Tjenestetvistloven – tjtvl

Lov om offentlige tjenestetvister [tjenestetvistloven]

§
35 paragrafer
📚
11 kapitler
📝
6 endringer
Rettsområder: Arbeidsrett Arbeidsforhold. Sysselsetting Offentlige tjenestemenn
Praksisområder: Arbeidsrett Forvaltningsrett
Sanksjonert/Vedtatt: 18.07.1958
I kraft: 05.09.1958
Departement: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Merknader: Jf. lov 27 jan 2012 nr. 9. – Jf. tidligere lover 15 feb 1918 nr. 1 kap. 3, 6 juli 1933 nr. 12.
📄 Last ned Word 📃 Last ned PDF
📈 Endringshistorikk
6 endringer, 2001-2012
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12

Første kapitel. Lovens omfang.

§ 1
Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste.
Kongen kan bestemme at loven også skal omfatte andre arbeidstakere, for så vidt de får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtale mellom staten og de forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner eller gjennom bestemmelser som statsmyndighetene på annen måte treffer.
Kongen kan bestemme at arbeidstakere nevnt i første og annet ledd ikke skal omfattes av loven.
Før det treffes avgjørelse i medhold av annet og tredje ledd, skal den hovedsammenslutning eller organisasjon som disse arbeidstakere er tilsluttet, være gitt adgang til uttalelse.
Med «tjenestemann» menes i denne lov enhver arbeidstaker som etter reglene i første og annet ledd kommer inn under loven.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Annet kapitel. Forhandlingsretten.

§ 3
Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner har forhandlingsrett såfremt:
  1. den har minst 20.000 tjenestemenn som medlemmer og
  2. de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 5 virksomheter

