Folkehøgskolerådet

Folkehøgskolerådet er glade for at departementet gjennomgående i høringsnotatet tydelig viser at folkehøgskolene står i en særstilling som et frittstående tilbud og viktig supplement til det formelle utdanningssystemet.

Vi er opptatt av at departementet i forslag til ny folkehøgskolelov må finne en god balanse mellom behovet for å styre, og for samtidig å gi folkehøgskolene tillit og frihet til å utvikle skoleslaget ut fra egen historiske tradisjon.

Innledningsvis vil Folkehøgskolerådet advare mot at endringene i både lov og forskrift kan tre i kraft fra folkehøgskoleåret 2025-2026 (s. 6). Folkehøgskolene vil allerede fra 15. november 2024 ta opp elever for skoleåret 2025-2026. Det inngås da kontrakt med elevene for kursåret 2025/2026 FØR lov og forskrift er vedtatt i Stortinget. Lov og forskrift kan inneholde endringer som gjør at kontrakten med elevene kan være ugyldig og ukorrekt når kurset starter. Det samme gjelder økonomiske virkninger for skolene vi ikke kjenner per nå.

Folkehøgskolerådet mener at loven bør tre i kraft først fra skoleåret 2026-2027. Slik kan folkehøgskolene legge markedsføring til rette for opptak til ny lov høsten 2025 og tilpasse skolens drift til kravene i ny lov. (Forrige endring i lov om folkehøgskoler ble vedtatt i juni 2002 og gjort gjeldende fra 1.1.2003.)

Folkehøgskolerådet vil innledningsvis peke på at departementet i sitt endelige lovforslag bør omtale folkehøgskolene som det unike nordiske skoleslaget det er. Et skoleslag som er kolene utfordrer hele mennesket gjennom sin frie pedagogiske tilnærming. Dialogen og den pedagogiske og metodiske friheten er helt sentral. Dersom forståelsen av folkehøgskolens grunntanke og formål endres, svekkes posisjonen folkehøgskolene har som et særskilt og frittstående supplement til resten av utdanningssystemet [1] .

I kapittel 2.1 står det i siste avsnitt side 11. at aktuelle utviklingstrekk og utfordringer i samfunnet og utdanningssystemet er beskrevet i punkt 2.3. Riktig punkt skal være 2.2. Folkehøgskolenes rolle og muligheter er beskrevet i punkt 2.3.

(Høringsnotatet side 12)

Folkehøgskolerådet vil framheve at departementet peker på den nye universitet- og høgskoleloven (UH-loven) der det understrekes at studenter som har gått folkehøgskole kan få dette godkjent som en del av et studium ved et universitet eller høgskole . Dette er ikke nytt, men siden tilleggspoeng for folkehøgskoleår avvikles fra 2027, ber vi om at departementet tydeliggjør overfor UH-sektoren muligheten de har til å vurdere realkompetanse for studenter som har gått folkehøgskole.

Med det store frafallet i høyere utdanning, der kun halvparten av studentene fullfører sine studier på normert tid (SSB 2022 [2] ) mener vi det vil være lønnsomt for både myndighetene, UH-sektoren og den enkelte student at flere går på folkehøgskole før de starter på høyere utdanning.

Skolesluttundersøkelse som gikk ut til alle folkehøgskoleelever i mai 2024 viser at ca halvparten av elevene endrer framtidsplaner etter endt folkehøgskoleår, noe som også kan indikere økt treffsikkerhet i valg av videre utdanning.

Vi viser til vårt høringssvar til NOU 2022:16 der vi peker på at Danmark omtaler sine elever som studenter . I Norge er folkehøgskolene omtalt i statsbudsjettet under kapittelet 253 «Kompetansepolitikk og livslang læring». Ordet «elev» blir i dag stort sett brukt om barn og unge i grunnskole eller videregående skole, siden folkehøgskolene i all hovedsak er, og skal være, et tilbud for unge voksne etter videregående skole, mener vi at folkehøgskoleelever bør omtales som «folkehøgskolestudenter». Siden Departementets høringsnotat forholder seg til ordet «folkehøgskoleelev», vil vi videre i vårt høringssvar gjøre det samme.

(Høringsnotatet side 13)

Departementet viser til at Folkehøgskoleutvalget (NOU 2022:16) mener at lite mangfold i elevgruppen er folkehøgskolenes største utfordring. Folkehøgskolerådet er ikke enige i at manglende mangfold er den største utfordringen i folkehøgskolene. Folkehøgskolene ønsker å være mangfoldige og har allerede i dag et mangfold av elever av alle kjønn. Om lag 1/3, dvs. ca. 2000 av 6000 folkehøgskoleelever har ennå ikke fullført videregående skole når de begynner på folkehøgskole. I tillegg er det om lag 500 elever i folkehøgskolene som får ekstra støtte for tilrettelegging, blant annet unge med funksjonsnedsettelser. Dette utgjør ca. 8% av elevene. Gjennom å endre innretningen på de kortere kursene kunne skolene gitt et tilbud til enda flere, og tatt større del i regjeringens mål om å hindre utenforskap for mange ulike grupper (se kapittel 6 om kurs).

NOU 2022:16 ga et klart inntrykk av at ungdommer med foreldre som har lav sosioøkonomisk status var underrepresentert i folkehøgskolen. Vi vil påpeke at dokumentasjonen som utvalget viste til (NOU 2022:16, kapittel 4.6) ikke stemmer med tabellgrunnlaget det ble vist til. Folkehøgskolerådet pekte i sitt høringssvar på referansegruppa som folkehøgskoleelevene ble sammenlignet med, hvor det var feilkilder det ikke er korrigert for som heller ikke ble kommentert av utvalget. Folkehøgskolerådet mente derfor at analysen fra Proba kan ha basert seg på et uavklart premiss. Vi mener dette kan ha fått uheldige konsekvenser for enkelte konklusjoner i utredningen.

Andel elever med innvandrerbakgrunn kan framstå som lav. Folkehøgskolene jobber aktivt for å tiltrekke seg søkere med ulik kulturell bakgrunn, men vi stiller ikke spørsmål til søkerne om deres etnisitet. Vi vet at folkehøgskole er et ukjent skoleslag for mange i Norge, og særlig utenfor Norden, og at opplevelsen av merverdi er ukjent og lite tydelig for de som ikke kjenner skoleslaget. Folkehøgskolene ønsker å være et tilbud for alle og jobber spesielt for å gjøre skoleslaget kjent for grupper som har mindre kjennskap til skoleslaget, da vi mener mange flere bør få oppleve et folkehøgskoleår.

