Dato: 15.10.2024 Svartype: Med merknad Oslo 15.10.2024 Svar på «Høring om endringer i arbeidsmiljøloven - gjennomgang av Arbeidstilsynets virkemidler og forslag til nye hjemler» Fair Play Bygg Norge viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementet invitasjon til å svare på nemnte høyring. Her følgjer vårt svar: Fair Play Bygg Norge (FPBN) er ein organisasjon som skal motverke og varsle om arbeidslivskriminalitet (a-krim) i arbeidslivet, med særleg fokus på byggjenæringa. FPBN har 7 lokale avdelingar: Fair Play Bygg Østfold, Fair Play Bygg Oslo og omegn, Fair Play Agder, Fair Play Bygg Rogaland, Fair Play Bygg og Anlegg Vestland, Byggebransjens Uropatrulje (i Trøndelag) og Fair Play Bygg og Anlegg Nordland. I 2023 sendte dei lokale avdelingane inn 847 saker til offentlege etatar om mogleg a-krim. Mange av desse sakene har blitt følgt opp av etatane med tilsyn, kontroll, pålegg, OTG, stans eller andre vedtak. Bakgrunnen for departementets høyring er ein strategi om å motverke a-krim og eit ønskje om å styrkje Arbeidstilsynet og gje tilsynet fleire heimlar for å stanse og motverke a-krim, mellom anna strenge reaksjonar for brot på regelverket. Fair Play Bygg Norge er samd i at Arbeidstilsynet må få fleire verkemiddel og utvida heimlar for å stanse og motverke kriminalitet i arbeidslivet, og tilrår at framlegga i høyringsnotatet vert vedtekne. Departementet nemner i høyringsnotatet ulike verkemiddel Arbeidstilsynet i dag har for å hindre regelbrot. I mange tilfelle er pålegg og vegleiing tilstrekkeleg, og verksemda der det er avdekt lovbrot vil rette seg etter pålegga. I tillegg kan Arbeidstilsynet stanse verksemda, gje tvangsmulkt, lovbrotsgebyr (OTG) eller melde verksemda til politiet. Departementet skriv at desse verkemidla kan kome til kort i møte med den mest useriøse delen av arbeidslivet. « Det kan for eksempel dreie seg om arbeidsgivere som fortsetter driften i strid med stansingsvedtak, som nekter å gi nødvendige opplysninger eller som bevisst gir uriktige opplysninge r.» Dette er også FPBNs synspunkt, men vi meiner at omgrepet useriøs ikkje er dekkande for den aktiviteten desse aktørane driv. Etter våre røynsler er det her tale om kriminell aktivitet i arbeidslivet, med ein kombinasjon av medvitne brot på fleire etatars regelverk og til dels grov utnytting av arbeidskraft. Slik kriminalitet i arbeidslivet vil råke mange, både arbeidstakarar (ofte utanlandske), kundar, leverandørar og staten. FPBN vil hevde at useriøse aktørar i arbeidslivet kan påverkast av dagens verkemiddel hos Arbeidstilsynet og andre a-krimetatar. Til skilnad frå kriminelle aktørar som derimot ikkje vil endre åtferd, men søkje å finne omvegar for å unngå Arbeidstilsynets pålegg, inspeksjon og gebyr. Metodar FPBN kjenner til som blir brukt av kriminelle aktørar i arbeidslivet er blant anna: misbruk av konkursinstituttet/konkurskriminalitet, dokumentfalsk (timelister, lønsslippar mm), press mot arbeidstakarar for å gje ein urett/tilpassa av situasjonen til Arbeidstilsynet, lønstjuveri i form av payback kombinert med trugsmål om vald, press mot arbeidstakarar for å fungere som «pengemulldyr» og valutasmugling , falske opplysningar i Brønnøysundregisterne og andre offentlege register eller press for å gje la arbeidsgjevar/bakmann misbruke arbeidstakars ID/BankID . Nokre av dei sakene FPBN har varsla om, der fleire av desse metodane er brukt i kombinasjon, må karakteriserast som tvangsarbeid/menneskehandel. Det er korrekt at som departementet skriv at dette «... dreier seg om et – relativt sett – fåtall av tilfeller og virksomheter, er det ikke tvil om at de kan gjøre stor skade, både overfor de arbeidstakerne som direkte berøres og for arbeidslivet