eller

  1. den har minst 40.000 tjenestemenn som medlemmer og
  2. de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 3 virksomheter.
Tjenestemannsorganisasjon har forhandlingsrett såfremt:
  1. den omfatter tjenestemenn i en virksomhet eller i en tjenestegren,
  2. har minst 50 tjenestemenn som medlemmer og
  3. medlemstallet utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet i vedkommende virksomhet eller tjenestegren.
Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer både i og utenfor statstjenesten, har forhandlingsrett såfremt den har minst 200 tjenestemenn som medlemmer og disse utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet innenfor vedkommende yrke.
Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og landsomfattende organisasjon som organisererer arbeidstakere fra ett yrke har forhandlingsrett, såfremt hovedsammenslutningen eller organisasjonen var registrert som forhandlingsberettiget per 1. januar 2002 og fremdeles oppfyller de vilkår som da gjaldt.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 4
Melding som viser at vilkårene for vedkommende hovedsammenslutningers eller organisasjoners forhandlingsrett er til stede, sendes det departement som statens lønnssaker hører under til registrering. Melding skal på nytt sendes inn hvert år innen 1. april. Medlemstallet kan forlanges bekreftet ved attest fra notarius publicus.
Dersom departementet finner at vilkårene for forhandlingsrett ikke er til stede, skal vedkommende hovedsammenslutning eller organisasjon snarest mulig gis underretning om dette.
Hvis hovedsammenslutningen eller organisasjonen fyller vilkårene for forhandlingsrett, får også underavdelingene rett til forhandling om avgrensede, lokale spørsmål for så vidt disse underavdelinger ikke opptar medlemmer utenfor hovedsammenslutningen eller organisasjonen.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 6
1. Når en forhandlingsberettiget organisasjon krever opptatt forhandlinger, skal den fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet som vedkommende tjenestemenn administrativt hører under, når kravene gjelder tjenestemenn under et enkelt departement. Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidsstakere fra ett yrke (yrkesorganisasjon), skal fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet Kongen bestemmer.
Vedkommende organisasjon skal samtidig med at kravene fremsettes, sende gjenpart av disse i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under.
Gjelder de fremsatte krav også tjenestemenn i andre forhandlingsberettigede organisasjoner, skal disse organisasjoner i rekommandert brev varsles av det departement som statens lønnssaker hører under.
2. Krav som gjelder tjenestemenn under flere departementer, fremsettes av vedkommende hovedsammenslutning overfor Kongen i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under. Angår kravene også tjenestemenn i andre hovedsammenslutninger, skal departementet varsle disse i rekommandert brev.
En hovedsammenslutning kan fremsette sine krav også overfor det departement som statens lønnssaker hører under, selv om kravene bare gjelder et enkelt departement.
3. Landsomfattende tjenestemannsorganisasjon av undervisningspersonell i grunnskolen og videregående opplæring kan fremsette sine krav i rekommandert brev overfor det departement som statens lønnssaker hører under, såfremt organisasjonen har over 20.000 medlemmer og representerer minst halvparten av undervisningspersonellet i grunnskolen og videregående opplæring.
4. Når staten ønsker opptatt forhandlinger, skal vedkommende hovedsammenslutning eller forhandlingsberettigede organisasjon ved rekommandert brev underrettes om dette.
5. Når det i denne paragraf er bestemt at krav, brev, gjenpart e.l. skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 7
Innen 14 dager etter at et krav om forhandling er kommet inn til vedkommende statsmyndighet eller til vedkommende organisasjon skal forhandlinger være opptatt.
Vedkommer forhandlingskravet et forhold som er regulert i tariffavtale, begynner fristen først å løpe fra det tidspunkt tariffavtalen senest kan sies opp.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 8
De nærmere bestemmelser om utøvelse av forhandlingsretten – herunder om antall av møtende representanter – gis av Kongen i fellesreglement for samtlige administrasjonsgrener. Hvis spesielle forhold i enkelte administrasjonsgrener gjør det nødvendig, kan det for disse fastsettes særskilte reglementer. Før et reglement utferdiges, skal det på forhånd forhandles om det med vedkommende hovedsammenslutninger eller organisasjoner.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 9
Uvedkommende har ikke adgang til forhandlingsmøtene. Det føres møtebok. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter og dokumenter som fremlegges, de krav som fremsettes og sluttresultatet av forhandlingene. Skal det gis svar på fremsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i møteboken.
Ved forhandlingenes slutt kan partenes forhandlere, for sitt eget vedkommende, kreve inntatt i møteboken erklæringer som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de har inntatt.
Møteboken underskrives av forhandlerne og sendes straks hver av partene i avskrift.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Tredje kapitel. Tariffavtaler.

§ 11
Ved tariffavtale forstår denne lov en skriftlig avtale mellom staten på den ene side og en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 på den annen side om lønns- og arbeidsvilkår. En hovedtariffavtale er en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår. En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale.
Innen en uke etter at en tariffavtale er underskrevet, skal den registreres i det departement som statens lønnssaker hører under. Avskrift eller elektronisk versjon av tariffavtalen sendes innen 2 uker etter nevnte tidspunkt til riksmekleren.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 12
En tariffavtale skal inneholde bestemmelse om når den trer i kraft. Den skal gjelde for tre år fra ikrafttredelsen hvis ikke annen utløpstid er fastsatt i avtalen. Den fornyes for et år ad gangen hvis den ikke blir lovlig sagt opp.
Oppsigelsesfristen er 3 måneder hvis ikke annet er bestemt i avtalen. Oppsigelsen skal gis skriftlig og sendes i rekommandert brev. Gjenpart sendes samtidig i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under.
Når det i denne paragraf er bestemt at oppsigelse eller gjenpart skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 13
Hvis en lønns- og arbeidsavtale mellom en tjenestemann og staten som begge er bundet av en tariffavtale, inneholder noen bestemmelse som strider mot tariffavtalen, er denne bestemmelse ugyldig.
Et medlem eller en underavdeling av en organisasjon blir ikke ved å utmeldes eller utstøtes fri for sine forpliktelser etter en tariffavtale som gjelder for organisasjonen ved uttredelsen.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Fjerde kapitel. Megling.

