Fagforbundet

Fagforbundet viser til høringsnotat og brev datert 21. juni 2024 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedrørende endringer i yrkessykdomslisten og yrkessykdomsreglene.

Høringsnotatet omfatter forslag til ny yrkessykdomsliste samt forslag til endringer av folketrygdlovens yrkessykdomsregelverk. Det foreslås at det etableres et opplegg/system for jevnlig revisjon av yrkessykdomslisten, og at det eventuelt innføres regler for å ta opp nye sykdommer på listen. Departementet ber også om synspunkter på om det bør innføres en sikkerhetsventil i folketrygdloven for yrkessykdommer etter modell av yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c.

Departementet understreker i pressemeldingen at «vi tar viktige grep som gir arbeidstakerne nødvendig trygghet for å få erstatning for skader de får på jobb». Fagforbundet vil innledningsvis understreke at Fagforbundet er glad for at Regjeringen har satt yrkesskadereglene på dagsorden, slik det var forespeilet fra Hurdalsplattformen og slik det er meddelt etter møter med bl.a. Fagforbundet, og at målsettingen er å sørge for et yrkesskaderegelverk som sikrer arbeidsfolk.

Fagforbundet presiserer innledningsvis at vi stiller oss bak LOs høringssvar i anledning saken. Fagforbundet har imidlertid stor vekt av offentlig sektor i vår medlemsmasse, som fordrer egne hensyn. Fagforbundet inngir derfor i tillegg egen høringsuttalelse som supplerer denne.

Fagforbundet vil innledningsvis minne om at yrkesskade- og yrkessykdomsreglene i tillegg har vært behandlet i flere omganger i Stortinget, og hvor det uttrykkelig er henstilt departementet om å sørge for bedringer av reglene.

I Stortingets innstilling 382 S (2020-2021) fremhevet komiteen trygghet i arbeidslivet og kompensasjonsordninger som sikrer arbeidstakerne økonomisk og personlig trygghet ved skade på arbeidsplassen eller sykdom som følge av arbeidet. Flertallet mente at «yrkesskadeordningen, slik den foreligger, ikke tar tilstrekkelig hensyn til dagens arbeids- og helsesituasjon blant norske arbeidstakere. Skadebildet med hensyn til dagens arbeidsoppgaver, med fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger, blir ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt av det eksisterende regelverket. Listen over sykdommer som skal kunne godkjennes og bli likestilt med yrkesskade, har ikke blitt revidert på mange år.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo endringer av bevisbyrdereglene. Det ble vist til at «det ofte er svært vanskelig for arbeidstakere å føre tilstrekkelig bevis i yrkesskadesaker, for eksempel når det ikke er vitner til en arbeidsulykke, eller fordi vilkårene for å legge til grunn medisinsk årsakssammenheng mellom ulykke og medisinsk skade i mange sammenhenger er svært strenge («naturvitenskapelige beviskrav»). Dagens situasjon, der arbeidstaker som regel har bevisbyrden, gir uriktige avgjørelser i en god del tilfeller. Den objektive bevisbyrden bør derfor snus og påhvile Arbeids- og velferdsetaten etter folketrygdloven og forsikringsselskapene etter yrkesskadeforsikringsloven, slik at tvilsrisikoen ikke legges på den enkelte arbeidstaker. …»

Fagforbundet mener dette er viktige føringer som må være overordnet i forslaget til endringer av yrkessykdomsreglene, og vil derfor henstille departementet om en ny gjennomgang i lys av disse forutsetninger.

I forslaget fra 2008 ble yrkesskadereglene foreslått utvidet slik at akutte skader som følge av løft av personer skulle omfattes, og listen for yrkessykdommer hadde samme forslag til utvidelser som nå ligger på bordet. Yrkessykdomslisten ble foreslått omarbeidet, og diagnosen PTSD ble tatt inn på listen. Belastningslidelser i muskel- og skjelett når det gjelder håndledd, albue og skulder omfattes. Belastningslidelser i nakke og rygg var fortsatt unntatt.

Departementet foreslår i høringsnotatet at psykiske sykdommer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon etter krigsdeltakelse skal tas inn på yrkessykdomslisten, men det er fortsatt ikke tatt inn lidelser som følge av psykiske belastninger på arbeid. I tillegg er det foreslått å inkludere enkelte muskel- og skjelettsykdommer på listen. I tillegg til en spesifisert yrkessykdomsliste basert på diagnoser, foreslås et system for regelmessig revisjon av listen basert på utviklingen av kunnskapsgrunnlaget på området. Høringsinstansene bes også komme med sitt syn på om «listesystemet» bør suppleres med en «sikkerhetsventil» i folketrygdloven slik at sykdommer som ikke står på listen kan likestilles med yrkesskade.

LO og Fagforbundet har bl.a. i 2007 (høringsbrev 29.08.2007) og 2009 sendt høringssvar i anledning tidligere forslag, og hvor forslagene den gang ble akseptert på betingelse av belastningslidelser, både fysiske og psykiske, omfattes av bestemmelsene.

