Sammenlign versjoner

# Rundskriv til ftrl kap. 11 – Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader Myndighet| NAV – Arbeids- og velferdsetaten ---|--- Dato| 2002-10-01 Doknr/publisert| R11-00 Sammendrag| Rundskriv til ftrl kap 11: Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader Henvisninger: [Forskrift om arbeidsavklaringspenger (2010)](https://lovdata.no/nav/forskrift/2010-02-10-152) | [Folketrygdloven (1997) kap 11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/kap11), [§11-1](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1), [§11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2), [§11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3), [§11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4), [§11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), [§11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), [§11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), [§11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8), [§11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), [§11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10), [§11-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11), [§11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12), [§11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13), [§11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14), [§11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15), [§11-16](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16), [§11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17), [§11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18), [§11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), [§11-20](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20), [§11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21), [§11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22), [§11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23), [§11-24](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24), [§11-25](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25), [§11-26](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26), [§11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27), [§11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28), [§11-29](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29), [§11-30](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30), [§11-31](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) Saksgang| Sist endret: 2019-07-03 ## Kapitteloversikt * [Generell del](r11-00.html#KAPITTEL_1) * [1\. Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_1-1) * [2\. Forholdet til annen lovgivning](r11-00.html#KAPITTEL_1-2) * [3\. Forholdet til andre land](r11-00.html#KAPITTEL_1-3) * [§ 11-1 Formål](r11-00.html#KAPITTEL_2) * [§ 11-2 Forutgående medlemskap](r11-00.html#KAPITTEL_3) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_3-1) * [Overgangsregler](r11-00.html#KAPITTEL_3-2) * [Medlemskap](r11-00.html#KAPITTEL_3-3) * [Trygdeavtaler](r11-00.html#KAPITTEL_3-4) * [§ 11-2 første ledd, første punktum – Hovedregel – Krav om tre års forutgående medlemskap](r11-00.html#KAPITTEL_3-5) * [§ 11-2 andre ledd – Unntak – Krav om ett års forutgående medlemskap](r11-00.html#KAPITTEL_3-6) * [§ 11-2 tredje ledd – Unntak – Ikke krav om forutgående medlemskap for flyktninger](r11-00.html#KAPITTEL_3-7) * [§ 11-3 Opphold i Norge](r11-00.html#KAPITTEL_4) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_4-1) * [Medlemskap og trygdeavtaler](r11-00.html#KAPITTEL_4-2) * [§ 11-3 første ledd – Hovedregel om opphold i Norge](r11-00.html#KAPITTEL_4-3) * [§ 11-3 andre ledd – Unntak for medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak i utlandet](r11-00.html#KAPITTEL_4-4) * [§ 11-3 tredje ledd – Unntak for utenlandsopphold som ikke følger av aktivitetsplanen](r11-00.html#KAPITTEL_4-5) * [§ 11-3 fjerde ledd – Nærmere regler fastsatt i forskrift](r11-00.html#KAPITTEL_4-6) * [§ 11-4 Alder](r11-00.html#KAPITTEL_5) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_5-1) * [§ 11-4 første ledd – Absolutte aldersgrenser](r11-00.html#KAPITTEL_5-2) * [§ 11-4 andre ledd – Krav om inntektsbortfall etter fylte 62 år](r11-00.html#KAPITTEL_5-3) * [§ 11-4 tredje ledd – Unntak fra kravet om inntektsbortfall etter fylte 62 år](r11-00.html#KAPITTEL_5-4) * [§ 11-5 Nedsatt arbeidsevne – krav til årsakssammenheng](r11-00.html#KAPITTEL_6) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_6-1) * [§ 11-5 første ledd – Sykdom, skade eller lyte](r11-00.html#KAPITTEL_6-2) * [§ 11-5 første ledd – Nedsatt arbeidsevne med minst halvparten](r11-00.html#KAPITTEL_6-3) * [Medlem som har vært utenfor arbeidslivet en lengre periode](r11-00.html#KAPITTEL_6-4) * [Studenter](r11-00.html#KAPITTEL_6-5) * [§ 11-5 første ledd – Årsakssammenheng](r11-00.html#KAPITTEL_6-6) * [§ 11-5 andre ledd – Momenter ved vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt](r11-00.html#KAPITTEL_6-7) * [§ 11-5 som hjemmel for avslag og opphør av arbeidsavklaringspenger:](r11-00.html#KAPITTEL_6-8) * [§ 11-6 Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid](r11-00.html#KAPITTEL_7) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_7-1) * [§ 11-6 – Bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid](r11-00.html#KAPITTEL_7-2) * [§ 11-6 bokstav a – Har behov for aktiv behandling](r11-00.html#KAPITTEL_7-3) * [§ 11-6 bokstav b – Har behov for et arbeidsrettet tiltak](r11-00.html#KAPITTEL_7-4) * [§ 11-6 bokstav c – Etter å ha prøvd tiltak etter bokstavene a og/eller b fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid](r11-00.html#KAPITTEL_7-5) * [§ 11-7 Aktivitet med sikte på å komme i arbeid](r11-00.html#KAPITTEL_8) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_8-1) * [§ 11-7 første ledd – Bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid](r11-00.html#KAPITTEL_8-2) * [§ 11-7 andre ledd – Aktivitetskrav og medvirkning ved utarbeidelse av aktivitetsplan](r11-00.html#KAPITTEL_8-3) * [§ 11-8 Fravær fra fastsatt aktivitet](r11-00.html#KAPITTEL_9) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_9-1) * [§ 11-8 første ledd – Hovedregel](r11-00.html#KAPITTEL_9-2) * [§ 11-8 annet ledd – Etterbetaling](r11-00.html#KAPITTEL_9-3) * [§ 11-8 tredje ledd – Kortvarig fravær og fravær på grunn av sterke velferdsgrunner](r11-00.html#KAPITTEL_9-4) * [§ 11-8 fjerde ledd – Sykdomsfravær](r11-00.html#KAPITTEL_9-5) * [§ 11-8 femte ledd – Gjentatte fravær](r11-00.html#KAPITTEL_9-6) * [§ 11-8 femte ledd – Forskriftshjemmel](r11-00.html#KAPITTEL_9-7) * [§ 11-9 Reduksjon av arbeidsavklaringspengene ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter](r11-00.html#KAPITTEL_10) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_10-1) * [§ 11-9 første ledd – Hovedregel – Reduksjon ved brudd på en bestemt aktivitetsplikt](r11-00.html#KAPITTEL_10-2) * [§ 11-9 første ledd – Unntak – Rimelig grunn](r11-00.html#KAPITTEL_10-3) * [§ 11-9 andre ledd – Frist for å ilegge reduksjon i utbetaling](r11-00.html#KAPITTEL_10-4) * [Forholdet til andre reaksjonsbestemmelser](r11-00.html#KAPITTEL_10-5) * [Forholdet til § 11-7 Medlemmets aktivitetsplikt](r11-00.html#KAPITTEL_10-6) * [Forholdet til § 11-7 Medlemmets aktivitetsplikt](r11-00.html#KAPITTEL_10-7) * [Forholdet til § 11-8 Fravær fra fastsatt aktivitet](r11-00.html#KAPITTEL_10-8) * [Forholdet til § 11-17 Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker](r11-00.html#KAPITTEL_10-9) * [Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 tredje ledd – Klage- og ankeadgang](r11-00.html#KAPITTEL_10-10) * [Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 15](r11-00.html#KAPITTEL_10-11) * [§ 11-10 Meldeplikt](r11-00.html#KAPITTEL_11) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_11-1) * [§ 11-10 første ledd – Meldeplikt](r11-00.html#KAPITTEL_11-2) * [§ 11-10 andre ledd – Konsekvenser av unnlatt eller for sen melding](r11-00.html#KAPITTEL_11-3) * [§ 11-10 tredje ledd – Fritak fra plikten til selv å sende meldekort](r11-00.html#KAPITTEL_11-4) * [§ 11-10 fjerde ledd – Vurdere på eget initiativ](r11-00.html#KAPITTEL_11-5) * [§ 11-10 femte ledd – Gjentatte brudd på meldeplikten](r11-00.html#KAPITTEL_11-6) * [§ 11-10 sjette ledd – Forskriftshjemmel](r11-00.html#KAPITTEL_11-7) * [§ 11-11 Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten](r11-00.html#KAPITTEL_12) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_12-1) * [§ 11-11 første ledd – Jevnlig oppfølging fra NAV](r11-00.html#KAPITTEL_12-2) * [§ 11-11 andre ledd – Individuelle oppfølgingstidspunkter](r11-00.html#KAPITTEL_12-3) * [§ 11-11 tredje ledd – Formål og innhold i oppfølgingspunktene](r11-00.html#KAPITTEL_12-4) * [§ 11-11 fjerde ledd – Nærmere regler fastsatt i forskrift](r11-00.html#KAPITTEL_12-5) * [§ 11-12 Varighet](r11-00.html#KAPITTEL_13) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_13-1) * [§ 11-12 første ledd – Hovedregel – Varighet](r11-00.html#KAPITTEL_13-2) * [§ 11-12 andre ledd – Unntak fra hovedregel om varighetsbegrensning](r11-00.html#KAPITTEL_13-3) * [§ 11-12 tredje ledd – Særregel – Opplæringstiltak](r11-00.html#KAPITTEL_13-4) * [§ 11-12 fjerde ledd – beregning av stønadsperiode](r11-00.html#KAPITTEL_13-5) * [§ 11-13 Arbeidsavklaringspenger til et medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger](r11-00.html#KAPITTEL_14) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_14-1) * [§ 11-13 første ledd – Nedsatt arbeidsevne uten å ha opptjent ny rett til sykepenger](r11-00.html#KAPITTEL_14-2) * [§ 11-13 andre ledd – Arbeidsgiverperiode for sykepenger, dokumentasjon av arbeidsuførhet og medlemmets medvirkning.](r11-00.html#KAPITTEL_14-3) * [§ 11-14 Arbeidsavklaringspenger til studenter](r11-00.html#KAPITTEL_15) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_15-1) * [§ 11-14 første ledd – studenter som trenger behandling for å komme tilbake til studiene](r11-00.html#KAPITTEL_15-2) * [§ 11-14 andre ledd – Forskriftshjemmel](r11-00.html#KAPITTEL_15-3) * [§ 11-15 Arbeidsavklaringspenger til et medlem som etablerer egen virksomhet](r11-00.html#KAPITTEL_16) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_16-1) * [§ 11-15 første ledd – Målgruppe og krav til virksomheten](r11-00.html#KAPITTEL_16-2) * [§ 11-15 andre ledd – Perioden med arbeidsavklaringspenger under etablering](r11-00.html#KAPITTEL_16-3) * [§ 11-15 tredje ledd – Næringsfaglig vurdering](r11-00.html#KAPITTEL_16-4) * [§ 11-15 fjerde ledd – Stans av ytelser under etablering](r11-00.html#KAPITTEL_16-5) * [§ 11-15 femte ledd – Arbeid med etableringen](r11-00.html#KAPITTEL_16-6) * [§ 11-16 Arbeidsavklaringspenger i perioder uten påbegynt aktivitet](r11-00.html#KAPITTEL_17) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_17-1) * [§ 11-16 – Unntak fra vilkåret om arbeidsrettet aktivitet](r11-00.html#KAPITTEL_17-2) * [§ 11-17 Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker](r11-00.html#KAPITTEL_18) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_18-1) * [I stand til å skaffe seg arbeid](r11-00.html#KAPITTEL_18-2) * [Stønadsperiode](r11-00.html#KAPITTEL_18-3) * [Reell arbeidssøker](r11-00.html#KAPITTEL_18-4) * [Meldeplikt og møteplikt](r11-00.html#KAPITTEL_18-5) * [Tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspenger](r11-00.html#KAPITTEL_18-6) * [Forholdet til andre livsoppholdsytelser](r11-00.html#KAPITTEL_18-7) * [§ 11-18 Arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd](r11-00.html#KAPITTEL_19) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_19-1) * [Når oppstår retten til arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd](r11-00.html#KAPITTEL_19-2) * [Varighet på perioden med arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd](r11-00.html#KAPITTEL_19-3) * [Medlemmet vurderes for gradert uføretrygd](r11-00.html#KAPITTEL_19-4) * [Medlemmet har mottatt kvalifiseringsstønad eller sosialstønad](r11-00.html#KAPITTEL_19-5) * [Medlemmet ønsker ikke å delta i hensiktsmessige aktiviteter og søker om uføretrygd](r11-00.html#KAPITTEL_19-6) * [§ 11-19 Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger](r11-00.html#KAPITTEL_20) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_20-1) * [Overgangsregler](r11-00.html#KAPITTEL_20-2) * [§ 11-19 første ledd – Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene](r11-00.html#KAPITTEL_20-3) * [§ 11-19 andre ledd – Regulering og beregning av den pensjonsgivende inntekten](r11-00.html#KAPITTEL_20-4) * [§ 11-19 fjerde ledd – G-regulering av arbeidsavklaringspengene](r11-00.html#KAPITTEL_20-5) * [§ 11-20 Arbeidsavklaringspengenes størrelse og vilkår om barnetillegg](r11-00.html#KAPITTEL_21) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_21-1) * [§ 11-20 første ledd, første punktum – Arbeidsavklaringspengenes størrelse](r11-00.html#KAPITTEL_21-2) * [§ 11-20 første ledd, andre punktum – Garantert minste årlige ytelse](r11-00.html#KAPITTEL_21-3) * [§ 11-20 andre ledd – Stønadsdager og dagsats](r11-00.html#KAPITTEL_21-4) * [§ 11-20 tredje ledd – Barnetillegg](r11-00.html#KAPITTEL_21-5) * [§ 11-20 fjerde ledd – Hvem som regnes som barn](r11-00.html#KAPITTEL_21-6) * [§ 11-20 femte ledd – Høyeste samlede ytelse](r11-00.html#KAPITTEL_21-7) * [§ 11-21 Minsteytelse til et medlem som fikk arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år](r11-00.html#KAPITTEL_22) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_22-1) * [§ 11-21 første punktum – nedsatt arbeidsevne før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom](r11-00.html#KAPITTEL_22-2) * [§ 11-21 andre punktum – rett til minsteytelsen ved arbeid over 50 prosent etter fylte 26 år](r11-00.html#KAPITTEL_22-3) * [§ 11-21 tredje punktum – når kan minsteytelsen tidligst utbetales](r11-00.html#KAPITTEL_22-4) * [§ 11-22 Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade](r11-00.html#KAPITTEL_23) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_23-1) * [§ 11-22 første ledd – Kravet til årsakssammenheng](r11-00.html#KAPITTEL_23-2) * [§ 11-22 andre ledd – Særlig beregningsregel ved yrkesskade](r11-00.html#KAPITTEL_23-3) * [§ 11-22 andre ledd – Ansvarsfordeling](r11-00.html#KAPITTEL_23-4) * [§ 11-22 tredje ledd – Unntak fra ansvarsfordeling](r11-00.html#KAPITTEL_23-5) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_23-6) * [§ 11-23 første ledd – Utbetaling av full ytelse](r11-00.html#KAPITTEL_23-7) * [§ 11-23 andre ledd – Reduksjon ved delvis tap av arbeidsevnen](r11-00.html#KAPITTEL_23-8) * [§ 11-23 tredje ledd – Beregning av den reduserte ytelsen](r11-00.html#KAPITTEL_23-9) * [§ 11-23 fjerde ledd – Beregning av den reduserte ytelsen](r11-00.html#KAPITTEL_23-10) * [§ 11-23 femte ledd – Unntak – Tiltak med lav eller ingen lønn](r11-00.html#KAPITTEL_23-11) * [§ 11-23 sjette ledd – «Nær ved å komme i fullt arbeid»](r11-00.html#KAPITTEL_23-12) * [§ 11-23 syvende ledd – Forskriftshjemmel](r11-00.html#KAPITTEL_23-13) * [§ 11-24 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra en arbeidsgiver](r11-00.html#KAPITTEL_24) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_24-1) * [§ 11-24 første ledd – Hovedregel – Reduksjon på grunn av ytelser fra en arbeidsgiver](r11-00.html#KAPITTEL_24-2) * [§ 11-24 andre ledd – Unntak – Pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra arbeidsgiver](r11-00.html#KAPITTEL_24-3) * [§ 11-24 tredje ledd – Unntak – Feriepenger](r11-00.html#KAPITTEL_24-4) * [§ 11-24 fjerde ledd – Forskriftshjemmel](r11-00.html#KAPITTEL_24-5) * [§ 11-25 Arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon](r11-00.html#KAPITTEL_25) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_25-1) * [§ 11-25 første ledd – Fri kost og losji](r11-00.html#KAPITTEL_25-2) * [§ 11-25 andre ledd – Fra hvilket tidspunkt arbeidsavklaringspengene skal reduseres](r11-00.html#KAPITTEL_25-3) * [§ 11-25 tredje ledd – Unntak fra reduksjon](r11-00.html#KAPITTEL_25-4) * [§ 11-26 Arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring](r11-00.html#KAPITTEL_26) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_26-1) * [§ 11-26 første ledd – varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller forvaltning av formue](r11-00.html#KAPITTEL_26-2) * [§ 11-26 andre ledd – Straffegjennomføring i frihet](r11-00.html#KAPITTEL_26-3) * [§ 11-27 Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden](r11-00.html#KAPITTEL_27) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_27-1) * [§ 11-27 første og andre ledd – medlem som har rett til flere fulle ytelser fra folketrygden i samme tidsrom](r11-00.html#KAPITTEL_27-2) * [§ 11-27 tredje ledd – alderspensjon eller barnepensjon](r11-00.html#KAPITTEL_27-3) * [§ 11-28 Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden](r11-00.html#KAPITTEL_28) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_28-1) * [§ 11-28 første ledd – medlem som har rett til flere reduserte ytelser fra folketrygden i samme tidsrom](r11-00.html#KAPITTEL_28-2) * [§ 11-28 andre ledd – beregning](r11-00.html#KAPITTEL_28-3) * [§ 11-28 tredje ledd – sykepenger og svangerskapspenger ved deltidsstilling](r11-00.html#KAPITTEL_28-4) * [§ 11-28 fjerde ledd – beregning ved gradert uføretrygd](r11-00.html#KAPITTEL_28-5) * [§ 11-29 Forholdet til ytelser etter annen lovgivning](r11-00.html#KAPITTEL_29) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_29-1) * [§ 11-29 første ledd – Bortfall av arbeidsavklaringspenger](r11-00.html#KAPITTEL_29-2) * [§ 11-29 andre ledd – Forskriftshjemmel](r11-00.html#KAPITTEL_29-3) * [§ 11-30 Unntak fra kravet om melding om vedtak og unntak fra kravet om forhåndsvarsel](r11-00.html#KAPITTEL_30) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_30-1) * [§ 11-30 første ledd – Unntak fra kravet om melding om vedtak](r11-00.html#KAPITTEL_30-2) * [§ 11-30 andre ledd – Unntak fra kravet om forhåndsvarsling](r11-00.html#KAPITTEL_30-3) * [§ 11-31 Karensperiode og nytt krav om arbeidsavklaringspenger](r11-00.html#KAPITTEL_31) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_31-1) * [§ 11-31 første ledd – karensperiode og unntaksbestemmelser](r11-00.html#KAPITTEL_31-2) * [§ 11-31 andre ledd – nytt krav om arbeidsavklaringspenger](r11-00.html#KAPITTEL_31-3) * [§ 11-31 tredje ledd – stans på grunn av foreldrepenger](r11-00.html#KAPITTEL_31-4) * [§ 11-31 fjerde ledd – forskriftshjemmel](r11-00.html#KAPITTEL_31-5) * [Overgangsregler](r11-00.html#KAPITTEL_32) * [Innledning](r11-00.html#KAPITTEL_32-1) * [Endringer i reglene om forutgående medlemskap – § 11-2](r11-00.html#KAPITTEL_32-2) * [Endringer i reglene om varighet – ny § 11-12](r11-00.html#KAPITTEL_32-3) * [Endringer i reglene for beregningsgrunnlaget – ny § 11-19](r11-00.html#KAPITTEL_32-4) * [Endringer i reglene om tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak – nytt kapittel 11 A](r11-00.html#KAPITTEL_32-5) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser Gjelder fra 01.01.2018 Endret 03.07.2019, jf. overskriften: § 11-12 Varighet ## Generell del ### 1\. Innledning #### 1.1 Formål Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne og får aktiv behandling, eller deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Dette fremgår av [folketrygdloven § 11-1](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1). #### 1.2 Historikk ##### 1.2.1 Stønadsordninger forut for AAP Det første samlede regelverket om rehabilitering og attføring ble innført i attføringshjelploven av 1960. Denne loven ble vedtatt samtidig med uføretrygdloven av 1960. Loven ga både rett til attføringspenger for personer under medisinsk behandling som ikke hadde rett til sykepenger, og rett til attføringspenger under ulike former for attføringstiltak. Et viktig formål med attføringshjelploven var å forhindre at folk ble varig uføre og måtte få uføretrygd. Da folketrygdloven av 1966 ble vedtatt, ble attføringshjelpelovens regler plassert i kapitel 5. I 1994 ble dette delt opp i to separate kapitler, kapittel 5A om ytelser under medisinsk rehabilitering og kapitel 5B om ytelser under yrkesrettet attføring. Formålet med endringen var «å utvikle trygdesystemet slik at «arbeidslinja» blir et førstevalg for alle involverte parter». Attføringsinnsatsen overfor yrkeshemmede personer skulle styrkes. Ansvaret for attføringsdelen ble overført fra Trygdeetaten til Arbeidsmarkedsetaten. Begrepet rehabiliteringspenger ble innført for de som var i medisinsk behandling. Den tidligere betegnelsen attføringspenger skulle heretter bare brukes som betegnelse for livsoppholdsytelsen for de som var under yrkesrettet attføring. Selv om endringen innebar et klarere skille mellom yrkesrettet attføring og medisinsk rehabilitering, var ikke dette ment å være til hinder for at medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring skulle foregå parallelt der dette var mest hensiktsmessig. Det var forventet at den økte satsingen på attføringsfeltet på sikt skulle redusere utgiftene til sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon. Da folketrygdloven av 1997 ble vedtatt, ble reglene om rehabiliteringspenger plassert i kapittel 10 og reglene om attføringspenger i kapittel 11. I 2004 ble uføretrygd delt opp i en ordning med tidsbegrenset uførestønad, og en ordning med varig uførepensjon. Innføringen av ordningen med tidsbegrenset uførestønad var basert på Sandmanutvalgets innstilling av 15. september 2000. Hensikten med denne endringen var å redusere antallet nye uførepensjonister og forebygge varig uførhet gjennom blant annet å innføre en ny tidsbegrenset uførestønad som skulle revurderes etter 1-4 år. Videre hadde antallet uførepensjonerte i Norge økt betraktelig i løpet av 90-tallet. Tidsbegrenset uførestønad skulle hovedsakelig gis til de som bare var delvis uføre og til personer som på søknadstidspunktet var 100 prosent uføre, men hvor fremtidig arbeidsevne var usikker. ##### 1.2.2 Arbeidsavklaringspenger I [St.meld.nr.9 (2006-2007)](http://www.regjeringen.no/id/STM200620070009000DDDEPIS) foreslo regjeringen at de daværende folketrygdytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad skulle erstattes med en ny tidsbegrenset inntektssikring. Dette var ment å legge til rette «for tidligere og tettere oppfølging av mottakeren og dermed for at flere raskere skal komme tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet». En begrunnelse for denne endringen var at de tre forskjellige inntektssikringsordningene var ansett som komplekse og ressurskrevende å administrere. Videre skjedde det ofte at ytelsene avløste hverandre i tid, slik at mange mottok forskjellige midlertidige ytelser over et mye lengre tidsrom enn det som var tiltenkt av lovgiver. En sammenslåing av de tre inntektssikringsordningene kunne derfor føre til et raskere avklaringsløp. Det ble vedtatt en hovedregel om at arbeidsavklaringspenger maksimalt kunne mottas i fire år, og en unntaksregel om arbeidsavklaringspengene i særlige tilfeller kunne forlenges. Omtrent samtidig med innføringen av arbeidsavklaringspenger ble også arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) § 14a innført. Etter denne bestemmelsen har alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller har behov for bistand til å komme i arbeid, en lovfestet rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Medlemmer som har et bistandsbehov, har rett til en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen er en konkret og gjensidig forpliktende plan for hvordan bruker skal komme i arbeid. Målsettingen var å sikre personer som har falt ut av, eller som ikke har kommet inn i arbeidslivet, en mer helhetlig bistand og tettere oppfølging. Retten til konkrete tiltak ble tatt ut av gamle [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og isteden lagt til arbeidsmarkedsloven og tilhørende forskrifter. Denne endringen innebar at Trygderetten ikke lenger kunne ta stilling til spørsmål om hvilke tiltak som innvilges. Den 8. juni 2017 ble den første omfattende endringen av arbeidsavklaringsregelverket vedtatt. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2018. Endringene ble foreslått på bakgrunn av flere utredninger som var blitt foretatt om arbeidsavklaringspengeordningen. I Sintefs evaluering fra 2015 av hvordan ordningen med arbeidsavklaringspenger fungerte, ble det pekt på at flere grupper enn de som tidligere hadde mottatt rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, nå mottok arbeidsavklaringspenger. Dette gjaldt unge uten arbeidserfaring, rusmiddelbrukere og innvandrere med svak norskkompetanse. Både Sintef og Fafo stilte spørsmål ved om arbeidsavklaringspenger var en hensiktsmessig ordning for mange i den nye, framvoksende mottakergruppen. Særlig når det gjaldt unge mottakere med svak tilknytning til arbeidslivet og diffuse helseplager ble det vurdert at arbeidsavklaringspengeordningen var en hindring, snarere enn en hjelp til å komme i arbeid. Videre hadde blant annet Proba samfunnsanalyse og Oxford Research påpekt at regelverket knyttet til arbeidsavklaringspenger er komplekst, vanskelig å forstå for søkere og mottakere av ytelsen, og at det var vanskelig å praktisere for saksbehandlere. Formålet med lovendringen fra 2018 var smalere inngang til ordningen, strammere stønadsløp og styrkede arbeidsinsentiver. I tillegg ønsket man en forenkling av regelverket. En smalere inngang til ordningen ble gjennomført ved en tydeliggjøring av sykdomskravet gjennom å presisere at sykdom måtte være en vesentlig årsak til nedsatt arbeidsevne. Videre skulle ikke lenger ønsker og interesser vektlegges når nedsatt arbeidsevne ble vurdert. For å få et strammere stønadsløp ble det vedtatt innstramminger i varighetsbestemmelsene, ved at arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen nå bare kan gis for tre, og ikke fire år. Unntaksvilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger utover tre år ble strammet inn ved at det ble lovfestet at unntak kan gis for inntil to år. I tillegg ble en ny sanksjonsform innført ved at arbeidsavklaringspenger kunne reduseres tilsvarende én dags ytelse ved mindre alvorlige brudd på aktivitetspliktene. Styrkede arbeidsinsentiver ble innført gjennom en presisering av at arbeidsavklaringspenger ikke bare skal reduseres mot faktisk arbeid, men også mot den tiden mottakeren kunne ha vært i arbeid. Perioden mottakeren kan arbeide inntil 80 prosent uten å miste ytelsen ble utvidet fra seks til tolv måneder, og perioden med arbeidsavklaringspenger mens mottakeren søker arbeid ble utvidet fra tre til seks måneder. Videre ble det vedtatt en rekke språklige og strukturmessige endringer i regelverket. Dette fordi et klart og forståelig regelverk vil være viktig for rettssikkerheten, samt at det kan bidra til ressursbesparelser både for den enkelte og for forvaltningen. #### 1.3 Rettskildeoversikt _Viktige forarbeider_ * [St.meld.nr.9 (2006-2007)](http://www.regjeringen.no/id/STM200620070009000DDDEPIS) * I denne stortingsmeldingen ble det foreslått å slå sammen attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad til en ytelse. Arbeidet med å innføre arbeidsavklaringspenger startet med denne stortingsmeldingen. * Ot.prp.nr.4 (2008-2009) * Forarbeider til