Opplysningsplikt for "tredjeparter"
Det foreslås å utvide kretsen Arbeidstilsynet kan kreve opplysninger fra, ved at også andre enn tilsynet direkte gjelder, vil kunne ha plikt til å gi opplysninger til Arbeidstilsynet.
NHO er skeptiske til en utvidelse av kretsen for hvem Arbeidstilsynet kan kreve opplysninger av. Som det fremgår av høringsnotatet, har virksomhetene allerede en vid opplysningsplikt overfor Arbeidstilsynet, og det synes som om det er i unntakstilfellene at tilsynet opplever de ikke får utlevert etterspurte eller pålagte opplysninger. Dersom det likevel skal åpnes for en adgang til å kreve opplysninger fra tredjeparter, må det fremgå tydeligere i ordlyden at terskelen for slikt pålegg skal ligge høyt og være en unntaksregel. Hjemmelen bør kun forbeholdes tilfeller der Arbeidstilsynet ikke får etterspurte opplysninger fra den tilsynet direkte gjelder. Bestemmelsen inneholder også en forholdsmessighetsvurdering. Når det gjelder de ulike elementene som inngår i forholdsmessighetsvurderingen, mener NHO at disse er for vidt formulert og må strammes inn. Det skilles ikke klart mellom alvorlige eller mindre alvorlige lovbrudd. Vi mener dette strider mot hensikten med lovforslaget som er å ramme virksomheter som driver med arbeidslivskriminalitet. Bestemmelsen bør angi nærmere hvilken type lovbrudd det er tale om.
NHO er også bekymret for ringvirkningene for tredjeparter som pålegges opplysningsplikt. Opplysningsplikten kan være kostnadsdrivende og innebære ressursbruk som oppleves krevende. Dette kan videre ha en innvirkning på omdømme for tredjepart og deres relasjon til tilsynsobjektet. Det er viktig at tilsynsobjektet gis rett til kontradiksjon etter at opplysninger er innhentet hos tredjepart. Vi kan ikke se at dette er omtalt i høringsnotatet.
NHO er skeptiske til en utvidelse av kretsen for hvem Arbeidstilsynet kan kreve opplysninger av. Som det fremgår av høringsnotatet, har virksomhetene allerede en vid opplysningsplikt overfor Arbeidstilsynet, og det synes som om det er i unntakstilfellene at tilsynet opplever de ikke får utlevert etterspurte eller pålagte opplysninger. Dersom det likevel skal åpnes for en adgang til å kreve opplysninger fra tredjeparter, må det fremgå tydeligere i ordlyden at terskelen for slikt pålegg skal ligge høyt og være en unntaksregel. Hjemmelen bør kun forbeholdes tilfeller der Arbeidstilsynet ikke får etterspurte opplysninger fra den tilsynet direkte gjelder. Bestemmelsen inneholder også en forholdsmessighetsvurdering. Når det gjelder de ulike elementene som inngår i forholdsmessighetsvurderingen, mener NHO at disse er for vidt formulert og må strammes inn. Det skilles ikke klart mellom alvorlige eller mindre alvorlige lovbrudd. Vi mener dette strider mot hensikten med lovforslaget som er å ramme virksomheter som driver med arbeidslivskriminalitet. Bestemmelsen bør angi nærmere hvilken type lovbrudd det er tale om.
NHO er også bekymret for ringvirkningene for tredjeparter som pålegges opplysningsplikt. Opplysningsplikten kan være kostnadsdrivende og innebære ressursbruk som oppleves krevende. Dette kan videre ha en innvirkning på omdømme for tredjepart og deres relasjon til tilsynsobjektet. Det er viktig at tilsynsobjektet gis rett til kontradiksjon etter at opplysninger er innhentet hos tredjepart. Vi kan ikke se at dette er omtalt i høringsnotatet.