§ 14
Fører forhandlinger om inngåelse av tariffavtale ikke til enighet, kan partene i fellesskap kreve megling etter denne lov. Er forhandlinger som nevnt sluttet uten at enighet er oppnådd, skal underretning straks sendes riksmekleren, som av eget tiltak foretar megling.
Unntatt fra megling er tvister som etter sin art kan bringes inn for Statens lønnsutvalg. Det samme gjelder tvister om opprettelse av særavtale etter at hovedtariffavtale er inngått.
Meglingen skal begynne innen 14 dager etter at krav eller underretning er kommet inn til riksmekleren.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 15
Megling etter § 14 ledes av riksmekleren eller av en særskilt mekler som oppnevnes av Kongen og skal være tilknyttet riksmeklerens kontor.
Enhver mekler må fylle vilkårene etter arbeidstvistloven § 36 første ledd. Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under, medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre eller fast ansatt funksjonær i slik organisasjon kan ikke oppnevnes som mekler.
Om mekleres inhabilitet ellers og om forfall og meklerløfte gjelder de samme bestemmelser som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 13 og 14.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 17
Er det gått 14 dager etter at meglingen er begynt, kan hver av partene kreve meglingen sluttet hvis vedkommende part ikke ved uteblivelse eller på annen måte har unndratt seg fra pliktmessig medvirkning til meglingen.
Senest en uke etter at lovlig krav om avslutning av meglingen er fremsatt, skal meglingen sluttes.
Fremsettes meglingsforslag, skal dette tas inn i møteboken.
Riksmekleren kan forlange at meglingsforslag blir undergitt avstemning i samsvar med § 18.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 18
Er det fremsatt meglingsforslag og svar skal gis etter avstemning, har bare de interesserte medlemmer av de forhandlingsberettigede organisasjoner som forslaget angår, rett til å stemme over forslaget.
For avstemningen får de regler som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 23 andre ledd, 26 og 27 anvendelse så langt de passer. Nærmere regler om fremgangsmåten ved avstemninger kan fastsettes i avtale mellom staten og hovedsammenslutningene.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Femte kapitel. Avtalebrudd. Arbeidsstans.