som sådan, for eksempel ved at seriøse virksomheter utkonkurreres». Det meste av byggjebransjen og arbeidslivet er prega av lovleg verksemd og dei kriminelle utgjer ein relativt sett liten del. Likevel kan ein finne at kriminelle aktørar har etablert seg i delar av arbeidslivet, kjenneteikna av lågløn og få kvalifikasjonskrav. Departementet føreslår at Arbeidstilsynet skal få ei rekkje nye verkemiddel for å stanse a-krim. Det nemnast at Arbeidstilsynet skal kunne innhente opplysningar frå andre, få heimel til å inspisere verksemders lokale, gje lovbrotsgebyr til fysiske personar, presisere skyldkravet i §18-10 og utvide fristen for når Arbeidstilsynet har høve til å gje lovbrotsgebyr opp til 5 år. I tillegg føreslår departementet å politiet ein «bistandsplikt» , samt å vise til AML §18-4 i allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven slik at Arbeidstilsynet får tilsvarande heimlar til «inspeksjon» i desse lovene som dei har etter AML. FPBN er samd i desse framlegga. Vi går nærmare inn på dei einskilde framlegga under. Arbeidstilsynets rett til å inspisere Arbeidstilsynet har rett til å inspisere utan hinder alle stader som er omfatta av AML. Dette gjeld også innkvartering og arbeid på privatpersonars eigedom, med unntak av private heimar. Arbeidstilsynet skal i tillegg til å føre tilsyn med arbeidsmiljøloven, også føre tilsyn med at minstelønsregelverket i allmenngjøringsloven og med visse delar av utlendingsloven (au pair ordninga) og anskaffelsesloven (løns- og arbeidsvilkår på offentlege kontraktar). Departementet føreslår at Arbeidstilsynet skal få tilsvarande inspeksjonsrett i desse lovene som i arbeidsmiljøloven. FPBNs vurdering Lønstjuveri/sosial dumping er etter vår røynsle ein svært utbrett metode for a-krim. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at løn blir utbetalt i samsvar med minstelønsregelverket i allmenngjøringsloven . Vår røynsle er at det i tillegg til lønsutbetaling under minsteløn også nyttast andre metodar for å betale arbeidstakarar under avtalt/lovfesta løn. Dette gjeld særleg dokumentfalsk. Timelister blir forfalska slik at Arbeidstilsynet vanskeleg kan kontrollere om løna er i samsvar med dei faktisk arbeidde timane. Overtid og andre tillegg blir ofte ikkje betalt og arbeidstidsordningar blir misbrukt for å unngå å betale overtid. Tilgang på korrekte timelister er derfor vesentleg for å kunne kontrollere om løna er korrekt. Ofte blir det brukt digitale løysingar (app) for å logge utførte timar. Arbeidstilsynet bør derfor også ha høve til å kontrollere digitale dokument som timeføringsapp med meir. Dette kan ordnast slik at arbeidstid blir ført i ein standardisert app etter mønster frå regelverket om køyre/kviletid i tungtransport. Samtidig med at lønstjuveri vart straffbart etter straffelovens §§395-396 vart det også straffbart å ikkje betale inn korrekt tenestepensjon for tilsette etter OTP-lovens § 8. Tenestepensjon blir ofte omtalt som « utsett løn » . FPBN erfaring er at mange som bryt med regelverket om minsteløn og overtid, også bryt med regelverket i OTP-loven og unnlèt å betale inn tenestepensjon til arbeidstakarane. Pålegg frå Arbeidstilsynet om å betale korrekt løn vil også få følgjer for plikta til å innbetale tenestepensjon. Manglande innbetaling av tenestepensjon vil føre til store konsekvensar for den einskilde arbeidstakar i framtida. FPBN deler departementets vurdering om at Arbeidstilsynet skal få utvida rett til å inspisere lokalitetar, også etter utlendingsloven, allmenngjøringsloven og anskaffelsesloven. Opplysningsplikt og opplysningar frå tredjepart og bevissikring Lønstjuveri er ein viktig metode for a-krim. Arbeidstilsynet skal kontrollere at løn er rett i