Yrkesorganisasjonenes sentralforbund - YS

Dato: 14.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar – gjennomgang av Arbeidstilsynets virkemidler og forslag til nye hjemler Viser til høringsbrev av 2. juli om gjennomgang av Arbeidstilsynets virkemidler og forslag til nye hjemler. Styrking av Arbeidstilsynets verktøy og sanksjonsmuligheter mot brudd på arbeidslivslovgivningen er positivt, og YS støtter endringene som foreslås i høringen. YS støtter at det innføres en hjemmel for arbeidstilsynet til å innhente opplysninger fra andre enn kontrollobjektet. Det vil kunne forenkle innhentingen av informasjon, og gjøre det vanskeligere å skjule lovbrudd. Spesielt er dette nyttig i de sakene der Arbeidstilsynet har behov for å verifisere oppgitte opplysninger, eller mistenker at dokumentasjon ikke blir utlevert for å skjule alvorlige brudd. YS mener dette er rammet inn på en hensiktsmessig måte i departementets forslag om nytt tredje ledd i §18-5 i arbeidsmiljøloven. Samtidig må det klart fremgå av lovforarbeidene at det er kontrollobjektet som primært er pliktig å opplyse saken, og at denne opplysningsplikten ikke blir redusert av at arbeidstilsynet også kan innhente opplysninger andre steder. Hvis arbeidstilsynet derfor på tross av pålegg ikke får etterspurte opplysninger, må man kunne legge til grunn at det er brudd på arbeidsmiljøloven. Hvis det tar lang tid å fremskaffe eksempelvis arbeidsavtaler bør dette kunne tas til inntekt for at det er sannsynlig at arbeidsavtalene er fiktive og laget i ettertid. YS er positive til at Arbeidstilsynet gis mulighet til bevissikring. Selv om Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet skiller seg noe fra de andre tilsynenes, er det kjent at det holdes tilbake dokumentasjon eller gis falsk dokumentasjon også til Arbeidstilsynet. Vi har i lengre tid sett at det i enkelte bransjer er omfattende organisert arbeidslivskriminalitet, og det er viktig at Arbeidstilsynets hjemler utvikler seg til å kunne møte dette. Så lenge rettsikkerheten er ivaretatt på den måten departementet her foreslår, mener YS at det er hensiktsmessig at Arbeidstilsynet får en slik hjemmel der de har ansvar for tilsyn. YS støtter at Arbeidstilsynets inspeksjonsadgang inkluderes i påleggskompetansen i §18-6. Det er hensiktsmessig at Arbeidstilsynet skal kunne sanksjonere dersom en virksomhet nekter adgang til virksomheten. YS støtter også at det inntas en henvisning til arbeidsmiljølovens §18-4 om inspeksjonsadgang i allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven. YS er positive til at Arbeidstilsynet skal få muligheten til å gi overtredelsesgebyr mot fysiske personer. Det har en antatt større preventiv effekt at man som arbeidsgiver kan holdes personlig ansvarlig for brudd på arbeidsmiljøloven. Dette er spesielt aktuelt der personer misbruker konkursregelverket og oppretter selskaper som utøver arbeidslivskriminalitet, for deretter å slå disse konkurs for å unngå straff. Det er viktig at de ansvarlige for slik kriminalitet ikke slipper unna straff fordi selskapene legges ned når disse får reaksjoner. Men YS er også enig i at dette bør være en sikkerhetsventil, og at sanksjon mot virksomheter fortsatt vil være det primære virkemiddelet. Gebyr er et viktig virkemiddel, og satsene må være høye nok til at det ikke lønner seg å bryte regelverket. Det er et særlig viktig virkemiddel i bransjene hvor brudd på eksempelvis lønn og arbeidstid brukes aktivt for å vinne markedsandeler. Lovbruddene er konkurransevridende, og fører til utkonkurrering av seriøse virksomheter. Større økonomiske konsekvenser ved brudd vil avhjelpe dette. YS er fornøyd med at satsene har blitt hevet, og støtter også de andre endringene i gebyrinstituttet som er foreslått i denne høringen. YS støtter at innføres en egen bestemmelse som klargjør politiets bistandsplikt overfor Arbeidstilsynet. Politiets deltakelse i den tverretatlige innsatsen mot arbeidslivskriminalitet er viktig, og det er hensiktsmessig å eliminere usikkerhet knyttet til politiets rettslige grunnlag for å bistå arbeidstilsynet. Departementet trekker flere ganger frem i høringen at politi og påtalemyndighet har begrensede ressurser til å forfølge arbeidslivskriminalitet, og at Riksadvokatens føringer er å henlegge flere saker som anmeldes, for å så overføre saken tilbake til forvaltningssporet. YS vil avslutningsvis understreke at utvidede hjemler til Arbeidstilsynet ikke må føre til at politiet i mindre grad enn i dag følger opp og prioriterer arbeidslivskriminalitet. Målet må være en samlet sett bedre forfølgelse og reaksjon på slike saker enn i dag. I tillegg til den hjemmelsgjennomgangen som foreligger, har YS fått tilbakemelding fra vårt medlemsforbund YTF om at det savnes en beskrivelse av arbeidstilsynets mulighet for å kontrollere virksomheter og enkeltpersoner som medvirker til arbeidsmiljølovbrudd. Transportbransjen er preget av lange leverandørkjeder og trepartskonstellasjoner, hvor store aktører har organisert seg bort fra arbeidsgiveransvaret. Arbeidstilsynet kan i disse tilfellene bruke mye ressurser på å kontrollere og håndheve reglene nedover i leverandørkjeden, uten å ta tak i hovedproblemet, som ligger i at hovedoppdragsgiver setter en del viktige premisser som gjør at det er enten umulig eller ulønnsomt å overholde arbeidsmiljøregelverket. Etter allmenngjøringsregelverket vil arbeidstilsynet kunne kontrollere påseplikt, men det savnes en vurdering av hvilke andre muligheter Arbeidstilsynet har til å kontrollere medvirkning til brudd på regelverket, eksempelvis for arbeidstid. Med vennlig hilsen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS Lin Andrea Gulbrandsen Samfunnspolitisk avdeling Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"