§ 20
1. En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller beståen eller om krav som grunner seg på en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.
2. En tvist mellom forhandlingsberettiget hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 og staten om ordningen av lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp, før de frister som er nevnt i § 17, første og annet ledd og oppsigelsesfristen for vedkommende stillinger er utløpt. Gjelder tvisten opprettelse av en tariffavtale som skal avløse en tidligere tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for tariffavtalen være utløpt.
Så lenge arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.
3. Hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 kan, så lenge den er bundet av en hovedtariffavtale, ikke iverksette arbeidsstans eller annen arbeidskamp om lønns- og arbeidsvilkår som ikke er regulert i hovedtariffavtalen.
Det samme gjelder de tjenestemenn som omfattes av hovedtariffavtalen.
4. Så lenge tjenestemenn som er medlemmer av en forhandlingsberettiget organisasjon, ikke har adgang til å iverksette arbeidsnedleggelse eller annen arbeidskamp i kraft av tariffavtalens fredspliktsregler eller lovbestemmelse, kan heller ikke de øvrige tjenestemenn i vedkommende etat, tjenestegren eller gruppe gå til arbeidsnedleggelse eller annen arbeidskamp.
5. Så lenge gyldig tariffavtale består, kan de som omfattes av avtalen, ikke delta i arbeidsstans eller annen arbeidskamp til støtte for noen part i en annen konflikt på andre vilkår enn dem som er avtalt mellom staten og hovedsammenslutningene.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 21
1. Ved arbeidsnedleggelse (streik) forstås i denne lov en hel eller delvis arbeidsstans som tjenestemenn etter avtale eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon eller en annen sammenslutning av tjenestemenn som har til formål å vareta disse tjenestemenns interesser overfor staten.
Som ledd i en arbeidsnedleggelse regnes det at vedkommende etat eller tjenestegren som følge av arbeidsnedleggelsen søkes sperret for arbeidskraft.
2. Ved arbeidsstengning (lockout) forstås i denne lov en hel eller delvis arbeidsstans som staten iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon eller en annen sammenslutning av tjenestemenn som har til formål å vareta disse tjenestemenns interesser overfor staten – uten hensyn til om andre tjenestemenn tas inn istedenfor de utestengte.
Som ledd i en arbeidsstengning regnes det at de utestengte tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid.
3. Blokade som nevnt i nr. 1 og nr. 2, begges annet ledd, regnes ikke som boikott etter lov om boikott av 5. desember 1947 når blokaden foretas i forbindelse med iverksatt arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning. Er det ikke iverksatt arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning, blir det regnet som boikott om en etat eller tjenestegren søkes sperret for arbeidskraft, eller om tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 22
1. Er det varslet arbeidsnedleggelse, kan Kongen si opp tjenestemenn uten at de ellers gjeldende regler om oppsigelse av tjenestemenn kommer til anvendelse.
2. Fristen for oppsigelser etter nr. 1 er 3 måneder, om ikke kortere frist er fastsatt ved tariffavtale. Det samme gjelder fristen for oppsigelse fra tjenestemennenes side når de varsler arbeidsnedleggelse.
Dersom en kortere frist enn 3 måneder er fastsatt i tariffavtale, skal den forkortede oppsigelsesfrist også gjelde for de tjenestemenn i vedkommende etat, tjenestegren eller gruppe som ikke er bundet av tariffavtalen.
3. Ved tariffavtale kan det bestemmes at oppsigelse som nevnt i denne paragraf kan skje ved kollektivt varsel til eller fra vedkommende hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon.
4. Når tjenestemenn blir tatt inn i tjenesten igjen etter arbeidsstans, kommer de ellers gjeldende regler om ansettelse av tjenestemenn ikke til anvendelse.
5. Reglene i denne paragraf gjelder ikke embetsmenn eller andre tjenestemenn som ikke har rett til å gå til arbeidsnedleggelse.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 23
Har medlemmer av en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 brutt en tariffavtale eller gjort seg skyldig i ulovlig arbeidsstans, er så vel sammenslutningen eller organisasjonen som medlemmene erstatningsansvarlige. Sammenslutningens eller organisasjonens ansvar inntrer dog bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen av det tariffstridige forhold eller den ulovlige arbeidsstans.
Dersom medlemmer av en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 gjør seg skyldig i ulovlig arbeidsstans, gjelder bestemmelsen i første ledds første punktum tilsvarende for andre tjenestemenn som deltar i den ulovlige arbeidsstans.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Sjette kapitel. Arbeidsretten og de alminnelige domstoler.

§ 24
Arbeidsretten skal behandle de tvister som er nevnt i § 20 nr. 1 og § 23, og tvister om det foreligger brudd på bestemmelsene i § 20 nr. 2, 3, 4 og 5. Arbeidsretten kan likevel ikke behandle tvister som omhandlet i § 23 når saken utelukkende er anlagt mot tjenestemenn som nevnt i § 23 annet ledd. Partene kan dog vedta privat voldgift i de nevnte tvister.
Tvister om forståelsen av tjenestetvistlovens bestemmelser skal behandles av Arbeidsretten, med mindre partene treffer avtale om å bringe vedkommende tvist inn for de ordinære domstoler.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 25
Når Arbeidsretten behandler tvister etter § 24, skal den ha følgende sammensetning:
  1. Arbeidsrettens tre fagdommere
  2. Fire dommere som oppnevnes av Kongen.
    To av dommerne med varadommere skal oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under, og de to andre dommerne med varadommere skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i arbeidstvistloven § 39 første ledd andre punktum, andre og tredje ledd.
Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under, medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre og fast ansatt funksjonær i slik organisasjon, er utelukket fra å være medlem av Arbeidsretten ved behandling av tvister etter denne lov.
For øvrig kommer bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 34-38 og §§ 40-63 til anvendelse så langt de passer.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Syvende kapitel. Rikslønnsnemnda.

