Dato: 28.10.2024 Svartype: Med merknad Takk for kjærkomment forslag til revisjon av markaloven Jeg er enig i at dagens lovtekst er for streng i forhold til forarbeider og sunn fornuft. Loven rammer især fastboende i etablerte boligstrøk hvor selv de minste tiltak krever lange søknadsprosesser, og uansett medfører ubetydelige konsekvenser for friluftslivet eller de andre hensyn loven skal ivareta. Ang paragraf 6, bokstav e Dagens bebyggelse i Maridalen er for liten til å opprettholde et livskraftig lokalsamfunn, og andelen barnefamilier er per i dag svært lav. Et høyere og mer stabilt befolkningstall er også nødvendig for å opprettholde den infrastruktur som hele Oslos befolkning har glede av. 51-bussen frakter lokalbefolkningen til hverdags og store mengder friluftsnytere i helgene. Veiene er i praksis Oslos største idrettsarena. Begge deler til fordel for lovens formål om «friluftsliv, naturopplevelse og idrett». Fastboende forhindrer gjengroing og opprettholder det vakre kulturlandskapet. Altså med på å «bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.» Skolen og barnehagen er avhengig av at det også bor mindre barn i dalen, men per nå er det stort sett Sørbråten som bidrar. Sørbråten fikk egen reguleringsplan i 2013 (kilde: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/md/2013/reguleringplan_sorbraten.pdf) og har åpenbart hatt stor glede av det i form av mange barn i alle aldre. Flere boliger tilrettelagt for barnefamilier nede i dalen ville være svært kjærkomment. På Gamle Maridalsvei finnes det knapt lekekamerater for våre to jenter. Vår eldste datter er den eneste i dalen som er skolestarter høsten 2025, og det er derfor usikkert om det blir noen 1. klasse på Maridalen skole i det hele tatt. Slik forslaget er formulert (spredt og i tilknytning til eksisterende bebyggelse) vil ikke dette gå utover- men tvert i mot bidra til lovens formål. Årsaken til at Maridalen i dag har et historisk lavt folketall er først og fremst drikkevannsrestriksjoner som kom lenge før Markaloven. I nyere tid er husstandenes renseanlegg for avløpsvann i vesentlig bedre stand og kommunen har innført regelmessige kontroller av disse, samt pålagt tømmeavtale for både renseanlagg og svartvannstanker. I nybygg vil man kunne stille strenge krav om moderne, effektive anlegg. Oslos nye reservevannforsyning vil kunne avlaste Maridalsvannet ved flom eller lokale utslipp. Samtidig er Oset vannrenseanlegg vesentlig oppgradert. Det fremstår totalt sett som at drikkevannshensynet fint kan tåle et befolkningstall tilsvarende tidligere tider. Jeg avslutter med et å sitere et velskrevet utdrag fra «Forvaltningsplanen for Maridalen, 2002» 5.2 Lokalsamfunnet Tilgjengelig statistikk viser at bosetting og helårsbebyggelse i dalen er gått drastisk ned i løpet av en 30-årsperiode. Fra et folketall på 672 og 222 boenheter i 1955, har det vært en nedgang til henholdsvis 256 og 135 i 1985. I 1988 var det 127 boenheter i dalen. Dette har bidratt til å svekke grunnlaget for viktige funksjoner som skole, postkontor, bussforbindelse m.m. Maridalen Vel engasjerte seg i avfolkingsproblematikken, og i 1975 fastsatte kommunen nye retningslinjer for byggesaker i Maridalsvannets nedslagsfelt. Retningslinjene gjorde det mulig å restaurere boliger i dalen og, innenfor visse rammer, å bygge nytt. Markautvalget (nå nedlagt) tok i 1988 et initiativ til utarbeiding av en disposisjonsplan for Maridalen. Disposisjonsplanskissen la bla. opp til at den nedbygging av bygdesamfunnet som fant sted i perioden 1950-70 kompenseres, slik at folketallet stabilisere seg og at bosettingen i Maridalen finner et naturlig og forurensningsmessig forsvarlig omfang. For å realisere dette foreslo disposisjonsplanen tilrettelegging av totalt 40 nye boenheter, noe som utgjør et boligtall på tilsvarende nivå som i 1975. Kilde: https://www.maridalensvenner.no/forvaltningsplanen-for-maridalen.85429-25783.html Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