I rapporten fra Unge funksjonshemmede fra 2019 [5] heter det at «flertallet av informantene forteller at unge med funksjonsnedsettelser som ønsker å gå på folkehøyskole, har færre valgmuligheter enn andre». Vår erfaring er at de aller fleste folkehøgskoler klarer å gi et godt tilbud til søkere med funksjonsnedsettelser. Som vist til, legger skolene allerede særskilt til rette for om lag 8 prosent av elevene. I tillegg får mange elever annen individuell tilrettelegging. Mange skoler tilbyr også enerom forbeholdt de som har spesielle behov. Folkehøgskolene har ofte gamle bygg som ikke er universelt utformet. I takt med fornying og rehabilitering, samt tilrettelegging for den enkelte gjøres byggene stadig bedre tilgjengelig for elever med funksjonsbegrensninger. Kostnadene de enkelte skolene vil kunne bli pålagt pga. krav om ny organisasjonsform bør heller brukes til oppgradering og bedre tilrettelegging for elever.

(Høringsnotatet side 14-16)

Departementet mener at en folkehøgskolesektor som evner å gjøre seg mer relevant opp mot dagens utfordringsbilde vil styrke både samfunnet og skoleslaget. Folkehøgskolen har en lang tradisjon i å ta ansvar for ulike tidsaktuelle samfunnsutfordringer. Å se de aktuelle samfunnsutfordringene til enhver tid er noe av kjernen i folkehøgskolenes rolle. I 2024 kan dette være de områdene departementet viser til, mens det kan være noe annet i 2040. Derfor må det være sektoren selv som peker på, og svarer ut, disse utfordringene framover. Gjennom å være et fritt, autonomt og innovativt skoleslag kan folkehøgskolene tilføre og utfordre utdanningssektoren også i framtiden. Dette har vi tradisjon for, og det har vært en av de viktigste verdiene i skoleslagets rolle som et fritt supplement. Med allmenndanningsperspektivet som overordnet prinsipp, kan myndighetene fortsatt ha tillit til at sektoren vil bidra på samfunnsnyttige områder.

Departementet skriver at regjeringen har som mål at folkehøgskolene skal være et attraktivt og tilgjengelig tilbud primært rettet mot unge voksne . Folkehøgskolerådet vil understreke at dette gjelder alle unge voksne - også de som klarer seg godt, har venner og topp karakterer. For noen kan et folkehøgskoleår nettopp være det de trenger for å få et bredere perspektiv på livet. At folkehøgskolene henvender seg til langt flere enn de som skal integreres på ulike måter, er nettopp nøkkelen til at folkehøgskolene evner å integrere. Slik får vi en avgjørende bredde i elevgruppen. Folkehøgskolenes tilbud må være så attraktivt og tilgjengelig at det kan velges av alle.

Vi vil også peke på at folkehøgskolene kan være gode tilbydere til langt flere grupper enn de høringsnotatet primært peker på. Universitet- og høgskolesektoren tilbyr voksne, og godt voksne, å følge deres undervisning. Dette burde også gjelde for folkehøgskolene. Gjennom å åpne for nye modeller og innretning av kortere kurs, kunne regjeringen på en kostnadseffektiv og enkel måte nå flere viktige mål som f.eks. å bekjempe utenforskap for ulike grupper. Alle kurs må selvsagt innrettes mot folkehøgskolenes formål.

Departementet framhever at folkehøgskolene kan videreutvikle sin rolle som del av det demokratiske fundamentet. Som vi allerede har vist til, har vedlikehold og utvikling av demokratisk deltakelse og forståelse, alltid vært en sentral del av folkehøgskolenes allmenndanningsoppdrag. Kunnskap og forståelse av ulike kulturer er en del av dette. I en tid der demokratiene i verden er truet, er arbeidet for å styrke demokratiet like viktig som da den første folkehøgskolen ble opprettet for 160 år siden. Den dialogpregede pedagogikken og det tette samværet og samhandlingen med medelever og ansatte, gjør skoleslaget unikt ved at det tas utgangspunkt i den enkeltes liv, rolle og ansvar overfor seg selv og andre i den verdenen vi lever i. Å oppleve å være en del av et felleskap er avgjørende for egen livskvalitet, men også avgjørende for fellesskapet der en må lytte til og reflektere over andres ståsted. Folkehøgskolen er et redskap for å bli en aktiv medborger.

Også for unge flyktninger er deltakelse og erfaring på en arena som handler om demokratisk danning svært verdifullt. Dette er unge som på et tidspunkt antakelig skal tilbake og delta i oppbyggingen av sitt eget land. Folkehøgskolene deltar derfor gjerne i arbeidet med å integrere flyktninger, men vår erfaring er at skolene møter på hindringer som de selv ikke har myndighet til å løse.

Vi har også erfart at andre lover og regler hindrer integrering av andre grupper i folkehøgskolene. Dette har Folkehøgskolerådet pekt på flere ganger f.eks. når det gjelder unge med funksjonsnedsettelser som trenger støtte fra NAV eller hjemkommunen for å gå på folkehøgskole. Vi vil derfor understreke at regjeringen må bidra aktivt gjennom lover og regler til at folkehøgskolene får mulighet til å legge til rette for integrering av ulike grupper.

Høringsnotatet foreslår at folkehøgskolene skal gis mulighet til å bidra til at flere unge gjennomfører videregående skole. Allerede i dag er det åpning i loven for at skolene kan være med på å legge til rette for at unge kan fullføre videregående skole. Folkehøgskolene har også en rekke tilbud innenfor de praktiske og estetiske fagene. Vi registrerer at det er et økt fokus på disse fagene og at regjeringen i Stortingsmelding 34 (2023-2024) [6] viser til den negative utviklingen som har vært i skolen med «svakere læringsresultater, synkende motivasjon, mindre trivsel og mer mobbing og fravær». Regjeringen vil derfor «utvikle en mer praktisk skole hvor elevene lærer mer, blir mer motivert og trives bedre.» Meldingen viser også til at om lag halvparten av de som underviser i disse fagene ikke har kompetanse i faget. Musikk i skolen viser også at antallet førstevalgssøkere til lærerstudier i praktisk-estetiske fag sank med 50 % fra 2021 (758) til 2023 (375) etter innføring av 5-årig utdanning. Vi mener derfor at folkehøgskolene både kan spille en betydelig rolle også i å fremme praktisk læring og praktiske fag og bidra til motivasjon for å fullføre videregående skole og et yrkesfaglig løft, i tillegg til å rekruttere lærere til praktiske og estetiske fag. (Se også punkt 6.2.3.1.)