Fagforbundets klare forutsetninger om at belastningslidelser generelt må omfattes står fast. Det kan ikke aksepteres en videreføring av regelverk som diskriminerer kvinner i arbeidslivet, noe som ytterligere forsterkes ved at de nye belastningslidelsene som foreslås tatt inn, i hovedsak er rettet mot mannsdominerte yrker. Det er viktig at bestemmelsene også omfatter psykiske lidelser som følge av konflikter eller andre belastninger gjennom arbeidet.

I høringsnotatet punkt 1. Innledning er det vist til at forslaget til ny yrkessykdomsliste bygger på Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) faglige oppdatering av Yrkessykdomsutvalgets framlegg til ny yrkessykdomsliste i NOU 2008:11 Yrkessykdommer. Gabler Pensjonsservice AS har deretter estimert arbeidsgiver økte utgifter til yrkesskadeforsikring som følge av forslaget.

Det er positivt at forslagene fra 2008 tas opp igjen, og at målsettingen er å foreslå forbedringer av yrkessykdomsreglene. Vi har forståelse for at STAMI settes til gjennomgang av yrkessykdomslisten, som AIDs rådgivende organ.

Fagforbundet vil påpeke at vi ser en stor utfordring i at det legges opp til en behandling og vurdering hvor STAMI får en avgjørende rolle, og som i realiteten vil endre yrkessykdomslisten i negativ retning.

For yrkessykdommer har kravene til årsakssammenheng og bevisbyrde bl.a. vært avklart gjennom Rt-2012-929 (passiv røyk II) og Rt-2013-1642 (kvikksølvsaken) hvor det er gitt viktige avklaring på årsakskravet i folketrygdloven § 13-4 bokstav a og innholdet i presumsjonsregelen. Dette er og presisert i HR-2022-22178-A (brannmannsaken). Det er ikke noe krav om at det foreligger en klar og ubestridt sammenheng mellom en påvirkning og en sykdom. Det er nok at det føres bevis for at det ut fra anerkjent medisinsk kunnskap «kan» være en «sannsynlig årsak» .

For yrkessykdommer er årsaks- og bevisregler bygget opp gjennom presumsjonsregelen – dvs en formodning eller antakelse – om at det foreligger årsakssammenheng mellom skadelig påvirkning i arbeid og listesykdommen. Presumsjonsregelen skal gi arbeidstakeren et effektivt vern av rettighetene etter loven, og må videreføres. En sykdom skal likestilles med yrkesskade dersom det er sannsynliggjort at det kan være tilstrekkelig sammenheng mellom sykdommen og den yrkesrelaterte påvirkningen. Vurderingen må foretas etter en juridisk vurdering og ikke etter medisinernes strenge årsakskrav. Det må derfor sørges for at presumsjonsregelen og hovedårsakslæren videreføres, dvs at det skal være tilstrekkelig med mer enn 50% sannsynlighet for at det kan være en sammenheng mellom eksponeringen og det aktuelle sykdomsbildet for at kravet til årsakssammenheng er oppfylt.

At bestemmelsene bygger på juridiske årsaksbegrep er presisert i forarbeidene til dagens bestemmelser, og er også i samsvar med praksis fra Trygderetten, jf. også redegjørelsen i pkt. 2 i høringsnotatet om hovedårsakslæren, jf. Passiv Røyk II-dommen avsnitt 33. Dette er også uttalt i kommentarer i juridisk litteratur, bl.a. kommentarutgavene fra professor Asbjørn Kjønstad og senere Runar Narvland om årsakslæren etter folketrygdloven.

Vilkåret må derfor fortsatt være at man foretar en juridisk tilnærming med krav om årsakssammenheng etter hovedårsakslæren, og medisinerne må vurdere vilkåret ut fra at det er tilstrekkelig for sannsynlighet at det foreligger minst 50% sannsynlighet. Presumsjonsregelen må også gjelde årsakskravene etter yrkessykdomslisten.

Behovet for endring av yrkessykdomsreglene har aktualisert seg de senere år. Fagforbundet vil bl.a. peke på at det i mange år har vært stort fokus på kreftrisiko i innen brann og redning. Det foreligger mer enn 100 000 studier som viser at brannfolk har en økt forekomst av mange ulike typer kreft, og at dette ventelig skyldes skadelig eksponering av brannrøyk m.v. Arbeidstilsynet har påpekt kreftrisikoen i yrket, og det er satt i gang omfattende forebyggende tiltak i etaten med fokus på rene soner. Flere land har som følge den entydige forskningen godkjent flere krefttyper, herunder bl.a. prostatakreft, som yrkessykdom.

