LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag

Frivillige organisasjoner er avhengige av stabile og forutsigbare støtteordninger for å kunne planlegge aktivitetene sine langsiktig. I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å gi full momskompensasjon gjennom en regelstyrt ordning for frivillighet, idrett og kultur. Dette løftet ga frivillig sektor håp om en varig løsning der alle momsutgifter faktisk blir kompensert fullt ut. Det er derfor stor skuffelse over at departementet i høringsnotatet signaliserer at man likevel ikke vil forskriftsfeste en regelstyrt (rettighetsbasert) ordning nå. Regjeringen viser til usikkerhet rundt framtidige kostnader, til tross for at det samtidig hevdes at ordningen skal være fullfinansiert videre. Etter LHLs syn framstår dette som motstridende signaler som svekker troverdigheten i regjeringens ambisjoner for frivilligheten.

LHL vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å stå ved sitt løfte og innføre regelstyring av momskompensasjonsordningen nå. Regelstyring innebærer at alle kvalifiserte søkere får kompensert sine berettigede momsutgifter fullt ut, uten risiko for avkortning dersom bevilgningen på statsbudsjettet ikke strekker til. Dette vil gi frivillige organisasjoner trygghet og økonomisk forutsigbarhet, slik at vi kan planlegge vår aktivitet uten å måtte ta høyde for et mulig kutt i kompensasjonen hvert år. Det er viktig å understreke at regelstyring ikke betyr mindre kontroll eller mer ukritisk pengebruk; dagens ordning har allerede innbygde mekanismer og klare avgrensninger for hva som kvalifiserer, og hvem som kan søke. Regelstyring handler derimot om å gi sektoren den stabile rammen den trenger og fortjener.

De senere årene har vi sett at utbetalingene fra ordningen øker i takt med økt frivillig aktivitet. Dette er en ønsket utvikling. Det betyr at flere frivillige initiativ settes i gang, og at ordningen fungerer etter hensikten. Dersom kostnadene ved full kompensasjon øker fremover, er det et tegn på et levende sivilsamfunn, noe som gagner hele samfunnet. Å ikke regelstyre ordningen vil i praksis skyve den økonomiske usikkerheten over på de frivillige organisasjonene. Momsutgiftene våre til staten øker uansett når aktiviteten øker, og uten en rettighetsbasert ordning må frivilligheten bære risikoen for at bevilgningene ikke holder tritt. LHL mener staten bør ta ansvar for disse utgiftene gjennom å fullfinansiere ordningen på permanent basis.

En regelstyrt ordning vil sikre at frivillige organisasjoner kan fokusere på sine samfunnsnyttige oppgaver, framfor å frykte kutt i kompensasjonen. Vi ber derfor departementet om å forskriftsfeste regelstyring og på den måten gi et tydelig signal om at regjeringen verdsetter frivillig sektor som den hjørnesteinen i samfunnet den er.

LHL støtter at den uklare formuleringen om at virksomhet «kommer offentlige oppgaver til gode» tas ut av forskriften. Dette vil redusere skjønnsrom og ulik praksis. Samtidig mener vi at målet – å hindre at ordningen finansierer rene offentlige kjerneoppgaver – best ivaretas uten å innføre en generell bestemmelse om «virksomhet som det offentlige er pålagt i lov/forskrift». En slik bred henvisning er lite treffsikker og kan uforvarende ramme selvinitierte, formålsstyrte tiltak i frivilligheten, særlig innen helse, mestring, utenforskap og folkehelse, hvor lovverket beskriver vide offentlige ansvar uten at det offentlige nødvendigvis leverer alle tiltak selv.

Etter vårt syn bør avgrensningen i stedet presiseres og snevres inn på to punkter. For det første bør det tydelig fremgå at tjenester som utføres på oppdrag fra det offentlige om lovpålagte oppgaver, og som reguleres av skriftlig avtale med spesifikke leveransekrav og full offentlig finansiering, faller utenfor ordningen. Dette hindrer dobbeltfinansiering og at frivilligheten brukes som erstatter for rene offentlige plikter, uten å stenge for frivillig initierte supplementer. For det andre bør kriteriet om «sterk tilknytning til det offentlige» avgrenses til tilfeller der det offentlige har avgjørende innflytelse over virksomheten, for eksempel ved å utpeke styreflertall eller ha bestemmende kontroll over budsjett, strategi eller drift. Sporadisk representasjon, observatørroller, mindretallsverv eller ordinære driftstilskudd må ikke i seg selv anses som «sterk tilknytning».