Folkehøgskolene ønsker å bidra til at unge unngår uviss «dødtid» før eller etter førstegangstjeneste. Det krever at det gis rom for dette i lov eller forskrift. Det må ses nærmere på blant annet i forbindelse med fraværsreglementet, eventuelt også gjennom krav til kurslengde slik at det går an å kombinere førstegangstjeneste med folkehøgskole.

Folkehøgskolerådet understreker derfor at lovverket må være så åpent at skoleslaget kan møte samfunnsutfordringer vi ikke kjenner nå, men som måtte komme i årene fremover.

(Høringsnotatet side 18)

Gjennom beskrivelsene innledningsvis og her, mener Folkehøgskolerådet å vise at forslaget til formålsparagraf ikke på god nok måte adresserer skoleslagets grunnleggende og historiske opphav, der drivkraften kommer nedenfra og skapes av skolene selv.

Departementet mener det er viktig at formålsparagrafen framhever folkehøgskolenes rolle i å fremme allmenndanning og folkeopplysning, demokrati, menneskeverd og livsmestring . I tillegg foreslås det at skolene skal bidra til mangfold, være åpen for alle og fremme bærekraftig utvikling.

Folkehøgskolerådet mener at departementets nye forslag til tillegg i formålsparagrafen, «bidra til mangfold», «være åpen for alle» og «fremme bærekraftig utvikling» retter seg mot samfunnsnivået, mens « å fremme allmenndanning og folkeopplysning, demokrati (– les aktivt medborgerskap), menneskeverd og livsmestring» retter seg mot individnivået. Folkehøgskolerådet mener formålsparagrafen skal rette seg mot individnivået og at skolenes arbeid innenfor disse begrepene nettopp skal bidra til å nå de overordnede samfunnsmålene.

Et formål skal være overordnet og i folkehøgskolen bidra til at den enkelte styrkes gjennom allmenndanning og folkelig opplysning. Vi er selvsagt positive til å bidra til mangfold, være åpne for alle og fremme bærekraftig utvikling, men dette bør ikke være skoleslagets primære formål. Folkehøgskolene har med eksisterende lovverk vist at de hele tiden fyller en viktig rolle til beste for elevene og dermed for samfunnet. Skolene inspirerer og kopieres av det formelle utdanningssystemet og oppfyller dermed også pioner- og pilot tenkningen for utvikling i tråd med nye samfunnsbehov.

Vi mener derfor at det aller beste ville vært å beholde dagens formålsparagraf, sekundært at skolene innenfor sin frie ramme skal arbeide for allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd .

Med bakgrunn i dette foreslår Folkehøgskolerådet at formålsparagrafen fortsatt utformes på en slik måte at den enkelt kan defineres innenfor begrepene allmenndanning og folkelig opplysning og at de nye tilleggsbegrepene ikke blir en del av formålsparagrafen. (Se nærmere om dette under 3.4.2) Vi viser ellers til Folkehøgskolerådets høringssvar til NOU 2022:16.

Folkehøgskolerådet foreslår derfor at § 1 - formålsparagrafen skal lyde:

(Høringsnotatet side 19)

Folkehøgskolerådet støtter begrepet allmenndanning.

Departementet foreslår å holde fast ved begrepet folkeopplysning fordi departementet «antar at «folkelig opplysning» er et mindre tilgjengelig uttrykk som ikke gir økt forståelse utenfor folkehøgskolesektoren.» Folkehøgskolerådet mener at tilgjengeligheten til et begrep ikke kan forsvare bruken av et annet begrep som har et annet meningsinnhold. Det blir med andre ord mindre presist å holde fast ved begrepet folkeopplysning.

Store Norske Leksikon definerer folkeopplysning som følger: «Folkeopplysning er opplysning av, eller hos, den brede allmennheten.» Når folkeopplysning ble aktualisert i Nordisk sammenheng, kom det delvis som en reaksjon på opplysningsfilosofenes fokus, som i første rekke var «de dannede klasser». Det faglige perspektivet som understreker ideen om folkeopplysning, er også en del av folkehøgskolens arbeid, men hovedsakelig som redskap for å nå de overordnede målene.

Norden, delvis gjennom framveksten av folkehøgskolene, står i en spesiell danningstradisjon. Dette blir tydelig beskrevet av Ingerid S. Straume i boken «Danningens filosofihistorie». Det blir understreket at vår tradisjon legger vekt på et selvrefleksivt danningsideal som er mer enn å overføre kunnskap, tradisjoner og skape kompetanse.

«Begrepet folkeopplysning er et begrep som har opphav i Norden, og er knyttet til fremveksten av det nordiske demokratiet.» (Høringsnotatet s. 10) Dette utsagnet har opphav i Grundtvigs syn på folkets myndiggjøring. Grundtvig bruker i denne sammenheng ikke begrepet folkeopplysning, men derimot; folkelig opplysning. I Grundtvigs levetid ble folkelig opplysning løftet frem som en kilde til opplysning nedenfra: Kunnskap om folkets egen identitet, kultur, mytologi og nasjonal bevissthet. Dette blir innført for å understreke at det handler om et folks myndiggjøring; bevissthet om hvem de er og hvilken sammenheng og historie de er en del av, og på den måten legitimere aktiv deltagelse. Denne typen kunnskap er avgjørende for folkets selvstendighet og myndiggjøring, og har alltid vært folkehøgskolen sitt mest sentrale arbeid. Den svenske utredningen «Folkbildningen i en ny tid, SOU 2024:42 [7] , understreker også at Grundtvigs ide var at folkehøgskolene skulle bidra til økt danning gjennom å «Lære, tenke etter, bearbeide det man har lært og gjøre det til sitt, utvikle karakter og evne til å tenke selvstendig og fatte egne gjennomtenkte beslutninger og øke sin forståelse av omverdenen» (SOU 2024:42 s. 234).

