Dato: 22.10.2024 Svartype: Med merknad Bodø Jeger- og Fiskerforening (Bodø JFF) ønsker å kommentere tre forslag i ny viltlov, i tillegg til at vi har en generell kommentar om lovutkastet. Vi mener på generelt grunnlag at forslaget til ny lov fremstår som uferdig og vanskelig å forstå. Vi mener flere temaer burde fått en klar avgjørelse i loven og at det i altfor stor grad er åpnet for bruk av forskrift. Vi stiller også spørsmål ved om de som berøres av loven i tilstrekkelig grad har blitt hørt ved utarbeidelse av lovforslaget. Det er blitt jaktet så lenge det har vært mennesker i Norge. Jakt er for mange en naturlig del av livet og en kilde til glede, naturopplevelser, kultur, samhold og felleskap og ikke minst en kilde til fantastisk mye god mat. Jakt er også nødvendig for å opprettholde sunne viltstammer. Jakta påvirkes også at den generelle utviklingen i samfunnet, ikke minst på den teknologiske siden. Vi mener man ikke kan stoppe utviklingen. Utviklingen fører i stort til sikrere jakt og mer human jakt. Dette er en fordel for både jegere og viltet. Mange vil si at den teknologiske utviklingen fører til enklere jakt. Det er nok av og til riktig, men det behøver ikke å være negativt. Uttaket av vilt forutsetter i dag at en bestand produserer et høstbart overskudd og reguleres deretter med kvoter for hjortevilt og delvis også for småvilt. Norge har i dag en meget god og grundig jegeropplæring gjennom obligatorisk jegerprøve. Human jakt og etisk jakt og gode holdninger står sentralt i opplæringen. Man kan faktisk si at nye jegere i liten grad lærer å jakte på jegerprøvekurset, men man lærer gode holdninger og god moral som legger et godt grunnlag for å bli en god jeger og for å bli en jeger som samfunnet har tillit til. En slik tillit må også departementene ha. Man kan ikke regulere alt i detalj og trussel om straff og sanksjoner er heller ikke et godt virkemiddel hvis man vil oppnå en god jaktkultur og stor tillit mellom lovgiver og de som utøver jakt og fangst. 1. § 11 Dager med jakt- og fangstforbud. Jakt og fangst er ikke tillatt fra 24. desember til 31. desember eller på langfredag, påskeaften og første påskedag. Departementene mener dagens ordning med dager med jakt- og fangstforbud er en etablert praksis som mange kjenner til, og som er godt innarbeidet i samfunnet. På denne bakgrunn mener departementene det er grunn til å opprettholde dagens ordning med dager med jakt- og fangstforbud. Kommentar: Bodø JFF er ikke enig i forslaget. Det er ikke en holdbar begrunnelse at jakt- og fangstforbud er en etablert praksis som mange kjenner til, og som er godt innarbeidet i samfunnet. Når ble «etablert praksis» et godt argument for å endre eller opprettholde en lov? Det er helt uforståelig for oss at når hele Norge gjenopptar normal aktivitet 27. desember, så er jakt og fangst uten noen logisk grunn forbudt. Det er også uforståelig for oss at departementene foreslår å opprettholde forbudet. Det kan ikke være ukjent at Norges Jeger- og Fiskerforbund og hele Norges jegerstand er imot forbudet. At man velger å ignorere dette og heller ikke nevner det med et ord i forarbeidet til lovforslaget vitner om at de som har arbeidet frem forslaget ikke har kunnskap om jakt eller jegere, og at jegerstanden åpenbart ikke er representert i utarbeidelse av lovforslaget. Bodø JFF’s forslag til ny §11: Dager med jakt- og fangstforbud. Jakt og fangst er ikke tillatt fra 24. desember til 26. desember eller på langfredag, påskeaften og første påskedag. Jakttid for arter som i dag har jakttid til 23/12 endres til 31/12. 2. §18 Forsvarlig jakt- og fangstutøvelse. Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser eller fare for unødige lidelser, og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Departementene foreslår å ta inn ordlyden «fare for unødige lidelser for viltet» i lovteksten. Kommentar: I dagens §19 står det at jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Bodø JFF mener at ved å ta inn «at viltet ikke skal utsettes for fare for unødige lidelser» så gjør man det i realiteten straffbart å skadeskyte vilt. Ingen jegere ønsker å skadeskyte, men skadeskyting skjer. Det er en akseptert risiko. Det er derfor det i dagens §19 presiseres et skille mellom mennesker og husdyr og vilt, gjennom at man bruker begrepet fare for mennesker eller husdyr. Det stilles et høyere krav til menneskers og husdyrs sikkerhet. Her aksepteres det ingen risiko. For viltet så aksepteres det lidelse, påført ved skadeskyting, men også lidelse påført gjennom ordinær avliving når