Miljøstiftelsen Bellona

Forordningen setter et EU-mål for injeksjonskapasitet på 50 millioner tonn CO2 i året innen 2030. Samtidig forplikter forordningen olje- og gasselskaper til å stille injeksjonskapasitet til rådighet. Norge har både areal, kompetanse og kapital til å bidra til Europas samlede CO2-infrastruktur. Bellona mener at målet bør økes betraktelig dersom Norge blir med, og foreslår at et eventuelt EØS-mål blir på minst 70 millioner tonn. Norges bidrag blir da minst 20 millioner tonn.

Norge har Europas største teoretiske potensial for å lagre CO2. Energidepartementet har så langt tildelt CO2-letelisenser som samlet gir en anslått lagringskapasitet på 34 - 37 millioner tonn i året innen 2030.[1] Nye områder lyses ut med jevne mellomrom. Men det er usikkert hvorvidt alle disse lisensene vil bli bygd ut, og enda mer usikkert om de blir bygd ut i henhold til lisenshavernes opprinnelige tidsplan. En forpliktelse via NZIA og EØS-avtalen gjør det mer sannsynlig at planer om CO2-lager faktisk blir gjennomført. Det vil komme både norsk og europeisk industri til gode.

De mest modne lagerprosjektene ligger p.t. i Nordsjøen. Dersom EU/EØS-målet forblir på rundt 50 millioner tonn, samtidig som norske CO2-lager blir brukt til å oppfylle en svært høy andel av dette, er det risiko for at NZIA i begrenset grad vil bidra til utvikling av CO2-lager i det sørlige og østlige Europa. En slik skjevfordeling av CO2-infrastruktur kan i sin tur føre til at industrien i disse områdene får dårligere muligheter til å kutte utslipp. Derfor mener Bellona at EUs mål om 50 millioner tonn injeksjonskapasitet må gjennomføres på EUs territorium, og at norske CO2-lager må komme som et tillegg til dette.

Den europeiske avdelingen av International Association of Oil and Gas Producers (IOGP) har foreslått en europeisk ”ambisjon” på mellom 500 millioner og én milliard tonn CO2-lagerkapasitet i 2050, og et uspesifisert mellommål/ambisjon for 2035.[2] Dette er betydelig høyere enn f.eks EU-kommisjonens anslag for behov for CO2-lager i 2040. Dersom man skal legge de tildelte norske CO2-lagerlisensene til grunn, og tar høyde for noen forsinkelser, foreslår Bellona som nevnt et samlet EØS-mål for 2030 på minst 70 millioner tonn.

Norge bør her bidra til å øke lagerkapasitet så mye som mulig og så raskt som mulig, og ikke bare å ta en høyest mulig andel av et marginalt oppjustert minimumsmål på knappe 50 millioner tonn årlig.