Dato: 15.10.2024 Svartype: Med merknad HØRINGSSVAR NY FOLKEHØGSKOLELOV LUNDHEIM FOLKEHØGSKOLE Lundheim 15. oktober 2024 FORMÅL Lundheim folkehøgskole støtter at allmenndanning og folkeopplysning presiseres og spisses med begrepene demokrati, menneskeverd, livsmestring, bidra til mangfold og fremme av bærekraftig utvikling. Lundheim folkehøgskole mener at det er problematisk når formålsparagraf settes opp mot kapittel 5 der det heter at skolen skal utarbeide kursplan for hvert kurs med en beskrivelse av kurset opp mot formålet med folkehøgskole. Hva menes her? Hva er definisjonen på kursplan? Gjelder det alle fagene på skolen? Skal alle fag, til enhver tid stå til rette for hvordan de ivaretar demokrati, menneskeverd og livsmestring etc. Utrykket «åpen for alle» kan være problematisk. Lundheim folkehøgskole er en særtilskuddsskole og prøver å inkludere flest mulig, men også vi må av og til si stopp. Noen ungdommer har så store atferdsavvik at de vil være til fare for medelever og ansatte. Da blir vi møtt med at dere er jo en skole «åpen for alle». Det er da ikke lett å argumentere med at vi er åpen for alle, men ikke for enhver type atferd. Vi kan for eksempel ikke ha elever som retter kniver mot andre mennesker selv om dette kan forklares med deres diagnose. Lundheim folkehøgskole mener at «åpen for alle» krever en merknad hvor det f.eks. sies noe om at alle elever må være i stand til å følge den enkelte skoles husordensregler. Lundheim folkehøgskole ønsker også å få tilbake setningen om at den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen som formålsparagrafen setter. VILKÅR FOR TILSKUDD Lundheim folkehøgskole har få merknader til kapittel 2, men vi er skeptiske til oppretting av et særstående elevombud. Folkehøgskolene er et lite skoleslag, skoleåret 2023/2024 var det 6277 elever på norske folkehøgskoler. Et særstående elevombud vil kreve et eget sekretariat med et eget tilskudd. For å rettferdiggjøre disse kostnadene, må det også vises til resultater. Erfaringer fra arbeidet i Folkehøgskolerådet i over 20 år fra styreleder ved Lundheim, er at det hvert år kunne være noen få henvendelser fra elever/foresatte/skoler i saker som ville være aktuelle for et elevombud, men at de lot seg løse uten et stort apparat. Et eget elevombud kan imidlertid kunne komme til å generere saker. Det betyr at en større del av skolenes administrative ressurs vil bli brukt på samtaler og formaliteter, i tillegg til det arbeid som allerede er gjort fra skolens side i en gjeldende sak. Lundheim folkehøgskole mener at skolestyret er en naturlig ankeinstans i denne typen saker. I tillegg kan Folkehøgskolerådet få en formell rolle, tilsvarende et elevombud. Slik vi leser forslaget vil ikke elevombudet ha noen juridisk myndighet overfor elever eller skoler, men bare rådgivende. Lundheim folkehøgskole mener at en elevombudsfunksjon kan formaliseres og legges til Folkehøgskolerådet med et utvidet tilskudd til en prosentstilling. Dette vil på en god og rimelig måte ivareta både elever/foresatte og skolenes behov. TILSYN Vi har ingen merknader til ny lovtekst i kapittel 3. 4 TILSKUDDSMODELL Lundheim folkehøgskole er glad for og støtter at dagens tilskuddsmodell opprettholdes. Lundheim folkehøgskole ønsker at setningen «Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen» tas inn igjen i ny lov. Dette tillegget skaper en trygghet for skoleslagets økonomiske forutsigbarhet og gir også et signal til bevilgende myndighet. Lundheim folkehøgskole er godkjent som en særtilskuddsskole og er helt avhengig av at særtilskuddet holder tritt med den generelle kostnadsutviklingen. Lundheim folkehøgskole støtter ikke at Departementet skal gi forskrift om maksimal elevbetaling. Dagens ordning om at undervisningen er gratis, men elevene betaler for kost og losji og materialbruk, ekskursjoner og reiser, fungerer godt. Elevprisen bør være et forhold som reguleres av skolene og elevene. For å sikre elevenes rettigheter mener Lundheim folkehøgskole at det må tas inn et nytt pkt. 4c, ev en ny paragraf hvor det presiseres at et studieår på en folkehøgskole utløser lik studiestøtte i form av lån og stipend, som ved alle andre godkjente skoler og studiesteder. 5.KURS Lundheim folkehøgskole forstår begrepet eksamensfri som at folkehøgskolene ikke skal gjennomføre en offentlig eksamen på grunn-, videregående- eller høyere nivå. Imidlertid er eksamensfri ikke til hinder for å ta f.eks. båtførerprøve, dykkersertifikat, jegerprøve og lignende. Vi mener dette punktet trenger en merknad. Lundheim folkehøgskole mener at det er spennende at folkehøgskolene skal kunne hjelpe sine elever med fag i videregående opplæring. Vi støtter at studiereiser settes inn i en pedagogisk sammenheng. Vi er enige i at elevene som hovedregel bør bo på internat, men støtter ikke et absolutt forbud mot at elever bor utenom internat.. Det kan tenkes at det i noen tilfeller kan være gunstig for den enkelte elev å bo utenfor internatet. Vi ønsker en klar presisering av hva som menes med kursplaner og på hvilken måte beskrivelsene av kursene skal settes opp mot formålet med folkehøgskolene. Lundheim folkehøgskole foreslår at det gjeninnføres mulighet for folkehøgskolene å gjennomføre kortkurs i større omfang enn det som gjelder nå. Kortkursene begrunnes i tråd med formålsparagrafen og ble i sin tid innført som en del av elevtellingsgrunnlaget for å kunne være en buffer, for eksempel ved nedgang i elevtallet ved årskurs. De siste årene har vist at kortkurs, innenfor gitte rammer, vil gi skolene et større handlingsrom og samtidig være en god læringsarena for enkeltmennesker og grupper. FORSØKSVIRKSOMHET Lundheim folkehøgskole støtter mulighetene for at skolene skal drive med forsøksvirksomhet. Skal folkehøgskolene utvikle seg, er det viktig at det stimuleres til pedagogisk og organisatorisk nytenking. KAPITLENE 6, 7, 8. 10 og 11 Lundheim folkehøgskole har ingen merknader til teksten i kapitlene 6, 7, 8, 10 og 11 LIKE RAMMEFAKTORER Vi mener at det skal være like rammefaktorer for alle folkehøgskolene. Det er ikke tilfelle i dag. Offentlig eide folkehøgskoler har kompensasjon for merverdiavgift. Vi mener at alle folkehøgskolene bør ha denne kompensasjonen, men siden dette ikkje gjelder, bør det utabeides regler som utjevner forskjellene som denne ulikheten fører til. For Lundheim folkehøgskole Odd Arild Netland, styreleder Ole Petter Hansson, rektor Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