Spørsmålet om hvilke krav til årsakssammenheng og beviskrav som skulle stilles etter yrkessykdomsreglene ble behandlet av Høyesterett i 2022 knyttet til brannmenn og prostatakreft i 2023 (HR-2022-2178-A (brannmannsaken). Gjennom Høyesteretts behandling, hvor Staten førte flere av legene fra STAMI/Kreftregistret som sakkyndige vitner, ble det klart demonstrert hvordan medisinernes bevisbyrderegler og krav til evidens gjør at det nærmest blir umulig å nå frem. Det ble dokumentert at omfattende forskning, også på nordiske brannmenn, viser at yngre brannmenn har 50% høyere forekomst av prostatakreft, mens for alle brannmenn er det 20-30 % økt forekomst. Skadelidte (den kreftsyke brannmann) måtte likevel sannsynliggjøre og bevise at prostatakreften han hadde var forårsaket av den farlige eksponeringen gjennom yrket som brannmann. Branner er forgjengelige, og selv om det er god kunnskap om ulike farlige og kreftfremkallende stoffer, sot og asbest, er det er umulig å bevise år i etterkant alle de farlige stoffer man er blitt utsatt for og hvilket stoff konkret som kunne være årsaken til prostatakreft. Med slike beviskrav blir bevisbyrden i sin helhet lastet på den syke, og slik at det nærmest er umulig å nå frem.

Departementets forslag bygger på STAMIs forslag, og hvor det det vil være medisinernes vurdering og krav til årsakssammenheng som skal være avgjørende for om en yrkessykdom kan godkjennes. Det legges dermed opp til en vurdering basert på krav til evidens og kunnskap basert på naturvitenskapens vurderingskriterier, og hvor vurderingen i sin helhet legges på medisinerne. Departementet viser i sin konklusjon til at «medisinskfaglig kunnskap må tillegges stor vekt» .

Fagforbundets erfaring med STAMI i de sakene vi har ført for våre medlemmer for norske domstoler viser at det nærmest er umulig å vinne frem. Det er f.eks. vanskelig å finne klare svar på årsaken til kreft når dette må sannsynliggjøres ut fra et naturvitenskapelig og medisinsk ståsted, som krever tilnærmet 100% sannsynlighet. Dette vil etter Fagforbundets oppfatning innebære at man forlater det grunnleggende prinsipp som ligger i presumsjonsregelen. Fagforbundet kan derfor ikke støtte et slikt forslag.

Fagforbundet mener at dersom det foreligger anerkjent forskning som tilsier en mulig årsakssammenheng (assosiasjon eller korrelasjon), må denne sykdommen inkluderes i yrkessykdomslisten, og den enkelte syke må ikke konkret bevise sammenhengen. Vi mener det er på høy tid at kreft tas inn på yrkessykdomslisten, jf. nedenfor om forslag til å ta inn ulike typer kreft på yrkessykdomslisten.

Domstolenes praksis har gått i feil retning, og skjerpet reglene i strid med formålet og intensjonen om å sikre arbeidstakere ved yrkesskade. Dette ble også vist i Høyesteretts dom Rt-2012-1864, avsagt under dissens, hvor det ble tatt stilling til rekkevidden av presumsjonsregelen knyttet til sak om løsemiddelbetinget hjerneskade. Flertallet la til grunn at presumsjonsregelen ikke gjelder spørsmålet om det foreligger en yrkessykdom som etter sin art er en listesykdom og avslo godkjenning. Mindretallet, justitiarius i Høyesterett, Toril Øie, konkluderte imidlertid med at forarbeidene tydelig trakk i retning av at presumsjonsregelen også må anvendes ved spørsmålet om årsakskrav etter yrkessykdomsforskriften er oppfylt, og derfor også må gjelde årsaken til sykdommen .

Flertallets strenge forståelse av årsakskravene ved yrkessykdom ble fulgt opp av Høyesterett i sak HR-2023-2433-A knyttet til yrkessykdomsforskriften § 1 bokstav H Sykdommer som skyldes smitte. I forskriften er angitt at bl.a. følgende sykdommer er omfattet: «andre smittsomme sykdommer når den yrkesskadde har fått komplikasjon fra hjernen og/eller ryggmargen, hjertet, nyrer eller ledd» . Vedkommende oppfylte derfor forskriftens vilkår om smitte og at han hadde fått komplikasjoner i hjertet, og skulle derfor vært omfattet yrkessykdomsforskriften. Høyesterett legger imidlertid inn et årsakskrav i forskriften og presiserer at presumsjonsregelen ikke gjelder spørsmålet om det foreligger en sykdom som omfattes av yrkessykdomslisten. Høyesterett konkluderte med at arbeidstaker ikke bare måtte dokumentere at han hadde blitt påført alvorlig smitte og at han hadde utviklet en hjertelidelse, og at lidelsen som sådan var omfattet av yrkessykdomslisten. Han måtte i tillegg bevise at hjertelidelsen skyldes den konkrete matforgiftning på jobb. Dette i strid med NAVs rundskriv R-13-04 § 1 bokstav H hvor det fremgår at arbeidstakeren ikke trenger å påvise konkret smittekilde. Siden Høyesterett krever konkret påvisning av sammenheng mellom matforgiftningen på Jakarta og myokarditt-sykdommen, tolker Høyesterett bestemmelsen feil, og strengere enn det som følger av yrkessykdomsforskriften. Dermed setter man presumsjonsregelen til side, og kravene til bevis og tvilsrisikoen blir i sin helhet lagt på den syke.

Domstolspraksis er dermed ikke i samsvar med de klare forutsetninger i forarbeidene om at det ikke er arbeidstaker som skal bære størstedelen av tvilsrisikoen, men at det foreligger en presumsjon for årsakssammenheng. Dette er dermed i strid med formålet om at arbeid er i samfunnets interesse, og at det er arbeidsgiver og samfunnet som må bære risikoen ved skade eller sykdom.

