Norske Kunstforeninger

Vi viser til høringsnotat og forslag til ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner fra Kultur-og likestillingsdepartementet av 1. juli 2025. Norske Kunstforeninger takker for muligheten til å komme med et innspill.

Norske Kunstforeninger er sentralledd for 139 kunstlag, kunstforeninger og kunsthaller (vi bruker fellesbetegnelsen kunstforeninger). Dette er demokratiske, ikke-økonomiske foreninger med åpent medlemskap og årsmøtet som høyeste organ. De er dermed trygt innenfor forskriftens definisjon av organisasjoner som omfattes av ordningen, slik det er definert i forskriftens § 3.

Vi er imidlertid bekymret for at begrepet frivillig innsats er for snevert definert i forskriftens nye § 5. Krav til frivillig innsats . Ordlyden i paragrafen legger også opp til en utstrakt og årlig bruk av skjønn, noe som skaper økonomisk usikkerhet hos våre medlemmer.

Vi foreslår følgende tillegg til § 5. Krav til frivillig innsats, ledd 2. Vårt tillegg i kursiv :

I vurderingen av om frivillig innsats er en viktig del av organisasjonens virksomhet skal det legges vekt på forholdet mellom ulønnet innsats og lønnet arbeid, omfanget av medlemskontingent og gaver sett opp mot øvrige inntekter, og om organisasjonen har regelmessig aktivitet hvor frivillig innsats er en sentral del av virksomheten. Også den historiske verdien av den frivillige innsatsen, organisasjonens styringsmodell og formålet med virksomheten skal tillegges vekt.

Kunstforeningene i Norge representerer en langsiktig oppbygget troverdighet og kulturell kapital, på grunnlag av frivillig innsats gjennom snart 200 år. Vi mener denne historiske dimensjonen må telle med som en del av den frivillige innsatsen.

I kunstforeningene engasjerer frivillige seg administrativt og kunstfaglig i forbindelse med drift, prosjekter og arrangementer. Dette dokumenteres årlig. Men også arbeidet som nedlegges i styre, råd og utvalg, inkludert årsmøter, er i mange kunstforeninger svært omfattende. Vi opplever at dette ikke er tilstrekkelig hensyntatt i forslaget til ny forskrift. Dette er organisasjonenes styringsmodell og må etter vår mening telle med i vurderingen av den frivillige innsatsen.

I høringsnotatet til forskriften anerkjenner Kultur- og likestillingsdepartementet at det frivillige kulturlivet er en viktig arbeidsplass for norske kunstnere og at det er viktig for frivilligheten å kunne engasjere profesjonelle. Kunstforeningene skaper arbeidsplasser for hundrevis av profesjonelle, norske kunstnere hvert år. Vi mener dette forsterker verdien av den frivillige innsatsen.

I forskriftens § 5. Krav til frivillig innsats legges det opp til utstrakt bruk av skjønn. Det er uklart hvor mye ulønnet innsats som kreves, veid opp mot lønnet arbeid. Det er også uklart hvor stor andel av inntektene som bør være kontingent og gaver, veid opp mot øvrige inntekter. Det er i tillegg slik at organisasjonene som søker om momskompensasjon skal vurderes hvert regnskapsår, på grunnlag av konkrete aktiviteter det gjeldende året. Kunstforeningene planlegger programmet med en tidshorisont på opptil 3-4 år. Inntektene og den frivillige innsatsen svinger i takt med dette. Bruken av årlig skjønn skaper derfor betydelig økonomisk usikkerhet for kunstforeningene.

Vi ber Kultur- og likestillingsdepartementet vurdere om det er mulig å skape større forutsigbarhet i ordningen 1) ved å legge opp til redusert bruk av skjønn og 2) ved å vurdere en form for generell godkjenning av kvalifiserte organisasjoner, f.eks. for fem år av gangen.

For øvrig stiller vi oss bak høringsuttalelsen fra Frivillig Norge.

Jonas Ekeberg direktør

Hanne Houen seniorrådgiver