§ 26
Blir en tvist som nevnt i § 20 nr. 2, ikke løst ved megling etter denne lov, kan partene i fellesskap bringe den inn for Rikslønnsnemnda. I tvister av denne art skal det blant de fem medlemmer av Rikslønnsnemnda som oppnevnes av Kongen, være en som representerer tjenestemannsinteresser og en som representerer statens interesser. For øvrig gjelder bestemmelsene om Rikslønnsnemnda i lønnsnemndloven så langt de passer.
Når en tvist av partene er besluttet brakt inn for Rikslønnsnemnda, kan arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning ikke finne sted.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 26 a
Har det vært foretatt megling i en tvist som gjelder tjenestemenn som ikke har adgang til å gå til arbeidsnedleggelse, og meglingen ikke har ført frem, skal den meglingsmann1 som har ledet meglingen, innen 3 dager etter at meglingen er slutt, sende innberetning til Rikslønnsnemndas leder. Nemnda avgjør tvisten med bindende virkning for partene. Reglene i § 26 annet og tredje punktum får tilsvarende anvendelse.
Når det er sendt innberetning som nevnt i første ledd, er det forbudt å forsøke å sperre vedkommende tjenestegren for arbeidskraft.
Så lenge tvisten ikke er avgjort av Rikslønnsnemnda eller løst på annen måte, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Åttende kapitel. Særskilt nemnd. Statens lønnsutvalg.

§ 27
Tvist om opprettelse eller endring av særavtale kan hver av partene bringe inn for særskilt nemnd til avgjørelse.
Blir ikke partene enige om sammensetningen av nemnda, oppnevner riksmekleren de nøytrale medlemmer.
Nemndas avgjørelse har samme virkning som tariffavtale.
Dersom en av partene krever det, skal nemndas avgjørelse bare gjelde til hovedtariffavtalens utløpstid.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 27 a
Partene kan avtale at også tvister om andre arbeidsforhold enn de som er nevnt i § 27, 1. ledd, og som ikke er av politisk karakter, kan bringes inn for en nemnd til endelig avgjørelse. Er det uenighet mellom partene om en tvist er av politisk karakter, avgjøres spørsmålet av departementet.
Nemndas sammensetting fastsettes i avtalen. Blir partene ikke enige om hvem som skal være leder, oppnevnes vedkommende av riksmekleren eller av en kretsmekler om partene blir enige om det.
Reglene i 1. og 2. ledd gjelder ikke for departementene.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 28
Statens lønnsutvalg skal bestå av en formann og et hovedutvalg med to nøytrale medlemmer og representanter for staten og hovedsammenslutningene.
Formannen og de to nøytrale medlemmer med personlige varamenn oppnevnes av riksmekleren. Statens representanter med varamenn oppnevnes av Kongen i et antall som svarer til antallet hovedsammenslutninger. Hver av hovedsammenslutningene oppnevner en representant med varamenn. Er medlemstallet høyere enn 50.000, oppnevner vedkommende hovedsammenslutning to representanter med varamenn. Bare en representant for hver hovedsammenslutning avgir stemme. Oppnevnelsen skjer for 3 år.
Ved behandling av tvister hvor organisasjon som nevnt i § 6 nr. 3 er part, skal hovedutvalget tiltres av en representant for staten oppnevnt av Kongen og en representant for vedkommende organisasjon.
Ved behandling av tvister hvor de øvrige forhandlingsberettigede organisasjoner utenfor hovedsammenslutningene er part, skal hovedutvalget på tilsvarende måte tiltres av en representant for staten oppnevnt av Kongen og en felles representant for nevnte tjenestemannsorganisasjoner. Blir organisasjonen ikke enige om representanten, skal han oppnevnes av riksmekleren.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 29
I tilfelle det under forhandlingene om avslutning av tariffavtale ikke oppnås enighet om
  1. Hvilket lønnstrinn eller lønnsplan i statens lønnsregulativ en stilling eller stillingsgruppe skal henføres til.
  2. oppnormering av en tjenestemanns stilling fra lavere til høyere grad,
  3. endringer i bestemmelser om overtidsgodtgjørelse eller om begrensede særtillegg av lønnsmessig art for så vidt disse forhold ikke er regulert gjennom generelle bestemmelser i tariffavtalen,