forhold til allmenngjøringsloven og annskaffelsesloven. For å kunne kontrollere dette effektivt og få korrekte opplysningar, er det viktig at Arbeidstilsynet skal kunne kontrollere kontoopplysningar, opplysningar i AA-registeret, A-meldinga og kunne samanlikne dette med korrekte timelister. FPBN kjenner til at denne informasjonen ofte blir tilpassa når Arbeidstilsynet ber om dokumentasjon frå arbeidsgivar, slik at Arbeidstilsynet ikkje kan finne avvik på nemnte lovverk. Vår røynsle samsvarer med det departementet skriv :» Arbeidstilsynet har også erfart at virksomheter kan trenere utleveringen av opplysninger, hvorpå det i ettertid fremskaffes dokumenter hvor alt fremstår å være i orden. I flere av disse tilfellene er det Arbeidstilsynets vurdering at dokumenter som skulle eksistert og vært fremlagt på tidspunktet for tilsyn, faktisk er produsert og forfalsket i ettertid .» Dersom Arbeidstilsynet kan kontrollere dette i sanntid, vil dette redusere handlingsrommet for å drive med lønstjuveri. FPBNs vurdering Arbeidstilsynet kan med dagens regelverk kontrollere HMS-kortet for tilsette på tilsyn. Men manglar heimel til å kontrollere om det er rett person som ber HMS-kortet. Ein kan ikkje be om anna ID som pass eller førarkort. I dag er det ikkje biometri i HMS-kortet. Det vil vera vanskeleg å slå fast om det er rett person har HMS-kortet. Tilsette kan låne av kvarandre og det er lite kontroll på korleis arbeidsgivarar handsamar HMS-kort til arbeidstakarar som har slutta. Personar heilt utan HMS-kort kan utføre arbeid og det vil vera vanskeleg å fastslå om personen arbeider uregistrert/svart/utfører «venetenester», er tilsett utan HMS-kort eller kven som faktisk er arbeidsgivar. Dersom Arbeidstilsynet får heimel til å sjekke anna ID, vil ein kunne fastslå kven som er arbeidsgjevar, avdekke svart arbeid, sikre prov for når arbeidstakar er på arbeid og avdekke misbruk av HMS-kort. Dagens regelverk gjer at Arbeidstilsynet manglar verkemiddel andsynes verksemder/personar som tilsett arbeidstakarar utafor regelverket og kontrakt. Slike arbeidsforhold er heilt uregistrert med svært låg betaling i form av kontantar eller varer. Nokon slike arbeidsforhold har også kjenneteikn på tvangsarbeid/menneskehandel. Det er viktig at Arbeidstilsynet får verkemiddel til å stanse slik uregistert arbeid og avdekke kven som utfører arbeid (etterspørje ID) også der ein ikkje kan finne ei verksemd som har arbeidsgjevaransvaret, jmf AML § 18. Arbeidstakarar som ein mistenkjer er utsett for grov utnytting og/eller tvangsarbeid må få tilbod om vern, juridisk og sosialfagleg støtte. I slike saker er det ein fordel om Arbeidstilsynet samarbeider nært med andre etatar og organisasjonar på feltet utan at regelverket om informasjonsdeling/teieplikt hindrar dette. Ein stor del av dei sakene FPBN sender inn til etatane er saker om lønstjuveri. Lønstjuveri er straffbart, men det har så langt FPBN kjenner til berre har kome ein dom der ein arbeidsgivar er dømd for lønstjuveri. Dette er saker som er vanskeleg/ressurskrevjande å prove for politi/påtale. Det er likevel viktig å få dommar mot arbeidsgjevarar som driv lønstjuveri, både av omsyn til arbeidstakarane og med tanke på at ein dom gir offentlege og private oppdragsgivarar grunnlag for å avvise leverandørar med dom. FPBN stør departementets framlegg om opplysningsplikt frå tredjepart og bevissikring. Vi anbefaler at Arbeidstilsynet også får heimel til å be om ID på arbeidstakarar samt få tilgang på vesentlege dokument som registrering av arbeidstid i verksemdas digitale arkiv/plattformar. Lovbrotsgebyr/OTG eller straffesporet Den øvre grensa for lovbrotsgebyr Arbeidstilsynet kan gje er nyleg heva til inntil 50 gonger