Pinsebevegelsen i Norge

Pinsebevegelsen i Norge er fornøyd med at departementet i sitt høringsnotat understreker at folkehøgskolene er, og vil fortsette å være, et viktig supplement til det formelle utdanningssystemet. Dette gir folkehøgskolene en særstilling, og vi mener det er avgjørende at de fortsatt har fleksibilitet til å utvikle seg. Samtidig er det viktig at behovet for offentlig styring og innsyn blir ivaretatt på en god måte.

Vi har gått igjennom forslaget og anbefaler at departementets endrer flere forhold som vi her trekker frem:

Et formål bør være overordnet og langsiktig. Vi mener dagens lov fullt ut møter dette kriteriet når formålet formuleres slik: «Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning.»

I folkehøyskolene finner man hundrevis av samfunnsengasjerte ansatte som brenner for et høyt antall viktige og tidsaktuelle saker og temaer. Innenfor det formålet som dagens lov definerer får alle disse entusiastene utløp for sitt engasjement, og overfører viktige verdier og holdninger til kommende generasjoner. Spennet av hjertesaker som finner rom gjennom folkehøgskolenes mange medarbeider rommer mer enn begrepene «mangfold», «være åpne for alle» og «fremme bærekraftig utvikling». Vi tror det er en bedre løsning at disse tidsaktuelle formålene ikke lovfestes, men at det sterke engasjementet som eksisterer på grasrotnivå i folkehøgskolen får løfte fram disse og mange andre viktige temaer drevet av personlig engasjement fra den enkelte ansatte og systematisk engasjement fra eiere og drivere.

Samtidig mener vi at innføring av begrepene «medborgerskap» og «menneskeverd» er et positivt og viktig tillegg til dagens formål som peker på at folkehøyskolene har et viktig samfunnsoppdrag på områder har vært og vil bli utfordret av strømninger i samfunnet til alle tider.

Vi mener også det er viktig at formuleringen «Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen», videreføres i ny lov. Den sikrer verdimessig mangfold og øker sannsynligheten for variasjon fra skole til skole, og dermed mulighetene for elever med alle slags bakgrunner til å finne en skole som passer godt for hver enkelt.

Pinsebevegelsen i Norge foreslår derfor at §1 - formålsparagrafen skal lyde: Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge. Folkehøgskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter §2, kan bruke navnet folkehøgskole.

Folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning, aktivt

medborgerskap og menneskeverd. Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.

Pinsebevegelsen i Norge ser dette som et positivt ønske om å sikre at skolene drives åpent, transparent, og på en måte som er etterprøvbar og kontrollerbar, noe vi støtter fullt ut.

Vi mener imidlertid at dersom det stilles krav om konvertering til aksjeselskap eller stiftelse, må dette følges av en prosess som gjør det mulig å gjennomføre uten unødvendig kompliserte saksbehandlinger eller høye gebyrer. Vår erfaring er at dagens regelverk ikke fullt ut tilrettelegger for enkel konvertering av alle selskapsformer til AS. Dette resulterer ofte i en tidkrevende prosess, som inkluderer opprettelse av nytt rettssubjekt, søknad om flytting av skolelisens til Utdanningsdirektoratet, overføring av eiendom med påfølgende dokumentavgift, og lignende. For at en slik omlegging ikke skal bli en ekstra byrde for skolene, må det legges til rette for en smidig løsning innenfor de nåværende rammer og regelverk, slik at skolene unngår uforholdsmessige belastninger.

Pinsebevegelsen i Norge mener at studieturer er et pedagogisk verktøy som i betydelig grad kan bidra til at en skole eller et kurs formål oppnås. Studieturer og ekskursjoner har sin naturlige plass fra barnehagenivå, gjennom utdanningsløpet og i arbeidslivet. De gir læring og danning å møte nye mennesker og nye kulturer og se og oppleve andre land.

I «Rundskriv F-005-04 Studieturer som del av langkurs ved folkehøyskolene» er utdannings-departementet sin vurdering at: «Utvikling av studieturer som del av langkurs ved folkehøyskolene er ønskelige tiltak som gjør skolene attraktive i utdanningsmarkedet, samtidig som studieturer også kan bidra til å støtte opp om folkehøyskolenes formål, å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Studieturer til utlandet støtter dessuten opp om skolenes internasjonale engasjement.»

Som et viktig pedagogisk verktøy mener vi studieturer ikke skal reguleres ved lov. Det bør heller ikke legges restriksjoner på muligheten til å bruke naturen og nærmiljøet som læringsarena, eller sette begrensninger på folkehøgskolenes mulighet til å bruke hele Norge som læringsarena.

For lengre studiereiser utenfor Norge foreslår vi at antall reisedøgn ikke kan overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen, og at dette forskriftsfestes.

I nytt lovforslag §4, andre ledd er formuleringen «tilskuddet justeres i takt med kostnadsutviklingen» ikke videreført i forslag til ny lov.

Vi foreslår at denne setningen videreføres da den er med på å sikre skolene forutsigbarhet i planlegging av drift.

Elevbetalingen fastsettes i dag av hver enkelt skole, basert på rådgivning fra Folkehøgskolerådet, som tar hensyn til den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Forutsetningene varierer fra skole til skole, der faktorer som fagtilbud, tilgang på arbeidskraft, infrastruktur og lokalisering påvirker kostnadsnivået, som igjen har innvirkning på størrelsen på elevbetalingen. Denne betalingen dekker utgifter til blant annet opphold, kost og losji, internett, vaskefasiliteter og lignende, og inkluderer andre kostnadsvariabler enn det som dekkes gjennom studiefinansiering.

Vi mener derfor at elevbetalingen ikke bør reguleres i loven, og at skolene må ha frihet til å fastsette denne ut fra en helhetlig vurdering tilpasset den enkelte skoles behov og situasjon.

Pinsebevegelsen i Norge

Øystein Gjerme Fred Emil Bjerke

Nasjonal leder Daglig leder