kapittel 11 i folketrygdloven om arbeidsavklaringspenger da ytelsen trådte i kraft fra 1. mars 2010. * Prop.74 L (2016-2017) * Forarbeider til lovendring som trådte i kraft 1. januar 2018. Dette er den første omfattende revidering av arbeidsavklaringspengeregelverket. * Innst.390 L (2016-2017) * Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i arbeidsavklaringspengeregelverket. _Forarbeider til mindre lovendringer_ * Prop.54 L (2009-2010) * Endringer i [§ 11-16](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16) * Prop.16 L (2010-2011) * Mindre endringer i flere av bestemmelsene i kapittel 11. * Prop.7 L (2011-2012) * Endringer i [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) og § 22-13 * Prop.118 L (2011-2012) * Endringer i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og [§ 11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) * Prop.82 L (2015-2016) * Endring i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) ### 2\. Forholdet til annen lovgivning #### 2.4 I Folketrygdloven ##### 2.4.1 Sykepenger etter kapittel 8 Etter [folketrygdloven § 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) kan personer som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig oppfyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet i det samme tidsrommet, velge ytelse. Medlemmer som var i arbeid da arbeidsevnen ble nedsatt, vil ofte både oppfylle vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger. Da sykepenger i de fleste tilfeller medfører en høyere sats enn arbeidsavklaringspenger, vil de fleste motta sykepenger før de eventuelt går over på arbeidsavklaringspenger. Det vil imidlertid være tilfeller der arbeidsavklaringspenger medfører høyere sats enn sykepenger. ##### 2.4.2 Uføretrygd etter kapittel 12 Personer som oppfyller vilkårene for rett til uføretrygd vil som hovedregel ikke kunne oppfylle vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger. Dette fordi rett til arbeidsavklaringspenger i utgangspunktet forutsetter utsikt til bedring, mens uføretrygd forutsetter at uførheten er varig. I overgangstilfeller kan imidlertid medlemmer motta arbeidsavklaringspenger mens de vurderes for uføretrygd, jf. [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18). Videre følger det av [§ 11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) at medlemmer som mottar gradert uføretrygd samtidig kan motta graderte arbeidsavklaringspenger. ##### 2.4.3 Barnepensjon etter kapittel 18 Dersom man får barnepensjon etter folketrygdlovens kapittel 18, reduseres arbeidsavklaringspenger med samme beløp, jf. [§ 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27). ##### 2.4.4 Alderspensjon etter kapittel 19 og 20 Retten til arbeidsavklaringspenger faller ikke bort dersom medlemmet tar ut alderspensjon etter kapitlene 19 og 20, jf. og [§ 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27). #### 2.5 Andre lover Det følger av [§ 11-29](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29) at personer som får dekket det samme inntektstapet etter annen lovgivning enn folketrygdloven ikke har rett til arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer blant annet at personer som har mottatt kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester § 29 og 30 ikke har rett til å motta arbeidsavklaringspenger for samme tidsrom. I noen tilfeller kan et medlem som mottar stønad til livsopphold etter lov om sosiale tjenester § 18 få etterbetalt arbeidsavklaringspenger. Dette blir beskrevet utfyllende i rundskrivet til [§ 11-29](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29). ### 3\. Forholdet til andre land #### 3.1 Generelt Norge har en rekke trygdeavtaler med andre land. Foruten EØS-avtalen, har vi avtaler med blant annet Australia, Canada, Chile, Israel, USA og India. Vi har også en nordisk trygdeavtale som er en tilpasning til EØS-avtalen. I tillegg kan tidligere avtaler med enkeltstående EØS-land og andre land fortsatt være aktuelle. Det følger av folketrygdlovens § 1-3 at trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land vil gjelde foran bestemmelser i folketrygdloven. #### 3.2 EØS-avtalen Fra 1. januar 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. EØS-avtalens trygdedel var frem til 1. juni 2012 rådsforordning [1408/71](https://lovdata.no/nav/eu/31971r1408). Mer informasjon om forordning ligger i hovednummer 40. Fra og med 1. juni 2012 ble forordning [883/04](https://lovdata.no/nav/eu/32004r0883) vedtatt. Denne erstattet tidligere forordning [1408/71](https://lovdata.no/nav/eu/31971r1408). De nye reglene er publisert under hovednummer 45. EØS-avtalens trygdebestemmelser har som formål å koordinere anvendelsen av de enkelte avtalelands trygdelovgivning. EØS-avtalens regler har betydning for reglene om innvilgelse av arbeidsavklaringspenger, arbeidsavklaringspengenes størrelse og muligheten for å motta ytelsen i andre land enn Norge. Mer detaljer informasjon om dette finnes i EØS-rundskrivet til kapittel 11 i hovednummer 45. Gjennom reglene om sammenlegging av opptjent trygdetid, kan EØS-borgere som ikke har tilstrekkelig trygdetid i Norge til å oppfylle vilkårene om forutgående trygdetid i [folketrygdloven § 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) likevel ha rett til arbeidsavklaringspenger. Dette skjer ved at trygdetiden de har opptjent i andre medlemsstater legges sammen med trygdetiden fra Norge. Hjemmelen for dette er forordning [883/04 artikkel 6.](https://lovdata.no/nav/eu/32004r0883/a6.) På samme måte kan EØS-reglene ha betydning for beregning av arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), ved at det under visse omstendigheter kan tas hensyn til arbeidsperioder opptjent i andre medlemsland. Dette er nærmere regulert i forskrift om beregning av arbeidsavklaringspenger etter EØS-avtalen. Til sist vil EØS-reglene kunne ha betydning for EØS-borgere som flytter til et annet medlemsland og ønsker å ta med seg arbeidsavklaringspenger. Gjennom reglene i forordning [883/04 artikkel 7](https://lovdata.no/nav/eu/32004r0883/a7) og 21 kan mottakere av arbeidsavklaringspenger under visse forutsetninger ta med seg ytelsen til utlandet. Dette gjelder bare EØS-borgere som mottar arbeidsavklaringspenger i kraft av å ha vært i arbeid i Norge. #### 3.3 Andre trygdeavtaler Også andre trygdeavtaler som Norge har inngått kan være av betydning. Dette gjelder særlig Nordisk konvensjon om trygd, som kan medføre at andre borgere enn EØS-borgere i noen tilfeller vil være omfattet av EØS-forordnings bestemmelser. Trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land vil ellers kunne være relevant ved vurdering av [folketrygdloven § 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2), og om en søker oppfyller vilkåret om forutgående medlemskap. Trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land er publisert under hovednummer 42 og nordisk konvensjon om trygd under hovednummer 41. ## [§ 11-1](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1) Formål [LOV-1997-02-28-19-§11-1](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Formålet med arbeidsavklaringspengene er å gi støtte til livsopphold for et medlem som har fått arbeidsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som: * gjennomgår aktiv behandling og / eller * deltar på et arbeidsrettet tiltak og / eller * får annen oppfølging med sikte på å skaffe eller beholde arbeid For å få innvilget arbeidsavklaringspenger er det imidlertid tilstrekkelig at medlemmet har behov for aktiv behandling, arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging. Se [folketrygdloven § 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). ## [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) Forutgående medlemskap [LOV-1997-02-28-19-§11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjeler fra 01.01.2018 ### Innledning For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må medlemmet som hovedregel ha tre års forutgående medlemskap i folketrygden. Bakgrunnen for dette er at man ønsker å sikre at en person har tilstrekkelig tilknytning til landet for å få rett til ytelser. Kravet om forutgående medlemskap sikrer at det ikke gis trygdeytelser til personer med svært kort botid og bidrar til å unngå at personer kan motta slike ytelser fra to land samtidig. Ved enkelte tilfeller er det likevel tilstrekkelig med et års forutgående medlemskap. Enkelte grupper er også unntatt kravet om forutgående medlemskap, se [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) tredje ledd og [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) første ledd, bokstav a. ### Overgangsregler Ved [lov av 16. juni 2017 nr. 43](https://lovdata.no/nav/lov/2017-06-16-43) ble [folketrygdloven § 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) endret. Endringen får virkning for krav om arbeidsavklaringspenger som settes fram etter 31. desember 2017. For krav som settes fram før dette, gjelder [folketrygdloven § 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) slik den lød fram til og med 31. desember 2017. Se eget rundskriv om overgangsreglene. ### Medlemskap For å ha rett til arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at søkeren er medlem av folketrygden på søknadstidspunktet. Hvorvidt søkeren er medlem følger av reglene i folketrygdloven kapittel 2. ### Trygdeavtaler Trygdeavtaler med andre land kan gi unntak fra reglene om forutgående medlemskap, når vedkommende omfattes av bestemmelsene i en slik avtale. Mange av trygdeavtalene har bestemmelser om medregning av medlemstid i avtalelandet etter dette landets lovgivning for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Hvorvidt det er aktuelt med medregning av medlemstid i andre avtaleland for de periodene med medlemskap i trygden som følger av [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2), beror på en vurdering etter den enkelte avtalen. Reglene for dette finnes i EØS-avtalens trygdedel (se hovednummer 45 ), i Nordisk konvensjon om trygd (se hovednummer 41) og i de fleste andre trygdeavtaler (se hovednummer 42). ### [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) første ledd, første punktum – Hovedregel – Krav om tre års forutgående medlemskap [LOV-1997-02-28-19-§11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) Medlemmet må ha vært medlem i folketrygden sammenhengende i de siste tre årene før søknad om arbeidsavklaringspenger settes fram. Dette innebærer at medlemmer som søker om arbeidsavklaringspenger før de har vært medlemmer i tre år, ikke vil kunne få innvilget ytelsen før de har vært medlem i minst tre år. Etter dette vil medlemmet fylle vilkåret i [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) første ledd, første punktum uavhengig av når medlemmet fikk nedsatt arbeidsevnen med minst halvparten. #### [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) første ledd, andre punktum – Tjeneste i internasjonale organisasjoner [LOV-1997-02-28-19-§11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) Ved vurderingen av om vilkåret i første ledd om tre års forutgående medlemskap er oppfylt, skal det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til, eller har ansvar for å bidra til bemanningen av. Bakgrunnen for bestemmelsen er at personer som er i tjeneste for slike organisasjoner ofte ikke er medlem i folketrygden eller en ordning som omfattes av trygdeavtaler. Bestemmelsen skal sikre at de kan fylle vilkåret om minst tre års forutgående medlemskap etter tilbakekomst til Norge. Den vil også omfatte personer som etter tjenesten er medlem i folketrygden, men bosatt i utlandet. Personer som omfattes av bestemmelsen er de som har vært i tjeneste i FN, EFTA/ESA, Europarådet, NATO og andre organisasjoner med et overnasjonalt preg. Bestemmelsen innebærer ikke et unntak fra kravet til medlemskap på søknadstidspunktet. **Eksempel:** A har vært i internasjonal tjeneste, kommer tilbake til Norge og blir igjen medlem i trygden. A søker om arbeidsavklaringspenger ett år etter tilbakekomsten til Norge. Vilkåret om forutgående medlemskap vil være oppfylt dersom A har minst to års sammenhengende medlemskap fram til den internasjonale tjenesten tok til. ### [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) andre ledd – Unntak – Krav om ett års forutgående medlemskap [LOV-1997-02-28-19-§11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) For tilfellene som er nevnt i [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) andre ledd bokstavene a og b er det tilstrekkelig med ett års forutgående medlemskap for at retten til arbeidsavklaringspenger oppstår. Dette innebærer at medlemmer som søker om arbeidsavklaringspenger før de har vært medlem i ett år, som hovedregel ikke vil kunne få innvilget ytelsen før etter at ett år har gått. Etter dette vil medlemmet fylle vilkåret i [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) andre ledd, gitt at vilkårene i bokstavene a eller b er oppfylt. Alternativene oppgitt i bestemmelsen er uttømmende og det er tilstrekkelig at ett av alternativene er oppfylt for at unntaksvilkåret kommer til anvendelse. For begge alternativene er det perioder med eller uten medlemskap etter fylte 16 år som skal vurderes. #### § 11-2 andre ledd, bokstav a) [LOV-1997-02-28-19-§11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) Det er to vilkår som må være oppfylt etter dette alternativet: * Beregningstidspunktet, se [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), må kunne fastsettes til et tidspunkt da medlemmet var medlem av