Fagforbundet viser til henstillinger fra Stortinget om bedring av bl.a. yrkessykdomsreglene, og forutsetter at kravene til bevis og bevisbyrde må presiseres til gunst for skadelidte, jf. ovenfor om Stortinget i innstilling 382 S (2020-2021). Den objektive bevisbyrden for om det foreligger en yrkessykdom som er omfattet av yrkessykdomsforskriften må påhvile Arbeids- og velferdsetaten.

Det må understrekes at det ikke bare etter folketrygdloven § 13-4 annet ledd bokstavene a-c er tilstrekkelig med en presumsjon for at det foreligger en yrkessykdom, men at dette også må være førende for årsakskravene etter yrkessykdomsforskriften. I de tilfeller hvor det er på det rene at arbeidstaker har vært utsatt for helseskadelig eksponering gjennom arbeidet og som kan gi den aktuelle sykdommen, må det presumeres at man er omfattet av forskriften. Dette vil etter Fagforbundets oppfatning være i samsvar med forarbeidene til yrkesskadebestemmelsene, og hvor det bl.a. er redegjort for de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom ILO-konvensjonene og som er presisert overfor ILO.

Fagforbundet kan ikke støtte at det innføres årsakskrav og bevisregler som nærmest gjør det umulig å få godkjenning fordi det kun vil være en medisinskfaglig og ikke juridisk tilnærming på vilkårene. Arbeidstakerne skal ikke bære tvilsrisikoen for at det foreligger en yrkessykdom.

Fagforbundet foreslår etter dette at det presiseres uttrykkelig i forskriften at presumsjonsregelen også gjelder årsakskravene etter forskriften og dermed årsaken til sykdommen. Dette må det også redegjøres for motivene til bestemmelsene for å sikre at praksis i etterkant blir entydig og i tråd med dette. Dermed vil en arbeidstaker sannsynliggjør at det har vært helseskadelig eksponering eller kjemisk påvirkning i arbeidet, og som kan forårsake det aktuelle sykdomsbildet (listesykdommen), så skal presumsjonsregelen slå inn når det gjelder årsaken til sykdommen. NAV må pålegges bevisbyrden for at sykdommen ikke skyldes eksponeringen i arbeid.

Av høringsnotatet punkt 4 er det redegjort for forslag om ny yrkessykdomsliste. Det er redegjort for at yrkessykdomslisten ikke har vært vesentlig revidert på snart 70 år, og at det har vært reist spørsmål om yrkesskaderegelverket i tilstrekkelig grad fanger opp de sykdommer som klart skyldes forhold på arbeidsplassen.

Det er bl.a. vist til kritikken fra sentrale arbeidstakerorganisasjoner tilbake til 1998, og hvor Stortinget i 1998 ba regjeringen om å utrede muligheten for å utvide listen over likestilte yrkessykdommer, slik at den også skulle omfatte spesielle slitasje- og belastningslidelser som klart er yrkesbetingede. Fagforbundet finner grunn til å minne om at bakgrunnen for Stortingets henstilling i 1998 ble var som følge av daværende stortingsrepresentant Kristin Halvorsen m.fl. i dok.8 forslag 54 (1997-1998) fremhevet følgende eksempler:

"En rengjøringsassistent som har hatt et mangeårig vaskearbeid, kan i et tenkt tilfelle få dokumenterte slitasjegiktforandringer i hånd- og fingerledd, som oppfattes som yrkesrelaterte med overveiende sannsynlighet ved en sakkyndighetsvurdering. I et annet tenkt tilfelle kan en omsorgsarbeider få dokumentert at varige rygglidelser som har medført to operasjoner for skiveutglidning med overveiende sannsynlighet skyldes arbeidets art, bestående av daglige, tunge løft av hjelpetrengende pasienter.

For begge eksemplers del vil dagens lovverk (folketrygdloven § 13-4), og de begrensninger som forskriften og kommentarene til dette gir, ekskludere de to gruppene fra å få godkjent nevnte besvær som yrkessykdommer.»

Det senere arbeid knyttet til belastningslidelser og å rette opp klart diskriminerende bestemmelser, er senere ikke fulgt opp.

I 1999 ble det avgitt «En rapport om mulighetene for å likestille visse muskel-/skjelettlidelser med yrkesskade» til det daværende Sosial- og helsedepartementet. Samtidig ble det i 1999 også avgitt en offentlig utredning om Kvinners helse i Norge, jf. NOU 1999:13. Her fremgår det i pkt. 12.6.8 Yrkesskade/yrkessykdommer og belastningslidelser:

«… I Norge gir ikke belastningslidelser rett til yrkesskadeerstatning (yrkesskadefordel), og de blir derfor sjelden meldt til tross for at Arbeidstilsynet oppfordrer til det. Det er bare en liten del av dem som har krav på yrkesskadeerstatning som får det. Dette er en stor gruppe og det er gode grunner til å anta at arbeidslivet spiller en stor rolle for forekomst og forløp. Det er også holdepunkter at en stor andel av belastningslidelsene kunne vært forebygget gjennom tiltak i arbeidslivet.

