Dato: 14.10.2024 Svartype: Med merknad Oslo universitetssykehus (OUS) viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat datert 3. juli 2024, vedrørende ovennevnte, med høringsfrist 14. oktober 2024. Høringen har blitt sendt bredt ut i sykehuset og OUS sitt høringssvar bygger på dette. Departementet foreslår at kommuner og helseforetak eller sykehus skal kunne inngå avtale om opprettelse av stillinger i spesialistutdanningens første del utover det som er nasjonalt fastsatt. Oslo universitetssykehus (OUS) stiller seg positive til en slik endring. Mulighet for opprettelse av egne LIS 1-stillinger vil kunne bidra til lokal rekruttering i områder med rekrutteringsutfordringer. I hvilken grad det vil være aktuelt for OUS å opprette LIS 1-stillinger ut over de som er fordelt vil være avhengig av medisinske, utdanningsmessige og økonomiske vurderinger. Fordi de nye stillingene må finansieres innenfor helseforetakenes egne budsjettrammer, kan en konsekvens likevel bli at bare de helseforetakene som har best økonomiske forutsetninger får mulighet til egenopprettede stillinger med mulig rekrutteringsgevinst. Dette kan ytterligere svekke sykehus som allerede har rekrutteringssvikt. OUS mener videre at dersom forslaget vedtas, må stillingene være koblet mellom sykehus og kommune. LIS1 skal ikke ha ansvaret for å finne kommuneplass. Det må også stilles krav til at kommunehelsetjenesten skal følge umiddelbart etter sykehustjenesten, subsidiært med maksimalt 6 måneders opphold. For disse stillingene foreslås at det i særlige tilfeller kan avtales unntak fra rekkefølgekravet i LIS 1. Det er enighet i OUS at rekkefølgekravet ikke bør fravikes, verken for tildelte LIS 1-stillinger eller for eventuelle egenopprettede stillinger. Hensynet som ligger bak, må veie like tungt, uavhengig av om stillingene er egenopprettet, eller om det er en ordinær LIS 1-stilling. Koblete stillinger (12 måneder spesialisthelsetjeneste + 6 måneder kommunehelsetjeneste) gir helhetlige LIS 1-løp. At en LIS skal kunne utsette kommunedelen, for så måtte gjennomføre denne noen år senere vil være krevende både for legen og administrativt for foretaket. Rekkefølgekravet ivaretar modning i arbeidet som lege, og LIS 1 er ofte legens første arbeidserfaring i helsevesenet. Om en lege tar LIS 1 i bolker fordelt over tid, vil ikke dette være gunstig verken for kvalitet og pasientsikkerhet, som rekkefølgekravet bygger på. Departementet skriver at unntaket må gjelde i særlige tilfeller der leger har særlig erfaring som medfører at det vil være forsvarlig å gjøre unntak fra rekkefølgekravet i de egenopprettede LIS 1-stillingene. Dersom dette forslaget blir stående vil det bringe opp flere konkrete problemstillinger, bl.a.: Dersom en ferdig utdannet lege i sin ventetid på LIS 1-stilling finner annet relevant arbeid, vil denne erfaringen være tellende i egenopprettede stillinger, men ikke i en ordinær LIS 1-stilling. Videre foreslår departementet et unntak fra kravet om at veileder for lege i spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin må være spesialist i den aktuelle spesialiteten. Departementet foreslår at den søknadsbaserte unntaksordningen oppheves når det gjelder allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, og at det åpnes opp for at LIS i disse spesialitetene i særlige tilfeller kan få oppnevnt veileder som ikke er spesialist i allmennmedisin uten at det må søkes fritak. Hensynet bak forslaget er at dette vil bidra til at kommuner ved mangel på spesialister i disse spesialitetene, enklere kan finne hensiktsmessige løsninger som sikrer god veiledning for LIS, uten behov for en formell søknadsprosess. OUS er av den oppfatning at veileder bør være spesialist innen aktuell spesialitet, og ha kompetanse på supervisjon, veiledning og kompetansevurdering. OUS har forståelse for at det i enkelte kommuner kan være krevende å sørge for at veileder er godkjent spesialist. Vi mener likevel at det blir uriktig å gå bort fra den søknadsbaserte unntaksordningen, fordi veilederfunksjonen er et sentralt element i spesialistutdanningen. Utdanningsløpene bygger på supervisjon og kompetansevurdering, med veiledning som inkluderer tilbakemelding. For å ivareta, og helst øke, kvalitet på utdanningen, bør derfor målet være økt innsats for å bygge opp nødvendig veilederkompetanse, heller enn å resignere og åpne for unntak fra forskriften. Dersom det blir opp til den enkelte kommune å vurdere om veiledningen er god nok, kan dette medføre økt variasjon og i verste fall, forringet kvalitet på utdanningen. OUS mener derfor at kravet om at veileder for lege i spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være spesialist i aktuell spesialitet skal bli stående. OUS mener at det kun unntaksvis, og etter søknad, kan innvilges dispensasjon. På generelt grunnlag er OUS skeptiske til å redusere kvalitetskrav på grunn av rekrutteringsvansker. Det vil til enhver tid finnes helseinstitusjoner/helseforetak og/eller spesialiteter med rekrutteringsvansker, og å redusere kvalitetskravene bør ikke bli svaret på dette. OUS er bekymret for at et slikt unntak vil kunne gi presedens også for andre spesialiteter. Når det gjelder forslaget om å omformulere minimumskravet til veiledning fra gjennomsnittlig 4 timer per mnd. til gjennomsnittlig 42 timer per år, er dette etter OUS sin oppfatning en fornuftig omformulering. Det foreslås også at kravet om arbeidstid tilsvarende minst 50 prosent av heltid skal være i åpen uselektert allmennpraksis i spesialistutdanningen for allmennmedisin, oppheves. Etter OUS sin oppfatning bør spesialistutdanningen som hovedregel foregå i full stilling. Unntaksvis kan det være lavere, men selv en 50 % stilling er for lav stillingsprosent for å beholde god kvalitet og kontinuitet i spesialistutdanningen. En lavere stillingsprosent fører til uheldig oppstykking av spesialistutdanningen, og det kan påvirke pasientbehandlingen. En vesentlig del av arbeidet som allmennlege er å kunne følge opp pasienter hos samme lege over tid. Periodevise fravær vil gi redusert mulighet for tett oppfølging av pasientene. Nye turnusordninger som for eksempel “Nordsjøturnus” kan være fornuftig for ferdige spesialister, men ikke for leger som er under spesialisering. Bakgrunnen for forslaget er å fremme rekruttering av leger til allmennpraksis. Rekrutteringssvikten har imidlertid snudd, og det er nå sykehus og spesialisthelsetjenesten som erfarer rekrutteringsvansker, med tap av leger til allmennmedisin. Departementet foreslår i tillegg at spesialistforskriften endres slik at departementet, og ikke Helsedirektoratet, fastsetter endringer i legespesialitetene. OUS støtter dette forslaget. Departementet foreslår videre endringer i forskrift om kompetansekrav for leger og i akuttmedisinforskriften. Det foreslås at unntaksvilkårene fra kompetansekravene for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og til lege som har legevakt forlenges med virkning frem til og med 30. juni 2025. OUS har ingen kommentarer til at unntaksvilkårene forlenges frem til 30. juni 2025. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