I dag er det avgjørende viktig å invitere til personlige, sosiale og samfunnsrelaterte danningsprosesser. Øvelsen i demokratisk praksis er viktig for å holde et deliberativt, samtalebasert, demokrati ved like, som også er et ideal i den norske forståelsen av demokrati.

Folkehøgskolerådet mener derfor at begrepet folkelig opplysning bør brukes i formålsparagrafen i stedet for folkeopplysning .

(Høringsnotatet side 19)

Departementet mener at begrepene demokrati, menneskeverd og livsmestring forklarer allmenndanning og kan være nyttige som “forklarende modernisering” av formålsparagrafen. Vi mener imidlertid at «demokrati» har en for snever tilnærming. Vi foreslår derfor på nytt «aktivt medborgerskap» som et begrep som favner hele menneskets aktive deltagelse i samfunnet - både overfor det nære i relasjon til andre, og i det demokratiske og globale perspektivet.

Folkehøgskolerådet støtter å ta inn begrepet menneskeverd.

Begrepet «økt livsmestring» mener vi derimot ikke skal inn i formålsparagrafen. Departementet begrunner forslaget med at den enkelte skal forstå faktorer som har betydning for eget liv og forstå egne forutsetninger for å takle livet. Folkehøgskolerådet mener at livsmestring kan for den enkelte være et resultat av oppholdet på folkehøgskolen og assosieres i stor grad med tilegning av kunnskap og kompetanse for den enkelte, men korresponderer i liten grad med danningsbegrepet og er derfor lite treffende som formål for folkehøgskolen.

Folkehøgskolerådet mener derfor at begrepene aktivt medborgerskap og menneskeverd tas inn i formålsparagrafen, men ikke livsmestring .

(Høringsnotatet side 20)

Vi viser til begrunnelse i punkt 3.4.1 om hvorfor begrepene «mangfold», «åpen for alle» og « fremme bærekraftig utvikling» ikke skal være en del av folkehøgskolenes formålsparagraf.

Folkehøgskolerådet registrerer at det både i NOU 2022:16 og høringsnotatet står at folkehøgskolene bidrar til mangfold. Vi er enige i at folkehøgskolene fortsatt skal arbeide for å bli enda bedre til dette. Vi ønsker å være en skole for alle og viser til kap. 2.2.4 for i hvilken grad skolene er mangfoldige i dag. Vi mener også at dersom forventningen skal kunne realiseres må skolene gis mulighet til å holde kurs som treffer flere. Særlig viktig er det å nå de som opplever utenforskap – f.eks. unge utenfor skole og arbeid, flyktninger og eldre utenfor arbeid, som pensjonister. Begrepet «bidra til mangfold» må ikke stå i formålsparagrafen.

Folkehøgskolene er et åpent tilbud for alle innenfor rammene i folkehøgskoleloven. Folkehøgskolerådet mener voksne og eldre må inngå i rammen, og viser til regjeringens perspektivmelding som peker på en sterk økning i den eldre delen av befolkningen framover. Å være et tilbud for alle krever fleksibilitet i regelverket, f.eks. innenfor kursordningen slik at vi kan arrangere flere ulike kurs av kortere varighet, og kunne ha mulighet til å gripe fatt i de utfordringene vi ser vi kan bidra til å forbedre. Begrepet «åpen for alle» må ikke stå i formålsparagrafen.

(Høringsnotatet side 24)

Folkehøgskolerådet støtter forslaget om at Folkehøgskolerådet fortsatt skal delta i prosessen ved godkjenning og oppstart av nye skoler og at dette fastsettes i forskrift.

(Høringsnotatet side 25)

Folkehøgskolerådet mener det er svært viktig at både nye og eksisterende skoler er godt forankret i det lokalmiljøet den er lokalisert. Vi støtter derfor at kommune og fylkeskommune kan uttale seg når en ny skole skal godkjennes. Det kan være med på å hindre overetablering av folkehøgskoler i enkelte distrikt.

Departementet skriver at de legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner tar hensyn til lokale og regionale forhold når de søker om å etablere en folkehøgskole. Folkehøgskolerådet ser ingen grunn til å legge dette til grunn. Vi har ingen erfaring med at kommuner/fylkeskommuner ønsker å etablere nye folkehøgskoler på eget initiativ og er ikke trygge på at det vil føre til likebehandling av prosjekter som søker. Derfor mener vi at myndighetene kan høre kommunene/fylkeskommunenes synspunkter og deretter vurdere lokaliseringen av den nye skolen også sett opp mot samfunnsutviklingen i kommunen/regionen. (Se høringsnotatet s. 25)

(Høringsnotatet side 25-26)

Folkehøgskolerådet støtter at søknad om å bli godkjent som folkehøgskole må inneholde en synliggjøring av hvordan den omsøkte skolen vil oppfylle lovens vilkår. Videre støtter Folkehøgskolerådet at det må være rom i statsbudsjettet for tilskudd til etablering . Det må være en forutsetning at Stortinget bevilger friske midler til nye skoler dersom de velger å opprette nye.

Folkehøgskolerådet vil samtidig understreke at det må være et mål å øke forutsigbarheten for opprettelse av nye skoler. Stortinget har tradisjonelt ikke hatt tilgang til opplysninger om hvilke folkehøgskoleprosjekt som har søkt hvert år. Det er kun i statsbudsjettet for 2022 (Prop. 1 S 2022-2023) at departementet har opplyst Stortinget om hvilke skoleprosjekter som har søkt om godkjenning. På Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet sine nettsider ligger det ingen oversikt over søknader om nye folkehøgskoler. Det betyr at verken stortings-representantene eller offentligheten har tilgang til å se hvilke prosjekter som har søkt inneværende år, og eventuelt når de søkte første gang. Dette ivaretar ikke et mål om transparens og offentlig tilgjengelighet og gjør at de folkehøgskoleprosjektene som klarer å synliggjøre seg best overfor politikerne har mye større sjanse for å bli godkjent for oppstart enn andre.

Folkehøgskolerådet er sterkt kritiske til den manglende åpenheten og har gjentatte ganger påpekt dette overfor departementet og Stortinget. Å bli godkjent som folkehøgskole og vurdert for støtte til oppstart, bør være resultat av at Stortinget har hatt full oversikt over hvilke prosjekt som har søkt og hatt mulighet til å vurdere prosjektene opp mot hverandre gjennom klare, transparente kriterier og anbefalinger fra departementet.