Det er altså i særlig grad de sykdommene som ikke godkjennes gjennom lov og forskrifter - muskel- skjelettplager, stress, utbrenthetssyndromer osv – som blir underrapportert.

Utvalget foreslår at det lages en mer generell regel for hva som skal godkjennes som yrkessykdommer, for eksempel etter svensk modell, hvor ingen sykdommer er utelatt per definisjon. Likevel må det stilles strenge krav i forhold til at årsaksfaktoren skal knyttes til en påviselig faktor i arbeidslivet/arbeidsmiljøet og det kreves utredning etter bestemte kriterier.

En slik endring vil kreve en lovendring. Det må også tas hensyn til om lovendringen skal få tilbakevirkende kraft.

Stortinget har ønsket en utredning om arbeidsrelaterte belastningslidelser og yrkesskadeerstatning (yrkesskadefordel). Utvalget vil anmode om at man i en slik utredning ivaretar kjønnsperspektiv, og vurderer behovet utfra kvinners og menns arbeidssituasjon og belastninger.»

Deretter konkluderes det som følger i kapittel 13 Økonomiske og administrative konsekvenser pkt. 13.6 Velferdsordninger og arbeidsliv:

«… Utvalget har foreslått flere tiltak som vil kreve egne utredninger av økonomiske og administrative konsekvenser: - Innføring av et mer generelt sykdomsvilkår som ikke diskriminerer belastningslidelser ved vurdering av rett til yrkesskadefordel. ….»

Heller ikke dette forslag, som svar på Stortingets anmodning og påpeking av diskriminerende bestemmelser, er blitt fulgt opp.

Denne NOUen er ikke nevnt i høringsnotatet, men understreker hvor skjevt yrkesskadereglene slår ut til ugunst for kvinnedominerte arbeidsplasser.

LO og Fagforbundet har som nevnt ovenfor fremmet krav om at belastningslidelser (generell dekning for muskel- og skjelett skader) må dekkes av regelverket. I høringsbrev av 21. april 2009 er det bl.a. uttalt følgende:

«LO har i flere sammenhenger understreket at yrkesskadeordningen favoriserer mannsdominerte skader, skader og sykdommer i industrien og at ordningen er diskriminerende og rammer kjønnsskjevt. Dette underbygges av statistikk og empiri som viser at langt flere kvinner enn menn mottar ordinære uføreytelser, mens det er menn som i all hovedsak får tildelt uførepensjon med de særfordeler som utløses når skaden godkjennes som yrkesskade eller sykdom. … Den kjønnsskjeve effekt av yrkesskadeordningen kan dels forklares i ulike yrkesvalg mellom menn og kvinner Menns sysselsetting er tradisjonelt fordelt over flere næringer, mens kvinners sysselsetting mer er konsentrert til enkelte store næringer/sektorer (helse- og omsorg, renhold, service, hotell og restaurant mv). I og med at over halvparten av alle sysselsatte kvinner jobber med ulike former for offentlig tjenesteyting, samme andel for mennene er 22 prosent, vil kvinnelige arbeidstakere som gruppe bli rammet av et regelverk som ikke anerkjenner de skader og sykdommer som typisk oppstår innenfor offentlig tjenesteyting. I motsetning til dette fordeler mennenes sysselsetting seg mer jevnt over flere næringer, hvorav mange har en relativt høy risiko for skader og sykdommer som nettopp er definert å falle inn under bestemmelsene i yrkesskaderegelverket.

Det er fortegnet å fremstille den kjønnsskjeve effekten av dagens ordning alene med forskjeller i menn og kvinners yrkesvalg. Hovedårsaken til de kjønnsmessige forskjeller ligger i utformingen av regelverket. Belastningslidelser som har utviklet seg over tid, slik som sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, faller i det alt vesentlige utenfor definisjonen av yrkesskade eller yrkessykdom. Ved at belastningslidelser i muskel og skjelettsystemet bare kan godkjennes som yrkessykdom etter "sikkerhetsventilen" vil for eksempel hjelpepleiere, hvor kvinner utgjør en stor gruppe, diskrimineres i forhold til lovens ytelser.

Belastning eller eksponering over tid kan også utløse skade og oppstår ofte innenfor maskinell og industribasert virksomhet, men her er loven slik utformet at industrielle belastninger, slik som langvarig bruk av vibrerende verktøy og maskiner, langvarig eksponering av kjemisk eksponering eller skadelige stoffer osv., er definert som yrkesskade.