folketrygden. * Perioder med medlemskap i folketrygden må være av like lang eller lengre varighet enn perioder uten medlemskap. Dersom periodene uten medlemskap overstiger periodene med medlemskap, og medlemmet heller ikke er omfattet av bokstav b, gjelder hovedregelen i [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) første ledd om tre års forutgående medlemskap. Dersom medlemmet søker på nytt på et senere tidspunkt og da oppfyller dette alternativet, vil vedkommende kunne få rett til arbeidsavklaringspenger, dersom kravet om ett års forutgående medlemskap er oppfylt. #### § 11-2 andre ledd, bokstav b) [LOV-1997-02-28-19-§11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) Vilkåret i dette alternativet vil være oppfylt, dersom periodene uten medlemskap etter fylte 16 år er på fem år eller mindre på søknadstidspunktet. Dersom periodene uten medlemskap har vart i til sammen mer enn fem år, og medlemmet heller ikke er omfattet av bokstav a, gjelder hovedregelen i [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) første ledd om tre års forutgående medlemskap. ### § 11-2 tredje ledd – Unntak – Ikke krav om forutgående medlemskap for flyktninger [LOV-1997-02-28-19-§11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) For flyktninger som er medlem av folketrygden, gjelder ikke vilkåret om forutgående medlemskap. Hvem som regnes som flyktning fremgår av folketrygdloven § 1-7. Statusen som flyktning må være bekreftet av utlendingsdirektoratet. Mange personer som kommer til Norge som asylsøkere får ikke flyktningstatus, men får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Disse kommer ikke inn under unntaksregelen i tredje ledd, og de må derfor oppfylle vilkårene i første eller andre ledd om forutgående medlemskap for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. ## [§ 11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) Opphold i Norge [LOV-1997-02-28-19-§11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Endret 13.12.2018, jf. overskriften: Medlemskap og trygdeavtaler ### Innledning For å ha rett til arbeidsavklaringspenger stilles det krav om opphold i Norge. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er behovet for å kunne følge opp medlemmet med tanke på riktig ytelse og arbeidsrettet aktivitet, og til enhver tid vite om vilkårene for rett til ytelsen er oppfylt. Bestemmelsen i [§ 11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) regulerer også muligheten til å motta løpende ytelse under opphold i utlandet i særlige tilfeller. Ved [lov av 16. juni 2017 nr. 43](https://lovdata.no/nav/lov/2017-06-16-43) ble folketrygdloven [§ 11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) endret fra 1. januar 2018. Det er lovfestet at et medlem etter søknad kan beholde arbeidsavklaringspengene under opphold i utlandet i inntil fire uker. Endringen gjelder også for medlem som mottok arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017. ### Medlemskap og trygdeavtaler [Endret 12/18] For å ha rett til arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at søkeren er medlem av folketrygden og oppholder seg i Norge, se folketrygdloven kapittel 2. Trygdeavtaler med andre land kan gi unntak fra regelen om opphold i Norge, når medlemmet omfattes av bestemmelsene i en slik avtale. I de tilfellene et medlem flytter til et annet EØS-land, kan vedkommende fortsatt anses for å være omfattet av norsk lovgivning etter EØS-reglene. Arbeidsavklaringspenger kan derfor på visse vilkår eksporteres til et annet EØS-land. Hvorvidt det er aktuelt med eksport av arbeidsavklaringspenger, og således unntak fra kravet om opphold i Norge, beror på en vurdering etter den enkelte avtalen. Se rundskriv til hovednummer 45 – kapittel 11 _pkt. 11.4_ for nærmere beskrivelse av vilkårene. Se også hovednummer 41 og hovednummer 42. ### [§ 11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) første ledd – Hovedregel om opphold i Norge [LOV-1997-02-28-19-§11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) Som hovedregel må medlemmet oppholde seg i Norge for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Utgangspunktet er dermed at det ikke er adgang til å oppholde seg i utlandet og samtidig motta arbeidsavklarings.penger. Dersom medlemmet oppholder seg i utlandet og ikke er tilgjengelig for NAV, skal arbeidsavklaringspengene stanses i perioden. Bestemmelsen om opphold i Norge må ses i sammenheng med formålet med arbeidsavklaringspenger, se [§ 11-1](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1). Hovedmålet med arbeidsavklaringspenger er at medlemmet skal gjennomføre et aktivt, arbeidsrettet løp og komme i arbeid ved hjelp av oppfølging fra NAV. Dette forutsetter at medlemmet er tilgjengelig for oppfølging. Oppfølging fra NAV tilsier også at aktuelle tiltak i hovedsak må foregå i Norge. ### [§ 11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) andre ledd – Unntak for medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak i utlandet [LOV-1997-02-28-19-§11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) Arbeidsavklaringspenger kan unntaksvis gis til medlem som i henhold til sin aktivitetsplan, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a, får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet. #### Medisinsk behandling i utlandet Etter andre ledd kan arbeidsavklaringepenger gis til medlem som får medisinsk behandling i utlandet. Det er en forutsetning at det foreligger medisinske uttalelser fra behandler som begrunner behovet for en slik behandling, herunder en behandlings- og oppfølgingsplan. Videre må det forutsettes at behandlingen er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis her i Norge. ##### Behandling der folketrygden dekker utgiftene Dersom behandling i utlandet dekkes av folketrygden, skal behandlingen godkjennes som en del av medlemmets aktivitetsplan og gi dispensasjon fra hovedregelen om opphold i Norge for å ha krav på arbeidsavklaringspenger. Behandling i utlandet kan godkjennes på forhånd hvis medlemmet ikke får tilbud om behandling innen medisinsk forsvarlig tid i Norge, eller hvis det ikke finnes et dekkende og forsvarlig behandlingstilbud i Norge. Ut over dette kan medlemmet søke om å få dekket behandling i utlandet i ettertid. Det skal legges en plan for hvordan NAVs oppfølging av medlemmet i best mulig grad kan ivaretas under utenlandsoppholdet. ##### Behandling der folketrygden ikke dekker utgiftene Dersom folketrygden ikke dekker behandlingen, vil det kun være i følgende spesielle tilfeller at behandling i utlandet kan godkjennes som en del av medlemmets aktivitetsplan og gi dispensasjon fra kravet om opphold i Norge for å ha krav på arbeidsavklaringspenger: ###### Behandlingsreiser i regi av Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet) Ved behandlingsreiser i regi av Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet), kan det gis dispensasjon fra kravet om opphold i Norge. Det må foreligge medisinske opplysninger som redegjør for hvorfor behandlingen skal skje i utlandet og en behandlingsplan. Tilbudet om behandlingsreiser til utlandet gjelder for barn, ungdom og voksne som har inflammatoriske (betennelsesaktige) revmatiske leddsykdommer, psoriasis, voksne med senskader etter poliomyelitt samt barn og ungdom med kronisk lungesykdom og/eller atopisk eksem. Behandlingene består av tre til fire ukers behandling i varmt klima med fysikalsk og medisinskfaglig oppfølging. Behandlingen finansieres gjennom en egen tilskuddsordning på statsbudsjettet. Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for ordningen. Den daglige administrasjon er delegert til Rikshospitalet HF, revmatologisk avdeling, seksjon for behandlingsreiser. Det skal legges en plan for hvordan NAVs oppfølging av medlemmet i best mulig grad kan ivaretas under utenlandsoppholdet. ###### Behandlingsreiser i regi av helseforetakene, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b femte ledd I tilfeller der medlemmet får dekket utgifter til behandlingsreiser til utlandet i regi av helseforetakene, bør dette gi grunnlag for å gi arbeidsavklaringspenger under oppholdet. Dette vil omfatte nødvendig behandling som ikke kan gis i Norge. Det må foreligge medisinske opplysninger som redegjør for hvorfor behandlingen skal skje i utlandet og en behandlingsplan. Det skal legges en plan for hvordan NAVs oppfølging av medlemmet i best mulig grad kan ivaretas under utenlandsoppholdet. _**Behandlingsreiser i regi av ulike pasientorganisasjoner**_ Helt unntaksvis vil det kunne gis arbeidsavklaringspenger under gjennomføring av behandlingsreiser i utlandet i regi av pasientorganisasjoner. Det vil i disse tilfeller være spesielt viktig å få dokumentert hva slags behandling det er snakk om, hvorfor behandlingen skal skje i utlandet og en behandlingsplan. Behandlingen må være vitenskapelig basert og allment anerkjent i medisinsk praksis og fagmiljø i Norge. Videre må behandlingsplanen vurderes mot annen arbeidsrettet aktivitet i Norge. Behandling i utlandet bør ikke godkjennes hvis det er aktuelt med arbeidsrettede tiltak i samme periode, og behandlingen vil forsinke arbeidsavklaringsløpet vesentlig. #### Arbeidsrettet tiltak i utlandet Etter andre ledd kan arbeidsavklaringspenger også gis til medlem som deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet. Det avgjørende er at tiltak i utlandet er godkjent etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak, jf. forskriften § 1-3 og rundskriv til forskriftens kapittel 7, og er en aktivitet som NAV har godkjent i medlemmets plan. Dersom et arbeidsrettet tiltak i utlandet blir godkjent, innebærer dette samtidig en dispensasjon fra vilkåret i [§ 11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) første ledd om opphold i Norge. Opphold i utlandet i forbindelse med studier kan godkjennes etter [§ 11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) andre ledd. Se utfyllende regler til forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 7-2 (hovednummer 76 § 12). ### [§ 11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) tredje ledd – Unntak for utenlandsopphold som ikke følger av aktivitetsplanen [LOV-1997-02-28-19-§11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) Etter tredje ledd i bestemmelsen kan det unntaksvis også utbetales arbeidsavklaringspenger under opphold i utlandet i inntil fire uker per kalenderår. Dette kan for eksempel være ved midlertidige pauser mellom tiltak eller i ventetid på behandling/tiltak. Godkjenning forutsetter at det kan godtgjøres at utenlandsoppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten, og ikke hindrer NAVs oppfølging og kontroll. NAV må foreta en skjønnsmessig vurdering av om medlemmet skal få beholde arbeidsavklaringspengene under opphold i utlandet. Et sentralt element i vurderingen er om oppholdet vil være til hinder for gjennomføring av avtalt aktivitet, herunder forsinke prosessen med å komme i arbeid. Alle søknader skal behandles individuelt. Det er uten betydning om utenlandsoppholdet var planlagt, eller reisen bestilt, før medlemmet fikk innvilget arbeidsavklaringspenger. Medlemmet må søke NAV om godkjenning før utenlandsoppholdet starter.. Dersom NAV innvilger søknaden, kan tillatelse gis muntlig og notatføres. Medlemmet må informeres om innsending av meldekort og konsekvenser av for sent innsendte kort. Dersom NAV ikke innvilger søknaden, skal medlemmet ha skriftlig vedtak med begrunnelse og informasjon om klageadgang, jf. forvaltningsloven § 29. Velger medlemmet å reise til utlandet før NAV har behandlet ferdig søknaden, reiser medlemmet på egen risiko for at NAV ikke godkjenner søknaden. Konsekvensen kan bli at arbeidsavklaringspengene stanses. Hvis medlemmet velger å reise til utlandet til tross for at NAV ikke har innvilget søknaden, skal arbeidsavklaringspengene stanses i den perioden medlemmet oppholder seg i utlandet.. Tilsvarende gjelder hvis medlemmet ikke har søkt om godkjenning før han eller hun reiser. Hvis vedkommende oppholder seg i utlandet over en lengre periode enn den som er godkjent, skal arbeidsavklaringspengene stanses for den perioden som ikke er godkjent. **Eksempel:** Medlemmet søker om å få beholde arbeidsavklaringspengene under et seks uker langt opphold i utlandet. NAV kommer til at utenlandsoppholdet ikke er til hinder for gjennomføring av avtalt aktivitet eller NAVs oppfølging og kontroll, og godkjenner at medlemmet kan beholde arbeidsavklaringspengene under utenlandsopphold i fire uker. Medlemmet velger likevel å oppholde seg i utlandet i seks uker. Arbeidsavklaringspengene blir da stanset i de to siste ukene av oppholdet. ### § 11-3 fjerde ledd – Nærmere regler fastsatt i forskrift [LOV-1997-02-28-19-§11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) Med hjemmel i dette leddet kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om utenlandsopphold. Slik forskrift er ikke gitt. ## [§ 11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) Alder [LOV-1997-02-28-19-§11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Folketrygden har en generell nedre aldersgrense på 18 år. Det kan derfor ikke innvilges arbeidsavklaringspenger til medlemmer som er yngre enn dette. Begrensningen på 67 år samsvarer med tidspunktet alle medlemmer vil ha rett til alderspensjon fra folketrygden. ### § 11-4 første ledd – Absolutte aldersgrenser [LOV-1997-02-28-19-§11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) Nedre aldersgrense for å ha rett til arbeidsavklaringspenger er 18 år. Arbeidsavklaringspenger kan tidligst