Dato: 21.10.2024 Svartype: Med merknad Høring – Ny yrkessykdomsliste og endringer i folketrygdlovens regelverk om yrkessykdom I. Utgangspunkt Regjeringen har varslet et ønske om å forbedre reglene om yrkesskade. Politiets Fellesforbund ser positivt på initiativet, og regjeringens ønske om å sikre et bedre og mer rettferdig yrkesskaderegelverk. II. Hva forslaget ikke omfatter Forbundet merker seg at forslaget ikke berører et helt grunnleggende problem ved dagens yrkesskaderegelverk, nemlig arbeidsulykkebegrepet som vilkår og hovedregel for rett til trygdeytelser og erstatning for skader påført i arbeid. Vilkåret i folketrygdloven § 13-3 andre ledd om at en skadevoldende hendelse skal ha vært «uventet», eller ha medført en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid , medfører et betydelig problem for våre medlemmer. Slik denne bestemmelsen praktiseres i dag – hvor fysisk motstand og forsøk på å unndra seg pågripelse av politiet , eller f.eks. høy lyd ved bruk av skytevåpen, anses som en ordinær del av arbeidet , og dermed ikke medfører et avvik slik loven krever – blir svært mange skader som våre medlemmer påføres i arbeidet ikke godkjent som yrkesskade . Det paradoks ale med dette er at jo større risiko det er for skade i arbeidet, dvs. at jo farligere den ordinære utførelse av arbeidet er, dess mindre sjanse er det for at arbeidstakeren har krav på yrkesskadeerstatning når det skjer en skade på jobb . Arbeidstakere i risikofylte yrker påføres dermed en betydelig egenrisiko, idet de selv må bære en uforholdsmessig stor del av risikoen for skader i arbeidet , stikk i strid med føringer i forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven, hvor det slås klart fast at aksept av risiko ikke skal medføre bortfall av rett til yrkesskadeerstatning, selv om arbeidstakeren ofte kan ha kunnskap om at det er knyttet visse farer til arbeidet, jf. Ot.prp. nr. 44 (1988-89) s. 65 . Dette problemet har bl.a. medført at det er vedtatt en egen erstatningsbestemmelse i politiloven § 23 a om rett til erstatning for personskade påført i forbindelse med politiets øvelser. Denne bestemmelsen løser imidlertid ikke tilsvarende problem i forbindelse med politiets skarpe oppdrag . D essuten gjelder den kun for personer som deltar i politiets øvelser, og hjelper dermed ikke arbeidstakere i andre yrker hvor virkelighetsnære øvelser er en viktig del av arbeidshverdagen. Politiets Fellesforbund mener derfor at neste steg i regjeringen s arbeid for å sikre et bedre og mer rettferdig yrkesskaderegelverk, bør være rette opp i dette problemet. III. Forslaget om at enkelte psykiske skader tas opp på den nye listen Av særlig betydning for Politiets Fellesforbunds medlemmer, er forslaget om at psykiske sykdommer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon etter krigsdeltakelse, kan tas opp på d en ny e liste n . Våre medlemmer utsettes daglig for hendelser hvor medlemmenes eget liv og helse utsettes for fare, eller hvor man blir involvert i situasjoner « av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste», jf. ICD-10 pkt. F43.1. Selv om våre medlemmer trener på å takle og håndtere slike situasjoner, kan man aldri være 100 prosent forberedt på alle mulige scenario, og – når alt kommer til alt – så vet man heller ikke hvordan man vil reagere når man står overfor en reell situasjon. Dagens regelverk utelukker ikke p sykiske skader som PTSD og depresjon fra yrkesskadedekningen, men som nevnt ovenfor medfører dagens praktisering av ulykkesbegre p et at mange skader likevel ikke godkjennes. Politiets Fellesforbund stiller seg derfor positiv til at PTSD tas opp på den nye listen over yrkessykdommer. Politiets Fellesforbund stiller seg også positiv til at depresjon etter krigsdeltagelse tas opp på listen. Våre medlemmer har i mange år deltatt i Norges