Dato: 15.10.2024 Svartype: Med merknad Her kommer to innspill fra Helse Møre og Romsdal. Den ene er fra en seksjonsleder og den andre er fra en klinikksjef: 1. Kort innspill til høringsbrev om forslag til endringer i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger: Ang at kommuner og helseforetak skal kunne inngå avtale om opprettelse av stillinger i LIS1 utover det som er nasjonalt fastsatt: Dette åpner for at helseforetak kan opprette flere LIS1-stillinger uten at det er kontroll på tilstrekkelig veiledningskompetanse og kanskje enda viktigere; supervisjon. Vi vet at det i dag er mange LIS1 som får utilstrekkelig med supervisjon i sin tjeneste. Dette medfører igjen stor opplevd arbeidsbelastning, dårlig «reklame» for arbeid i den offentlige helsetjenesten, og muligheten for ikke god nok utdanning i stillingen. Vi som foretak skal tilby god LIS-utdanning. Vi mangler spesialister og LIS2/3 allerede, og flere LIS1 inn vil ikke avhjelpe på den allerede eksisterende mangelen, men gi økt press på de som skal veilede og supervisere allerede idag. Dette kan gi utfordringer med å opprettholde kvalitativ god nok utdanning. Allerede i dag har vi for få LIS1-plasser i kommunehelsetjenesten i vårt fylke. Det er en frykt at det likevel vil bli opprettet flere LIS1-stillinger i kommunene med dette. Som kjent er det stor legemangel i kommunehelsetjenesten, og dette gjør det mulig å spekulere i å øke antall stillinger for å få mer arbeidskraft. Dette forsterkes av at veilederkravet senkes. Forslaget på høring virker å være fokusert på mer arbeidskraft, men ivaretar ikke kravet til kvalitet i utdanningen eller i helsetjenestene som leveres. - Ang unntak fra rekkefølgekravet: Dette åpner for at LIS1 kan ta kommunehelsedelen av stillingen før sykehusdelen. I kommunehelsedelen er en viktig del av tjenesten og læringsmål at man skal vurdere akutt tilstander på fastlegekontor og legevakt, og kunne skille akutte tilstander som trenger innleggelse i sykehus fra andre. Dette er en viktig del av fastlegens portvokterfunksjon, og hvis LIS1 ikke har vært i sykehus og sett hvordan det fungerer der, og hva som skal ivaretas der, så vil det med høy sannsynlighet kunne bli dårligere vurdering av pasienter i kommunene. Dette kan resultere i flere unødvendige henvendelser til sykehus, eller i verste fall at pasienter som burde vært henvist til sykehus ikke blir det. Det forutsettes større grad av selvstendighet for en LIS1 i kommunehelsetjenesten enn i sykehus. Tilbakemeldingene fra LIS1 hos oss er at det er veldig viktig for deres trygghet og kunnskap at de har sykehustjenesten før kommunehelsetjenesten. Endres dette kravet så er det bekymringsfullt for den generelle rekrutteringen til legeyrket i tiden fremover. - Ang unntak fra krav om at veileder i kommunehelsetjenesten må være spesialist i aktuelle spesialitet: Dette er en skummel utvikling. Å basere LIS-utdanningen på at ikke-spesialister skal veilede andre ikke-spesialister er bekymringsfullt. Da senker vi kravet til kvalitet, og i sykehus ville vi ikke ha akseptert å utdanne f eks en kardiolog med veiledning fra en annen LIS i kardiologi. I tillegg blir det da et spørsmål hvem som skal vurdere hvem som er gode nok til å veilede andre, også her er det store potensielle fallgruver og andre behov som kan komme til uttrykk. På sikt kan dette gi mindre trygge fastleger, som igjen vil øke belastningen på spesialisthelsetjenesten for problemstillinger som fastlegene frem til i dag har avklart selv med egen kunnskap og erfaring. Dette vil medføre fare for at kvaliteten i helsetjenesten blir dårligere en i dag. - Ang forslag om at 50% av heltid ikke trenger å være i allmennpraksis: Dette virker også å være begrunnet i kapasitetsproblemer i kommunehelsetjenesten, og ikke i kvalitet i utdanningen. I kommunehelsetjenesten er det som oftest kun i allmennpraksis på fastlegekontor at LIS har mulighet for kontinuerlig supervisjon av sitt arbeid. Oppgaver i sykehjem, på helsestasjon, KAD el.l. er oftere ikke-supervisert arbeid. Konklusivt så undrer jeg meg over motivasjonen bak dette forslaget. At vi trenger flere LIS1-stillinger er de fleste helt enige i, men jeg har vansker med å forstå hvorfor ikke dette kan reguleres som før gjennom et nasjonalt fastsatt antall. Dette forslaget vil jo også endre det økonomiske aspektet ved LIS1-stillinger, hvor HF-ene da ikke vil få spesifikke lønnsmidler til disse egne opprettede stillingene så vidt jeg ser. Jeg forstår ikke hvordan eller hvorfor dette forslaget skal være bedre enn å øke dagens antall LIS1-stillinger. Dette forslaget ivaretar etter min mening ikke kvalitet i utdanning eller helsehjelpen på en tilstrekkelig måte. --------------------------------------------------- 2. I utgangspunktet gjelder forslagene tiltak for å øke utdanning av leger til arbeid i kommunene – for å redusere fastlegekrisen. Derfor litt lunken til å mene så mye, men er oppriktig bekymret over flere av forslagene. - Det foreslås at foretakene kan opprette stillinger sammen med kommunene – som man selv må dekke uten rammetilførsel (s. 17). Dette blir jo en krevende situasjon siden den samme regjeringen nå skal endre ISF til 30 %. ALIS stillingene som ble opprettet i HMR (som vi nå dessverre ikke får søkere til..) skulle finansieres av aktivitet. Da var ISF /ramme 50-50. Nå blir dette nesten umulig. Vi fikk dette ikke inn i samhandlingsavtalene fordi kommunene ikke ville delfinansiere stillinger. Så da får vi denne kostnaden.. Per i dag har vi i HMR flere LIS1 stillinger som ikke ligger i stillingsbudsjettet, men finansieres gjennom særfinansiering. - Det ønskes at vi skal utlyse i fellesskap med kommunene. Vi har kjempet siste 5 år for å få med enn allmennlege i vurderingen av søknadsmengden – ofte > 700 søkere til under 20 stillinger. Alle LIS1 skal ha 6 mnd i kommunene i tilslutning til sykehustjenesten. Dette er en betydelig jobb der man skal lese alle søknader og kalle inn til intervju de som vurderes å være mest kompetente. Da må de bidra på lik linje med oss. Per i dag er det en ganske stor ubalanse i dette. Vi stiller med legeressurser fra alle kliniske enheter som har tjeneste. I dag er det praksiskonsulenten som deltar. - Det foreslås at man skal kunne endre rekkefølgen i tjeneste slik at sykehustjenesten gjennomføres i kortere bolker spredt utover. Dette er helt uforståelig at man kan foreslå. All erfaring tilsier at det er behov for kontinuitet og progresjon i kompetanse. Dette vil kunne medføre at LIS1 blir hospitanter i sykehusene og tjenesten vil få preg av å være utvidelse av praksisundervisning under studiet. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