Det at lovverket er innrettet på denne måten, og designet for mannsdominerte skader og sykdommer, må i hovedsak tilskrives historiske årsaker. Yrkesskadereglene ble i sin tid utformet nettopp for å verne arbeidstakere i industrien ved lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker i 1894, og senere ved lov om yrkesskadetrygd av 1958 som ble inkorporert i folketrygdloven av 1966. Lovens definisjon av yrkesskader har ikke vært gjenstand for noen omfattende revisjon siden forskriftene over godkjente listesykdommer ble vedtatt i 1935. I tråd med velferdssamfunnets utvikling har innslaget av kvinner i arbeidslivet økt dramatisk i de påfølgende tiår uten at yrkesskadelovgivningen på noe tidspunkt har endret seg tilsvarende eller blitt tilpasset det økte innslag av kvinner i arbeidslivet eller skade- og sykdomssituasjoner som typisk oppstår innenfor kvinnedominerte arbeidsplasser. Endringen i kvinners yrkessituasjon har også sammenheng med at de omsorgsoppgaver som ble utført i hjemmet, slik som pleie av barn og eldre mv, i større grad er blitt et offentlig ansvar med kvinner som den viktigste arbeidstakergruppen.»

FAFO har sett nærmere på yrkesskadereglene i rapporten «Yrkesskade – mest for menn? Om kjønnsforskjeller i tildeling av uførepensjon med yrkesskadefordel (FAFO-rapport 2012:45). Det fremgår at selv om det er like mange menn som kvinner som blir varig uføre, er det lang flere menn enn kvinner som har uføreytelser med yrkesskadefordeler. Dette tydeliggjør ytterligere det kjønnsmessige perspektiv av regelverket.

Fagforbundet deler oppfatningen meddelt i LOs høringsbrev. Det er på høy tid å foreta de nødvendige endringer for å fange opp flere av de sykdommer som rammer kvinnedominerte yrker. I høringsforslaget er dette fortsatt ikke ivaretatt, og med de samme begrunnelser som er gitt siden 1999 – at det er for dyrt og det er for vanskelig. Dette er ikke akseptabelt i 2024.

Departementet viser til STAMIs faglige vurderinger basert på forslaget fra NOU 2008:11, med noen endringer. Det er imidlertid flere tilfeller i forslaget som innebærer en skjerping eller innskrenkning sammenlignet med dagens yrkessykdomsliste.

Fagforbundet vil innledningsvis vise til at forslaget til ny yrkessykdomsliste er vesentlig forskjellig fra dagens yrkessykdomsliste ved at det angis spesifikke sykdommer/diagnoser med årsaksforklaringer. Dermed forsvinner fleksibiliteten i nåværende yrkessykdomsliste, som omfatter alle sykdommer som skyldes f.eks. «forgiftning eller annen kjemisk påvirkning» , jf. dagens forskrifts § 1 bokstav A. eksponering. Det er vanskelig å kunne forutse alle sykdommer som kan skyldes en eksponering, det er derfor viktig at den nye yrkessykdomslisten fortsatt omfatter eksponeringsforhold og ikke bare sykdommer/diagnoser, eventuelt at man har en klar sikkerhetsventil som fanger opp de sykdommer som ikke er tatt inn på listen.

Dersom man innfører en yrkessykdomsliste som kun omfatter konkrete sykdommer/diagnoser og med spesifikke krav til eksponering, vil flere tilstander som i dag godkjennes falle utenfor. Et eksempel er støyskader (sykdommer i sanseorganer), hvor man etter forslaget kan få godkjent støybetinget hørselsnedsettelse, med eller uten øresus, etter kraftig støy gjennom flere år eller lydtraume (s. 14). Det er imidlertid ikke omstridt etter dagens yrkessykdomsliste at det også godkjennes støyskade/larmskade etter kraftig støy etter kortere tid enn «flere år» . Slik forslaget er formulert vil disse støyskadene falle utenfor så lenge det ikke er tale om støytraume. Støyskade kan også gi ulike følgeskader, som f.eks. menieres sykdom, som er omfattet etter dagens regler. Et annet eksempel er sykdommer i nervesystemet, hvor det er vanskelig å kunne forutse alle sykdommer som kan omfattes av en eksponering.

For smittsomme sykdommer overført fra mennesker, er det også lagt inn begrensninger for type diagnoser, men som plutselig kan endres. Et eksempel på dette fikk man under covid-pandemien. Det er også lagt inn begrensninger på hvilke arbeidsforhold og arbeidssituasjoner smitten må ha vært påført under, som ikke er i samsvar med dagens praksis knyttet til smitte. Det vises her til R13-04-FOR og kommentarer til bokstav H nr. 2. Det er presisert at opplistingen i forskriftens ordlyd ikke er uttømmende, men også annen yrkesutøvelse kan gi grunnlag for godkjenning. Det er her nevnt fengselsmiljø, ambulansetransport og miljøer hvor politietaten gjør innsatser. Praksis fra Trygderetten viser at det etter pandemien også er godkjent smitte i skole/barnehage o.l. avhengig av en konkret vurdering av risikoen for smitte. Forslaget innebærer derfor en innskrenkning av dagens regelverk.

Når det gjelder følgetilstander etter covid er det i forslaget kun godkjenning av følgetilstander etter covid smitte fra de to første fasene av epidemien (s. 20). I dagens regelverk er det ingen slik begrensning. Når det oppstilles krav om alvorlighet sammenlignbar med de øvrige smittetilstandene som godkjennes, søker man å innføre ytterligere begrensninger (s. 18).