innvilges fra og med den dagen medlemmet fyller 18 år. Retten til arbeidsavklaringspenger faller bort når medlemmet fyller 67 år. Arbeidsavklaringspenger tilstås ut den måned medlemmet fyller 67 år. ### § 11-4 andre ledd – Krav om inntektsbortfall etter fylte 62 år [LOV-1997-02-28-19-§11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) Fra 1. januar 2011 kan de fleste ta ut alderspensjon når de fyller 62 år. Det er ikke lenger en fast aldersgrense for når en går over på alderspensjon. For å unngå uheldige tilpasninger i forhold til tidlig uttak av alderspensjon, er det innført et krav om inntektsbortfall for å kunne tilstå arbeidsavklaringspenger til medlemmer som har fylt 62 år. Dette for å sikre at medlemmet har hatt en viss tilknytning til arbeidslivet i tiden før arbeidsevnen ble nedsatt. Vilkåret i [§ 11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) andre ledd er at bruker har hatt en pensjonsgivende inntekt på minimum folketrygdens grunnbeløp (1 G) i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (beregningstidspunktet) eller til sammen minst 3 G i løpet av de siste tre årene før samme tidspunkt, jf. [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) første ledd. ### § 11-4 tredje ledd – Unntak fra kravet om inntektsbortfall etter fylte 62 år [LOV-1997-02-28-19-§11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) Dersom vilkåret om inntektsbortfall ikke er oppfylt, må NAV vurdere om unntaksregelen i [§ 11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) tredje ledd kommer til anvendelse. Formålet bak unntaksregelen er å ivareta medlemmer som ikke har mulighet til å ta ut alderspensjon før de fyller 67 år. Vilkåret om inntektsbortfall før beregningstidspunktet skal ikke gjelde for: * Medlem som ikke mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller * Medlem som ikke har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20 ## [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) Nedsatt arbeidsevne – krav til årsakssammenheng [LOV-1997-02-28-19-§11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeids- og tjenesteavdelingen, Brukerseksjonen, Oppfølgingskontoret. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse. Den sentrale vurderingen etter [folketrygdloven § 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) knytter seg til den enkeltes muligheter til å fungere i et inntektsgivende arbeid, tross helseutfordringer. Mange arbeidstakere kan ha en diagnose/helseutfordringer uten at dette påvirker arbeidsevnen i vesentlig grad. Det er først når helseutfordringene fører til reduserte muligheter til å utføre inntektsgivende arbeid at retten til arbeidsavklaringspenger kan oppstå. Vilkårene i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er inngangsvilkår for arbeidsavklaringspenger. Når det er søkt om arbeidsavklaringspenger, skal NAV vurdere om medlemmet har sykdom, skade eller lyte, om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten og om det er årsakssammenheng mellom sykdom, skade eller lyte og den nedsatte arbeidsevnen. Ved manglende oppfyllelse av disse vilkårene, skal NAV avslå søknaden med hjemmel i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Når vilkårene er oppfylt og arbeidsavklaringspenger er innvilget, skal NAV fortløpende vurdere om vilkårene for å motta ytelsen fortsatt er oppfylt. Hvis vilkårene for å motta ytelsen ikke lenger er oppfylt, skal arbeidsavklaringspengene opphøre. ### § 11-5 første ledd – Sykdom, skade eller lyte [LOV-1997-02-28-19-§11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) Nedsatt arbeidsevne med minst halvparten til ethvert arbeid må ha sin årsak i sykdom, skade eller lyte. Ved vurderingen av om det foreligger sykdom, skade eller lyte i lovens forstand, skal det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sykdomsbegrepet er dynamisk i den forstand at innholdet vil forandres over tid i samsvar med utviklingen innenfor legevitenskapen. Ordet sykdom er det mest omfattende av begrepene. Begrepet omfatter både fysiske og psykiske tilstander, medfødte og påførte. Med begrepet skade forstås personskade som påføres utenfra, for eksempel ved trafikkulykker, arbeidsulykker, hjemmeulykker osv. En skade kan ha oppstått ved en plutselig hendelse, men kan også inntre etter uheldig påvirkning over lengre tid. Begrepet lyte vil ofte være forbundet med kroppslig lyte, men omfatter også tilstander som psykisk utviklingshemming. Begrepet vil videre kunne omfatte tilstander som det ikke er naturlig å henføre under lovens begrep sykdom eller skade, men som likevel anses som medisinsk invalidiserende. For at vilkårene i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) skal være oppfylt må det som hovedregel foreligge en sykdomsdiagnose. Men også sykdomslignende symptomer kan oppfylle bestemmelsens krav til sykdom. Dette forutsetter at medlemmet har dokumenterte sykdomsplager, men hvor det tross utredninger ikke har vært mulig å stille en diagnose. Legen må likevel ved undersøkelse ha gjort funn som indikerer sykdom, og som kan forklare medlemmets symptomer og plager. Avgjørende for om vedkommendes tilstand kan betegnes som sykdom er de sykdomslignende symptomenes karakter og hvordan disse påvirker funksjonsevnen. Det må gjøres en avgrensning mot symptomer som må anses å være utslag av vanlige plager som for eksempel lettere smerter i rygg, nakke og muskulatur/ledd, hodepine og lignende. Hva som er utslag av vanlige plager og hva som er reelle sykdomsplager må avgjøres etter en konkret vurdering av legens opplysninger og beskrivelse av plagene. Uavhengig av om det foreligger en sykdomsdiagnose eller sykdomslignende symptomer, er det vesentlige ved vurderingen etter [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) hvilke konsekvenser helsetilstanden har for den enkeltes muligheter i arbeidslivet. Diagnose kan imidlertid være viktig for å kunne vite hva slags behandling/aktivitet som er aktuelt for vedkommende, og hvilken prognose sykdommen har. For å kunne ta stilling til om sykdomsvilkåret i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er oppfylt, må det innhentes tilstrekkelig og oppdatert medisinsk dokumentasjon i form av for eksempel legeerklæring eller spesialisterklæring, som sier noe om medlemmets diagnose/sykdomsbilde, funksjonsevne og lignende. Den medisinske dokumentasjonen i saken kan forelegges NAVs rådgivende lege, hvis NAV vurderer at det er nødvendig. Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer kan gjøre det vanskelig for medlemmet å fungere i arbeidslivet. Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer kan imidlertid ikke godkjennes som sykdom, og gir ikke grunnlag for arbeidsavklaringspenger. Men slike problemer kan i enkelte tilfeller være årsak til at medlemmet utvikler sykdom, for eksempel en psykisk lidelse. Sosiale og medisinske forhold vil da ha nær sammenheng med hverandre, og det må gjøres en konkret vurdering av om kravet til sykdom er oppfylt. Vurderingen må knyttes opp til kravet til årsakssammenheng. Hvor det for eksempel er klart at medlemmet har omsorgsoppgaver eller andre sosiale utfordringer som er til hinder for arbeid, vil ikke arbeidsavklaringspenger kunne tilstås. #### Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer (avhengighetssyndrom rus) Medlem som er alvorlig og kronisk rusmiddelavhengig fyller som utgangspunkt lovens krav til sykdom. Et medlem som får innvilget helsehjelp etter pasientrettighetsloven på grunn av rusmiddelavhengighet, eller som er i behandling i regi av spesialisthelsetjenesten vil som utgangspunkt også fylle lovens krav til sykdom. Hvis det bare foreligger mistanke om rusproblemer, vil lovens krav til sykdom som utgangspunkt ikke være oppfylt. Det samme gjelder for medlemmer som har periodevis eller annen uklar rusproblematikk. Det må imidlertid alltid vurderes om det foreligger andre helseplager som tilfredsstiller lovens krav til sykdom. ### § 11-5 første ledd – Nedsatt arbeidsevne med minst halvparten [LOV-1997-02-28-19-§11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) Arbeidsavklaringspenger gis til medlem som har fått arbeidsevnen sin nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et normalt inntektsgivende arbeid. Utgangspunktet for vurderingen skal være den situasjonen medlemmet er i når vedkommende søker om arbeidsavklaringspenger. Ved vurderingen av nedsatt arbeidsevne skal det blant annet legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på steder hvor det er rimelig at medlemmet tar arbeid, se [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) andre ledd. Medlemmets arbeidsevne må ikke være varig nedsatt, men nedsettelsen må likevel være av en viss varighet. Rent forbigående problemer med å komme i arbeid tilsier at det ikke er nødvendig å sette i gang arbeidsrettede tiltak eller annen bistand fra NAV, fordi medlemmet ikke hindres i å beholde eller skaffe arbeid, se [§ 11-1](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1) og [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Det er ikke helsetilstanden i seg selv, men nedsettelsen av evnen til å utføre inntektsgivende arbeid, som skal være av en viss varighet. Vurderingen av nedsatt arbeidsevne må derfor baseres på en forventning om hvordan arbeidsevnen vil utvikle seg fremover i tid. Det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak. En person som får en kortvarig og akutt sykdom som fører til at personen faller ut av arbeid og forventes å få varige problemer med å vende tilbake, vil dermed kunne fylle vilkåret om nedsatt arbeidsevne. Hvis personen derimot vil kunne gjenoppta arbeidet eller ta annet arbeid etter en kortere sykdomsperiode, vil vilkåret i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) i utgangspunktet ikke være oppfylt, fordi medlemmet ikke er hindret i å beholde eller skaffe arbeid. For medlem som ved utløpet av sykepengeperioden fortsatt er syk og trenger en midlertidig inntektssikring i en avgrenset periode, gjelder bestemmelsen i [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) bokstav d. For at medlemmet skal få rett til arbeidsavklaringspenger, må arbeidsevnen være nedsatt med minst halvparten til alle typer arbeid. Arbeidsevnen skal vurderes med utgangspunkt i en arbeidsuke på 37,5 timer. Men det er ikke bare det faktiske antall arbeidede timer det skal tas hensyn til i vurderingen. Også medlemmets muligheter for arbeid skal inngå. Dette innebærer at antall timer medlemmet kunne ha arbeidet (uutnyttet arbeidsevne) skal inngå som en del av vurderingen, se [§ 11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) andre ledd andre setning. Det vil si at hvis medlemmet er i stand til å arbeide mer enn 50 prosent av normal arbeidstid, tross helseplager, vil ikke inngangsvilkårene for arbeidsavklaringspenger være oppfylt. Medlemmet skal altså alltid vurderes mot muligheten for heltidsarbeid, eventuelt deltidsarbeid i mer enn 50 prosent stilling i ethvert arbeid. Dette gjelder også for brukere som ikke var i arbeid eller jobbet deltid da de ble syke. Hvis medlemmet mottar gradert uføretrygd skal uføregraden tas med ved vurdering av arbeidsevnereduksjonen. Den som er 50 prosent ufør eller mer fyller alltid inngangsvilkåret i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). For at et medlem som mottar gradert uføretrygd med 50 prosent eller mer skal få innvilget arbeidsavklaringspenger må imidlertid også vilkåret i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) være oppfylt. Praktiseringen av kravet til nedsatt arbeidsevne må ses i sammenheng med ønsket om å beholde arbeidstakerne så lenge som mulig i arbeid, se [§ 11-1](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1) og [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Hvis medlemmet på egen hånd, eller med tilrettelegging, er i stand til å beholde eller skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre, er ikke arbeidsevnen nedsatt. Arbeidsevnen anses ikke nedsatt selv om medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke lenger er i stand til å tjene like mye som før. Avgjørende er evnen til å utføre arbeid. #### Ethvert arbeid og muligheter hos nåværende arbeidsgiver Medlemmets arbeidsevne skal vurderes opp mot alle typer arbeid. Dette innebærer at medlemmet må være villig til å ta arbeid som han eller hun er fysisk og/eller psykisk skikket til å ta, også innenfor yrker vedkommende ikke er utdannet til eller har arbeidserfaring fra. Ethvert arbeid innebærer at medlemmet må være villig til å ta både heltids- og deltidsarbeid. Ethvert arbeid innebærer også at medlemmet må ha muligheter til og forutsetninger for å utføre det konkrete arbeidet vedkommende vurderes opp mot. Hvor medlemmets helsetilstand kun er årsak til at vedkommende har vansker med å utføre bestemte oppgaver eller vansker i forhold til den konkrete arbeidsgiver/arbeidsplass, vil det være snakk om en situasjonsbestemt nedsettelse av arbeidsevnen. Hvis nedsettelsen vurderes å være situasjonsbestemt, må det vurderes om nedsettelsen kan kompenseres ved tilrettelegging. Det må også vurderes om medlemmet er i stand til å utføre andre oppgaver eller stå i andre yrker som vedkommende er kvalifisert for og som helsetilstanden ikke er til hinder for. Hvis medlemmet med stor grad av sannsynlighet er i stand til å utføre arbeid med tilrettelegging, andre arbeidsoppgaver og/eller annet arbeid hos nåværende eller annen arbeidsgiver, vil ikke arbeidsevnen være nedsatt til ethvert arbeid, og vilkårene i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) vil