Dato: 19.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar - ny Folkehøgskolelov - Foreningen Solborg folkehøgskole Generell innledning Lokallaget ved Solborg folkehøgskole vil understreke at styrken til folkehøgskolen er den pedagogiske og verdimessige friheten innenfor formålet knyttet til allmenndanning og folkeopplysning ut fra den enkelte skoles verdigrunnlag. Det er denne friheten forankret i loven som har utgjort folkehøgskolens samfunnsbetydning og store styrke helt til nå, og som må være skoleslagets rammer også i framtiden for å opprettholde og utvikle denne styrken. Skoleslagets frihet må ikke komme i konflikt med myndighetenes behov for at skoleslaget skal være en sektor for å lese situasjonelle utfordringer som vil endre seg fra periode til periode. Derfor er det grunnleggende viktig at vi får beholde vår frihet, ettersom det er denne friheten som gir oss evnen til å ta tak i utfordringer som samfunnet står i. Denne betydningen av folkehøgskolen kan ikke overvurderes. Innspill 1) til kapittel: 5 Krav til organisasjonsform og organisering som selvstendig rettssubjekt. Intensjonen i forslaget om krav til organisasjonsform om at drift av skolene skal være transparente er legitim. Etter vårt syn sikrer «Lov om reelle rettighetshavere som trådte i kraft 1.november 2021» denne åpenheten. Lov om foreninger må også legges til grunn i departementets videre vurdering. Når det i høringsnotatet fra kunnskapsdepartementet likevel kommer som et forslag om krav til organisering er det viktig for oss å gjøre klar over konsekvenser. De økonomiske konsekvensene innenfor dagens lovverk er svært alvorlige for oss. Om en dokumentavgift vil bli utløst på Foreningen Solborg folkehøgskole, så vil det utgjøre minst 6.250.000 kr, 2,5 % av 225.000.000 kr som var en enkel verdivurdering vi fikk nylig. Foreningen Solborg folkehøgskole spiller med dette inn at en eventuell bestemmelse som § 2c bør kunne få virkning kun for skoler som etableres etter at den nye loven har trådt i kraft, og da ikke gripe inn i allerede lovlig etablerte ordninger. Innspill 2) Til kapittel: 6. Folkehøgskolenes kurs. Innspill til punkt 6.3.3 Departementets vurderinger Frafallet i videregående skole er formidabelt - fra 10-30% avhengig av studieprogram. Dette frafallet er også større om man ser det over de tre første årene etter endt grunnskole, og ikke i løpet av 5 - 6 år som SSB opererer med, kanskje så høyt som opp mot 40%. Til sammenligning er frafallet i folkehøgskolen 1-1,5%. Vi stiller derfor spørsmål ved at departementet skjelner til systemet i videregående skole som langt på vei har spilt fallitt når de ønskerfor å forbedre systemet i folkehøgskolene. Det virker som departementet pøser på med mer av det som ikke virker. Hva er det som fungerer så bra i folkehøgskolen at man knapt nok har frafall i det hele tatt? Og hvorfor setter man ikke inn store ressurser inn på å finne ut hva folkehøgskolene gjør - for så å adaptere til grunnskole, videregående skole og høyere utdanning? Vi driver en skole - Solborg folkehøgskole hvor lærerne er stolte over å være lærere, og hvor lærerne får lov å være lærere. Når mandatet til folkehøgskolene er danning og målet til departementet er å innføre systemer for å måle danning gjennom læreplaner og tilsyn som i videregående skole, så lurer vi på hvordan UDIR gjennomfører tilsyn innenfor danning i grunnskolen og i den videregående skolen? Det er svært få eksempler på det i grunnskole og videregående skole. Så hva er det Høringsnotatet etterspør? Vi er usikre på om departementet vet, dessverre. På det grunnlaget oppfordrer vi derfor departementet til å avvente det store forskningsprosjektet i folkehøgskolen - og bruke forskningsbasert kunnskap derfra til å styrke folkehøgskolen og ikke ødelegge gode systemer hvor faktisk eleven mestrer og gjennomfører. Og da etterspør kursplan fra folkehøgskolene basert på et annet kunnskapsgrunnlag. Innspill 3) Innspill til 6.2.3.1Behov for økt samarbeid med videregående opplæring Styrken til folkehøgskolen er den pedagogiske og verdimessige friheten innenfor formålet knyttet til allmenndanning og folkeopplysning ut fra den enkelte skoles verdigrunnlag. Det er denne friheten forankret i disse punktene som har utgjort folkehøgskolens samfunnsbetydning og store styrke helt til nå, og som må være skoleslagets rammer også i framtiden. For mye sentral styring for å løse samfunnsoppgaver vil medføre en risiko for å begrense skoleslagets største styrke. Når forslaget berører behov for økt samarbeid med videregående skole, samt åpner opp for muligheten for samarbeid med høyere utdanning på skolenivå, må dette skje på folkehøgskolenes premisser. I den grad Departementet ønsker å skape retning for å løse spesifikke oppgaver, må dette skje via økonomiske insitamenter som motiverer skoler til å søke slikt samarbeid, ikke legges inn under de allerede eksisterende rammene, ikke som krav som utfordrer skoleslagets pedagogiske og verdimessige frihet. Det må altså ikke komme fram som et pålegg i form av lov eller forskrift som annet enn en mulighet med økonomiske ekstratilskudd. Innspill 4) Til kapittel: 6.4 Studiereiser Det fremstår som bruken av studiereiser baserer seg på et feilaktig kunnskapsgrunnlag, nemlig studiereiser forstått som man har i videregående skoler. Man reiser for å studere noe, knyttet til læremål, som man siden skal vurderes i. Solborg folkehøgskole støtter ikke departementets bruk av begrepet studiereiser. Det er ikke studiereiser folkehøgskolen reiser på - det er noe helt annet, nemlig dannings- og opplysningsreiser, i tråd med formålet med folkehøgskolen om allmenndanning og folke(lig) opplysning. Målet med lengre reiser enten i inn- eller utland er å utvikle personlighet, gi innsikt til den reisende, gjerne møte, få innsikt i og bli kjent med og få forståelse for andre kulturer, samfunnsforhold og politisk forståelse ut fra målet om demokratisk danning. Reisen er en integrert del av undervisningsopplegget, både faglig og sosialpedagogisk. Vi mener på dette grunnlaget at begrepet «Studiereise» som Høringsnotatet bruker i beste fall er misvisende - og må erstattes med et mer presist begrep som omhandler folkehøgskolens tilnærming til det å reise. Dette bør også få betydning for hvordan man ser på de praktiske begrensninger som tillegges folkehøgskolen i forslaget. Innspill 5) Generelt innspill Forøvrig støtter vi Folkehøgskolerådets høringssvar til forslag til endringer i folkehøyskoleloven og forskrift til folkehøyskoleloven. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