døden ikke oppstår momentant. Det aksepteres imidlertid ikke unødig lidelse. Eksempler på unødig lidelse vil være skadeskyting som en konsekvens av uetisk og inhuman jakt og dårlig jaktmoral. Eksempler på dette er skudd avfyrt på avstander hvor skuddet ikke er dødelig (hagle), skudd avfyrt med rifle på avstander hvor skytteren ikke har tilstrekkelig skyteferdighet eller kunnskap, skyting på dyr i fart, skyting når skuddfeltet er urent, skyting av mordyr før kalv. Ved å legge til fare for unødig lidelse mener vi som nevnt at skadeskyting blir straffbart og det vil bli umulig å jakte da man aldri kan gardere seg 100% mot skadeskyting som følge av uhell eller faktorer utenfor jegernes kontroll. På Jegerprøven vektlegges human jakt og god jaktmoral. Dagens §19 er grei å forklare for elevene og begrepsforskjellen mellom unødig lidelse for viltet, fare for mennesker og husdyr og skade eiendom er enkel å forklare og enkel å forstå. Vi vil på det sterkeste advare mot å endre dagens §19. Bodø JFF’s forslag til ny §18: Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom 3 § 23 Bruk av synlig lys og særskilte siktemidler. Bruk av lyskilder som gir synlig lys under jakt og fangst er forbudt med mindre annet følger av lov eller forskrift. Det samme gjelder bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler, og andre siktemidler med teknologi som har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for jegeren. Kongen kan gi forskrift om unntak fra forbudet etter første ledd og gi nærmere regler om slik bruk, blant annet krav om varsling og rapportering. Departementene sier at teknologiutviklingen på jaktområdet går raskt. Forslaget tar samtidig høyde for at siktemidler med ny teknologi som innehar tilsvarende egenskaper som restlysforsterkende og termiske siktemidler, også vil omfattes av forbudet. I departementenes forslag fremgår det derfor eksplisitt at bruk av andre siktemidler med teknologi som har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for jegeren også er forbudt. Videre sier departementene at hvis bruk av håndholdte restlysforsterkende og termiske kikkerter tillates under jakt, vil innebære at jegere kan lokalisere vilt enklere og mer effektivt i den mørke delen av døgnet enn det som er mulig med konvensjonelle optiske kikkerter. Bruk av kikkert med termisk teknologi vil bidra til enklere lokalisering av vilt også i dagslys. Enkelte innspill som departementene har mottatt i forbindelse med lovarbeidet har pekt på at det vil være uheldig for jaktens anseelse ved at jakten kan bli for effektiv. Departementene mener at dette ikke kan tillegges avgjørende vekt. Kommentar: Det oppleves vanskelig å forstå at på den ene siden skal sikkerheten og humaniteten i avlivingsfasen ivaretas på det sterkeste, mens på den andre siden skal man ikke få bruke de hjelpemidler som finns for å ivareta disse hensyn. Det vitner om en lite tillitsvekkende holdning til den norske jegerstand og en agenda som ikke går i jegerens favør. Termiske sikter er kommet for å bli. Det er en videreutvikling av det tradisjonelle kikkertsiktet, som da det kom også vakte motstand. Den bruk av termiske sikter gjennom mange år i Norge har vist at teknologien er et meget nyttig verktøy for å identifisere både dyr og omgivelser og muliggjør et presist og sikkert skudd under alle forhold. Nattjakt er lovlig, og også nyttig for å regulere våre viltstammer til de nivå vi ønsker de skal være. Nattjakt uten termisk er veldig varierende med hensyn til lysforhold som igjen muliggjør mer skadeskyting, og i tillegg tar jakta mye lengre tid. At utøvelse blir mer effektiv kan jo umulig være et argument for å forby termisk, det skal jo også være valgfritt - ikke påbudt. Det er også en kostnadsside ved jakten som ikke er ubetydelig, og da uttak baserer seg på kvoter er jo eventuell overskyting ingen problemstilling. Vi jakter av flere årsaker, men ikke minst er vi opptatt av viltet som en ressurs, kortreist og økologisk mat som jo skal prioriteres, og da må vi kunne bruke den beste teknologi som finns på markedet, også for å kunne ivareta sikkerhet og mest mulig human avliving. Bodø JFF er derfor sterkt imot å forby termiske siktemidler. Bodø JFF´s forslag til ny § 23: Bruk av lyskilder som gir synlig lys under jakt og fangst er forbudt med mindre annet følger av lov eller forskrift. Kongen kan gi forskrift om unntak fra forbudet og gi nærmere regler om slik bruk, blant annet krav om varsling og rapportering. Landbruks- og matdepartementet Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
