Prosessen forut for høringen –innledende merknader
Prosessen forut for høringsutsendelsen gir grunn til noen særskilte kommentarer fra vår side.
Departementet har valgt å sende utredningen/rapporten på høring, på tross av at det er gjort svært begrenset utredning av de faktiske forholdene, ingen utredning av mulige minimumsalternativer, ingen juridiske vurderinger og ingen direkte involvering av hovedorganisasjonene utover noen få korte informasjonsmøter. Vi har også merket oss at høringsbrevet ikke inneholder noen kommentarer fra departementets side. Det eneste som følger av høringsbrevet er en invitasjon om å komme med «synspunkter på rapporten og på de ulike modellene for mer samtidig opptjening av feriepenger og avvikling av ferie» , slik dette skisseres i utredningen.
I medieuttalelser fra statssekretær i departementet, har vi i tillegg merket oss at hensikten med høringen er « å få synspunkter på hvordan dagens ordning fungerer og hvordan en eventuell omlegging i retning av mer samtidig opptjening og utbetaling av feriepenger vil kunne påvirke arbeidstakere og virksomhetene.»
Akademikerne har i dette høringssvaret valgt å forholde seg til de formelle rammene for høringsinvitasjonen, dvs. synspunkter på rapporten og utredningens forslag.
Utredningen må ses i lys av at ESA opprettet sak mot norske myndigheter primo 2020. Slik vi har forstått det, har ESA stilt saken i bero i påvente av at norske myndigheter vil følge opp saken nasjonalt. Ut fra de forholdene vi har listet opp ovenfor, konstaterer vi at en omlegging av dagens ordning fortsatt vil ta mange år å få på plass. Myndighetenes fremgangsmåte bidrar til å forsinke prosessen med å etterleve EØS-avtalen. Dette er beklagelig.
Departementet har valgt å sende utredningen/rapporten på høring, på tross av at det er gjort svært begrenset utredning av de faktiske forholdene, ingen utredning av mulige minimumsalternativer, ingen juridiske vurderinger og ingen direkte involvering av hovedorganisasjonene utover noen få korte informasjonsmøter. Vi har også merket oss at høringsbrevet ikke inneholder noen kommentarer fra departementets side. Det eneste som følger av høringsbrevet er en invitasjon om å komme med «synspunkter på rapporten og på de ulike modellene for mer samtidig opptjening av feriepenger og avvikling av ferie» , slik dette skisseres i utredningen.
I medieuttalelser fra statssekretær i departementet, har vi i tillegg merket oss at hensikten med høringen er « å få synspunkter på hvordan dagens ordning fungerer og hvordan en eventuell omlegging i retning av mer samtidig opptjening og utbetaling av feriepenger vil kunne påvirke arbeidstakere og virksomhetene.»
Akademikerne har i dette høringssvaret valgt å forholde seg til de formelle rammene for høringsinvitasjonen, dvs. synspunkter på rapporten og utredningens forslag.
Utredningen må ses i lys av at ESA opprettet sak mot norske myndigheter primo 2020. Slik vi har forstått det, har ESA stilt saken i bero i påvente av at norske myndigheter vil følge opp saken nasjonalt. Ut fra de forholdene vi har listet opp ovenfor, konstaterer vi at en omlegging av dagens ordning fortsatt vil ta mange år å få på plass. Myndighetenes fremgangsmåte bidrar til å forsinke prosessen med å etterleve EØS-avtalen. Dette er beklagelig.
Generelt om høringen
Akademikernes standpunkt er kort oppsummert at det er behov for mer utredning av de faktiske forholdene, minimumsalternativer og juridiske forhold. Av de foreslåtte tre systemene er system 3 mest interessant og bør utredes nærmere.
Akademikerne har siden 2005 tatt til orde for at det norske systemet for opptjening av feriepenger sannsynligvis er i strid med EØS-retten. Etter Akademikernes syn er det behov for å sikre at alle arbeidstakere gis en reell restitusjonsmulighet ved årlig å kunne ta ut feire med lønn. Dette gjelder både nyutdannede i sin første jobb, personer som trer inn i det norske arbeidsmarkedet, selvstendige næringsdrivende som blir arbeidstakere og personer som kommer tilbake i arbeidslivet etter lengre fravær (som ulønnet permisjon eller arbeidsledighet).