kan hver av partene bringe tvisten inn for Statens lønnsutvalg, som avgjør tvisten med bindende virkning for vedkommende tariffperiode.

Tvister som nevnt i første ledd kan, dersom partene er enige, i stedet bringes inn for særskilt nemnd etter § 27, som har samme avgjørelsesmyndighet som Statens lønnsutvalg.
Reglene i denne paragraf gjelder også for tariffavtaler som bare omfatter én gruppe av tjenestemenn.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 30
Statens lønnsutvalg skal treffe sine avgjørelser så hurtig som mulig. Blir avgjørelse ikke truffet innen en måned etter at saken er kommet inn til utvalget, skal det i avgjørelsen redegjøres for grunnen til dette.
De tvister som er nevnt i §§ 27 og 29, må ikke søkes løst ved hel eller delvis arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.
Lønnsutvalget fastsetter selv reglene for saksbehandlingen.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Niende kapitel. Om hvem som kan opptre på statens vegne.

§ 31
Kongen med Stortingets samtykke inngår tariffavtale på vegne av staten. Stortingets samtykke er ikke nødvendig for så vidt tariffavtalen gjelder spørsmål som etter bestemmelsene i §§ 27 eller 29 kan avgjøres av særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg.
For at en tvist skal kunne bringes inn for Rikslønnsnemnda etter bestemmelsene i § 26, trenger Kongen samtykke av Stortinget. Kongen bringer på vegne av staten en tvist inn for særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Tiende kapitel. Overgangsbestemmelse.

§ 32
1. Kongen kan bestemme at organisasjoner som ikke fyller vilkårene for å oppnå forhandlingsrett etter § 3, skal gis slik rett for inntil 2 år etter denne lovs ikrafttreden, såfremt de fra tidspunktet for denne ikrafttreden har vært selvstendig forhandlingsberettiget med hjemmel i lov om forhandlingsrett for statens tjenestemenn m.v. av 6. juli 1933, og det samtidig finnes at vedkommende organisasjoner har krav på å få en rimelig tid til å treffe de organisasjonsmessige foranstaltninger som er påkrevet for å oppnå forhandlingsrett etter lovens § 3.
Første ledd får tilsvarende anvendelse for de organisasjoner av folke- og framhaldsskolelærere som hittil i praksis har vært forhandlingsberettiget.
2. Bestemmelse i lov eller stortingsbeslutning om at lønns- og arbeidsvilkår skal fastsettes eller godkjennes av Stortinget eller annen statsmyndighet i form av regulativ e.l. skal ikke være til hinder for at lønns- og arbeidsvilkårene blir fastlagt i samsvar med reglene i denne lov.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Ellevte kapitel. Forskjellige bestemmelser.

§ 33
Fra den dag loven trer i kraft1 oppheves: – –
Fra samme tidspunkt blir det gjort følgende endringer i andre lover: – – –
1 Loven trådte ikr. 5 sep 1958.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Stortingsdokumenter og NOU-er som refererer til denne loven. Klikk for å se voteringer og originaldokumenter.