Som vist til over støtter Folkehøgskolerådet at det tas hensyn til geografisk lokalisering av nye skoler for å hindre overetablering i enkeltområder, men vi synes høringsnotatet er uklart på hvorfor det er relevant å legge vekt på søkerskolens tilknytning til lokalt nærings-, arbeids- og kulturliv , herunder lokal idrett spesielt. Folkehøgskolerådet foreslår å sette punktum etter kulturliv.

Folkehøgskolerådet mener det er avgjørende å legge vekt på at søkeren vet hva folkehøgskole er, og at prosjektet kan tilkjennegi kunnskap om, og forståelse av, folkehøgskolesektorens særpreg og egenart, beskrive skolens pedagogiske profil og gjøre rede for hvordan de vil bruke folkehøgskolenes metode. Videre støtter Folkehøgskolerådet at det skal synliggjøres hvordan prosjektet tilrettelegger for et mangfold når det gjelder funksjonsnedsettelser, sosioøkonomisk bakgrunn osv. Folkehøgskolerådet understreker også at det er svært viktig at skoleprosjektet kan sannsynliggjøre et realistisk og begrunnet elevgrunnlag . Vi viser her til utfordringene departementet selv påpeker innledningsvis i høringsbrevet med nedgang i ungdomskullene, økt rekruttering til førstegangstjeneste, samt fullføringsreformen i videregående skole.

Folkehøgskolerådet støtter også kriterier som realistisk budsjett og realistisk plan for å erverve/leie lokaler som tilfredsstiller lovkravene.

Folkehøgskolerådet viser til at departementet tydelig slår fast at skoleslagets pedagogiske og faglige uavhengighet skal bestå. Det betyr at folkehøgskolene fortsatt skal være et tilbud med en fri og uavhengig plass i det norske utdanningssystemet, og at skolene selv eier kursenes innhold og undervisningsmetoder innenfor skoleslagets formål.

I forskrift til dagens folkehøgskolelov er kurs definert i § 2 a: Kurs som varer 95 dager eller mer, fordelt over minst 16 1/2 uke.

Folkehøgskolerådet støtter at skolene skal ha hovedvekt på kurs med minstetid på 16,5 uker for å være godkjent som folkehøgskole. For å kunne møte departementets ønske om å være et særskilt fritt og uavhengig skoleslag som til enhver tid tar tak i det den enkelte elev har behov for, og svarer på aktuelle samfunnsutfordringer, er det vesentlig at loven også gir åpning for å kunne tilby enkelte kurs av kortere varighet enn 16,5 uker.

Folkehøgskolerådet mener derfor at departementet i forskrift til loven bør ta høyde for endringer i framtidens utdanningsmodeller. Dersom denne loven skal stå stødig de neste 20 årene er det viktig at loven anerkjenner og gir muligheter for mer fleksibilitet og endringer framover. Vi har i dokumentet flere steder pekt på dagens kurs av kortere varighet som retter seg mot personer med dokumentert redusert funksjonsevne, innvandrerungdom der kursene har et klart integreringsformål og kurs av kortere varighet rettet mot ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv. Vi mener at folkehøgskolene også gjennom større fleksibilitet vil kunne tilby kurs av varierende lengde for andre grupper, og derigjennom bidra til å nå formålsparagrafens mål om allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. I tillegg ville vi kunne bidra til å nå andre samfunnsmål som bidrar til bærekraftig utvikling. Det ville også gjøre det mindre nødvendig med unntak i loven som for f.eks. Nestor folkehøgskole og Nordnorsk pensjonistskole. Vi vil derfor at rammene for kurs av kortere varighet endres og gjøres mer fleksible enn i dag.

I dette kapittelet henvises det til feil sider i Ot.prp. nr 79.

Under 6.2.1 henvises det til side 19, det skal være side 27, og setningen er: «Fravær av formell eksamen markerer folkehøyskolenes særlige stilling i utdanningssystemet».

Under 6.2.1 henvises det på slutten til side 18, det skal være side 26.

Under 6.5.1 henvises det til side 19, det skal være side 27

Under 16.2.1 henvises til side 19, det skal være side 27

(Høringsnotatet side 32)

(Høringsnotate side 34)

Som høringsnotatet og NOU 2022:16 viser til, har om lag 1/3 av elevene som går på folkehøgskolene ikke fullført videregående opplæring. I tillegg har om lag mellom 8-10 prosent av elevene behov for særskilt oppfølging. Dette viser at folkehøgskolene allerede i dag tar et stort ansvar for mangfoldet i ungdomsgruppen.

Folkehøgskolerådet viser til side 34 i høringsnotatet der det står at folkehøgskolen tiltrekker seg stadig færre elever fra yrkesfag. Vi kan ikke se at det er dokumentert at folkehøgskolene tiltrekker seg færre enn før? Folkehøgskolene rekrutterer generelt færre elever fra yrkesfaglig studieretning enn fra studiespesialiserende studieretning. Vi har ingen studier som sier noe om årsaken til dette, men en årsak kan være at elever fra yrkesfag gjerne går ut i læretid og at det er vanskeligere å begynne på folkehøgskole etter at en har begynt i arbeidslivet som lærling. (Se for øvrig pkt. 2.3, folkehøgskolens rolle og muligheter) Å ta inn elever som ikke har fått lærlingplass etter å ha gjennomført de to første årene på yrkesfag til et kurs på folkehøgskolen som har som mål å gjøre eleven bedre i stand både praktisk og psykisk til å klare å skaffe seg læreplass etter folkehøgskolekurset er over, støttes. Vi ber departementet tydeliggjøre at realkompetansen elevene oppnår ved å gå på folkehøgskole skal kunne ha betydning for eleven dersom denne søker læreplass. Vi ber også om at det tydeliggjøres at elever som går på folkehøgskole ikke samtidig kan være lærlinger.

Det står i høringsnotatet s. 34 en henvisning til at enkelte skoler i dag tilbyr en form for studieforberedende kurs for elever som er nysgjerrige på yrket som tømrer eller økonom. Vi vil påpeke at tømrer ikke er et studieforberedende studieprogram.

(Høringsnotatet side 38)

Folkehøgskolerådet viser til at departementet mener at studieturer ikke er nødvendig for å fylle folkehøgskolenes samfunnsmandat. Folkehøgskolerådet er enige i at studieturer skal ha merverdi knyttet til skolen og kursets formål, men mener at studieturer ikke skal omtales i lov. Studieturer/ekskursjoner etc. er en del av folkehøgskolenes metode og det må derfor være fritt opp til folkehøgskolene å vurdere behovet for bruk av læringsrom utenfor skolens område.