Etter vår mening fremstår ikke høringen som tilstrekkelig dekkende for de problemstillinger som bør drøftes i forbindelse med en omlegging. Høringen burde blant annet ha utredet hvilke EØS-rettslige rammer en systemomlegging må ivareta, samt hvilke lovendringer som må gjøres for de ulike systemalternativene. En klargjøring av de juridiske EØS-rettslige rammene er en forutsetning for en god og konstruktiv dialog om hva som er nødvendige systemomlegginger. En fullstendig omlegging av dagens system for opptjening av feriepenger, slik alternativene i utredningen legger opp til, mener vi derfor det er feil å konkludere med på det grunnlaget som foreligger. Minimumsalternativer må også utredes.
At det i utredningen ikke er foreslått minimumsalternativer, antar vi henger sammen med fire krav til opptjeningssystem som legges til grunn i utredningen pkt. 5, og da særlig krav nr. 1(kursivert):
«1. Systemet bør legge til rette for at arbeidstaker ikke kommer i gjeld til arbeidsgiver ved å ta ut feriepenger eller betaltferie på forskudd. 2. Systemet bør gi grunnlag for et mønster for uttak av ferie i rimelig overenstemmelse med arbeidstakernes ønsker. 3. Systemet bør gi mulighet for noe individuell variasjon rundt det gjennomsnittlige uttaksmønsteret. 4. Systemet bør gi mulighet til betalt ferie også i det første året i arbeidslivet.»
Det er uklart hvor de fire kravene er hentet fra og hvorfor dette er oppstilt som absolutte krav. Slik Akademikerne vurderer det, er det viktig at kravene i pkt. 2, 3 og 4 ivaretas ved omlegging av dagens system. Når det gjelder kravet i pkt. 1, mener vi imidlertid at dette ikke kan legges til grunn som et absolutt krav som avskjærer muligheten for å utrede minimumsløsninger. Slike løsninger må imidlertid utredes i tett dialog med partene. Det bør i den forbindelse også gjennomføres kartlegging av omfang av arbeidstakere som vil berøres av minimumsløsninger og med tilhørende kostnadsoverslag.
Akademikerne har siden 2005 tatt til orde for at det norske systemet for opptjening av feriepenger sannsynligvis er i strid med EØS-retten. Etter Akademikernes syn er det behov for å sikre at alle arbeidstakere gis en reell restitusjonsmulighet ved årlig å kunne ta ut feire med lønn. Dette gjelder både nyutdannede i sin første jobb, personer som trer inn i det norske arbeidsmarkedet, selvstendige næringsdrivende som blir arbeidstakere og personer som kommer tilbake i arbeidslivet etter lengre fravær (som ulønnet permisjon eller arbeidsledighet).
Etter vår mening fremstår ikke høringen som tilstrekkelig dekkende for de problemstillinger som bør drøftes i forbindelse med en omlegging. Høringen burde blant annet ha utredet hvilke EØS-rettslige rammer en systemomlegging må ivareta, samt hvilke lovendringer som må gjøres for de ulike systemalternativene. En klargjøring av de juridiske EØS-rettslige rammene er en forutsetning for en god og konstruktiv dialog om hva som er nødvendige systemomlegginger. En fullstendig omlegging av dagens system for opptjening av feriepenger, slik alternativene i utredningen legger opp til, mener vi derfor det er feil å konkludere med på det grunnlaget som foreligger. Minimumsalternativer må også utredes.
At det i utredningen ikke er foreslått minimumsalternativer, antar vi henger sammen med fire krav til opptjeningssystem som legges til grunn i utredningen pkt. 5, og da særlig krav nr. 1(kursivert):
«1. Systemet bør legge til rette for at arbeidstaker ikke kommer i gjeld til arbeidsgiver ved å ta ut feriepenger eller betaltferie på forskudd. 2. Systemet bør gi grunnlag for et mønster for uttak av ferie i rimelig overenstemmelse med arbeidstakernes ønsker. 3. Systemet bør gi mulighet for noe individuell variasjon rundt det gjennomsnittlige uttaksmønsteret. 4. Systemet bør gi mulighet til betalt ferie også i det første året i arbeidslivet.»
