Høringsvar momskompensasjonsordningen
Kultur- og likestillingsdepartementet
Norges Frivilligsentraler
4632 Kristiansand. Dato: 14.10.2025
Innledning Norges Frivilligsentraler (NFS) viser til høringsnotat den 1.juli 2025 med forslag om ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Vi ser dette i sammenheng med vårt svar til høringsnotatet den 14. oktober 2024.
Frivilligsentraler er mangfoldige møteplasser bygget på frivillighetens premisser og lokale ønsker, ivaretatt av ansatte i samhandling med frivillige, lag og foreninger, næring og kommune. I tråd med forskrift om tilskudd til frivilligsentralene §1, er formålet at “Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor.”
Momskompensasjonsordningen er en viktig ordning for de ideelle frivilligsentralene i Norge, og bidrar til å styrke muligheten til å fremme frivillig aktivitet. Vi takker for muligheten for å komme med innspill til endringene, og i vårt høringssvar har vi vektlagt de punktene som er vesentlig og betydningsfull for våre frivilligsentraler som er driftet og eid av ideelle lag og foreninger, samt NFS som en interesseorganisasjon og ressurssenter for frivilligsentralene i Norge.
Høringssvar- Ideelle frivilligsentralene (lokalt nivå) Heving av terskel for fradrag i forenklet søknadsmodell: Forslaget om å heve terskelen for når det stilles krav til statusautorisert revisor- og revisorrapport fra 5 til 7 millioner, vil ha stor betydning for små og mellomstore organisasjoner som frivilligsentralene. Frivilligsentralene har få ansatte, begrenset økonomi og er i stor grad basert på frivillig innsats. Strenge revisjonskrav vil generere høyere revisjons- og regnskapskostnader.
Støtte og anbefaling :
Norges Frivilligsentraler støtter forslaget om at grensen heves fra 5 til 7 millioner kroner. Denne endringen vil avlaste sentralene økonomisk og administrativt. Dette gir sentralene mulighet til å bruke mer tid og ressurser til sin kjernevirksomhet, å skape møteplasser og stimulere til frivillig aktivitet lokalt, samtidig reduserer det risikoen for at små sentraler faller utenfor ordningen fordi det blir for komplisert eller økonomisk belastende.
Utleie av eiendom Forslaget som at kostnader knyttet til utleie av eiendom i forenklet modell skal føres som fradrag i stedet for avgrenses manuelt, vil gjøre regelverket mer praktisk og forutsigbart for frivilligsentralene og også andre frivillige organisasjoner. Dette er særlig relevant for frivilligsentralene fordi de disponerer eller eier egne lokaler, ofte også i samarbeid med andre frivillige organisasjoner. Det er også vanlig at frivilligsentralene låner eller leier ut sine lokaler til andre frivillige aktører i sitt lokalmiljø, og eventuelle leieinntekter dekker som regel bare faktiske kostnader til drift og vedlikehold, ikke fortjeneste. Forenklingen vil derfor gjøre søknadsprosessen enklere å gjennomføre uten behov for økonomisk kompetanse og det reduserer risikoen for feil eller at ulik praksis i søknaden.
Støtte og anbefaling:
Vi støtter overgang fra avgrensing til fradrag ved eiendomsutleie slik at det blir enklere og tydeligere å forholde seg til regelverket, gjør ordningen mer oversiktlig og mindre administrativt krevende, samtidig som det ivaretar prinsippet om at kompensasjon skal gå til faktisk frivillig virksomhet.
Avgrensing mot offentlig virksomhet 3.1 Samarbeid med kommunen må ikke tolkes som offentlig virksomhet
I forslaget til ny forskrift (jf. § 7 bokstav h–j) fremgår det at virksomhet som består i å utføre tjenester det offentlige er lovpålagt å tilby, eller å utføre oppgaver på vegne av det offentlige, ikke gir rett til kompensasjon. Dette prinsippet er forståelig, det er viktig å opprettholde skille mellom frivillig og offentlig sektor.
Samtidig ser vi et behov for tydeligere presisering i veiledningen for å unngå at reelt frivillige aktører faller utenfor ordningen på grunn av samarbeid med kommunen. Mange ideelle frivilligsentraler mottar driftsstøtte og/eller har samarbeidsavtale med kommunen. De har eget styre, eget organisasjonsnummer og egne vedtekter og driftes av frivillige lag/foreninger eller stiftelser.