Mennesker har i alle land og til alle tider gjennomført danningsreiser. Dette fordi det ligger mye læring i å reise og i å møte andre mennesker, miljøer og kulturer. I andre skoleslag oppfordrer myndighetene til å reise og til å drive utveksling nettopp for å øke kunnskapen, skape nettverk og utfordre seg selv på tvers av lokale og nasjonale grenser. Dette er en av grunnene til studieturer, ekskursjoner og utveksling i universitet- og høgskolesektoren. Folkehøgskolerådet mener derfor at det er uheldig at læring og danning er nedtonet i departementets beskrivelse av studiereiser.

Å velge alternative og klimavennlige reisemåter er mulig for noen skoler, men ikke for alle. Norge er et langt land. Vi har også gode eksempler på skoler som når de reiser, argumenterer med at en lang reise bør gå over lang tid for at klimabelastningen skal bli minst mulig, og det faglige utbyttet bedre.

(Høringsnotatet side 39)

Folkehøgskolerådet er uenig med departementets forslag om å lovfeste begrensninger av studiereiser. Det er dessuten helt urealistisk å regulere og å føre tilsyn med all reisevirksomhet med overnatting utenfor skolen slik departementet foreslår. Folkehøgskolene bruker sitt nærmiljø og sin region som en del av sin pedagogiske metode. Noen av friluftskursene overnatter f.eks. svært mange netter utendørs under åpen himmel, i telt, på hytter eller i båt. Å regulere antall overnattingsdøgn knyttet til opphold utenfor skolens område innenlands er uhensiktsmessig, og vil gå på tvers av skolenes frihet til å velge pedagogiske metoder og faglig innhold i kurs.

Dersom departementet ønsker en regulering, må det gjelde for lange studiereiser. Studiereiser har også begrensninger i dagens lovverk, ref. Rundskriv F-005-04. Folkehøgskolerådet foreslår derfor at dersom departementet ønsker å begrense studiereiser, kan f.eks. 25 prosent av kursets lengde forskriftsfestes, i tråd med forslaget i høringsnotatet. Skolene må kunne søke Utdanningsdirektoratet ved behov for unntak.

Departementet viser til privatskoleloven § 3-1 sine regler om inntak av elever. (Privat eide grunn- og videregående skoler med statsstøtte.) En vesentlig forskjell mellom grunn- og videregående skoler med statsstøtte og folkehøgskolene er at de førstnevnte er «rettighetsskoler», dvs. at alle i Norge har rett til denne type utdanning. Folkehøgskolen er et frivillig skoletilbud. Vi mener derfor at regler om opptak og søknadsfrist ikke skal reguleres i lov.

I forrige lovendring ble det tatt forbehold om at dette skulle gjelde «så langt som mulig». Dette er også en viktig presisering i dag. Til nye skoleprosjekter bør det stilles krav om at en ikke får godkjenning dersom bygget ikke er universelt utformet.

(Høringsnotatet side 57)

At personalet har innflytelse ved ansettelser i faste stillinger, har lange tradisjoner i folkehøgskolen og bunner i medvirkning nedenfra og opp. Dette har vært sikret i dagens lov, men er ikke sikret i tariffavtale for de folkehøgskolene som er medlemmer av hovedorganisasjonen Virke.

Folkehøgskolerådet mener derfor at det bør presiseres i forskrift at personalet skal sikres representasjon og ha stemmerett ved ansettelser og oppsigelser av faste stillinger. Dette kan skje ved at skolene blir pålagt gjennom forskrift å ha et tilsettingsutvalg. Folkehøgskolesektoren er svært konkurranseutsatt, og oppsigelse av lærere og annet personell, skjer jevnlig. I dag krever oppsigelser et styrevedtak, og rektorene har derfor i styret hatt et godt og betryggende organ for behandling av slike saker. Dersom loven endres, og det forskriftsfestes at skolen skal ha et eget tilsettingsutvalg som ansetter skolens personell.

Folkehøgskolerådet støtter dette.

Folkehøgskolerådet mener at hva som menes med «åpenhet» bør presiseres i forarbeidet eller i forskriften.

Folkehøgskolerådet gjør oppmerksom på at folkehøgskoleloven og forskrift til loven ikke opererer med «skoleår», men med «kurs» - det bør derfor stå oppstart av kurs.

(Høringsnotatet side 59)

Folkehøgskolerådet støtter forslaget til nye paragraf 6 og slutter seg til departementets refleksjoner og forslag til endringer i pkt. 11.5. Dette vil ivareta elevenes rettssikkerhet i større grad enn i dag, og tydeliggjøre styrets ansvar i saker som dreier seg om regelbrudd.

(Høringsnotatet side 64)

Folkehøgskolerådet støtter at dagens tredeling av tilskuddsmodellen beholdes . Dvs. basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til rentebetaling. De tre elementene ivaretar tilstrekkelig administrativ enkelhet og variasjonene i folkehøgskolesektoren.

Folkehøgskolerådet understreker at det er viktig at det ikke blir satt en fast prosentvis andel av rammetilskuddet til hver av elementene. Ved at den prosentvise andelen er noe fleksibel er det mulig å justere tilskuddsandelene når dette er nødvendig, f.eks. ved stor renteoppgang/rentenedgang/prisstigning.

Folkehøgskolerådet støtter forslaget om å endre dagens benevning «husleietilskudd» til «tilskudd til rentebetaling», men forutsetter at dette ikke endrer innretningen av dagens ordning.

Folkehøgskolerådet ønsker like rammebetingelser for hele folkehøgskolesektoren, både økonomisk og administrativt. Folkehøgskolerådet mener folkehøgskolene skal likebehandles med andre utdanningsvirksomheter som får statlig støtte. De offentlig eide folkehøgskolene har merverdikompensasjon. Dette mener vi at alle folkehøgskoler burde ha, og vi ber derfor departementet om å bidra til at folkehøgskolene får merverdikompensasjon på linje med andre utdanningsvirksomheter med statlig støtte.

