Svar på Høring – Net-zero industry act
Havindustritilsynet (Havtil) viser til brev datert 26. september 2024 fra Nærings- og fiskeridepartementet om høring av forordning 2024/1735/EU om etablering av en ramme for tiltak til å styrke Europas økosystem for produksjon av nullutslippsteknologiprodukter og om endring av forordning (EU) 2018/1724 (Net-zero Industry Act).
Nærings- og fiskeridepartementet ber om høringsinstansenes syn på hvilke konsekvenser forordningen kan ventes å ha for norske aktører i ulike sektorer; både hvis forordningen innlemmes i EØS-avtalen, men også hvis forordningen ikke tas inn.
Net-Zero Industry Act (‘NZIA’) er et regelverk som skal legge til rette for økt produksjon av nullutslippsteknologi i EU. Dette skal oppnås gjennom å etablere et felles regelverk i det indre marked for produksjon av nullutslippsteknologier, med tiltak på områder som offentlige godkjennelsesprosesser, offentlige anskaffelser, kompetansebygging og innovasjon. Disse tiltakene skal på et mer overordnet nivå bidra til å styrke det indre markeds industrielle konkurransekraft og forsyningskjeder, og omstille energisystemene i EU. Det skal også etableres et marked for CO2-lagring i EU.
Regelverket introduserer en rekke tiltak for å realisere det grønne skiftet i retning grønn klimanøytral industri. Nullutslippsteknologiene det her er snakk om benyttes i produksjon, transport og lagring av fornybar energi og kjernekraft, som for eksempel solceller, battericeller, rotorblader til vindmøller, varmepumper og elektrolysører til hydrogenproduksjon. I tillegg kommer teknologivarer som benyttes for fangst, transport, lagring og bruk av CO2.
Havtils ansvarsområder omfatter petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i tillegg til petroleumsanlegg på land, virksomhet knyttet til fornybar energiproduksjon til havs, virksomhet knyttet til undersøkelse og utvinning av havbunnsmineraler og virksomhet knyttet til transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen. For disse delegerte myndighetsområdene utvikler vi regelverk og fører tilsyn med arbeidsmiljø, sikkerhet og beredskap og for petroleumsvirksomheten også innenfor sikring. Vi er i tillegg utpekt som tilsyn etter sikkerhetsloven for petroleumsvirksomheten til havs og på landanlegg.
Dette innebærer regulering og oppfølging av ny industriell virksomhet til havs hvor også fornybarsegmentet inngår, inkludert det å sette sikkerhetskrav til teknologi slik at virksomhetene holder et høyt HMS-nivå, forebygger storulykker og hindrer utslipp. En forutsetning for å ivareta vårt myndighetsansvar er å forstå industriutvikling og risiko forbundet med industriell virksomhet. Vi kan gjennom det også bidra til løsninger som realiserer grønn omstilling og reduserte klimagassutslipp.
Vi skal legge premisser for, og følge opp at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til arbeidsmiljø, sikkerhet og beredskap, og i tillegg for petroleumsvirksomheten også med hensyn til sikring.
Net-zero Industry Act har dermed en rekke grenseflater mot våre ansvarsområder, men omhandler i all hovedsak andre forhold enn det som omfattes av vårt samfunnsoppdrag og tilsynsansvar. På bakgrunn av dette har vi ingen merknader knyttet til de innledende vurderingene som er gjort av rettsaktene i EØS-prosessen så langt.
I forbindelse med det videre arbeidet med NZIA i EØS-prosessen er det imidlertid viktig å være bevisst på at forordningen vil kunne påvirke eller ha konsekvenser for sikkerhet og arbeidsmiljø, også for virksomhet omfattet av Havtils ansvarsområder og gjeldende regulering av dette i Norge. På flere av disse områdene vil utfordringer knyttet til storulykke, sikring og evt. sårbarheter knyttet til kritisk infrastruktur kunne bli relevant.
Vi legger til grunn at det nye regelverket ikke medfører endringer i vårt sektoransvar. Når det gjelder mulige administrative/økonomiske konsekvenser for Havtil er det stor usikkerhet om og evt. i hvilket omfang dette regelverket vil kunne påvirke oss. Effektivisering og raskere løp knyttet til konsesjonsprosesser vil også kunne få ressursmessige konsekvenser for oss. Som direktorat gir vi f.eks. råd angående sikkerhet, arbeidsmiljø og sikring til overordnet departement i saker som behandles av dem.
Høringsinstansene ble også bedt om å vurdere mulige konsekvenser også hvis forordningen ikke tas inn i EØS-avtalen. På dette tidspunktet har vi ikke andre merknader enn at vi registrerer at mål og tiltak som skisseres i dette regelverket stort sett harmoniserer med og støtter opp om nasjonale og politiske mål og strategier knyttet til industrialiserings- og dekarboniseringsinitiativ ifm det grønne skiftet/grønn omstilling.