ikke være oppfylt. **Eksempel:** Medlemmet jobber i et parfymeri, men kan ikke fortsette i denne jobben på grunn av at hun får sterk hodepine av parfymelukten. Hun vil imidlertid kunne ta annet butikkarbeid hvor hun ikke blir utsatt for denne lukten. Dette er således en situasjonsbestemt nedsettelse av arbeidsevnen og vilkårene i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er ikke oppfylt. Med **situasjonsuavhengig nedsettelse** menes en nedsettelse hvor helsetilstanden er årsak til at vedkommende har vansker med å arbeide uavhengig av oppgavetype og arbeidsplass. **Eksempel:** Medlemmet arbeider som frisør. Hun er sykemeldt pga. alvorlige psykiske problemer med bi-diagnose ryggproblemer. Hun klarer ikke å ha kundekontakt og må ha et arbeid hvor dette ikke er nødvendig. På grunn av ryggproblemene kan hun heller ikke ha ryggbelastende arbeid. Hun har ingen annen arbeidserfaring enn fra frisøryrket og kan ikke, grunnet sine helseplager, henvises til butikk eller annet servicearbeid som hun anses kvalifisert for. Dette er en begrensning som er situasjonsuavhengig og som medlemmet vil ha til ethvert yrke hun er kvalifisert for. Vilkårene om at arbeidsevnen er nedsatt grunnet helseproblemene vil således være oppfylt etter [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). For medlemmer som har et arbeidsforhold kan det være hensiktsmessig at vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt til ethvert arbeid knyttes opp mot vedkommendes muligheter til å gå tilbake til sitt tidligere arbeid. For noen medlemmer vil det på grunn av helse, alder eller andre omstendigheter være mer krevende å søke annet arbeid enn å se på mulighetene for tilbakeføring til nåværende/tidligere arbeidsgiver. Det vises i denne sammenheng til formålet med arbeidsavklaringspenger, se [§ 11-1](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1), og momentene i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) andre ledd. Arbeidsgiver har en lovbestemt plikt til å iverksette nødvendige tiltak for arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevnen sin, se arbeidsmiljøloven § 4-6 og folketrygdloven § 8-6. En arbeidsgiver skal så langt det er mulig iverksette de tiltak som er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne opprettholde eller øke sin restarbeidsevne. Målet er at arbeidstakeren skal kunne fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger eller lignende. Ved søknad om arbeidsavklaringspenger må NAV avklare om, samt innhente dokumentasjon som viser, at bedriftsinterne tiltak har vært vurdert, og at arbeidsgiver har gjort det som kan forventes i denne sammenheng. Hvis bedriftsinterne tiltak ikke har vært forsøkt i tilstrekkelig grad, kan det gi grunnlag for å avslå kravet etter [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Hvis medlemmet ikke har et arbeidsforhold, må man alltid se på vedkommendes muligheter til å ta arbeid på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at han eller hun tar arbeid. Nærmere om arbeidsmuligheter og mobilitetskravet, se [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) andre ledd. ### Medlem som har vært utenfor arbeidslivet en lengre periode Medlem som søker om arbeidsavklaringspenger, og som på søknadstidspunktet har vært utenfor arbeidslivet en lengre periode, vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger hvis vilkårene i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er oppfylt og vedkommende har som mål å komme ut i inntektsgivende arbeid. Vurderingen skal gjøres opp mot ethvert arbeid medlemmet anses kvalifisert til å ta. Dette kan for eksempel gjelde for hjemmearbeidende. Medlem som er hjemmearbeidende, men har som mål å komme i arbeid, vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger. Hvis målet er å øke deltakelsen i dagliglivet/hjemmet, vil ikke vilkårene for arbeidsavklaringspenger være oppfylt. ### Studenter Medlem som er student som har avbrutt studiet, men som skal gjenoppta studiene etter behandling, skal ikke vurderes etter vilkårene i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Se [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14). Reglene i [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) gjelder imidlertid ikke hvis avbruddet i studiet vil være av lengre varighet enn seks måneder, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7. Medlemmet må da vurderes etter vilkårene i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte må avbryte et utdanningsløp, og som ikke skal gjenoppta det påbegynte studiet, skal vurderes etter vilkårene i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Dette innebærer at vedkommendes muligheter for å skaffe seg arbeid skal vurderes. Det vil si at det ikke skal gjøres en isolert vurdering opp mot studiesituasjonen og hvorfor medlemmet falt ut av studiet. Fokuset skal være arbeidsevnen og vedkommendes muligheter for å få ethvert inntektsgivende arbeid, tross helsemessige begrensninger. Både behandling og arbeidsrettede tiltak kan være aktuelt for denne gruppen. ### § 11-5 første ledd – Årsakssammenheng [LOV-1997-02-28-19-§11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) Arbeidsavklaringspenger kan kun innvilges hvis det er årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og medlemmets sykdom, skade eller lyte. For arbeidsavklaringspenger er det ikke et krav at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen. Men det er et krav at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak. Dette innebærer at arbeidsavklaringspenger ikke skal innvilges der den nedsatte arbeidsevnen klart skyldes andre årsaker enn de rent helsemessige. **Eksempel:** Medlemmet kommer fra Irak. Han har erfaring fra arbeid i hjemlandet som butikkmedarbeider, drosjesjåfør og innen varelevering. Han har dårlige norskkunnskaper og har vanskelig for å forstå informasjon og beskjeder som han får. Han klarer ikke selv å gjøre seg forstått, og bruker ofte en venn som tolk når han møter hos NAV. Han har arbeidet som renholder siden han kom til Norge i 2000. Dette arbeidet kan han av helsemessige årsaker ikke lenger utføre, da han bør unngå tungt fysisk arbeid. I slike tilfeller vil det sannsynligvis være manglende språkkunnskaper som er grunnen til at han ikke kan ta annet arbeid han er kvalifisert for. Sykdom, skade eller lyte er da ikke en vesentlig medvirkende årsak. I mange tilfeller kan den nedsatte arbeidsevnen skyldes en kombinasjon av helsetilstanden og andre årsaker, eksempelvis familiære, sosiale, språklige eller evnemessige. Kravet til at sykdom må være vesentlig medvirkende årsak innebærer ikke at sykdom må være den utløsende årsaken til at medlemmets arbeidsevne er nedsatt. For eksempel kan et medlem fungere i arbeid tross ulike problemer, så få en sykdom som gjør at vedkommende faller ut av arbeid. I et annet tilfelle kan et medlem fungere i arbeid tross sykdom, men falle ut av arbeid som følge av andre problemer som oppstår, for eksempel krevende omsorgsoppgaver. NAV kan i begge tilfeller komme til at helseproblemer er den vesentlig medvirkende årsaken til at arbeidsevnen er nedsatt, selv om de ikke er den direkte utløsende årsaken. Ved vurderingen av om helseproblemene er en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt, må det gjøres en skjønnsmessig vurdering av hvilken betydning helsen har for den nedsatte arbeidsevnen. Andre årsaker vil kunne bekrefte eller forsterke behovet for bistand, men de kan ikke alene være utslagsgivende. Hvis den nedsatte arbeidsevnen ikke i vesentlig grad skyldes helserelaterte forhold, men for eksempel mestringsproblemer, arbeidsledighet, økonomiske eller sosiale problemer, har medlemmet ikke rett til arbeidsavklaringspenger. ### § 11-5 andre ledd – Momenter ved vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt [LOV-1997-02-28-19-§11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) Momenter som kan tale for at arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at medlemmet hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid fremgår av [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) andre ledd. I vurderingen skal det legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at medlemmet tar arbeid. Oppramsingen er ikke uttømmende. #### Nærmere om helse Utgangspunktet for vurderingen av nedsatt arbeidsevne er nettopp medlemmets medisinske tilstand. Men den medisinske tilstanden i seg selv sier ikke alltid noe om graden av nedsatt arbeidsevne. Medlemmets generelle helsetilstand må derfor inngå i den samlede vurderingen av nedsatt arbeidsevne, sammen med de øvrige momentene som er angitt i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) andre ledd. Det er helseplagenes konsekvenser for medlemmets muligheter til å utføre arbeid som er avgjørende. #### Nærmere om alder Alder må ses i sammenheng med medlemmets helsetilstand, utdanningsnivå og arbeidserfaring når NAV skal ta stilling til vedkommendes reelle arbeidsmuligheter. Sykdom kan ha større innvirkning på arbeidsevnen for et medlem som nærmer seg 60 år enn for et yngre medlem med sammenlignbare plager. Dette må inngå som et moment i vurderingen. #### Nærmere om evner, utdanning og yrkesbakgrunn Et medlem med formell kompetanse og arbeidserfaring vil lettere kunne ta, og fungere i, nytt arbeid enn et medlem som har mangler ved sin formelle utdanning og arbeidserfaring. Det vil si at terskelen bør være høyere for å konstatere nedsatt arbeidsevne til ethvert arbeid for et medlem med gode formelle forutsetninger og en sterk tilknytning til arbeidslivet enn for et medlem som mangler de samme forutsetningene. #### Nærmere om arbeidsmuligheter og mobilitetskravet I utgangspunktet vil det være rimelig at medlemmet tar arbeid hvor som helst i Norge, med mindre det dokumenteres fra lege at vedkommende på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan flytte eller pendle. Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende nær familie tilsier det, kan man fravike kravet om at bruker må kunne ta arbeid hvor som helst i Norge. For nærmere omtale av forholdene som her kan vektlegges, se rundskriv til folketrygdloven § 4-5. #### Eksempler på andre forhold som kan inngå i vurderingen Sosiale og materielle forhold, motivasjon, språkproblemer, kulturell bakgrunn og omsorgsoppgaver er også momenter som kan inngå i vurderingen. Vurderingen av disse momentene må ses i sammenheng med vilkåret om at det skal være en årsakssammenheng mellom sykdom og nedsatt arbeidsevne. Medlemmer har ulike forutsetninger for å håndtere slike utfordringer. NAV må gjøre en konkret vurdering av hvor stor betydning de ulike momentene som fremgår av [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) andre ledd har for det enkelte medlems arbeidsevne. #### Forhold som ikke inngår i vurderingen Interesser og ønsker skal ikke inngå i vurderingen av nedsatt arbeidsevne og om inngangsvilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Interesser og ønsker bør imidlertid være momenter som inngår i den løpende oppfølgingen av medlemmet. ### § 11-5 som hjemmel for avslag og opphør av arbeidsavklaringspenger: #### Avslag En søknad om arbeidsavklaringspenger kan avslås av NAV i følgende tilfeller: * Medlemmet har ikke nedsatt arbeidsevne * Medlemmet har ikke sykdom, skade eller lyte * Medlemmet har nedsatt arbeidsevne, men sykdom, skade eller lyte er ikke den vesentlig medvirkende årsaken #### Opphør Når arbeidsavklaringspenger er innvilget, skal NAV i oppfølgingen av medlemmet fortløpende vurdere om vilkårene for å motta stønaden fremdeles er oppfylt. I den løpende vurderingen av vilkåret i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er det ikke et krav om 50 prosent nedsatt arbeidsevne, se [§ 11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) om graderte arbeidsavklaringspenger ved delvis nedsatt arbeidsevne. Hvis vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger ikke lenger er oppfylt, skal arbeidsavklaringspengene opphøre. Medlemmet skal forhåndsvarsles før det fattes vedtak om opphør. ## [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid [LOV-1997-02-28-19-§11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet har behov for bistand og/eller oppfølging fra NAV. Formålet med bistanden som tilbys medlemmet, skal være å sette vedkommende i stand til å skaffe seg eller beholde et arbeid som han eller hun kan utføre, med andre ord å bedre evnen til å utføre et ordinært inntektsgivende arbeid. [Folketrygdloven § 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er både et inngangsvilkår og et løpende vilkår for arbeidsavklaringspenger. De som har behov for aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak, vil fylle vilkåret i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Arbeidsavklaringspenger kan også gis til personer som etter å ha prøvd behandling og/eller tiltak, fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid og som får arbeidsrettet oppfølging fra NAV. For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger må medlemmet også på grunn av sykdom, skade eller lyte ha fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg arbeid jf. [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Det avgjørende ved vurderingen etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er hvilket bistandsbehov medlemmet har for å komme i arbeid. Behovsvurderingen er en sammensatt vurdering, der flere forhold må tas i betraktning. Behovet etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) må