Som tidligere påpekt, er det vanlig at frivilligsentralenes styre også inkluderer representanter med politisk bakgrunn eller ansatte fra kommunen. Dette er ikke et uttrykk for offentlig styring, men som et ledd i å styrke samhandlingen og sikre bedre ressursutnyttelse i lokalsamfunnet. Samarbeidet handler om samfunnsnyttige formål og skjer innenfor områder hvor det offentlige og frivillig sektor ofte har felles interesse, men har ulike roller.
Dersom samarbeidet alene tolkes som “tilknytning til det offentlige” eller som om man utfører offentlig virksomhet, risikerer man at flere ideelle frivilligsentraler urettmessig faller utenfor ordningen. Dette vil ramme både frivilligheten og lokalsamfunnene. Samarbeid med det offentlige må ikke tolkes som offentlig virksomhet, og den frivillige aktiviteten må forstås som et supplement til, og ikke en erstatning for offentlige oppgaver
Støtte og anbefaling:
Vi ønsker og ber om at det presiseres i veilederen at samarbeidet med kommunen ikke automatisk medfører ekskludering fra ordningen. Det må være et tydelig skille mellom frivillig basert samarbeid og samhandling og reell offentlig tjenesteyting. Dette er i tråd med både Virkes og Frivillighet Norges høringsinnspill, som understreker at samarbeid mellom frivilligsektor og det offentlige er ønsket og nødvendig, og ikke bør utelukke organisasjoner fra momskompensasjon.
3.2 Koordinering og tilrettelegging må godkjennes som frivillig arbeid.
I mange frivillige organisasjoner er den synlige innsatsen lett å dokumentere med f eks antall frivillige, timer, arrangementer osv. Men som frivilligsentral består mye av aktiviteten å legge til rette for, koordinere og støtte opp om frivillig innsats i lokalmiljøet, dette skjer ofte på tvers av målgrupper og organisasjoner. Frivilligsentraler opererer som et bindeledd, knutepunkt og møteplasser og deres hovedoppgave er derfor å mobilisere og støtte frivillige initiativ i sine lokalsamfunn. Dersom det er kun “utførende frivillig arbeid “ som teller som innsats, risikerer man å ekskludere aktører som muliggjør frivillighet på en effektiv og inkluderende måte.
Støtte og anbefaling:
Vi ønsker derfor å be om at forskriften anerkjenner også koordineringerende, mobiliserende og tilretteleggende innsats som frivillig aktivitet og at dokumentasjon på denne innsatsen skal kunne godtas i vurderingen.
3.3 Behov for praktisk veileder.
Både forskriftsutkastet og høringsnotatet presiserer at det skal bli enklere for frivillige organisasjoner å forholde seg til regelverket og at det er tydelig hva som omfattes og ikke.
Likevel inneholder flere av bestemmelsene - spesielt når det gjelder frivillig innsats, offentlig virksomhet og fradrag formuleringer som kan oppfattes og oppleves vage for organisasjoner uten juridisk eller regnskapsfaglig kompetanse. Når man blir usikker på hvordan man skal forstå reglene, fører dette ofte til feiltolkninger, uriktige søknader og ulik praksis. Dette er med på å skape uforutsigbarhet og frustrasjon både for søker og forvaltning.
Støtte og anbefaling:
Vi støtter derfor forslaget om ny forskrift med en praktisk veileder med konkrete eksempler. Vi ber om veileder spesielt innenfor disse feltene:
1. Paraplyorganisasjoner og kravet til frivillig innsats
Norges Frivilligsentraler (NFS) ønsker å kommentere forslaget om at minst 50 prosent av medlemsorganisasjonene i en paraplyorganisasjon må være i målgruppen og samtidig oppfylle vilkårene for momskompensasjon.
Vi er bekymret for at dette kravet vil gjøre at det får uheldige konsekvenser for oss og eventuelt andre organisasjoner som er organisert slik som NFS. Vi er som tidligere nevnt, en interesseorganisasjon og et ressurssenter for frivilligsentralene i Norge, og våre medlemmer består både av kommunale og ideelle frivilligsentraler. Kommunale frivilligsentraler faller utenfor denne ordningen, men de utgjør likevel en stor og viktig del av helheten og den frivillige innsatsen i sitt lokalmiljø ut fra lokale behov.