Folkehøgskolerådet har ikke oppnådd enighet innad om det er ønskelig å utarbeide regler som utjevner konkurransefordelene de offentlig eide skolene får på grunn av momskompensasjon. Halvparten av Folkehøgskolerådets medlemmer mener at det bør utarbeides regler som kan bidra til en utjevning.

Her heter det at « tilskuddet justeres i takt med kostnadsutviklingen ». Vi har forståelse for at denne setningen kan binde myndighetene framover, men dette har gitt god og nødvendig forutsigbarhet for folkehøgskolene i mange år. Da Stortinget vedtok å ikke kostnadsjustere folkehøgskolene i takt med kostnadsutviklingen i statsbudsjettet for 2023, ga dette uforutsette utfordringer for flere folkehøgskoler. Folkehøgskolerådet foreslår derfor at denne setningen videreføres.

(Høringsnotatet side 67)

I lov om universiteter og høyskoler omtales «elevbetaling» som «egenbetaling fra studentene», men det angis ikke et øvre tak for denne egenbetalingen. Privatskoleloven ivaretar en lovpålagt oppgave og omtaler at «skolepenger» kan utgjøre inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Dette fordi de får statlig finansiering for inntil 85% av kostnadene tilsvarende offentlig grunnskoler.

Folkehøgskolerådet viser til at folkehøgskolene ikke er et lovpålagt, formelt utdanningstilbud, men et frittstående skoletilbud uten formelle fagplaner, eksamener og karakterer i tærtiær utdanning. Folkehøgskolene får statsstøtte i hovedsak til undervisning, ikke opphold, kost og losji mv. Folkehøgskolene er avhengige av pris- og kostnadsbildet for øvrig i samfunnet. Skolene har to inntektskilder: Statlig tilskudd og elevbetaling. Kostnadene for å drive folkehøgskole er avhengig av lønns -og kostnadsutviklingen og er knyttet opp til helt andre variabler ut over det studiefinansieringen tar høyde for. Faste kostnader som lønnskostnader, strømkostnader, byggekostnader/investeringer og kostøre er bare noen av elementene som kan bli utfordret ved en ordning med makspris. Dermed må skolene bruke skjønn når de skal fastsette elevbetalingen ett år fram i tid. Folkehøgskolerådet bruker derfor å sende ut en tilrådning til folkehøgskolene som viser utviklingen i kostnadsvariablene og hvordan de kan beregne oppholdspenger for neste skoleår. Dette gjøres etter at Folkehøgskolerådet har gjennomført en økonomi- og oppholdspengeundersøkelse der alle folkehøgskolene deltar. Dokumentet gir en pekepinn på utviklingen framover, men det er opp til den enkelte skole å fastsette oppholdspengene på eget grunnlag.

I dag har kun 8 % av kurstilbudene en høyere pris enn det høringsnotatet antyder med 1,2 ganger Lånekassens satser for lån og stipend for folkehøgskolekurs. Hele 75% av kursene ligger på eller under lånekassens støtteordning. Departementet og sektoren er enig i at folkehøgskolene skal ha et tilbud til alle, uansett økonomisk ståsted, men det er dessverre skapt et feilaktig narrativ om at folkehøgskole er dyrt.

En maksimal elevbetaling vil ikke føre til at flere kan velge et år på folkehøgskole, men vil tvert imot kunne begrense tilbudet for flere. Dette fordi skolene for å unngå å legge ned attraktive tilbud som koster over den foreslåtte rammen vil måtte sette ned prisen og jevne denne ut med andre tilbud på skolen. Dette kan være tilbud som i dag tiltrekker seg unge som absolutt burde få anledning til å gå på folkehøgskole. F.eks elever som har falt ut av øvrig skole og arbeidsliv. Det vil også kunne gå ut over tilbud som krever ekstra utstyr eller sikkerhet. Eksempelvis vil et kurs med hestelinje eller luftsport ikke kunne opprettholdes med en maksimalpris. Et ellers rimelig kurs vil kunne komme til å subsidiere et dyrere kurs. Folkehøgskolen er piloter innenfor ulike fagområder. Folkehøgskolene har gått foran og utviklet fag som senere har blitt viktige i universitet- og høgskolesektoren. Utprøving av kurs har gjerne hatt høyere kostnader knyttet til sikkerhet, utstyr og kompetanse. Eksemplene er mange. Folkehøgskolene må fortsatt ha mulighet til å kunne utvikle nye kurs, også de som koster ekstra. Hvis makspris blir fastsatt kan sektoren miste elever som velger alternativt og elevgruppen som helhet vil bli mindre mangfoldig. Forslaget kan ikke forsvares når hensikten er å gjøre folkehøgskole mer tilgjengelig og mangfoldig.

Dersom både statsstøtte og elevbetaling skal være styrt av myndighetene er skolene bundet på hender og føtter, og det kan bli umulig å utvikle nye tilbud og å drive skole. Folkehøgskolene er helt avhengig av mest mulig stabile økonomiske rammer. Et fastsatt tak for maksimal elevbetaling vil gi skolene svært uforutsigbare rammevilkår.

Dersom myndighetene økte støtten for lån og stipend ville mangfoldet kunne bli enda bedre. (Fullt stipend og lån).

Folkehøgskolerådet mener det vil være en utilbørlig regulering av folkehøgskolene med en statlig styrt pris av et skoleslag som ikke er en del av det lovpålagte formelle utdanningssystemet.

(Høringsnotatet side 68)

Folkehøgskolerådet er svært glad for at det foreslås å gi hjemmel for pedagogiske og organisatoriske forsøk for alle folkehøgskoler etter søknad. Kreativitet og nytenking har preget arbeidet i folkehøgskolene i alle år, og Folkehøgskolerådet støtter forslaget om at muligheten for å drive forsøk lovfestes. Det er også bra at det foreslås at dette skal være uavhengig av om kommune eller fylke er involvert i forsøket. Hjemmelen kan bidra til å styrke folkehøgskolene i å utvikle ny pedagogikk og metode og samarbeid med andre skoleslag, arbeids- og næringsliv.

Departementet foreslår at også departementet på eget initiativ kan vedta forsøk ved en eller flere folkehøgskoler. Folkehøgskolerådet understreker at det fortrinnsvis må være folkehøgskolene som initierer, søker og eier et forsøk, ikke departementet.