Nærings- og fiskeridepartementet ber om høringsinstansenes syn på hvilke konsekvenser forordningen kan ventes å ha for norske aktører i ulike sektorer; både hvis forordningen innlemmes i EØS-avtalen, men også hvis forordningen ikke tas inn.
Net-Zero Industry Act (‘NZIA’) er et regelverk som skal legge til rette for økt produksjon av nullutslippsteknologi i EU. Dette skal oppnås gjennom å etablere et felles regelverk i det indre marked for produksjon av nullutslippsteknologier, med tiltak på områder som offentlige godkjennelsesprosesser, offentlige anskaffelser, kompetansebygging og innovasjon. Disse tiltakene skal på et mer overordnet nivå bidra til å styrke det indre markeds industrielle konkurransekraft og forsyningskjeder, og omstille energisystemene i EU. Det skal også etableres et marked for CO2-lagring i EU.
Regelverket introduserer en rekke tiltak for å realisere det grønne skiftet i retning grønn klimanøytral industri. Nullutslippsteknologiene det her er snakk om benyttes i produksjon, transport og lagring av fornybar energi og kjernekraft, som for eksempel solceller, battericeller, rotorblader til vindmøller, varmepumper og elektrolysører til hydrogenproduksjon. I tillegg kommer teknologivarer som benyttes for fangst, transport, lagring og bruk av CO2.
Havtils ansvarsområder omfatter petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i tillegg til petroleumsanlegg på land, virksomhet knyttet til fornybar energiproduksjon til havs, virksomhet knyttet til undersøkelse og utvinning av havbunnsmineraler og virksomhet knyttet til transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen. For disse delegerte myndighetsområdene utvikler vi regelverk og fører tilsyn med arbeidsmiljø, sikkerhet og beredskap og for petroleumsvirksomheten også innenfor sikring. Vi er i tillegg utpekt som tilsyn etter sikkerhetsloven for petroleumsvirksomheten til havs og på landanlegg.
Dette innebærer regulering og oppfølging av ny industriell virksomhet til havs hvor også fornybarsegmentet inngår, inkludert det å sette sikkerhetskrav til teknologi slik at virksomhetene holder et høyt HMS-nivå, forebygger storulykker og hindrer utslipp. En forutsetning for å ivareta vårt myndighetsansvar er å forstå industriutvikling og risiko forbundet med industriell virksomhet. Vi kan gjennom det også bidra til løsninger som realiserer grønn omstilling og reduserte klimagassutslipp.
Vi skal legge premisser for, og følge opp at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til arbeidsmiljø, sikkerhet og beredskap, og i tillegg for petroleumsvirksomheten også med hensyn til sikring.
Net-zero Industry Act har dermed en rekke grenseflater mot våre ansvarsområder, men omhandler i all hovedsak andre forhold enn det som omfattes av vårt samfunnsoppdrag og tilsynsansvar. På bakgrunn av dette har vi ingen merknader knyttet til de innledende vurderingene som er gjort av rettsaktene i EØS-prosessen så langt.
I forbindelse med det videre arbeidet med NZIA i EØS-prosessen er det imidlertid viktig å være bevisst på at forordningen vil kunne påvirke eller ha konsekvenser for sikkerhet og arbeidsmiljø, også for virksomhet omfattet av Havtils ansvarsområder og gjeldende regulering av dette i Norge. På flere av disse områdene vil utfordringer knyttet til storulykke, sikring og evt. sårbarheter knyttet til kritisk infrastruktur kunne bli relevant.
Vi legger til grunn at det nye regelverket ikke medfører endringer i vårt sektoransvar. Når det gjelder mulige administrative/økonomiske konsekvenser for Havtil er det stor usikkerhet om og evt. i hvilket omfang dette regelverket vil kunne påvirke oss. Effektivisering og raskere løp knyttet til konsesjonsprosesser vil også kunne få ressursmessige konsekvenser for oss. Som direktorat gir vi f.eks. råd angående sikkerhet, arbeidsmiljø og sikring til overordnet departement i saker som behandles av dem.
Høringsinstansene ble også bedt om å vurdere mulige konsekvenser også hvis forordningen ikke tas inn i EØS-avtalen. På dette tidspunktet har vi ikke andre merknader enn at vi registrerer at mål og tiltak som skisseres i dette regelverket stort sett harmoniserer med og støtter opp om nasjonale og politiske mål og strategier knyttet til industrialiserings- og dekarboniseringsinitiativ ifm det grønne skiftet/grønn omstilling.