Innledning:
Vi viser til Hurdalsplattformen. Regulatorisk styring er etter vår oppfatning helt avgjørende for å sikre en økonomisk forutsigbarhet og trygghet for å ivareta det frivillige kulturvernet som vi er en del av.
I dag oppfattes ikke ordningen rettferdig, og gir enkelte frivillige fortsatt forfordeling av kompensasjon og kompensasjonen er ikke fullstendig eller forutsigbar.
Ordningens størrelse og usikkerhet rundt det framtidige budsjettbehovet gjør at regjeringen dessverre ikke har foreslått regelstyring i denne høringen. Vi mener dette er en feilslutning.
I dag oppfattes ikke ordningen rettferdig, og gir enkelte frivillige fortsatt forfordeling av kompensasjon og kompensasjonen er ikke fullstendig eller forutsigbar.
Ordningens størrelse og usikkerhet rundt det framtidige budsjettbehovet gjør at regjeringen dessverre ikke har foreslått regelstyring i denne høringen. Vi mener dette er en feilslutning.
Diskusjon
Negativt: Moms belaster de viktigste utgiftspostene til de frivillige, midler til vern og restaurering, formidling og utgifter til drift. Noen av landets mest representative luftfartøy representerer over 30 millioner i verdi, ofte restaurert delvis i utlandet og hjemme. 25% mva. belaster og forsinker finansiering og derved gjennomføring, enten det er fra offentlige tilskudd eller fra private. Skal staten Norge sko seg på dette?
Momskompensasjonsordningen gir ingen garanti for at det vil kunne kompenseres eller dekkes 100%. Hensikten med tilskudd fra Riksantikvar og Kulturminnefondet svekkes dermed ved at kostnadsnivået pålegges 25% ut over budsjett for gjennomføring av nasjonale kulturtiltak/bevaring av kulturarv.
Om hensikten med momskompensasjonsordningen var å kompensere 25%, er ordningen kun en belastning og byråkratisk innretning. Alternativet er å søke ytterligere tilskudd for moms, fra eks. Riksantikvar og Kulturminnefond, noe som ikke gir mening. En gir og tar med samme hånd.
Med 12% mva. på «Kulturtilbud» kan vi heller ikke se at dagens merverdibelastning på 25 % for frivillighet i den frivillige kultursektoren er rettferdig i forhold til de frivilliges øvrige kulturtilbud. Dette burde harmoneres for å gi mening.
Vi ønsker derfor en tydeligere definisjon på «kulturtilbud», og at det i utgangspunktet fortsatt er en betydelig forskjell i forvaltningen.
Positivt: Momskompensasjon fører til økt deltakelse og aktivitet. Høyere aktivitet bidrar til høyere inntekter og mer innbetalt moms. Det at moms reduseres bidrar vesentlig til at de frivilliges innsats lykkes og belønnes og at vi kan nå våre mål ved vern og bevaring. Dette er ikke bare de enkelte organisasjonenes eierskap, men vår felles kulturhistorie.
Det at flere deltar frivillig innen kulturvernaktiviteter er med på å skape gode engasjerte lokalsamfunn, styrker økt identitet, gir folkehelsegevinster, aktiviserer og motiverer eldre, engasjerer både barn og unge, skaper turisme, interesse næring i regionene.
I frivilligheten vår ligger fortsatt dugnadsånden. Den må vi ta vare på, og ikke avgiftsbelaste den som en hvilken som helst annen kommersiell vare.
Dette er alle ringvirkninger av den frivillige innsatsen som vil føre til mindre kostnader for samfunnet i et langsiktig perspektiv, men da er man avhengig av forutsigbar finansiering og langsiktige rammer
Momskompensasjonsordningen gir ingen garanti for at det vil kunne kompenseres eller dekkes 100%. Hensikten med tilskudd fra Riksantikvar og Kulturminnefondet svekkes dermed ved at kostnadsnivået pålegges 25% ut over budsjett for gjennomføring av nasjonale kulturtiltak/bevaring av kulturarv.
Om hensikten med momskompensasjonsordningen var å kompensere 25%, er ordningen kun en belastning og byråkratisk innretning. Alternativet er å søke ytterligere tilskudd for moms, fra eks. Riksantikvar og Kulturminnefond, noe som ikke gir mening. En gir og tar med samme hånd.
Med 12% mva. på «Kulturtilbud» kan vi heller ikke se at dagens merverdibelastning på 25 % for frivillighet i den frivillige kultursektoren er rettferdig i forhold til de frivilliges øvrige kulturtilbud. Dette burde harmoneres for å gi mening.
Vi ønsker derfor en tydeligere definisjon på «kulturtilbud», og at det i utgangspunktet fortsatt er en betydelig forskjell i forvaltningen.
Positivt: Momskompensasjon fører til økt deltakelse og aktivitet. Høyere aktivitet bidrar til høyere inntekter og mer innbetalt moms. Det at moms reduseres bidrar vesentlig til at de frivilliges innsats lykkes og belønnes og at vi kan nå våre mål ved vern og bevaring. Dette er ikke bare de enkelte organisasjonenes eierskap, men vår felles kulturhistorie.
Det at flere deltar frivillig innen kulturvernaktiviteter er med på å skape gode engasjerte lokalsamfunn, styrker økt identitet, gir folkehelsegevinster, aktiviserer og motiverer eldre, engasjerer både barn og unge, skaper turisme, interesse næring i regionene.
I frivilligheten vår ligger fortsatt dugnadsånden. Den må vi ta vare på, og ikke avgiftsbelaste den som en hvilken som helst annen kommersiell vare.
Dette er alle ringvirkninger av den frivillige innsatsen som vil føre til mindre kostnader for samfunnet i et langsiktig perspektiv, men da er man avhengig av forutsigbar finansiering og langsiktige rammer
Fritak for gebyr, skatter og avgifter
Historiske Luftfartøy med vernestatus må skjermes for skatter, moms og avgifter fra Luftfarten slik som fartøy til sjøs.
I Sverige har de som eksempel avgiftsfritak for historiske fly. Denne grunnleggende ide og praksis bør også hentes til Norge. Historiske luftfartøy benyttes typisk ca. 50 t/år, og kravene til luftdyktighet, forsikringer og vedlikehold er i dag omfattende. Ofte må deler og kompetanse hentes fra utlandet og mva. belaster restaurering og arbeid med bevaring, til kompetansen kan bygges opp her hjemme. For luftfartøy i verneplanen ber vi derfor også om fullstendig mva. fritak for historiske fly, slik at kostnader til restaurering og videre bruk kan reduseres og gi bedre fremdrift på arbeidet.
Momsfritak for historiske luftfartøy i regi av frivillige må derfor inn i den nye momsordningen.
Landsforeningen for Luftfartøyvern
I Sverige har de som eksempel avgiftsfritak for historiske fly. Denne grunnleggende ide og praksis bør også hentes til Norge. Historiske luftfartøy benyttes typisk ca. 50 t/år, og kravene til luftdyktighet, forsikringer og vedlikehold er i dag omfattende. Ofte må deler og kompetanse hentes fra utlandet og mva. belaster restaurering og arbeid med bevaring, til kompetansen kan bygges opp her hjemme. For luftfartøy i verneplanen ber vi derfor også om fullstendig mva. fritak for historiske fly, slik at kostnader til restaurering og videre bruk kan reduseres og gi bedre fremdrift på arbeidet.
Momsfritak for historiske luftfartøy i regi av frivillige må derfor inn i den nye momsordningen.
Landsforeningen for Luftfartøyvern