Proposisjoner

Proposisjon Budsjett-innst. S. nr. 14 (1997-98), jf. St.prp. nr. 1(1997-98) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98))
✓ 8
→

Svalbardbudsjettet for budsjetterminen 1998

1997-98 Behandlet Utenrikskomiteen 1 votering
Proposisjon Budsjett-innst. S. I (1997-98)
✓ 108
→

Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1. januar1998-31. desember 1998

1997-98 Behandlet Finanskomiteen 2 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 78 (1996-97)
✓ 1
→

Lov om endringer i film- og videogramlova og straffelova

1996-97 Bortfalt Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 1 votering
Proposisjon St.prp. nr. 31 (1996-97), Innst. S. nr. 126 (1996-97)
✓ 5 ✗ 16
→

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteen sitt vedtak nr. 54/96 av 4. oktober 1996 om endring av protokoll 31 til EØS-avtala om samarbeid innan folkehelsa

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen 21 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 22 (1996-97), Innst. O. nr. 53 (1996-97), beslutning. O. nr. 74 (1996-97)
✓ 2
→

Oppfølging av nye regler for kraftverksbeskatning

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 1 votering
Proposisjon Ot.prp. nr. 18 (1996-97), kap. 3, Innst. O. nr. 47 (1996-97), beslutning. O. nr. 67-68 (1996-97)
✓ 2
→

Endringar i skattelovgjevinga

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 2 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 1 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. II (1996-97)
✓ 5 ✗ 5
→

Bevilgninger på statsbudsjettet for 1997

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 10 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5, unntatt pkt. 3. (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. II (1996-97)
✓ 9 ✗ 9
→

Løyvingar ved integrering av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, andre endringer under Fiskeridepartementet og ny rammeavtale med Redningsselskapet

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 6 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 87 (1995-96), Innst. S. nr. 73 (1996-97)
✓ 4
→

Delvis bompengefinansiering av rv 23 Oslofjordforbindelsen

1995-96 Behandlet Samferdselskomiteen 2 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 8 (1996-97) kap. 1124 og 4124, Innst. S. nr. 68 (1996-97)
→

Endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 under Landbruksdepartementet

1996-97 Behandlet Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 9 (1996-97) kap. 481, Innst. S. nr. 58 (1996-97)
→

Endringar på statsbudsjettet for 1996 under diverse kapittel administrerte av Justis- og politidepartementet

1996-97 Behandlet Forsvarskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 6 (1996-97), Innst. S. nr. 42 (1996-97)
→

Samtykke til å sette i kraft en overenskomst mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Nepal til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Kathmandu den 13. mai 1996

1996-97 Behandlet Finanskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 18 (1996-97), Innst. S. nr. 54 (1996-97)
✓ 1
→

Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 1 votering
Proposisjon St.prp. nr. 21 (1996-97), Innst. S. nr. 46 (1996-97)
✓ 40 ✗ 96
→

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet

1996-97 Behandlet Energi- og miljøkomiteen 17 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 66 (1995-96), Innst. O. nr. 9 (1996-97), beslutning. O. nr. 21 (1996-97)
✓ 2
→

Lov om endringer i lov om legemidler av 4. desember 1992 nr. 132

1995-96 Behandlet Sosialkomiteen 2 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 1 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. 16 (1996-97)
✓ 24 ✗ 16
→

Tollavgifter for budsjetterminen 1997

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 20 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 4 (1996-97), Innst. S. nr. 31 (1996-97)
→

Endring av forslag i St.prp. nr. 2 for 1996-97 om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.

1996-97 Behandlet Samferdselskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 88 (1995-96), Innst. S. nr. 16 (1996-97)
✓ 6 ✗ 6
→

Endringar på statsbudsjettet for 1996 under kapittel administrerte av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet

1995-96 Behandlet Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 12 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 1 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. 1 (1996-97)
✓ 1 ✗ 4
→

A. Endring i Stortingets skattevedtak av 2. november 1995 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntekstsåret 1996, B. Endringer i Stortingets vedtak av 2. november 1995 om fellesskatt til Skattefordelingsfondet for inntektsåret 1996, C. Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997 (kap. 5501 og 5507), D. Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997, E. Fastsettelse av avgifter m.v. til folketrygden for 1997 (kap. 5799) og F. Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1997

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 5 voteringer
2012
I kraft: 01. March 2012

Ikrafttredelse av lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven)

Kunngjøring: forskrift/2012-01-27-71
🔗 Se endringsloven
I kraft: 27. January 2012

Forskrift om stopp i fisket etter norsk vårgytende sild i 2003.