Det er uklart hvor de fire kravene er hentet fra og hvorfor dette er oppstilt som absolutte krav. Slik Akademikerne vurderer det, er det viktig at kravene i pkt. 2, 3 og 4 ivaretas ved omlegging av dagens system. Når det gjelder kravet i pkt. 1, mener vi imidlertid at dette ikke kan legges til grunn som et absolutt krav som avskjærer muligheten for å utrede minimumsløsninger. Slike løsninger må imidlertid utredes i tett dialog med partene. Det bør i den forbindelse også gjennomføres kartlegging av omfang av arbeidstakere som vil berøres av minimumsløsninger og med tilhørende kostnadsoverslag.
De konkrete forslagene i høringen
For Akademikerne er det ved en omlegging av dagens system for opptjening av feriepenger viktig å ivareta norske EØS-rettslige forpliktelser for å sikre alle ansattes rett til uttak av ferie med lønn. Alle de foreslåtte systemene anses å ivareta dette, men det burde også vært utredet minimumsalternativer.
Når det gjelder de overordnede vurderingene knyttet til hvilken systemomlegging som skal velges, mener vi det er viktig at likviditetshensyn ivaretas for å sikre at en omlegging i minst mulig grad påvirker likviditetsbalansen i samfunnet. I tillegg er det naturlig også å se hen til administrasjons-/ressurshensyn.
Av de tre foreslåtte systemene, mener Akademikerne at det forslaget i utredningen som ligner mest på det danske systemet, dvs. system 3, er å foretrekke. Vi mener det kan være grunn til å utrede dette systemet nærmere i sammenheng med den etterlyste juridiske vurderingen og øvrige utredningsbehov, herunder av minimumsalternativer, slik vi har påpekt ovenfor.
System 3 har to varianter, A og B, hvor forskjellen er om det årlig skal kunne overføres en eller to ferieuker til påfølgende år. Siden system B, ser ut til å gi lavest likviditetspåvirkning, er trolig system 3B å foretrekke under forutsetning av at en slik løsning er i samsvar med EØS-retten.
De to andre forslagene til systemer (1 og 2), mener vi vil ha så store ulemper ved seg at vi ikke anser disse som aktuelle å utrede nærmere.
I utredningen redegjøres det videre for seks ulike overgangsordninger (A-F) som kan anvendes på forslagene til systemer. Akademikerne mener det blir for prematurt å ta stilling til de ulike forslagene til overgangsordninger, siden konsekvensene vil avhengig av hvilke endringer som gjøres i dagens opptjeningsordning.
Når det gjelder de overordnede vurderingene knyttet til hvilken systemomlegging som skal velges, mener vi det er viktig at likviditetshensyn ivaretas for å sikre at en omlegging i minst mulig grad påvirker likviditetsbalansen i samfunnet. I tillegg er det naturlig også å se hen til administrasjons-/ressurshensyn.
Av de tre foreslåtte systemene, mener Akademikerne at det forslaget i utredningen som ligner mest på det danske systemet, dvs. system 3, er å foretrekke. Vi mener det kan være grunn til å utrede dette systemet nærmere i sammenheng med den etterlyste juridiske vurderingen og øvrige utredningsbehov, herunder av minimumsalternativer, slik vi har påpekt ovenfor.
System 3 har to varianter, A og B, hvor forskjellen er om det årlig skal kunne overføres en eller to ferieuker til påfølgende år. Siden system B, ser ut til å gi lavest likviditetspåvirkning, er trolig system 3B å foretrekke under forutsetning av at en slik løsning er i samsvar med EØS-retten.
De to andre forslagene til systemer (1 og 2), mener vi vil ha så store ulemper ved seg at vi ikke anser disse som aktuelle å utrede nærmere.
I utredningen redegjøres det videre for seks ulike overgangsordninger (A-F) som kan anvendes på forslagene til systemer. Akademikerne mener det blir for prematurt å ta stilling til de ulike forslagene til overgangsordninger, siden konsekvensene vil avhengig av hvilke endringer som gjøres i dagens opptjeningsordning.