes andre motiver, som sjalusi, som det kan være like stor grunn til å tilleggende skjerpende vekt. Æresmotivet rammer også kun enkelte minoritetsgrupper, mens mer generelle formuleringer vil favne bredere og inkludere flere grupper. Forholdene ved æresrelatert vold er dessuten allerede inkludert i bestemmelsen, i momenter som eksempelvis bokstav d. begått på en særlig hensynsløs måte, bokstav f. begått av flere i fellesskap, eller bokstav g. begått mot unge personer i et avhengighetsforhold til lovbryteren. Å innta æresmotiv som straffskjerpede moment kan dermed innebære en dobbelregulering. Æresmotiv bør derfor ikke inntas som straffeskjerpende moment. Innta mishandling i nære relasjoner (strl. § 282) og frihetsberøvelse (strl. § 254) i straffeloven § 5 Slik straffeloven er utformet i dag kan foreldre ikke straffeforfølges for mishandling i nære relasjoner og frihetsberøvelse i utlandet, jf. straffeloven § 5. Dette er urimelig og gjør at foreldre og andre ikke kan stilles til ansvar for alvorlige handlinger påført eksempelvis barn i utlandet. Utvalget anbefaler å innta disse handlingene i straffeloven § 5 slik at de lettere kan straffeforfølges i Norge. Forslaget støttes fordi dette vil styrke de utsattes rettssikkerhet og kan bidra til at utsatte i utlandet kan hjelpes tilbake til Norge. Endringene bør tre i kraft snarest mulig. Ny straffebestemmelse om barneekteskap Utvalget foreslår et nytt straffebud om barneekteskap § 253 a. Det er et stort behov for å styrke rettssikkerheten til barn som er utsatt for barneekteskap. Slik loven er utformet i dag er ikke disse barnas rettssikkerhet god nok. Dette gjenspeiles også i svært få dommer om barneekteskap, til tross for at vi vet at barneekteskap inngås i Norge. Forslaget om egen lovhjemmel om barneekteskap støttes, men utvalget foreslår at kun foreldre med foreldreansvar og vigslere skal kunne straffeforfølges for barneekteskap. Dette står i kontrast til tvangsekteskapsbestemmelsen som rammer « den som ved vold, frihetsberøvelse, eller annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press tvinger….», altså en mer åpen ordlyd. Det er ingen grunn til å avgrense persongruppen for et straffebud om barneekteskap til kun foreldre med foreldreansvar og vigslere. Vi vet at i kollektivistiske familier som er opptatt av ære så kan andre personer enn foreldrene ha en sentral rolle ved inngåelse av barneekteskap. Det kan være onkler, tanter, besteforeldre eller andre slektninger. Straffebudet bør ramme alle som bidrar til at et barneekteskap inngås. Straff av foreldre for skadelige utenlandsopphold Utvalget foreslår et nytt straffebud der personer med foreldreansvar kan straffes for skadelige utenlandsopphold for sine barn. Det er behov for tiltak som i større grad kan holde foreldre ansvarlig for skader påført barn i utlandet, men det er noen utfordringer ved utvalgets forslag om å straffe foreldre for framtidige handlinger før utreise. Ny foreslått bestemmelse, § 269 bokstav b, omfatter situasjoner der det er alvorlig fare for at barnet vil bli utsatt for en eller flere av de straffbare handlingene som er listet opp i bestemmelsen. Utvalget skriver at det ikke er tilstrekkelig med en fjern eller teoretisk risiko for at barnet kan bli utsatt for noen av de straffbare handlingene som er nevnt i bestemmelsen. Det må foreligge objektive holdepunkter som tilsier at barnet kan bli utsatt for en eller flere av de straffbare handlingene. Forslaget kan ha en preventiv effekt ved at foreldre vet at de kan straffes for å ha planlagt et skadelig utenlandsopphold. På den annen side kan det føre til at utenlandsopphold i større grad holdes skjult for barna i forkant, og at de dermed får færre muligheter til å be om hjelp til å avverge reisen. Det er også tvilsomt at en trussel om straff vil forhindre reisen hvis foreldre vurderer at dette er nødvendig, for eksempel av hensyn til å gjenopprette æren. Det er også en fare for at familier kan forhindres fra å reise uten tilstrekkelig bevis på fremtidig skade. Det er uklart hvor terskelen skal ligge for å bevise skaden som kan skje under utenlandsoppholdet. Det er vanskelig å dokumentere hva som skal skje i fremtiden, og det er strenge beviskrav i straffesaker. Forskning viser at mange ikke vet at de skal tvangsgiftes før de befinner seg i eget bryllup. Å straffe foreldre for fremtidige handlinger er et inngripende tiltak, og det er viktig å også ivareta foreldrenes rettssikkerhet ved god nok dokumentasjon. Forslaget om utreiseforbud i ny bestemmelse i barnevernloven § 5-12 er et mer effektivt og riktig tiltak for å forhindre utreise, og denne anbefalingen støttes. Forslaget innebærer at barneverns- og helsenemnda kan treffe vedtak om utreiseforbud når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Forslaget er særlig viktig for å forhindre utreise for barn som ikke har norsk pass og som dermed ikke omfattes av mulighetene for inndragelse av pass i passloven. Innta tvangsekteskap og barneekteskap som utnyttelsesformål i menneskehandelbestemmelsen Utvalget foreslår å innta tvangsekteskap og barneekteskap som utnyttelsesformål i menneskehandelbestemmelsen, og å kriminalisere både økonomisk og ikke-økonomisk vinning som økt sosial status eller oppholdstillatelse i Norge. Vi lever i en verden der de færreste ekteskap er kjærlighetsekteskap, men praktisk begrunnet og ofte innenfor rammen av en utfordrende livssituasjon. Vurderinger av fordeler ved ekteskapsinngåelsen vil da ofte være en naturlig del av prosessen. Det er en risiko for å trå feil i vurderingen av hvilke ekteskapsinngåelser som vil falle innenfor menneskehandelbestemmelsen og de rettssikkerhetsmessige konsekvensene av dette. Eksempler på utfordrende vurderinger i denne sammenheng er brudegave og medgift som er vanlig i mange land og utgjør klare økonomiske fordeler. Ikke-økonomiske fordeler, som økt ære og oppholdstillatelse som jo er en nødvendig konsekvens for å leve sammen kan være enda vanskeligere å vurdere. Det er lite trolig at de fleste utsatte for tvangsekteskap og barneekteskap ønsker sine foreldre dømt for menneskehandel, eller selv opplever at de er utsatt for dette fordi om de er tvunget inn i ekteskapet. Å gjennomføre forslaget kan dermed bidra ytterliggere til at terskelen for å be om hjelp blir høyere, særlig hvis det er så uklart hva som faller innenfor og utenfor menneskehandelbestemmelsen. Barneekteskap som menneskehandel vil kunne omfattes av straffeloven § 258, men som utvalget skriver vil forslaget medføre at tvangsekteskapsbestemmelsen og menneskehandelbestemmelsen ikke lenger kan brukes i konkurrens. Dette er uheldig for å oppnå en straffeskjerpelse for tvangsekteskap som utgjør menneskehandel. Slik forslaget framstår nå med så uklare skiller mellom § 253 om tvangsekteskap og § 257 om menneskehandel, er det en fare for dobbelregulering og overlapping. Konsekvensene ved dette forslaget bør utredes nærmere, særlig med tanke på en avgrensning av hvilke fordeler som eventuelt skal defineres som menneskehandel. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