Kunngjøring: forskrift/2003-10-24-1280
🔗 Se endringsloven
I kraft: 27. January 2012

Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.

Kunngjøring: lov/2008-03-14-6
🔗 Se endringsloven
2005
I kraft: 17. June 2005

Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg.

Kunngjøring: forskrift/2004-01-09-110
🔗 Se endringsloven
2002
I kraft: 15. May 2002

Midlertidig forskrift om avskåret klagerett ved billighetserstatning til tidligere beboere ved barnehjem i Bergen kommune.

Kunngjøring: forskrift/2007-02-09-153
🔗 Se endringsloven
2001
I kraft: 21. December 2001

Forskrift om elektrotjeneste (BSL E 4-3).

Kunngjøring: forskrift/2004-08-26-1245
🔗 Se endringsloven

Stortingsvoteringer knyttet til denne loven. Se hvordan partiene stemte.

Vedtatt 20.06.2025
✓ 0 ✗ 0
→

Innstillingens tilråding.

Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån
Forkastet 16.06.2025
✓ 14 ✗ 88
→

Forslag nr. 6 på vegne av FrP og MDG.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 2 ✗ 99
→

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 68
Forkastet 16.06.2025
✓ 2 ✗ 100
→

Forslag nr. 24 - 29 på vegne av MDG.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 5 ✗ 96
→

Forslag nr. 12 - 23 på vegne av R.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 68
Forkastet 16.06.2025
✓ 5 ✗ 97
→

Forslag nr. 5 på vegne av R.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 7 ✗ 94
→

Forslag nr. 10 på vegne av V og MDG.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 68
Forkastet 16.06.2025
✓ 7 ✗ 95
→

Forslag nr. 11 på vegne av SV.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 12 ✗ 90
→

Forslag nr. 8 og 9 på vegne av FrP.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 29 ✗ 73
→

Forslag nr. 38 på vegne av FrP.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 14 ✗ 88
→

Forslag nr. 7 på vegne av FrP og MDG.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 27 ✗ 75
→

Forslag nr. 2 - 4 på vegne av H og V.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 15 ✗ 87
→

Forslag nr. 1 på vegne av FrP og KrF.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Vedtatt 16.06.2025
✓ 59 ✗ 42
→

Forslag nr. 32 og 35 - 37 på vegne av A og Sp.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 68
Vedtatt 16.06.2025
✓ 63 ✗ 39
→

Forslag nr. 31 og 33 på vegne av A og Sp.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Vedtatt 16.06.2025
✓ 78 ✗ 23
→

Forslag nr. 34 på vegne av A og Sp.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 68
Vedtatt 16.06.2025
✓ 59 ✗ 43
→

Innstillingens tilråding

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Vedtatt 16.06.2025
✓ 59 ✗ 43
→

Lovens overskrift og loven i sin helhet.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 13.06.2025
✓ 31 ✗ 70
→

Forslag nr. 5 på vegne av R.

A. Endring i Stortingets skattevedtak av 2. november 1995 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntekstsåret 1996, B. Endringer i Stortingets vedtak av 2. november 1995 om fellesskatt til Skattefordelingsfondet for Fraværende: 68
Forkastet 13.06.2025
✓ 10 ✗ 91
→

Forslag nr. 4 på vegne av SV.

A. Endring i Stortingets skattevedtak av 2. november 1995 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntekstsåret 1996, B. Endringer i Stortingets vedtak av 2. november 1995 om fellesskatt til Skattefordelingsfondet for Fraværende: 68

Rundskriv og tolkninger fra offentlige myndigheter som omhandler denne loven.

Regjeringen Departementsrundskriv