Det er samtidig avgjørende at frivillige supplementer fortsatt omfattes. LHL vil understreke at likepersonsarbeid, trenings- og mestringsgrupper, pårørendestøtte, lavterskel rådgivning og sosiale møteplasser – som er tiltak som springer ut av organisasjonenes egne formål og dekker udekkede behov – må være kompensasjonsberettiget så lenge de ikke er bestilt som et offentlig oppdrag. Dette er tilbud som både avlaster og utfyller, men ikke erstatter, det offentlige.

For å sikre forutsigbar praktisering ber vi departementet forankre disse avgrensningene i en tydelig veiledning med konkrete eksempler. Veiledningen bør klargjøre at ordinære driftstilskudd eller prosjektstøtte fra det offentlige ikke i seg selv er oppdrag når aktiviteten planlegges og styres av organisasjonen, at samarbeids- og koordineringsavtaler uten kjøp av spesifikke tjenester ikke regnes som oppdrag, og på den andre siden gi eksempler på hva som er et reelt offentlig oppdrag (lovpålagte tjenester levert etter anbud/kjøp med bindende krav, rapportering på avtalte leveranser og full offentlig finansiering). Med en slik ordlyd og god veiledning oppnår vi en klar, rettferdig og treffsikker avgrensning: Offentlige kjerneoppgaver finansieres ikke via ordningen, samtidig som frivillige, selvinitierte supplementer fortsatt får den momskompensasjonen de er ment å ha.

LHL støtter at kravet om frivillig innsats tydeliggjøres i forskriften. Frivillig innsats er selve kjernen i våre organisasjoner, og vi er positive til at forskriften nå fremhever at det er den samlede frivillige innsatsen i organisasjonens virksomhet som skal vurderes. Det er også fornuftig å forskriftsfeste momenter som kan vektlegges, slik som balansen mellom ulønnet og lønnet arbeid, omfanget av medlemskontingenter og gaver, samt om organisasjonen har regelmessig aktivitet basert på frivillig arbeid. Disse kriteriene vil tydeliggjøre hva som kjennetegner en frivillig organisasjon og bidra til likebehandling.

Samtidig vil vi understreke at kravet om frivillig innsats må praktiseres med en lav terskel, spesielt overfor små organisasjonsledd og nylig etablerte lag. Nesten alle våre lokallag drives utelukkende av frivillige, men omfanget av frivilligtimer kan variere og kan være vanskelig å dokumentere presist. Det er viktig at selv små lag med begrenset aktivitet og få frivillige fortsatt kvalifiserer. Vi tolker forslaget som at enhver reell frivillig innsats , uansett om den er nokså liten i omfang, vil være tilstrekkelig for å oppfylle vilkåret.

Det bør ikke settes absolutte grenser for andel ulønnet arbeid eller antall frivillige. Poenget må være at organisasjonen har et ideelt, frivillig fundament. LHL støtter derfor en inkluderende praktisering av dette vilkåret, slik at ingen genuint frivillige lag eller foreninger faller utenfor ordningen.

LHL støtter at organisasjonene fortsatt skal ha frihet til å velge mellom forenklet modell og dokumentert modell. Vi mener det er positivt at begge modeller eksisterer parallelt, da de fyller ulike behov: Forenklet modell er enkel og forutsigbar for mange, mens dokumentert modell kan gi høyere uttelling for dem som har store momsutgifter og god oversikt.

Departementet har bedt om innspill knyttet til om større organisasjoner bør pålegges å bruke dokumentert modell. Dersom myndighetene vurderer å innføre et slikt krav for de aller største søkerne, vil LHL advare mot en rigid one-size-fits-all-løsning. Vi anbefaler i stedet en fleksibel tilnærming der blandet modell tillates. Det vil si at et sentralledd som har god kapasitet til å føre nøyaktig momsregnskap, kan få velge dokumentert modell for sin del av virksomheten, samtidig som organisasjonens underledd kan benytte forenklet modell. På denne måten kan en stor organisasjon ta i bruk dokumentert modell der det er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart, uten at de små lokallagene tvinges inn i en komplisert og byråkratisk søknadsform.

Grunnen til at vi er opptatt av valgfrihet og en eventuell blandet løsning, er hensynet til de mange frivillige underleddene. Dersom et sentralledd skulle bli pålagt dokumentert modell for hele organisasjonen, vil det samtidig pålegge hvert enkelt lokallag strengere krav til dokumentasjon, bilagshåndtering og økonomiforvaltning. Mange underledd drives av frivillige uten profesjonelle regnskapssystemer, og de vil oppleve et slikt skifte som krevende. Risikoen er at en del lokalledd rett og slett vil la være å delta i ordningen hvis den blir for tungvint, noe som undergraver ordningens mål om å støtte lokal frivillig aktivitet.