vurderes utfra de medisinske forholdene og den kompetansen medlemmet har. Behovet må være reelt. I dette ligger at den aktuelle behandlingen eller tiltaket må innebære en mulighet for at arbeidsevnen kan bedres. I tillegg til å være et inngangsvilkår, kan [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) anvendes som hjemmel for opphør av arbeidsavklaringspenger. NAV skal fortløpende vurdere om medlemmet fortsatt fyller vilkårene i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Når NAV etter en ny vurdering av medlemmets arbeidsevne kommer til at det ikke lenger er nødvendig og hensiktsmessig med aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, vil ikke vilkårene i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) være oppfylt. Dersom medlemmet ikke ønsker å forsøke behandling, tiltak og/eller oppfølging, selv om NAV mener at dette er nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid, må NAV vurdere om arbeidsavklaringspengene skal stanses eller opphøres etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). ### § 11-6 – Bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid [LOV-1997-02-28-19-§11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) Målet med bistanden skal være at medlemmet skal settes i stand til å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid som han eller hun kan utføre. Dette gjelder uavhengig av om arbeidsavklaringspenger innvilges etter bokstav a, b eller c. Med et arbeid som medlemmet kan utføre, menes et arbeid som han eller hun vil være i stand til å utføre ut fra sine fysiske og psykiske forutsetninger. Det er ikke et krav at medlemmet skal gå direkte over i ordinært arbeid etter gjennomført behandling eller tiltak. Vedkommende skal settes i stand til å stille på lik linje med ordinære arbeidssøkere. Arbeidet bør, så langt det er mulig kunne gjøre vedkommende selvforsørget. Medlemmet skal imidlertid vurderes mot mulighetene for å få både heltids- og deltidsarbeid. Ordlydens formulering «beholde arbeid» er ment å omfatte de som allerede har et arbeidsforhold, men som har behov for bistand for å * beholde de samme arbeidsoppgavene som tidligere, * øke arbeidsinnsatsen eller * beholde arbeidsforholdet ved å få andre arbeidsoppgaver hos arbeidsgiver. Hvis medlemmet har et arbeidsforhold som vedkommende kan komme tilbake til etter medisinsk behandling vil det være naturlig å ta utgangspunkt i dette arbeidsstedet når NAV vurderer behovet for bistand, men NAV må også vurdere om vedkommende kan komme raskere tilbake i arbeid ved å bytte jobb. ### § 11-6 bokstav a – Har behov for aktiv behandling [LOV-1997-02-28-19-§11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) #### Hva er aktiv behandling for å bedre arbeidsevnen? Med aktiv behandling menes den behandling som behandlende lege anbefaler medlemmet å gjennomføre med det formål å bedre arbeidsevnen. Dette må vurderes konkret ut fra medlemmets medisinske tilstand. Behandling kan foregå i regi av annet helsepersonell enn leger, f.eks. av psykolog, fysioterapeut, kiropraktorer, manuell terapeut mv. Det er en forutsetning at behandlingen er et ledd i en medisinsk behandlingsplan for å bedre arbeidsevnen. I kravet til aktiv behandling ligger ikke noe vilkår om at det må foregå uavbrutte behandlingstiltak. Behandlingens art og omfang kan variere fra operative inngrep med innleggelse i helseinstitusjon til kortere, mer passive perioder med rekreasjon. Behandlingen kan i noen tilfeller bestå av egenaktivitet som svømming, gymnastikk, samtalegruppe, turer i skog og mark eller ro og fred. For at slike egenaktiviteter kan anses som aktiv behandling, er det et vilkår at det er muligheter for en bedring av arbeidsevnen og det må være et ledd i en medisinsk behandlingsplan. Det må også alltid vurderes om det er andre og mer aktive tiltak som er mer hensiktsmessige for å bedre arbeidsevnen. Behandlingsplanen skal fremgå som en avtalt aktivitet i aktivitetsplanen, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a. Det er en forutsetning at behandlende lege til enhver tid følger opp behandlingsplanen og foretar en evaluering av om behandlingen faktisk fører til bedring av arbeidsevnen. Det er derfor viktig at NAV setter opp tidspunkter for revurdering av de avtalte aktivitetene i aktivitetsplanen for å følge opp behandlende leges vurdering av behandlingsopplegget og om de øvrige vilkårene for arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt. Dersom NAV er usikre på om behandlingsplanen kan anses som aktiv behandling i henhold til [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), og derfor kan inntas som en del av de avtalte aktivitetene i aktivitetsplanen, bør saken forelegges rådgivende overlege. Rådgivende overlege vil, i samråd med saksbehandler, kunne gå i dialog med behandlende lege. I de fleste saker vil den medisinske utredningen av hvilken behandling som er hensiktsmessig være ferdig når det fremmes søknad om arbeidsavklaringspenger. I visse tilfeller kan det imidlertid være behov for videre medisinsk utredning/avklaring av en konkret diagnose eller utredning av et nytt behandlingsopplegg der tidligere behandling ikke har ført fram. I slike unntakstilfeller kan medisinsk utredning likestilles med aktiv behandling. Dersom den aktuelle behandlingen kun har som formål å unngå at sykdommen forverrer seg (vedlikeholdsbehandling), og det ikke kan forventes noen bedring av arbeidsevnen, vil ikke vilkåret i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) bokstav a være oppfylt. #### Aktiv behandling av rusmiddelavhengighet Rusmiddelavhengige som har behov for behandling er ingen ensartet gruppe. Det er store variasjoner både med hensyn til omfang og art av misbruk, psykososiale problemfaktorer samt psykisk og somatisk helsetilstand. Det vil derfor også variere hvilket behov for aktiv behandling den enkelte rusmiddelavhengige har. Mange vil imidlertid ha en sammensatt problematikk med rus og psykiatri. Hvilke behandlingstiltak som er nødvendige for at medlemmet skal bli rusfri og senere klar for arbeidsrettede tiltak eller arbeid, må fremgå av uttalelse fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at den som har ansvaret for rusbehandlingen også skriver uttalelsen. Formålet med behandlingen, tiltakene og oppfølgingen, skal være å sette medlemmet i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid. [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) stiller ikke noe krav til at et medlem er i et aktivt behandlingsopplegg når det søkes om arbeidsavklaringspenger. Det kan derfor gis arbeidsavklaringspenger mens en rusmiddelavhengig venter på behandlingstiltak, jf. [§ 11-16](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16). Det er imidlertid viktig at medlemmet gjennomfører relevant aktivitet under ventetiden, jf. [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Hva som er relevant aktivitet for det enkelte medlemmet må fremgå av uttalelsen fra den som har behandlingsansvaret. Når det kun er snakk om rusmiddelavhengighet, eller rusmiddelavhengighet i kombinasjon med somatiske lidelser, må behandlingen i første omgang gå ut på å gjøre medlemmet rusfri. Innleggelse på institusjon for å bli rusfri med påfølgende ettervern vil som oftest være den nødvendige behandlingen. Behandling av somatiske lidelser kan eventuelt foregå parallelt med avrusningen. For medlem som har psykisk sykdom i tillegg til rusavhengighet, kan det godtas at vedkommende går til behandling for å motiveres for innleggelse. Det må da stilles som krav at det er et konkret behandlingsløp i sikte. Gjennom tett oppfølging av medlemmet må det avklares om det er progresjon i behandlingen. Hvis det ikke er progresjon i behandlingen, må det klargjøres hva som er årsaken til dette. NAV må kontinuerlig vurdere om målet med behandlingen er at medlemmet skal komme ut i arbeid, eller om det kun dreier seg om vedlikeholdsbehandling. Er NAV i tvil, må det innhentes nye medisinske opplysninger og saken må eventuelt legges frem for rådgivende lege. Dersom det er utarbeidet en individuell plan vil denne, samt referat fra oppfølgingsmøtene være nødvendige dokumenter i forbindelse med oppfølging av medlemmet. Det kan i unntakstilfeller godtas annen behandling enn institusjonsinnleggelse hvis dette er hensiktsmessig. Behandlingsplanen må i slike tilfeller være godkjent av spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder godkjenning av institusjon er hovedregelen at institusjonen skal være en del av spesialisthelsetjenesten eller en institusjon hvor spesialisthelsetjenesten kjøper plass. Bare rent unntaksvis kan andre institusjoner godtas. I slike unntakstilfeller må det foreligge en godkjent behandlingsplan fra spesialisthelsetjenesten, hvor institusjonsoppholdet er en del av en helhetlig behandlingsplan. #### Spesielt om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Formålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) også kalt substitusjonsbehandling er å bidra til at personer med opioidavhengighet skal få økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon. Bruk av opioidholdige legemidler i rehabiliteringsprosessen har som formål å vedlikeholde den enkeltes helse og normale funksjon og dermed gjøre opiat-misbrukeren i stand til å nyttiggjøre seg andre behandlingstilbud. Metadon eller andre medikamenter med lignende effekt (for eksempel Subutex) vil derfor kunne være et stabiliserende virkemiddel i en samlet rehabiliteringsplan som har som formål å støtte aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Henvisning til og utredning for å iverksette substitusjonsbehandling, vil kunne likestilles med at medlemmet får aktiv behandling etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) bokstav a. Vilkåret for arbeidsavklaringspenger vil i utgangspunktet være oppfylt. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering av hvorvidt målet med behandlingen er at medlemmet skal kunne fungere i arbeid på sikt. Hvis målet er at han eller hun kun skal klare seg i dagliglivet (vedlikeholdsbehandling) vil ikke vilkåret for arbeidsavklaringspenger være oppfylt. I tilfeller der LAR blir godkjent lider medlemmet ofte også av sammensatte personlighetsforstyrrelser, psykiske vansker, alvorlig somatisk sykdom, og psykososiale utfordringer. I slike tilfeller må det være utarbeidet en samlet behandlingsplan som gir et helhetlig bilde av medlemmets tilstand. Behandlingsplanen må utarbeides av behandlende lege som foreskriver substitusjonsbehandlingen og den må fremgå av legeerklæringen. Behandlingsplanen må inneholde både den behandling behandlende lege har anbefalt/iverksatt og de tiltak som fremgår av tiltaksplanen som saksbehandleren på sosialsenteret har utarbeidet. Behandler må i tillegg beskrive hva behandlingen innebærer, hva slags kontrollregime som gjelder og behandlers vurdering av arbeid som mål og fremtidige arbeidsmuligheter. Medlemmet vil vanligvis etter ca. et halvt til ett år med LAR være klar for å starte opp med arbeidsrettede tiltak. Hvis medlemmet ikke er klar må det utredes nærmere hva som er årsaken til dette. NAV må foreta en ny vurdering av medlemmets arbeidsevne. Ut i fra denne og medisinske opplysninger i saken må det vurderes om medlemmet er i stand til å starte opp i arbeidsrettede tiltak. Planen med aktivitetene som er avtalt med NAV må da oppdateres. Dersom medlemmet ikke er i stand til å starte i arbeidsrettede tiltak, må NAV vurdere om årsaken er sykdom eller andre forhold. Dersom årsaken er sykdom, må man vurdere om medlemmet er avklart tilstrekkelig til at man kan si at vedkommende ikke lenger har en viss mulighet til å komme i arbeid. Dersom årsaken er andre forhold enn sykdom, må man vurdere om medlemmet fyller vilkårene til aktivitet i [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). #### Særlig om ADL-trening som aktiv behandling Arbeidsrettede tiltak kan benyttes for at medlemmet skal komme i arbeid eller for å avklare vedkommendes arbeidsevne ADL-trening er trening i å mestre dagliglivets aktiviteter, og likestilles med behandling. Noen ganger kan denne type trening være en forutsetning for å kunne begynne på arbeidsrettet aktivitet senere. ADL-trening kan skje hos fysioterapeut eller ergoterapeut og det finnes egne ADL-linjer på enkelte folkehøgskoler. ADL-trening på folkehøgskole likestilles etter [folketrygdloven § 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) med medisinsk behandling og skal ikke regnes som et arbeidsrettet tiltak. ADL-trening på folkehøgskole kan likestilles med aktiv behandling under følgende forutsetning: * ADL-treningen må inngå i en medisinsk behandlingsplan fra behandler * ADL-treningen må ha som mål å sette medlemmet i stand til å gjennomføre annen arbeidsrettet aktivitet (arbeidsrettede tiltak) * Planen må være at arbeidsrettede tiltak (annet enn varig tilrettelagt arbeid) skal gjennomføres etter ADL-treningen * Medlemmet må ha en viss mulighet til å komme i ordinært inntektsgivende arbeid på sikt. Hvis ikke ordinært inntektsgivende arbeid er målet verken på kort eller lang sikt, er medlemmet ikke i målgruppa for arbeidsavklaringspenger. Ettersom ADL-trening kan likestilles med behandling gir gjennomføring av ADL-trening ikke grunnlag for å kunne innvilge tilleggsstønader etter kapittel 11 A. Det kan imidlertid gis stønad til opphold ved folkehøgskole etter § 10-7 tredje ledd når dette er nødvendig og hensiktsmessig til utvikling av personlig selvstendighetsgjøring for å klare dagliglivets gjøremål. ### § 11-6 bokstav b – Har behov for et arbeidsrettet tiltak [LOV-1997-02-28-19-§11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 – Hva er et arbeidsrettet tiltak [FOR-2017-12-13-2100-§2](https://lovdata.no/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) I forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 fremgår det at følgende aktiviteter skal godkjennes som arbeidsrettede tiltak etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6): 1. tiltak etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften), med unntak av varig tilrettelagt arbeid i forskriften kapittel 14, 2. etablering av egen virksomhet, se [folketrygdloven § 11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15), og 3. andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter, herunder frivillige aktører, som er egnet til å styrke medlemmets mulighet for overgang til arbeid. Forsøk med hjemmel i § 12 i lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) kan anses som et arbeidsrettet tiltak, dersom det framgår av forskriften at deltakeren har rett på arbeidsavklaringspenger. