🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - forslag til endringer i forskrift om spesialistutdanning og spesialistg...

Askøy kommune

Departement: Familiedepartementet 3 seksjoner

Høringssvar fra Askøy kommune

Helse - og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i ulike forskrifter knyttet til spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger. Høringsfrist er 14. oktober 2024.

Askøy kommune er registrert utdanningsinstitusjon for spesialister i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Fastleger i Askøy som ikke er spesialister følger normerte utdanningsløp for å bli dette. Det stilles krav til kommunen om at fastleger og fastlegevikarer som ansettes for perioder over tre måneder skal være spesialist eller i spesialiseringsløp. Kommunen har ansvar for spesialiseringsløpene og søker tilskudd gjennom ALIS-ordningen for å dekke utgifter til dette. Sentrale myndigheter har gjennom forskrifter og veiledninger gitt retningslinjer for hvordan disse spesialiseringsløpene skal gjennomføres.

Kommunedirektøren har kommentarer og innspill knyttet til følgende punkter i Høringsnotatet:

2.3.1 Veiledning under spesialistutdanningen

Departementet foreslår å omformulere minimumskravet om antall timer til veiledning til i gjennomsnitt 42 timer per år. Vi forstår intensjonen med dette forslaget, men ser at det kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dersom en lege i spesialisering bytter arbeidsgiver vil det være uklart hvor mye veiledning som er gitt eller som gjenstår. Vi er bekymret for at veiledning til leger i spesialisering som arbeider i vikariater, blir nedprioritert dersom det ikke foreligger et gjennomsnittskrav for kortere perioder. Det er lite sannsynlig at veiledningsbehovet er styrende for faktisk veiledning, men at kommunens tilgang på veilederressurser gir føringer for hvor mye veiledning som vil bli gitt. Veiledning er vesensforskjellig fra supervisjon, og noe som bør gis regelmessig. Supervisjon og praktiske råd er det lett å forestille seg større behov for i begynnelsen av en spesialisering, men dette er verken normert eller honorert.

Gjennomsnittsberegning av veiledning gir mer uforutsigbarhet for veilederne. Kommunen vil også ha mindre forutsigbarhet til å dimensjonere for veiledning, for eksempel dersom vikarer tas inn for perioder over tre måneder.

Vi mener at forslaget til ny formulering er uklar og at det bør presiseres at veiledningen bør skje jevnlig, slik at man for eksempel ved nyansettelser midt i året kan gå ut fra at halvparten av veiledningen er blitt gjennomført.

2.3.3.2 Rekkefølgekravet i utdanningens første del – unntak fra § 2 andre ledd.

Vi mener at det er svært viktig at en lege i spesialiseringens første del har erfaring fra spesialisthelsetjenesten og dermed erfaring fra behandling av mange syke pasienter, før man trygt kan fungere som portvokter for spesialisthelsetjenesten. Vi har ikke innsigelser til at kommunen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten kan opprette egne LIS1 stillinger, men i den grad dette skal gjøres må rekkefølgekravet bevares. For å oppnå læringsmål i kommunal tjeneste må man ha oppfylt læringsmål i spesialisthelsetjenesten. Kommunen kan ikke forventes å ha kunnskap eller kompetanse til å vurdere om det er forsvarlig å gjøre unntak fra rekkefølgekravet. Bekymringen er at faglig vurdering nedprioriteres av ressursmessige hensyn.

Kleppestø, 16.09.2024

konstituert kommunedirektør

assisterende kommunedirektør