I dag er mer enn halvparten (55,6%) av frivilligsentralene kommunale. Det betyr at vi som organisasjon hele tiden vil ligge rett rundt grensen til å oppfylle vilkåret. Endringer i organisasjonsform for våre medlemmer kan dermed få avgjørende betydning for om NFS kvalifiserer eller ikke. Dette vil skape usikkerhet og kan føre til at vi faller utenfor ordningen.
Både frivillighet Norge og Virke har i sine høringsinnspill pekt på den samme utfordringen, og understreker behovet for at regelverket må utformes slik at paraplyorganisasjoner med en sammensatt medlemsmasse ikke utestenges fra ordningen.
Vi mener at intensjonen med momskompensasjonsordningen ikke er å stenge ute organisasjoner som er organisert slik som oss. Vårt arbeid bidrar til å styrke og utvikle frivillig innsats i tråd med ordningens formål.
Vi ber derfor departementet justere eller presisere kravet, slik at organisasjoner som NFS ikke faller urimelig utenfor. Dette kan for eksempel gjøres ved at det gis en egen regel for nasjonale organisasjoner som har en landsdekkende rolle i å støtte frivillig aktivitet, slik som NFS.
På den måten kan man sikre at ordningen kommer frivilligheten til gode, uten å ramme organisasjoner med medlemmer av ulik karakter.
2. Regelstyrt momskompensasjonsordning
Norges Frivilligsentraler ønsker igjen å understreke betydningen av en regelstyrt momskompensasjonsordning for å sikre økonomisk forutsigbarhet for frivillig sektor. Slik vi nevnte i forrige høringsrunde støtter vi Frivillighet Norges oppfordring om en regelstyrt momskompanasjon som ble lovet i Hurdalsplattformen av regjeringen.
Med en økning i antallet frivilligsentraler over hele landet, kombinert med samfunnsøkonomiske utfordringer, er det avgjørende at frivillig sektor gis trygge, stabile og forutsigbare rammevilkår. En sterk frivillig sektor er en forutsetning for å møte fremtidens behov i samfunnet.
Norges Frivilligsentraler
Norges Frivilligsentraler
4632 Kristiansand. Dato: 14.10.2025
Innledning Norges Frivilligsentraler (NFS) viser til høringsnotat den 1.juli 2025 med forslag om ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Vi ser dette i sammenheng med vårt svar til høringsnotatet den 14. oktober 2024.
Frivilligsentraler er mangfoldige møteplasser bygget på frivillighetens premisser og lokale ønsker, ivaretatt av ansatte i samhandling med frivillige, lag og foreninger, næring og kommune. I tråd med forskrift om tilskudd til frivilligsentralene §1, er formålet at “Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor.”
Momskompensasjonsordningen er en viktig ordning for de ideelle frivilligsentralene i Norge, og bidrar til å styrke muligheten til å fremme frivillig aktivitet. Vi takker for muligheten for å komme med innspill til endringene, og i vårt høringssvar har vi vektlagt de punktene som er vesentlig og betydningsfull for våre frivilligsentraler som er driftet og eid av ideelle lag og foreninger, samt NFS som en interesseorganisasjon og ressurssenter for frivilligsentralene i Norge.
Høringssvar- Ideelle frivilligsentralene (lokalt nivå) Heving av terskel for fradrag i forenklet søknadsmodell: Forslaget om å heve terskelen for når det stilles krav til statusautorisert revisor- og revisorrapport fra 5 til 7 millioner, vil ha stor betydning for små og mellomstore organisasjoner som frivilligsentralene. Frivilligsentralene har få ansatte, begrenset økonomi og er i stor grad basert på frivillig innsats. Strenge revisjonskrav vil generere høyere revisjons- og regnskapskostnader.
Støtte og anbefaling :
Norges Frivilligsentraler støtter forslaget om at grensen heves fra 5 til 7 millioner kroner. Denne endringen vil avlaste sentralene økonomisk og administrativt. Dette gir sentralene mulighet til å bruke mer tid og ressurser til sin kjernevirksomhet, å skape møteplasser og stimulere til frivillig aktivitet lokalt, samtidig reduserer det risikoen for at små sentraler faller utenfor ordningen fordi det blir for komplisert eller økonomisk belastende.
