Dato: 11.10.2024 Svartype: Med merknad Norsk filmforbund (NFF) er film- og tv-bransjens største fagforening og kunstnerorganisasjon med 1700 medlemmer bestående av filmskapere og filmarbeidere i alle funksjoner innen tv-underholdning, tv-drama, spillefilm, kortfilm, dokumentar og reklame. NFF inngår tariffavtaler og forvalter rettigheter på vegne av medlemmene basert på eksklusiv forvaltning gjennom F©R – Filmforbundets Organisasjon for Rettighetsforvaltning. NFF ble stiftet i 1946. Vi viser til departementets høringsbrev av 31.07.2024 med forslag til ny forskrift for Fond for lyd og bilde (FFLB). Vi er innforstått med at forslaget til ny forskrift i all hovedsak har til hensikt å sikre overholdelse av Norges EØS-rettslige forpliktelser. Gjeldende krav til at tilskuddsmottakerne må bo og virke i Norge foreslås derfor endret til at tilskuddsmottakere må bo og virke i et EØS-land. Tilsvarende endringer foreslås i fondets tildelingskriterier. Som departementet bemerker i sitt høringsnotat, har FFLB et todelt formål. Samtidig som fondet skal sikre en kollektiv kompensasjon for lovlig privatkopiering, er det et kulturpolitisk virkemiddel. Fond for lyd og bilde gir i dag tilskudd til blant annet manus, kortfilm og dokumentarfilm samt markedsføring av kort- og dokumentarfilm. Her er det allerede gjort tydelige kulturpolitiske valg for filmfeltet, ved å støtte manus og de mindre kommersielle formatene. I 2022 utgjorde kortfilmtilskuddene til Norsk filminstitutt 19.3 millioner (2.28 %) av totale tildelinger på 847 millioner. Dette ble kuttet til 17 millioner, allerede året etter. Kortfilmen er med andre ord en del av filmfeltet som mottar svært få statlige tilskuddsmidler. Dersom det blir enda tøffere å nå opp i konkurransen om kortfilmstøtte fra FFLB, vil det få svært negative konsekvenser for den profesjonelle kortfilmen. Ser man på manusutvikling er situasjonen når det gjelder offentlige tilskudd lignende. I dag går under 5% av fondsbudsjettet i Norsk filminstitutt til utvikling. Departementets vurdering er at Fond for lyd og bilde i dag fungerer godt og i tråd med formålet. NFF er enige i denne vurderingen, og er derfor opptatt av at den nye forskriften ikke gjør større endringer i dagens ordning enn det som er strengt nødvendig. Samtidig bør forskriften i større grad gi veiledning til vurderingen av fremtidige tildelinger fra fondet. Vi er derfor uenige med departementet i at det ikke er hensiktsmessig å ta inn kriterier knyttet til kulturpolitiske mål som lovlig spisser ordningen mot norske kulturuttrykk. Det vil også etter vårt syn være en uheldig tilnærming å se an konsekvensene av bo- og virkekravet, før ytterligere endringer i tildelingskriteriene vurderes. Vi ønsker altså at departementet gir mer konkret veiledning når det gjelder ivaretakelsen av ordningens kulturpolitiske side. Vi støtter derfor innspillet fra Creo, og oppfordrer departementet til å revurdere hvorvidt bo- og virkekravet må endres for hele eller eventuelt kun deler av fondets virksomhet. Professor Rognstad uttaler i sin utredning (s. 7) at man, selv om bo- og virkekravet fjernes, kan ha «kriterier som innebærer at bare rettighetshavere som potensielt får verkene privatkopiert i Norge, får tilgang til ordningen», og videre at «[de] kulturpolitiske hensynene som begrunner ordningen må også kunne ivaretas innenfor rammen av den». Departementet uttaler at det støtter Rognstads vurderinger også på dette punktet. Det vises her til høringsnotatet s. 6, hvor departementet uttaler: «Departementet er enig i dette, og legger til grunn at det vil være anledning til å oppstille tildelingskriterier som gjør at ordningen ivaretar norske, kulturpolitiske mål. Slike kriterier kan i praksis medføre en viss forskjellsbehandling av norske og utenlandske søkere, så lenge de kulturpolitiske målene som begrunner kriteriene tilsier at forskjellsbehandlingen må anses som saklig begrunnet. Dersom den praktiske forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet, vil ordningen ikke være i strid med EØS-avtalen art. 4.» Med henvisning til ovenstående oppfordrer NFF departementet til å angi konkret hvilke kulturpolitiske kriterier som kan legges til grunn ved praktisering av den nye forskriften, herunder i hvilken grad Fond for lyd og bilde kan ta kulturpolitiske hensyn til fordel for norske rettighetshavere i sine tildelinger. Vi mener at dette må utredes bedre og komme klart til uttrykk i forskriften samtidig med at bo- og virkekravet endres. NFF deler videre Creos bekymring om at en endring i bo- og virkekravet potensielt vil innebære en uønsket administrativ belastning for fondet, med dertil konsekvenser for rekrutteringen av medlemmer til fondets fagutvalg. Dersom departementet utvider bo-og virkekravet til å omfatte EØS-borgere, støtter vi således forslaget om at de økonomiske rammene til FFLB samtidig må utvides. Tekniske beskyttelsessystemer og offline-kopiering Vi viser til Norwacos høringssvar hva gjelder tekniske beskyttelsessystemer og offline-kopiering. NFF deler Norwacos synspunkter på dette området, og støtter vurderingen om å avvente avgjørelsen i EU-domstolen før det konkluderes i spørsmålet om offline-kopiering. Vi viser forøvrig til høringsinnspillene fra Creo, NoDa, Norske Filmregissører, NBK og NOPA som vi også stiller oss bak. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