(Høringsnotatet side 77)

Folkehøgskolerådet støtter at det systematiske kvalitetsarbeidet i folkehøgskolene fortsatt skal dokumenteres i selvevalueringsrapportene og at ansvaret for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av skolens kurs er forankret i styret gjennom blant annet disse. Folkehøgskolerådet støtter også at selvevalueringsrapportene ikke skal sendes til myndighetene, men benyttes i skolenes interne kvalitetsarbeid. Samtidig støtter vi også at disse skal kunne framvises ved tilsyn.

Folkehøgskolene støtter at det stilles krav til alle folkehøgskoler om å utarbeide en årsrapport som er offentlig tilgjengelig og som sendes Utdanningsdirektoratet. De fleste skoler utarbeider allerede i dag en årsmelding.

Folkehøgskolerådet mener offentlig årsrapport til Utdanningsdirektoratet må gjelde for alle folkehøgskoler uavhengig om de er private eller offentlig eide.

Høringsnotatet side 80)

Folkehøgskolerådet støtter at lovens tittel endres fra Lov om folkehøyskoler til Lov om folkehøgskoler.

(Høringsnotatet side 80)

Folkehøgskolerådets rolle som høringsinstans til godkjenning av nye folkehøgskoler vil, som departementet påpeker, kreve noe større ressurser hos Folkehøgskolerådet og i Utdanningsdirektoratet. Det forventes av dette dekkes dersom § 2 om godkjenning av nye folkehøgskoler vedtas.

Folkehøgskolerådet viser til kapittel 5 i høringsnotatet. En omlegging til AS eller stiftelse vil med stor sannsynlighet måtte følge realisasjonsprinsippet. Det betyr at skolenes eiendommer vil måtte tinglyses på nytt rettssubjekt, noe som vil utløse dokumentavgift på 2,5 % av eiendommenes markedsverdi på tidspunktet for tinglysning. Det vil i så fall bety en urimelig høy økonomisk belastning for skolene.

En omorganisering for de 29 berørte skolene vil kunne føre til store økonomiske kostnader. I tillegg må det brukes mye tid og interne ressurser på prosessen med å omdanne virksomheten til ny organisasjonsform.

Folkehøgskolerådet foreslår at det ikke stilles krav om AS eller stiftelse for eksisterende skoler, men at dette skal gjelde som krav ved godkjenning av nye.

Statlig regulering av all overnatting utenfor skolens område vil ikke gi økonomiske fordeler for skolene da skolene uansett vil ha kostnader til strøm, kommunale avgifter mv. Med krav om økt tilstedeværelse vil man oppnå at kostnadene øker selv om det vil være noen innsparinger.

Adgangen til å bo utenfor internatet må beholdes som i dag. Utarbeidelse av mer omfattende kursplaner vil gi merarbeid og merkostnader for skolene.

Folkehøgskolerådet er enige i at dette vil føre til merarbeid og økte kostnader.

Folkehøgskolerådet støtter innføring av elevombud og at det må bevilges midler for å ivareta denne rollen.

Økt og endret ansvar for styret vil føre til ekstra kostnader som må dekkes. I dag utbetaler om lag halvparten av skolene et lite honorar til medlemmer i folkehøgskolens styre. Økt ansvar vil kreve økt profesjonalitet og dermed kan også behovet for å utbetale honorar kunne øke. Det vil også føre til merarbeid for skolens ledelse.

Folkehøgskolerådet mener at endringene ikke vil føre til vesentlig økte kostnader.

Vi registrerer at departementet vil omtale konsekvensene av dette i høringen til forskriftene våren 2025, men Folkehøgskolerådet vil peke på at dette er nok en grunn til at lov og forskrift IKKE må gjøres gjeldende fra skoleåret 2025/2026, siden Stortinget ved behandlingen av budsjett for dette skoleåret ikke har oversikt over kostnadene en ny folkehøgskolelov vil ha før loven og forskriften er vedtatt i juni 2025.

Folkehøgskolerådet vil advare sterkt mot at maksimal elevbetaling innføres, da dette vil ha svært store og uoversiktlige konsekvenser for folkehøgskolene. Se høringssvaret pkt. 13.

Folkehøgskolerådet støtter at dette vil føre til økte utgifter for direktoratet, men det vil også kunne føre til at skolene vil få økte utgifter. Dagens administrasjonsressurs er ikke større enn den må være, så det er nærliggende å tro at skolene her må ta ressurser fra undervisning og bruke på dokumentasjon. Folkehøgskolene mener derfor denne kostnaden må dekkes inn via tilskuddsordningen. Dette vil kreve ekstra midler.

Folkehøgskolerådet registrerer at departementet mener at forsøk skal dekkes av den enkelte skole. Folkehøgskolerådet mener det burde opprettes en pott med friske midler for forsøk i folkehøgskolen.

Her sier departementet igjen at en vil komme tilbake til forslag til forskrift om dette, og at det kan ha økte administrative og økonomiske konsekvenser. Folkehøgskolerådet vil derfor igjen peke på at lov og forskrift ikke må gjelde fra skoleåret 2025/2026 siden Stortinget ikke vil ha full oversikt over lov og forskrifts økonomiske konsekvenser for skoleslaget.

[1] Dette beskrives blant annet i Lene Rachel Andersens bok «The Nordic Secret».

[2] https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/gjennomforing-ved-universiteter-og-hogskoler/artikler/flere-fullforer-pa-normert-tid

[3] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nasjonal-strategi-for-en-apen-og-opplyst-offentlig-samtale/id3049135/

[4] https://www.regjeringen.no/contentassets/b09f8768c15d4d4f9ac8acfab0bf05e3/no/pdfs/nou202420240003000dddpdfs.pdf

[5] https://img8.custompublish.com/getfile.php/4616549.2298.uwmazps7tpmqlu/Et-år-for-alle-rapport-fra-Unge-funksjonshemmede.pdf?return=www.nkbuf.no

[6] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20232024/id3052898/?ch=2

[7] https://www.regeringen.se/contentassets/52e5cc8730574a7a8d01dec1674f79e4/bildning-utbildning-och-delaktighet--folkbildningspolitik-i-en-ny-tid-sou-202442.pdf

[8] https://snl.no/FNs_b%C3%A6rekraftsm%C3%A5l

[9] https://www.folkehogskoleradet.no/berekraftvedtak

[10] https://www.regjeringen.no/contentassets/e77bff9982c14f82ae87896613e22726/lov-om-foreiningar.-ei-utgreiing-med-utkast-til-lov-om-foreiningar.-2113775884v1.pdf