internasjonale operasjoner , herunder også deltagelsen over nesten to tiår i Afghanistan. Våre medlemmer har arbeidet side om side med forsvarets personell, og har opplevd det som svært urimelig at forsvarets personell har hatt gode utvidede dekninger , mens politiets personell ikke har fått sine psykiske skader godkjent . Den foreslåtte endringen vil til en viss grad kunne rette opp i de nne ujevnheten . Når dette er sagt, har Politiets Fellesforbund likevel enkelte kommentarer til det foreslåtte regelverkets utforming: For det første kan det være problematisk at kun én enkelt diagnose – PTSD – godkjennes . Den beste løsningen ville etter forbundets mening vært om man beholdt dagens system, hvor spørsmålet er om arbeidstakeren har vært utsatt for en « godkjent » eksponering , og det i prinsippet fremstår som et åpent spørsmål om en anført skade er forårsaket av den aktuelle eksponeringen. STAMI har i sin rapport pekt på behovet for tilstrekkelig vitenskapelig evidens som begrunnelse for begrensningen til denne ene diagnosen. Etter Politiets Fellesforbunds mening vil dette hensynet likevel være ivaretatt, i og med at en årsaksvurdering uansett må ta utgangspunkt i allment akseptert medisinsk viten . Dersom man velger å stå fast ved det nye foreslåtte systemet, hvor det er diagnoser som godkjennes, foreslår Politiets Fellesforbund at den godkjente diagnosen i alle fall bør utvides til å omfatte hele punkt F43 i ICD10, dvs. «Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning». Et annet forhold som Politiets Fellesforbund er bekymret for, er at traumekriteriet i ICD10 punkt 43.1 , dvs. kravet til usedvanlig belastende livshendelse eller situasjon, skal tolkes og anvendes så strengt at man kommer i samme situasjon som vår e medlemmer gjør i dag i forhold til begrepet arbeidsulykke . I så fall vil man ikke ha kommet noe lengre enn man er i dag. Hovedregelen bør derfor være at det innhente s sakkyndige medisinske vurderinger fra spesialister uten tilknytning til NAV , som kan ligge til grunn for NAV Arbeid og ytelser sine vedtak. Et siste punkt når det gjelder PTSD, er bevisspørsmål. Diagnosekriteriene omfatter en forventning om symptomdebut i tidsmessig nærhet til traumet, fra få uker til måneder. Dette kriteriet tolkes i dag ofte som et krav om at arbeidstakeren må ha oppsøkt lege for det aktuelle innenfor det angitte tidsrom . Politiets Fellesforbund mener at dette er svært problematisk. Det er viktig å være oppmerksom på at mental styrke er en sentral forutsetning i både politi yrket , og en rekke andre yrker. A rbeidstakere i slike yrker vil derfor ofte , rent instinktivt i starten , forsøke å undertrykke symptomene når de først melder seg. Dette blir heller ikke bedre av at åpenhet rundt psykisk uhelse erfaringsmessig kan få konsekvenser for videre karriere. Politiets Fellesforbund erkjenner at dette er en vanskelig problematikk, da det er viktig at arbeidstakere i psykisk krevende yrker er mentalt utrustet til å utføre sitt samfunnsoppdrag , og oppsøker hjelp når de trenger det . Likevel bør det ikke bli slik at unnlatelse av å oppsøke lege de første ukene og månedene etter en skadehendelse skal medføre at rett til yrkesskadeerstatning utelukkes. Ette r vår mening kan også dette problemet til en viss grad løses ved at terskelen for å innhente sakkyndige medisinske vurderinger senkes. På denne måten kan man sikre at spørsmålet om rett til trygdeytelser og erstatning i større grad baseres på en konkret medisinskfaglig vurdering av spørsmålet om symptomdebut, og ikke bare reduseres til et spørsmål om hva som står i arbeidstakerens medisinske journaler. Når det gjelder depresjon etter krigsdelt agelse , så vil man også møte tilsvarende spørsmål om krav til bevis , som nevnt ovenfor om PTSD. Et annet mulig problem, er at begrepet «krigsdeltagelse» ikke