Utleie av eiendom Forslaget som at kostnader knyttet til utleie av eiendom i forenklet modell skal føres som fradrag i stedet for avgrenses manuelt, vil gjøre regelverket mer praktisk og forutsigbart for frivilligsentralene og også andre frivillige organisasjoner. Dette er særlig relevant for frivilligsentralene fordi de disponerer eller eier egne lokaler, ofte også i samarbeid med andre frivillige organisasjoner. Det er også vanlig at frivilligsentralene låner eller leier ut sine lokaler til andre frivillige aktører i sitt lokalmiljø, og eventuelle leieinntekter dekker som regel bare faktiske kostnader til drift og vedlikehold, ikke fortjeneste. Forenklingen vil derfor gjøre søknadsprosessen enklere å gjennomføre uten behov for økonomisk kompetanse og det reduserer risikoen for feil eller at ulik praksis i søknaden.
Støtte og anbefaling:
Vi støtter overgang fra avgrensing til fradrag ved eiendomsutleie slik at det blir enklere og tydeligere å forholde seg til regelverket, gjør ordningen mer oversiktlig og mindre administrativt krevende, samtidig som det ivaretar prinsippet om at kompensasjon skal gå til faktisk frivillig virksomhet.
Avgrensing mot offentlig virksomhet 3.1 Samarbeid med kommunen må ikke tolkes som offentlig virksomhet
I forslaget til ny forskrift (jf. § 7 bokstav h–j) fremgår det at virksomhet som består i å utføre tjenester det offentlige er lovpålagt å tilby, eller å utføre oppgaver på vegne av det offentlige, ikke gir rett til kompensasjon. Dette prinsippet er forståelig, det er viktig å opprettholde skille mellom frivillig og offentlig sektor.
Samtidig ser vi et behov for tydeligere presisering i veiledningen for å unngå at reelt frivillige aktører faller utenfor ordningen på grunn av samarbeid med kommunen. Mange ideelle frivilligsentraler mottar driftsstøtte og/eller har samarbeidsavtale med kommunen. De har eget styre, eget organisasjonsnummer og egne vedtekter og driftes av frivillige lag/foreninger eller stiftelser.
Som tidligere påpekt, er det vanlig at frivilligsentralenes styre også inkluderer representanter med politisk bakgrunn eller ansatte fra kommunen. Dette er ikke et uttrykk for offentlig styring, men som et ledd i å styrke samhandlingen og sikre bedre ressursutnyttelse i lokalsamfunnet. Samarbeidet handler om samfunnsnyttige formål og skjer innenfor områder hvor det offentlige og frivillig sektor ofte har felles interesse, men har ulike roller.
Dersom samarbeidet alene tolkes som “tilknytning til det offentlige” eller som om man utfører offentlig virksomhet, risikerer man at flere ideelle frivilligsentraler urettmessig faller utenfor ordningen. Dette vil ramme både frivilligheten og lokalsamfunnene. Samarbeid med det offentlige må ikke tolkes som offentlig virksomhet, og den frivillige aktiviteten må forstås som et supplement til, og ikke en erstatning for offentlige oppgaver
Støtte og anbefaling:
Vi ønsker og ber om at det presiseres i veilederen at samarbeidet med kommunen ikke automatisk medfører ekskludering fra ordningen. Det må være et tydelig skille mellom frivillig basert samarbeid og samhandling og reell offentlig tjenesteyting. Dette er i tråd med både Virkes og Frivillighet Norges høringsinnspill, som understreker at samarbeid mellom frivilligsektor og det offentlige er ønsket og nødvendig, og ikke bør utelukke organisasjoner fra momskompensasjon.
3.2 Koordinering og tilrettelegging må godkjennes som frivillig arbeid.
I mange frivillige organisasjoner er den synlige innsatsen lett å dokumentere med f eks antall frivillige, timer, arrangementer osv. Men som frivilligsentral består mye av aktiviteten å legge til rette for, koordinere og støtte opp om frivillig innsats i lokalmiljøet, dette skjer ofte på tvers av målgrupper og organisasjoner. Frivilligsentraler opererer som et bindeledd, knutepunkt og møteplasser og deres hovedoppgave er derfor å mobilisere og støtte frivillige initiativ i sine lokalsamfunn. Dersom det er kun “utførende frivillig arbeid “ som teller som innsats, risikerer man å ekskludere aktører som muliggjør frivillighet på en effektiv og inkluderende måte.