Fagforbundet støtter forslaget om at psykiske sykdommer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon etter krigsdeltakelse, kan tas opp på en ny liste, men også sykdommer som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid må omfattes. STAMI foreslår her (s. 26) at hendelsen som har utløst PTSD, må være usedvanlig skremmende eller katastrofal (traumekriteriet) ved siden av kriterier på intrusjon (påtrengende gjenopplevelse) unnvikelse og aktivering. Disse kriteriene må være oppfylt innen 6 måneder etter traumet. Det innføres dermed kriterier som ikke er i tråd med dagens Trygderetts praksis hvor PTSD kan godkjennes, jf. for øvrig s. 27 i STAMIs notat.

Høringsnotatet viser til at STAMI mener det er grunnlag for å ta enkelte muskel- og skjelettsykdommer opp på listen, som bl.a. senebetennelse i skulder, tennisalbue, seneskjedebetennelse i underarm eller håndledd, karpaltunnelsyndrom, slimposebetennelse i albuen og i kneet, slitasjegikt i hofteledd og i kneledd. Her mangler sykdommer knyttet til skulder, nakke og rygg, som oftest rammer kvinnedominerte yrker. Dette er belastningslidelser som f.eks. er tatt med i Danmarks erhvervsliste over muskel- og skjelettsykdommer. I de danske reglene er følgende tatt med:

«Gruppe B: Ryg, nakke og hofte Kronisk lænderyggsygdom med smerter (lumbabo/iskias,lumbal diskuprolaps, degenerativ lænderygsygdom: a. Rygbelastende løftearbejde med løft/træk opad af tunge genstande …. b. Rygbelastende løftearbejde med almindeligt forekommende, ekstremt tunge og akavede enkeltløft …. c. Rygbelastende plejearbeide med mange daglige håndteringer af voksne eller større handicappede børn i en længere årerække.»

Det er noe uforstående at man tar med noen av belastningslidelsene fra den danske listen, men ikke inkluderer nakke og rygg, som i stor grad treffer kvinnedominerte yrker. De forslagene som er tatt inn i forskriften vil snarere forsterke enn å bedre ulikheten knyttet til kvinnedominerte arbeidsplasser. Forslagene fanger heller ikke opp den kunnskap man har i dag om belastninger forårsaket i arbeidet, jf. også Arbeidstilsynets veiledere om bl.a. løft og ensidige arbeid.

I forslaget er det samtidig presisert at det må være årsakssammenheng mellom listesykdommene og skadelig påvirkning, og foreslås en faglig veileder og retningslinjer for dette basert på STAMIs tilråding.

Kravene til eksponering er til dels formulert så restriktive og til dels urealistiske at de i realiteten ikke vil gi godkjenning. Eksempel på dette er forslaget om hofteleddsartrose hvor kravet er at tilstanden oppstår i begge hoftene, etter hoftebelastende løftearbeid i minst 15 år, og at den samlede daglige løftemengde må være minst 8 tonn (s. 25). Det kan vanskelig tenkes å finnes noe yrke hvor det løftes 8 tonn daglig i 15 år.

Ved å spesifisere krav til årsak/påvirkning i sykdomslisten innfører man et dobbelt årsakskrav fordi årsakssammenheng også må bevises etter folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a. Det er avklart gjennom Høyesteretts dom i kvikksølvsaken at det ikke skal være to årsakskrav. Forslaget harmonerer derfor ikke med lovens system og forarbeidene. Dette vil f.eks. kunne innebære at selv om sykdomsbildet anses som karakteristisk etter bokstav a, vil det likevel ikke godkjennes fordi kravet til eksponering og/eller diagnose i sykdomslisten ikke anses oppfylt. Forslaget innebærer dermed at yrkessykdomslisten er i motstrid til lovens system.

STAMIs tilnærming er basert på restriktive medisinske årsakskrav, som ikke er i harmoni med gjeldende rett hvor det er fastsatt juridiske krav til alminnelige sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng. STAMI forstår ikke forskjellen på juridiske årsaks- og beviskrav, jf. bl.a. siste avsnitt på s. 26). Det fremgår av s. 5-6 at man sjalter ut sykdom med komplekse og multifaktorielle årsaksforhold, og det tas til orde mot å inkludere sykdommer der pasientens symptomangivelser ligger til grunn for diagnostikken. Dermed legges det til grunn objektive medisinske funn og dokumenterte sammenhenger for godkjenning (evidens). Dermed faller mange arbeidsrelaterte skader og sykdommer utenfor bestemmelsene. Eksempler på dette er bl.a. at ryggbelastninger i arbeid ikke anses som årsak til korsryggskade (s. 28), og at nattarbeid ikke gir økt risiko for brystkreft (s. 28-29).

Forslaget fanger heller ikke opp at andre eksponeringer enn de som er uttrykkelig ramset opp i listen kan gi helseskade når de virker sammen, eller at blandingseksponeringer kan gi synergieffekter.

Fagforbundet er enig i at det bør tas inn i folketrygdloven tilsvarende sikkerhetsnett som er gitt gjennom yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav c, jf. også Høyesteretts avklaring av at bestemmelsen ikke bare gjelder yrkessykdommer, men også yrkesskader, jf. Rt-2008-1646.