På den positive siden vil en økt bruk av dokumentert modell for de ressurssterke sentralleddene kunne gi mer treffsikker kompensasjon, ettersom man da baserer seg på faktiske momsutgifter. LHL mener imidlertid at dette bør forbli et valg, ikke et pålegg. Vi anbefaler at departementet legger til rette for at store organisasjoner kan benytte dokumentert modell der det er ønskelig, men samtidig ivaretar underleddenes tilgang til å bruke forenklet modell. Dette sikrer at momskompensasjonsordningen fortsatt er inkluderende og funksjonell for hele organisasjonen, fra sentralleddet og helt ut i de små lokallagene.

LHL støtter forslaget om at kompensasjonsbeløpene framover kan utbetales direkte til underledd, i stedet for å gå via sentralleddet slik ordningen fungerer i dag. Vi ser dette som et positivt tiltak som kan redusere arbeidsbelastningen for mange sentralledd. For en organisasjon som vår med svært mange lokallag, innebærer dagens system at hovedkontoret mottar samlet kompensasjon og deretter må fordele beløpene videre til hvert enkelt lokallag. Dette er administrativt håndterbart, men unødvendig tungvint når moderne løsninger gjør det mulig å kreditere midlene direkte til lokallagenes bankkontoer. Direkte utbetaling vil sikre at de lokale lagene får pengene sine raskere og mer effektivt, slik at de kan tas i bruk til aktivitet umiddelbart.

Det er viktig for LHL at denne ordningen utformes med valgfrihet for organisasjonene. Forslaget legger opp til at Lotteri- og stiftelsestilsynet kan utbetale direkte til underledd dersom sentralleddet ønsker det. Dette er en klok tilnærming.

Ikke alle organisasjoner vil nødvendigvis benytte seg av muligheten; noen sentralledd kan av interne grunner fortsatt ønske å motta midlene samlet og selv stå for fordelingen (for eksempel for å sikre intern kontroll eller samordning med andre tilskudd). Vi mener derfor det er riktig at det ikke blir et påbud, men en mulighet man kan velge. LHL støtter altså forslaget om direkte utbetaling fullt ut, under forutsetning av at ordningen er frivillig å ta i bruk for sentralleddet.

I tillegg til å kommentere departementets forslag, ønsker LHL å fremme et eget forslag som vi mener vil forbedre momskompensasjonsordningen ytterligere: innføring av fortløpende utbetaling av kompensasjonen gjennom året. Dagens situasjon er at frivillige organisasjoner sender søknad om momskompensasjon om sommeren, og utbetaling skjer først mot slutten av året (typisk i desember). Dette betyr at organisasjonene må bære momsutgiftene lenge før de får dem tilbakebetalt. For mange kan dette gi likviditetsutfordringer i mellomtiden.

LHL foreslår at det utredes en løsning der frivillige organisasjoner kan få utbetalt momskompensasjon løpende, på samme måte som man har ordninger for tilbakebetaling av merverdiavgift i andre sektorer. Kommunesektoren har for eksempel en momskompensasjonsordning der utbetaling skjer fortløpende gjennom året, slik at kommunene slipper å vente til året er omme. En lignende modell for frivillig sektor vil være en stor styrking av frivillighetens rammevilkår. Det vil gi organisasjonene bedre likviditet og mulighet til å reinvestere kompensasjonsmidlene i aktivitet uten forsinkelse. Dersom ordningen uansett skal være fullfinansiert, burde ikke fortløpende utbetaling medføre merutgifter.

Eventuelle kontrollmekanismer må selvfølgelig på plass slik at samlet utbetaling ikke overstiger budsjettrammen, men med dagens digitale systemer bør dette la seg gjøre. Fordelen er at frivilligheten da får frigjort midler tidligere, noe som kan øke aktivitetsnivået og handlekraften gjennom året. LHL tror at en slik reform vil bli meget godt mottatt i sektoren. Vi oppfordrer derfor departementet til å vurdere fortløpende utbetaling som et neste skritt i utviklingen av momskompensasjonsordningen.

LHL takker for muligheten til å komme med våre synspunkter i denne høringen. Oppsummert mener vi at forslaget til ny forskrift inneholder flere gode grep som vil styrke ordningen. Men vi savner det aller viktigste: En regel- og rettighetsbasert ordning. Vi håper departementet vil ta våre innspill med i det videre arbeidet. LHL står selvsagt til disposisjon for eventuelle spørsmål eller utdypninger.