grunnbeløpet i folketrygda eller 4 prosent av omsetninga i verksemda. Bakgrunnen for at gebyrgrensa er heva er at tilsynet skal kunne gje gebyr som reduserer fortenesta/utbytte ved å bryte regelverket. Arbeidstilsynet har i dag berre høve til å gje lovbrotsgebyr til verksemder, men ikkje til fysiske personar i selskapet. Fysiske personar kan bli strafferettsleg ansvarleg. Politi og påtalestyresmakter har begrensa kapasitet så ein må vente at fleire straffbare forhold blir forfølgt administrativt. FPBNs vurdering FPBN kjenner til at verksemder som har fått lovbrotsgebyr frå Arbeidstilsynet og andre etatar blir slått konkurs for å unngå å betale desse gebyra. Før konkurs kan bakmenn og leiande personar i selskapa overføre formuesgode eller kontantar til seg sjølv eller andre bedrifter og slik behalde utbytte frå brot på regelverket. Arbeidstilsynet må vurdere om ein skal forfølgje lovbrotet administrativt eller melde forholdet til politiet. FPBN vil igjen peike på at a-krim er svært samfunnsskadeleg. Det er viktig å bruke rett straff for å stanse og hindre a-krim. Å følgje straffesporet med påfølgande rettargang og eventuell dom vil vera rett verkemiddel i dei mest alvorlege a-krimsakene. Til dømes i saker der mange arbeidstakarar er utsett for grovt lønstjuveri, grove og gjentatte brot på regelverket om tryggleik og forsvarleg arbeid eller andre saker der det også er brot på andre etatars regelverk. Å få slike saker opp i rettsvesenet vil vera viktig for demokratiet ved at utanlandske arbeidstakarar vil kjenne seg verna av den norske rettsstaten. Ein dom kan også vera ein konkret avvisingsgrunn for offentlege oppdragsgjevarar. Departementet føreslår vidare at fysiske personar også kan ileggjast lovbrotsgebyr av Arbeidstilsynet. Andre forvaltningsorgan har i dag heimel til dette, og det vil vera tenleg om også Arbeidstilsynet får heimel til å gje lovbrotsgebyr til fysiske personar. Departementet føreslår også at Arbeidstilsynet kunna ha høve til å sanksjonera på staden. Dette kan vera effettivt der det er regelbrot som kan «standardiserast» til dømes mangel på HMS-kort, manglande verneinnretningar på reiskap mm. FPBN deler departementets vurdering om « dersom saken ikke er godt nok opplyst – faktisk eller juridisk – kan det ikke ilegges overtredelsesgebyr på stedet » . FPBN stør framlegget om at Arbeidstilsynet skal kunne gje fysiske personar lovbrotsgebyr. Dette vil særleg vera tenleg der det er risiko for at verksemda blir slått konkurs eller mistanke om at leiande personar har stor personleg vinst på lovbrotet. Dette bør likevel vera ein «unntaksregel» og gebyret bør i hovudsak følgje verksemda. FPBN vil understreke at det er viktig at dei største og mest alvorlege sakene framleis blir meldt til politiet. Politiets rolle Det er avgjerande at Arbeidstilsynet kan utøve sin kontrollfunksjon og inspeksjonsrett utan hinder og at pålegg og vedtak kan handhevast effektivt. Politiet har andre heimlar enn Arbeidstilsynet. FPBN kjenner til fleire døme der Arbeidstilsynet og politiet i felleskap har bruk sine verkemiddel for å stanse pågåande a-krim. Til dømes ved at Arbeidstilsynet stasar farleg arbeid og politiet bortviser personar. Departementet føreslår at politiet får ein bistandsplikt til i AML. FPBN er samd i at politiet bør delta på a-krimkontroll og at dette blir fastsett i AML. Det er også behov for å avklåre politiets rolle i a-krimsamarbeidet og vurdere om det er behov for endring av politiloven. FPBN stør departementets framlegg om bistandsplikt for politiet Med venleg helsing Audun Otterstad, styreleiar Lars Mamen, kontaktperson Vedlegg høyringssvar arbeidstilsynets verkemiddel.pdf Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