er nærmere definert. Dersom dette tolkes som et krav om deltagelse i krigshandlinger, så vil dette innebære en markant innsnevring av anvendelsesområde for regelen, sammenlignet med den tilsvarende regelen for forsvarspersonell . E n annen problemstilling kan være hva som ligger i begrepet «krig» , da d eltagelse i internasjonale operasjoner vil ikke nødvendigvis innebære at Norge anses som en krigende part . For å fjerne enhver tvil her, bør den godkjente eksponeringen endres fra «krigsdeltagelse» til «tjeneste i internasjonale operasjoner» . IV. Generelt om kravene til bevis ved yrkessykdom Spørsmål om bevis for årsakssammenheng er et vanskelig tema ved yrkessykdommer , og et tilbakevendende problem i enkeltsakene er spørsmålet er om arbeidstakeren kan føre bevis for tilstrekkelig eksponering for det skade lige agens eller påvirkning . F.eks. vil a rbeidstakere i politiet og øvrige beredskaps- og nødetater gjennom deltagelse i redningsaksjoner, etterforskning og opprydding etter ulykker og katastrofeartede hendelser, kunne bli utsatt for påvirkning av ulike kombinasjoner og konsentrasjoner av gasser, stråling , utslipp os v. For den enkelte arbeidstaker kan det bli en tilnærmet umulig oppgave å skaffe oversikt over påvirkningen, dels fordi forløpet og den konkrete eksponeringen kan være vanskelig å rekonstruere, dels fordi man rett og slett ikke vet hvordan ulike stoffer oppfører seg og reagerer sammen, og dels fordi påvirkningen kan være resultat av handlinger som er underlagt straff- eller erstatningsansvar , hvor man vil man kunne stå overfor en ansvarlig som mer ønsker å tåkelegge og skjule , enn å bidra til sakens opplysning . Videre kan det mangle statistisk tallmateriale som påvise r at ulike kombinasjoner og konsentrasjoner av påvirkning har skadeevne, enten fordi den aktuelle arbeidstakergruppen er for liten, eller fordi det er begrenset med forskning på det aktuelle området . Dermed berører man ennå et forhold som ikke er omhandlet i det fremlagte forslaget, nemlig om man bør ha en regel om omvendt bevisbyrde som i yrkesskadeforsikringsloven § 11 annet ledd, og om en slik regel også bør utvides i tråd med mindretallets votum i Høyesteretts dom i HR- 2012-2348-A. Politiets Fellesforbund mener at når a rbeidstakere utsetter seg for betydelig skade risiko i arbeidsgivers og samfunnets tjeneste , så er d et er ikke rimelig at arbeidstakeren selv skal bære risikoen for sykdommer hvor det foreligger eksponering for mulig farlige stoffer, men hvor årsaksforholdene er vanskelig å kartlegge . Det bør derfor innføres en regel om omvendt bevisbyrde i folketrygdloven, slik at det blir opp til forsikringsselskapet og NAV å bevise at den aktuelle påvirkningen ikke har skadeevne, og ikke har vært tilstrekkelig . V. Den foreslåtte sikkerhetsventilen I forlengelsen av den problematikken som er nevnt i punkt IV ovenfor, kan man se for seg at eksponering for uforutsette g asser, stråling, utslipp osv. vil kunne medføre konsekvenser som ikke er omfattet av sykdomslisten. Det er derfor svært viktig å ha en vel fungerende sikkerhetsventil. Politiets Fellesforbund støtter derfor forslaget om å innføre dette også i folketrygdloven. Når det gjelder regelens utforming, så bør det gjøres klart at regelen ikke skal bli en så snever unntaksbestemmelse, at den ikke får noen praktisk anvendelse . Her ligger det en slags motstrid i det materialet som er fremlagt av departementet: På den ene siden understreker STAMI viktigheten av « samspill mellom unntaksregler og jevnlig revisjon av listen», jf. s. 11 fjerde avsnitt, og på den andre siden skriver Gabler i sin kostnadsanalyse at bruken av en sikkerhetsventil «vil være marginal», jf. s. 8 øverst. Med vennlig hilsen Forbundssekretær Linda Verdal Politiets Fellesforbund Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
