Arbeidsgiverforeningen Spekter

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets brev av 2. juli 2024.

I høringsnotatet redegjør departementet for Arbeidstilsynets hjemler for utøvelse av tilsyn og muligheter til å ilegge sanksjoner. Det bemerkes i notatet at Arbeidstilsynets eksisterende virkemidler allerede er vidtgående, og at de gjennomgående gir et godt grunnlag for å drive et målrettet og effektivt tilsyn. Samtidig mener de at det gjeldende virkemiddelapparat kan være utilstrekkelig i møte med den useriøse delen av arbeidslivet. Det legges derfor frem en rekke forslag som har til hensikt å styrke Arbeidstilsynets tilsynsgrunnlag, og som særlig retter seg mot situasjoner hvor useriøse og kriminelle aktører aktivt unndrar seg Arbeidstilsynets ordinære tilsynsvirksomhet.

Innledningsvis vil Spekter bemerke at arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet som helhet. Arbeidstilsynets tilsyn og virkemidler har en viktig funksjon i å sikre at Arbeidsmiljølovens regler overholdes, men det er likevel viktig å understreke at dette bare er en av mange innsatsfaktorer fra mange aktører i det kontinuerlige arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Vel så viktig som hjemler for å ilegge ulike sanksjoner etter arbeidsmiljøloven er Arbeidstilsynets arbeid når det gjelder støtte og veiledning i et omfattende regelverk for å få sikre drift i tråd med gjeldende bestemmelser. Denne veiledningsfunksjonen krever innsats og er ressurskrevende, men kan i mange tilfeller være et viktig bidrag til et godt arbeidsmiljø i mange virksomheter. Spekter mener at å etterforske alvorlig kriminalitet, også på arbeidslivsområdet først og fremst må være politi- og påtalemyndighetens oppgave.

Spekter har følgende kommentarer til noen av forslagene:

Departementet er i tvil om det er hensiktsmessig og nødvendig å gi Arbeidstilsynet tilsvarende myndighet som blant annet Konkurransetilsynet, Finanstilsynet og skatteetaten har når det gjelder å foreta bevissikring, men legger ved en skisse til en slik lovbestemmelse. Arbeidstilsynets virksomhet skiller seg på mange områder vesentlig fra overnevnte etater, både ved omfang av tilsyn og arbeidets veiledende karakter der målet er å rette opp brudd på arbeidsmiljølovens regler.

Det understrekes at en slik hjemmel kun skal benyttes ved de mest alvorlige tilfellene. Samtidig i notatet drøftes inngående forholdet mellom det administrative sporet og straffesporet, og at alvorlige tilfeller av arbeidslivskriminalitet fortsatt bør følge straffesporet. Kompetanse om ransaking, sporsikring og beslag for å sikre nødvendig bevis, er dessuten en egen kompetanse som kun politiet besitter. Vi mener dette ligger på siden av Arbeidstilsynets oppgaver og fraråder at det innføres en slik bestemmelse.

Bruk av pålegg for å sikre at påpekte tiltak blir iverksatt er det mest sentrale virkemiddelet Arbeidstilsynet benytter for å sikre at brudd på arbeidsmiljølovgivningen opphører. Adgangen til uhindret adgang til virksomhetens lokaler er likevel ikke omfattet av påleggskompetansen, og departementet foreslår at det innføres en slik hjemmel. Samtidig skal pålegget kunne følges opp med sanksjoner dersom slik adgang nektes. Spekter støtter forslagene, i det vi mener det er unødig spille av tid og ressurser at tilsynet henvises til å anmelde forholdet slik det er i dag.

Overtredelsesgebyr mot virksomhet og skyldkrav

Som en konsekvens av nyere rettspraksis foreslås det i § 18-10 - overtredelseskrav mot virksomhet - en presisering av skyldkravet ( uaktsom eller forsettlig ) ved ileggelse av overtredelsesgebyr, slik at det ikke skal være (teoretisk) mulig å ilegge overtredelsesgebyr på et tilnærmet objektivt grunnlag. Spekter mener dette er en lovfesting av gjeldende rett og støtter forslaget.

Overtredelsesgebyr mot fysiske personer

Som når det gjelder spørsmålet om bevissikring er departementet også i tvil om det bør innføres bestemmelser om overtredelsesgebyr mot fysiske personer. Slik hjemmel finnes ikke i dag, overtredelsesgebyr er avgrenset til virksomheter. I høringsnotatet drøftes det situasjoner der en slik bestemmelse etter departementets syn kan være hensiktsmessig, og de legges frem en skisse til en lovbestemmelse. Departementet er i tvil om det er konkret behov for å innføre en slik bestemmelse. Spekter deler denne tvilen og mener forholdet bør utredes nærmere før man eventuelt går videre med et slikt forslag.

Adgang til å ilegge overtredelsesgebyr på stedet

Departementet gjør i notatet rede for at forvaltningsloven åpner for at kontrolletater kan ilegge overtredelsesgebyr på stedet. Arbeidstilsynet har i dag likevel ingen praksis for ileggelse av overtredelsesgebyr mens tilsynet gjennomføres. Arbeidstilsynet gjennomfører en administrativ rutine før gebyret ilegges. Det foreslås å innføre en hjemmel i gebyrparagrafen som gjør det mulig for tilsynet å ilegge gebyr på stedet, men benyttet i forholdsvis enkle og oversiktlige saker. All den tid forvaltningsloven allerede åpner for en slik praksis, og der praksisen holdes til saker som nevnt i notatet, støtter Spekter forslaget i det vi anser at det vil kunne ha en viss preventiv effekt.

Det kan etter gjeldende regler ikke ilegges overtredelsesgebyr for overtredelser som ligger lenger tilbake enn to år i tid. Flere forhold taler for en relativt kort foreldelsesplikt, blant annet hensynet til rettssikkerhet og forutberegnelighet samt at om forholdet ligger langt tilbake i tid kan det diskuteres hvilken preventiv effekt et gebyr vil ha. Departementet noterer også at det ikke er kjent med at foreldelsesfristens lengde hittil har vært et stort hinder for ileggelse av gebyr i konkrete saker. Samtidig som straffesporet fortsatt skal være regelen for alvorlige saker, kan det likevel være hensiktsmessig, mener departementet, med en frist av en viss lengde også i administrative saker. I dette også hensyntatt at den strafferettslige foreldesfristen er 10 år. All den tid tilsynet er av den oppfatning at dette ikke er et problem i dag, og det ikke er dokumentert et tydelig behov for en slik lovendring, som dessuten utfordrer rettssikkerhetshensyn og forutberegnelighet, kan Spekter ikke støtte forslaget om forlenget foreldesfrist.

Det fremgår av høringsnotatet at Arbeidstilsynets erfarer at stansingsvedtak, som er det mest inngripende virkemiddelet tilsynet har, ikke sjelden blir neglisjert eller at inngangen til virksomheten blir blokkert eller avlåst mv. Spekter ser dette forlaget i sammenheng med forslaget om presisering av Arbeidstilsynets håndhevingskompetanse. Vi er enige i at myntet på slike spesielle tilfeller som nevnt, kan det tas inn bestemmelse der Arbeidstilsynet med bistand fra politiet kan skaffe seg adgang til stedet eller gjennomføre vedtak om stans av virksomhetens aktiviteter med makt. Med bakgrunn i at politiet er en autonom virksomhet som gjør egne og selvstendige prioriteringer støtter vi likevel ikke at Arbeidstilsynet kan kreve slik bistand.

Arbeidsgiverforeningen Spekter