Dato: 27.10.2024 Svartype: Med merknad Innspill til lovforstlaget om negativ sosial kontroll (NOU 2024) fraTusmo Association Bakgrunn Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et alvorlige brudd på individets frihet og rettigheter, særlig for kvinner og ungdom i minoritetsmiljøer. Disse utfordringene har mange årsaker, fra kulturelle normer og familiære forventninger til manglende integrering og sosioøkonomiske barrierer. Gjennom vårt mangeårige arbeid i Tusmo Association (TUSMO) har vi erfart at en helhetlig tilnærming er nødvendig for å håndtere disse utfordringene effektivt. Det er ikke tilstrekkelig å fokusere utelukkende på straffetiltak eller enkle løsninger – vi må i stedet jobbe systematisk med forebygging, rehabilitering og langsiktige holdningsendringer. En av våre viktigste erfaringer er at forebyggende tiltak må kombineres med veiledning/støtte for å sikre varige resultater. TUSMO legger vekt på at løsninger som bygger bro mellom minoritetsfamilier og det norske samfunnet, er avgjørende. Dette inkluderer tiltak som fremmer tillit, dialog og inkludering på tvers av generasjoner og systemer. Vi har utviklet metoder som fokuserer på empatisk kommunikasjon og godt samspill, som verktøy for å styrke familiebånd og redusere konfliktnivået, spesielt mellom foreldre og ungdom. Et eksempel på dette er vår generasjonsdialog, som har vist seg å bidra til en mer positiv utvikling, der familier blir bedre rustet til å håndtere utfordringene de står overfor i dagens samfunn. generasjonsdialog, (Generasjonsdialog | Tusmo). Gjennom slike tiltak har vi sett hvordan man kan bidra til en mer positiv utvikling, der familier blir bedre rustet til å håndtere de utfordringene de står overfor i dagens samfunn. Vi har også utviklet en mentoropplæring for flerkulturelle ungdommer som sertifiseres til å forebygge negativ sosialkontroll. Dette tiltaket har økt bevisstheten om negativ sosialkontoll hos ungdommene (Mentor opplæring for flerkulturell unge | Tusmo). Vi mener at slike tiltak er veien å gå. Erfaringer viser at strengere strafferisiko kan føre til at minoritetsmiljøer føler seg ytterligere marginalisert, noe som kan øke fremmedgjøringen mellom disse gruppene og storsamfunnet. Frykt og mistillit kan føre til at problemer skjules i stedet for å tas opp, og vi mener at dette kan gjøre vondt verre. Vi argumenterer derfor for at rehabilitering og styrking av sosial kapital i minoritetsmiljøer er mer hensiktsmessige virkemidler. Ved å investere i sosial kapital – det vil si å styrke tilliten og båndene innad i miljøene og mellom miljøene og det norske samfunnet – kan man redusere behovet for straff og samtidig bidra til positiv samfunnsutvikling. Vi ønsker også å peke på faren for indirekte diskriminering som kan oppstå dersom straffetiltak blir prioritert uten å ta hensyn til de særegne utfordringene minoritetsfamilier står overfor. Det er viktig at lovverket ikke bidrar til å ytterligere marginalisere allerede utsatte grupper. TUSMO mener derfor at minoritetsaktører og trossamfunn bør inkluderes i større grad i beslutningsprosesser og utvalg som jobber med disse problemstillingene. Dette vil sikre at flere perspektiver blir hørt og at løsningene som utvikles, er mer nyanserte og bærekraftige. Vårt arbeid har også vist at det er et stort behov for å styrke kompetansen blant foreldre i minoritetsmiljøer, slik at de kan veiledes i hvordan de best kan oppdra barn i en norsk kontekst, uten at dette kommer i konflikt med deres verdier og tradisjoner. Gjennom kontinuerlig dialog, der empati og forståelse står i sentrum, kan vi bidra til holdningsendringer som strekker seg over tid. TUSMO mener at hele samfunnet har et ansvar for å støtte innvandrerfamilier, og at forebygging og rehabilitering må sees som felles mål. Myndigheter, frivillige organisasjoner, skoleverket og helsevesenet må jobbe sammen for å bygge tillit og forståelse, og bidra til at familiene føler seg inkludert og ivaretatt. Det er først gjennom en slik helhetlig tilnærming at vi kan oppnå varige resultater og skape et tryggere og mer inkluderende samfunn for alle. 1. Helhetlig tilnærming: Vi mener at lovgivningen må ta hensyn til hele samfunnets ansvar for å støtte innvandrerfamilier, der samarbeid med skole, helsevesen og lokale myndigheter spiller en sentral rolle. TUSMO understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming som kombinerer forebyggende og rehabiliterende tiltak for å oppnå varige endringer i kampen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Det er avgjørende å finne en balansegang der familier, særlig foreldre, både ansvarliggjøres og får støtte på veien. Ansvarliggjøring og myndiggjøring av foreldre er viktige elementer for å sikre at de kan ta aktivt del i å skape trygge og harmoniske familierelasjoner. 2. Refleksjoner over straffetiltak: Vi mener at økt bruk av straffetiltak kan føre til fremmedgjøring og frykt, og at det er viktig å vurdere virkemidler som ikke gjør forverre tilstanden 3. Styrking av sosial kapital: TUSMO foreslår å investere i sosial kapital blant innvandrere for å styrke samhold og redusere behovet for straffetiltak. 4. Diskrimineringsfare: Vi uttrykker bekymring for at lovutvalgets forslag kan føre til indirekte diskriminering av minoritetsfamilier, og dermed forsterke fremmedgjøring. 5. Inkludering av mangfold: TUSMO påpeker at minoritetsaktører og trossamfunn bør ha en større rolle i utvalgets arbeid for å gi mangfoldig perspektiver. 6. Kompetanseheving for foreldre: Vi ser behovet for å gi minoritetsforeldre bedre støtte og veiledning i oppdragelsen av barn i Norge. 7. Langsiktige holdningsendringer: TUSMO understreker at holdningsendringer krever dialog og empatisk kommunikasjon over tid, og dette forutsetter tålmodighet og kontinuerlig innsats. 8. Tiltak for endring fremfor over straff: Vi mener at rehabilitering og forebyggende tiltak bør prioriteres, da disse kan være mer effektive for å forhindre gjentakelse av skadelige handlinger. 9. Dialog og tillitsbygging: TUSMO fremhever betydningen av dialog og tillit mellom familier og systemet for å fremme integrering og samfunnsdeltakelse. Avslutning Vi er overbevist om at en helhetlig tilnærming, som kombinerer forebyggende og rehabiliterende tiltak, vil være nøkkelen til å bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Våre innspill tar sikte på å fremme et inkluderende samfunn der alle familier, uavhengig av bakgrunn, kan føle seg trygge og støttede. Ved å investere i sosial kapital, styrke dialogen mellom ulike aktører og fokusere på kompetanseheving, kan vi sammen skape et mer harmonisk samfunn. Vi håper at lovutvalgets arbeid vil bli preget av de perspektivene vi har delt, og at det vil føre til konkrete tiltak som bidrar til en bedre fremtid for alle innvandrere og deres familier i Norge og samfunnet ellers. En lengere og deltaljert artikkel om saken kan leses på www.tusmo.org https://www.tusmo.org/aktuelt/regjeringens-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-(nou-2024) TUSMO Association Vedlegg Innspill til lovforstlaget om negativ sosial kontroll (NOU 2024) fraTusmmo Association .pdf Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