Støtte og anbefaling:
Vi ønsker derfor å be om at forskriften anerkjenner også koordineringerende, mobiliserende og tilretteleggende innsats som frivillig aktivitet og at dokumentasjon på denne innsatsen skal kunne godtas i vurderingen.
3.3 Behov for praktisk veileder.
Både forskriftsutkastet og høringsnotatet presiserer at det skal bli enklere for frivillige organisasjoner å forholde seg til regelverket og at det er tydelig hva som omfattes og ikke.
Likevel inneholder flere av bestemmelsene - spesielt når det gjelder frivillig innsats, offentlig virksomhet og fradrag formuleringer som kan oppfattes og oppleves vage for organisasjoner uten juridisk eller regnskapsfaglig kompetanse. Når man blir usikker på hvordan man skal forstå reglene, fører dette ofte til feiltolkninger, uriktige søknader og ulik praksis. Dette er med på å skape uforutsigbarhet og frustrasjon både for søker og forvaltning.
Støtte og anbefaling:
Vi støtter derfor forslaget om ny forskrift med en praktisk veileder med konkrete eksempler. Vi ber om veileder spesielt innenfor disse feltene:
1. Paraplyorganisasjoner og kravet til frivillig innsats
Norges Frivilligsentraler (NFS) ønsker å kommentere forslaget om at minst 50 prosent av medlemsorganisasjonene i en paraplyorganisasjon må være i målgruppen og samtidig oppfylle vilkårene for momskompensasjon.
Vi er bekymret for at dette kravet vil gjøre at det får uheldige konsekvenser for oss og eventuelt andre organisasjoner som er organisert slik som NFS. Vi er som tidligere nevnt, en interesseorganisasjon og et ressurssenter for frivilligsentralene i Norge, og våre medlemmer består både av kommunale og ideelle frivilligsentraler. Kommunale frivilligsentraler faller utenfor denne ordningen, men de utgjør likevel en stor og viktig del av helheten og den frivillige innsatsen i sitt lokalmiljø ut fra lokale behov.
I dag er mer enn halvparten (55,6%) av frivilligsentralene kommunale. Det betyr at vi som organisasjon hele tiden vil ligge rett rundt grensen til å oppfylle vilkåret. Endringer i organisasjonsform for våre medlemmer kan dermed få avgjørende betydning for om NFS kvalifiserer eller ikke. Dette vil skape usikkerhet og kan føre til at vi faller utenfor ordningen.
Både frivillighet Norge og Virke har i sine høringsinnspill pekt på den samme utfordringen, og understreker behovet for at regelverket må utformes slik at paraplyorganisasjoner med en sammensatt medlemsmasse ikke utestenges fra ordningen.
Vi mener at intensjonen med momskompensasjonsordningen ikke er å stenge ute organisasjoner som er organisert slik som oss. Vårt arbeid bidrar til å styrke og utvikle frivillig innsats i tråd med ordningens formål.
Vi ber derfor departementet justere eller presisere kravet, slik at organisasjoner som NFS ikke faller urimelig utenfor. Dette kan for eksempel gjøres ved at det gis en egen regel for nasjonale organisasjoner som har en landsdekkende rolle i å støtte frivillig aktivitet, slik som NFS.
På den måten kan man sikre at ordningen kommer frivilligheten til gode, uten å ramme organisasjoner med medlemmer av ulik karakter.
2. Regelstyrt momskompensasjonsordning
Norges Frivilligsentraler ønsker igjen å understreke betydningen av en regelstyrt momskompensasjonsordning for å sikre økonomisk forutsigbarhet for frivillig sektor. Slik vi nevnte i forrige høringsrunde støtter vi Frivillighet Norges oppfordring om en regelstyrt momskompanasjon som ble lovet i Hurdalsplattformen av regjeringen.
Med en økning i antallet frivilligsentraler over hele landet, kombinert med samfunnsøkonomiske utfordringer, er det avgjørende at frivillig sektor gis trygge, stabile og forutsigbare rammevilkår. En sterk frivillig sektor er en forutsetning for å møte fremtidens behov i samfunnet.
Norges Frivilligsentraler