Om oss:
Norsk Jersey er avls- og interesseforeningen for de som driver med Jersey fe i Norge. Jersey er en av de mest utbredte melke raser i verden, men populasjonen i Norge er ganske liten, bare noen få prosent av det totale antallet. Kyrnes særpreg er at de er noe mindre, og har høyt innhold av fett og protein i melken. De har en svært effektiv melkeproduksjon, med høyere fôr effektivitet og lavere utslipp av klimagasser i forhold til produsert mengde.
Ny markedsordning:
Vi erkjenner behovet for ny markedsordning ut fra det som ligger i nasjonale og internasjonale rammebetingelser. Vi støtter også hovedtrekkene i prinsippet for den nye ordningen. Vi vil derfor ikke gå inn på alle element ved ordningen, men konsentrere oss om det som er særlig aktuelt for våre medlemmer.
Vi registrerer likevel at professor i økonomi Steinar Vagstad mener ordningen først og fremst rammer melkeprodusentene (Nationen 27.09.24).
For å nå landbrukspolitiske mål er det stort behov for å sikre melkeprodusenten økonomisk. Vi har de siste årene hatt en utvikling der stadig mindre del av kostnadene i melkeproduksjonen dekkes av melkeprisen. Ordningen har insitamenter til å fortsette denne utviklingen, noe som vil vær en katastrofe for norsk melkeproduksjon.
Det er også svært uheldig at en i en ny ordning som skal være mer markedsrettet ikke har lagt opp til at verdien (kvaliteten) på melken skal følge videre i verdikjeden, men bare omfordeles i mottaksleddet (Norsk Melkeråvare).
Vi registrerer likevel at professor i økonomi Steinar Vagstad mener ordningen først og fremst rammer melkeprodusentene (Nationen 27.09.24).
For å nå landbrukspolitiske mål er det stort behov for å sikre melkeprodusenten økonomisk. Vi har de siste årene hatt en utvikling der stadig mindre del av kostnadene i melkeproduksjonen dekkes av melkeprisen. Ordningen har insitamenter til å fortsette denne utviklingen, noe som vil vær en katastrofe for norsk melkeproduksjon.
Det er også svært uheldig at en i en ny ordning som skal være mer markedsrettet ikke har lagt opp til at verdien (kvaliteten) på melken skal følge videre i verdikjeden, men bare omfordeles i mottaksleddet (Norsk Melkeråvare).
Marginal pris på fett til produsent.
Enda mer dramatisk blir dette når en legger opp til, som det står i høringsbrevet nederst side 19: Departementet ønsker imidlertid å vurdere om og hvordan det kan etableres et prissystem der prisen på fløte/melkefett i større grad tilpasses etterspørselen, og at prisen på fett i betaling til produsent og prisen på fløte levert på mottaksplikt når det er definert overskudd av melkefett i markedet, i større grad samsvarer enn den gjør i dag.
Dersom dette blir gjennomført er det i praksis å oppheve markedsregulering på halve melkens verdi, og betale den med marginalverdien. Dette samtidig som en har betydelig avgift i PU på en del av dette fettet som selges som kremfløte.
Dette vil ha store priskonsekvenser for de som leverer melk med fettinnhold som er opptil 50% høyere enn gjennomsnitt. Vi sliter allerede i dag med en volumbetaling som er så sterk at betalingen per liter EKM (energikorrigert melk) er høyere jo lavere tørrstoffet i melken er.
Det er helt legitimt å variere fraksjonsbetalingen for fett og protein i forhold til behovet i markedet, og det er noe Tine som prissetter i større utstrekning burde nyttet seg av, men vi kan ikke ha en melkebetaling som stimulerer til stadig dårligere og mindre bærekraftig melkeproduksjon.
En prissetting som departementet her legger opp til, vil føre til store svingninger i prisen på fett til produsent, avhengig om en har overskudd eller underskudd. Og dette i en ordning (PU) som har som hensikt å utjevne prisen uavhengig av anvendelse.
Dette er et alvorlig brudd på de prinsipper en har hatt i norsk landbruket siden omsetningsloven ble vedtatt.
Dersom dette blir gjennomført er det i praksis å oppheve markedsregulering på halve melkens verdi, og betale den med marginalverdien. Dette samtidig som en har betydelig avgift i PU på en del av dette fettet som selges som kremfløte.
Dette vil ha store priskonsekvenser for de som leverer melk med fettinnhold som er opptil 50% høyere enn gjennomsnitt. Vi sliter allerede i dag med en volumbetaling som er så sterk at betalingen per liter EKM (energikorrigert melk) er høyere jo lavere tørrstoffet i melken er.
Det er helt legitimt å variere fraksjonsbetalingen for fett og protein i forhold til behovet i markedet, og det er noe Tine som prissetter i større utstrekning burde nyttet seg av, men vi kan ikke ha en melkebetaling som stimulerer til stadig dårligere og mindre bærekraftig melkeproduksjon.
En prissetting som departementet her legger opp til, vil føre til store svingninger i prisen på fett til produsent, avhengig om en har overskudd eller underskudd. Og dette i en ordning (PU) som har som hensikt å utjevne prisen uavhengig av anvendelse.
Dette er et alvorlig brudd på de prinsipper en har hatt i norsk landbruket siden omsetningsloven ble vedtatt.