Fagforbundet støtter ikke STAMIs krav til presiseringer av denne sikkerhetsventilen og at det kreves «en særskilt arbeidsmedisinsk vurdering av om sykdomsbildet er karakterisk for aktuell eksponering og i samsvar med det den aktuelle eksponeringen kan framkalle, basert på indikasjoner på kausal sammenheng mellom eksponering og sykdomsbilde.» Herunder at det i tillegg skal gjøres en strengere vurdering av eksponeringen i tid og mengde og avgrensning mot andre årsaksfaktorer enn de arbeidsrelaterte eksponeringene. Også her må den medisinskfaglige vurderingen foretas etter en juridisk tilnærming hvor det er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt.

Bestemmelsen må derfor tas inn på samme måte og med samme ordlyd som etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav c, og slik at den omfatter både yrkesskader og yrkessykdommer, i tråd med Høyesteretts avklaring av bestemmelsen. Fagforbundet mener at en lovendring hvor dette tas inn i folketrygdloven vil være i samsvar med det lovgiver har pekt på i forbindelse med innføring av yrkesskadeforsikringsloven, at vilkårene etter yrkesskadeforsikringsloven og etter folketrygdloven bør forstås på samme måte.

Departementet presiserer i forslaget at «fysiske og psykiske belastningslidelser omfattes likevel ikke», jf. Ot. prp. nr. 44 (1998-99) kap. VIII. Fagforbundet er ikke enig i at det skal tas inn en slik presisering, jf. forslaget til å omfatte belastningslidelser også i kvinnedominerte yrker.

Uten slike endringer vil bestemmelsen fortsatt medføre en relativt snever unntaksregel, jf. det som påpekes i Gabler-vurderingen s. 8 om at innføring av sikkerhetsventil vil være marginal, men likevel omfatte sykdom eller skade som følge av skadelige stoffer og arbeidsprosesser som ligger nært opp til yrkesskade- og yrkessykdomsvilkårene.

Oppsummeringsvis innebærer forslaget til ny yrkessykdomsliste strengere og mer rigide regler enn i dagens yrkessykdomsliste. Man risikerer at mange sykdommer faller utenfor fordi de ikke er eksplisitt ramset opp i forskriften. Det bør derfor fortsatt tas inn visse eksponeringsformer for å sikre dette, slik som sykdommer som skyldes «forgiftning eller annen kjemisk påvirkning», «strålingsenergi» m.v. I tillegg kan det innføres en sikkerhetsventil som fanger opp nye sykdommer/eksponeringer.

Fagforbundet har ingen innvendinger til at det tas inn en regel tilsvarende yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav c, men det må presiseres at denne også gjelder yrkesskadetilfellene og derfor også tas inn ved revisjon av yrkesskadereglene.

Det er positivt at det åpnes for å inkludere flere sykdommer, herunder belastningslidelser på yrkessykdomslisten, men det kan ikke samtidig innføres strenge føringer for belastninger/eksponering og årsaksvilkår (bevis) slik at de i realiteten ikke fanger opp det bestemmelsene er ment å skulle omfatte. Domstolene har gått i feil retning når det gjelder kravene til bevis og hvor bevisbyrden overlates helt til den enkelte syke.

Fagforbundet støtter ikke forslaget om at det innføres en ny, faglig basert og oppdatert yrkessykdomsliste, som er basert på STAMIs krav til årsaks- og bevisvurdering. Kravene til årsakssammenheng må foretas etter en juridisk vurdering. Arbeidstaker må vernes mot å ha påføres bevistvilen for hva som har forårsaket en sykdom på yrkessykdomslisten. Det må derfor presiseres at presumsjonsregelen gjelder årsaken til yrkessykdom, og at bevisbyrden snus slik at den påligger NAV og ikke den enkelte.

Forslaget til endringer er etter Fagforbundets oppfatning fortsatt i stor grad tilpasset industrien og mannsdominerte yrker/arbeidsplasser. De forslagene til nye yrkessykdommer som er foreslått tatt inn i yrkessykdomslisten er i hovedsak relatert til mannsdominerte yrker. Kvinnedominerte yrker/arbeidsplasser faller dermed i stor grad fortsatt utenfor de opplistede yrkessykdommer som er omfattet. Det opprettholdes, og snarere forsterkes, et regelverk som anses diskriminerende i forhold til kvinnedominerte yrkesgrupper, og dermed i strid med likestillings- og diskrimineringsloven, jf. og EU-/EØS-bestemmelsene om likebehandling.

Det må derfor sørges for at også belastningslidelser knyttet til nakke, skulder og rygg inkluderes i listen. Dette omfatter slitasje- og belastningslidelser som oftest har sin årsak i kvinnedominerte yrker/arbeidsplasser. I tillegg må psykisk belastning som følge av arbeidet/forhold på arbeidsplassen tas inn på listen.

Fagforbundet mener de økonomiske og administrative konsekvenser av å tilpasse bestemmelsene slik at også kvinnedominerte yrker omfattes, vil bidra til at arbeidsgiver har et større incitament til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø, som igjen vil forebygge risikoen for belastninger og skade. Arbeidsgiver har ansvar for så vel det fysiske arbeidsmiljø som for det psykiske arbeidsmiljø.