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav a. Arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften Alle tiltak i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) med unntak av varig tilrettelagt arbeid jf. forskriften kapittel 14, godkjennes som arbeidsrettede tiltak. Et medlem som deltar på tiltaket varig tilrettelagt arbeid fyller ikke vilkåret om gjennomføring av arbeidsrettet tiltak jf. forskriften § 2, men NAV må alltid vurdere om vedkommende fyller vilkåret i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) bokstav c eller har rett til arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd jf. [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18). _Særlig om opplæring/utdanning som arbeidsmarkedstiltak_ Enkelte medlemmer vil ha behov for opplæring for å komme seg i arbeid. Hvorvidt medlemmet har et behov etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) bokstav b, avhenger av om opplæringen/utdanningen kan godkjennes som et arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften kapittel 7. Opplæringstiltak kan også omfatte tiden som lærling eller lærekandidat ettersom dette er en del av en utdanning. Dersom opplæringen/utdanningen ikke kan godkjennes som et arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften, anses ikke medlemmet å ha behov for opplæringen/utdanningen etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) bokstav b. NAV må da vurdere om medlemmet har behov for andre arbeidsrettede tiltak. _Delfinansieringsavtaler_ Dersom det er inngått en avtale om delfinansiert utdanning, skal arbeidsavklaringspengene stanses med hjemmel i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) bokstav b) når medlemmet gjennomfører den egenfinansierte delen av planen. _Særlig om tilfeller der medlemmet ikke blir prioritert til tiltak_ Dersom medlemmet ikke blir prioritert til en type tiltak som anses som nødvendig og hensiktsmessig, vil ikke vilkåret i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) bokstav b) være oppfylt. Forutsetningen er at det ikke finnes andre arbeidsmarkedstiltak som kan være nødvendige og hensiktsmessige, jf. tiltaksforskriften § 1-3. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav b. Etablering av egen virksomhet Etablering av egen virksomhet kan godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Det er gitt en egen bestemmelse om dette i [§ 11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15), Se rundskrivet til [§ 11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) for nærmere retningslinjer om vilkårene for å innvilge etablering av egen virksomhet. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav c. Andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter, herunder frivillige aktører, som er egnet til å styrke medlemmets mulighet for overgang til arbeid Deltakelse i kommunale tiltak kan anses som arbeidsrettet tiltak etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) dersom målet med tiltaket er å bedre medlemmets muligheter til å komme i arbeid. Frivillig arbeid kan anses som arbeidsrettet tiltak, dersom aktiviteten er egnet til å styrke muligheten til å komme i arbeid. I høringsnotatet til forslaget til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger har Arbeids- og sosialdepartementet uttalt at «Det kan være ulike former for frivillig aktivitet, Røde Kors, Turistforeningen eller besøksvenn, kor og korpsaktiviteter mv. For unge mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger og har utfordringer i form av psykiske lidelser, kan aktiviteter i frivillig sektor være en egnet lavterskel aktivitet. Departementet antar at slik aktivitet kan være hensiktsmessig særlig i starten av et arbeidsrettet løp, men understreker at dette arbeidsrettede tiltaket skal kunne brukes gjennom hele stønadsperioden og parallelt med medisinsk behandling dersom det er hensiktsmessig.» #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 andre ledd. Forsøk med hjemmel i arbeidsmarkedsloven § 12 For at forsøksordninger med tiltak som er arbeidsrettet kan godkjennes som arbeidsrettet tiltak etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), må det i forskriften for forsøksordningen fremgå at deltakeren har rett på arbeidsavklaringspenger. #### Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver er et aktuelt virkemiddel først etter at medlemmets arbeidsmuligheter er vurdert mot ethvert arbeid i en arbeidsevnevurdering. For å kunne tildele tiltak er det en forutsetning at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-2 er oppfylt. Det følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 at arbeidsgiver skal tilrettelegge for en arbeidstaker «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt, og at arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle må foreta en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold må veies opp mot hverandre: * Virksomhetens art * Størrelse * Økonomi * Arbeidstakers forhold Tilretteleggingsansvaret gjelder under hele arbeidsforholdet. Det betyr at arbeidsgiver har ansvaret selv om arbeidstaker er under behandling eller rehabilitering, og uavhengig av om vedkommende mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger som livsoppholdsytelse. Arbeidstrening etter tiltaksforskriftens kapittel 3 kan ikke foregå hos egen arbeidsgiver, jf. tiltaksforskriften § 3-7. Å prøve ut medlemmets arbeidsevne hos egen arbeidsgiver (arbeidsutprøving) kan imidlertid kombineres med graderte arbeidsavklaringspenger. Utprøvingen er da ikke et arbeidsrettet tiltak etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), men en godkjent egenaktivitet. For å godkjenne arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver som en egenaktivitet, er det en forutsetning at arbeidsgiver utbetaler lønn for produktiv arbeidstid (herunder opplæring tilsvarende det nyansatte får betaling for), på lik linje med sykepenger under arbeidsutprøving (gradert sykmelding). Det kan ikke ytes 100 prosent arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver, selv om medlemmets produktivitet er lav. Før NAV tilstår arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving, må man derfor fastslå medlemmets produktive arbeidstid. Medlemmets produktive arbeidstid, faktiske arbeidstid samt arbeidsgivers plikt til å utbetale lønn for produktiv arbeidstid, må framgå av avtale (i journalført notat) mellom NAV, arbeidsgiver og medlemmet selv. Det må fremgå av avtalen hvor mange timer medlemmet skal arbeide (faktisk arbeidstid) og hvor mange timer medlemmet skal føre på meldekortet (produktiv arbeidstid). **Eksempel:** Dersom et medlem er til stede hos arbeidsgiver tilsvarende en 50 prosent stilling, men kun utfører produktive arbeidsoppgaver tilsvarende en 20 prosent stilling skal det føres 7,5 timer i uka på meldekortet. Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver kan være aktuelt i to tilfeller: * Som en del av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. * I tilfeller hvor arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge er uttømt, men hvor medlem, arbeidsgiver og NAV er enige om at bedriftsinterne tiltak fortsatt kan være hensiktsmessige. I mange tilfeller ønsker arbeidsgiver å beholde den ansatte til tross for langvarig sykefravær, under forutsetning av at han eller hun får andre arbeidsoppgaver. Før NAV kan godkjenne arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver må NAV vurdere om medlemmets mulighet til å skaffe seg ethvert arbeid lettere kan nås gjennom andre virkemidler. Før arbeidsutprøving kan godkjennes må følgende momenter vurderes: * Er arbeidsgivers tilretteleggingsplikt uttømt, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6? * Hvis nei – hvilke konsekvenser har dette for retten til AAP? * Hvis ja – er både medlem, arbeidsgiver og NAV enige om at utprøving av arbeidsevne hos egen arbeidsgiver likevel vil være hensiktsmessig? * Er innsatsen (tid, ressurser osv) som skal til for at medlemmet skal komme tilbake til nåværende arbeidsgiver mindre enn hos en alternativ arbeidsgiver? * Er tiltakene avklaring, oppfølging, arbeidsrettet rehabilitering og IA-plass vurdert? * Hvor stor andel av inntektssikringen skal arbeidsgiver dekke ved lønn (produktiv arbeidstid) og hvor stor andel skal dekkes av arbeidsavklaringspenger? Dersom konklusjonen er at andre virkemidler enn de hos egen arbeidsgiver vil føre medlemmet fortere/lettere mot målet om arbeid, kan ikke arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver godkjennes som en egenaktivitet. NAV må likevel ikke sette som vilkår for sin bistand at medlemmet sier opp en stilling som medlemmet og arbeidsgiver ønsker at han eller hun skal fortsette i. Det må være hyppig oppfølging fra NAV sin side, og det må kunne kreves dokumentasjon fra arbeidsgiver på hvordan arbeidsutprøvingen går. ### § 11-6 bokstav c – Etter å ha prøvd tiltak etter bokstavene a og/eller b fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid [LOV-1997-02-28-19-§11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) Denne bestemmelsen omfatter medlem som allerede har gjennomført aktiv behandling og/eller arbeidsrettet tiltak og som fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i et arbeid. Dersom medlemmet fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, skal vedkommendes arbeidsevne ikke anses som ferdig avklart. Det er viktig at disse medlemmene ikke overføres til en varig passiv ytelse som uføretrygd. Arbeidsavklaringspenger vil her kunne gis i perioder hvor det ikke er mulig å gjennomføre aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak. Selv om medlemmet ikke gjennomfører aktivitet, foregår det fortsatt en avklaring av arbeidsevnen. I disse periodene skal medlemmet ha jevnlig og tett oppfølging fra NAV. Dette er avgjørende for at man på et tidligst mulig tidspunkt klarer å fange opp medlem som igjen er i stand til å gjennomføre aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid. #### Hvor stor må muligheten for å komme i arbeid være? I de tilfellene hvor det er klart at medlemmet verken nå eller på sikt kan komme i et ordinært inntektsgivende arbeid, skal det gis en rask avklaring. Dersom det ikke kan utelukkes at medlemmet på sikt kan komme i et inntektsgivende arbeid, vil arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) bokstav c kunne tilstås. NAV må sikre at det, så langt det er mulig, er forsøkt både aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak. Det er viktig å være oppmerksom på at for å tilstå uføretrygd etter kapittel 12 er det et vilkår at medlemmet har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom medlemmet har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre tiltak uten at inntektsevnen er bedret, jf. § 12-5. Det er viktig at NAV bruker tilstrekkelig tid til å avklare om den enkeltes arbeidsevne er varig nedsatt eller ikke. Derfor skal medlemmet kunne motta arbeidsavklaringspenger inntil framtidig arbeidsevne er avklart, også i en periode etter at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er avsluttet. Hvis det gjennom utprøving, tilrettelegging og annen avklaring er klarlagt at medlemmet kan mestre en redusert stillingsandel på 60 prosent eller mindre i ordinært inntektsgivende arbeid over en viss periode, kan det være aktuelt at medlemmet søker gradert uføretrygd. #### Opphør av arbeidsavklaringspenger Når medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger en periode, og han eller hun har vært igjennom aktiviteter med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet, vil man komme til et punkt hvor det må vurderes om det skal igangsettes ytterligere aktiviteter eller om medlemmets arbeidsevne skal anses som ferdig avklart. Dersom medlemmets arbeidsevne ikke er ferdig avklart, vil det være behov for ytterligere aktiviteter før man kan si noe sikkert om arbeidsevnen. Dersom medlemmet anses for ikke å ha behov for eller nytte av ytterligere behandling, tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, skal medlemmets arbeidsevne anses for å være ferdig avklart. En slik avklaring kan ha følgende utfall: * Medlemmet skal søke arbeid * Medlemmet skal vende tilbake til sin arbeidsgiver eller er kommet i en ny jobb * Medlemmet har varig nedsatt arbeidsevne og skal vurderes for full uføretrygd * Medlemmet har varig nedsatt arbeidsevne, og skal vurderes for gradert uføretrygd * Medlemmet har varig nedsatt arbeidsevne, men skal ikke vurderes for uføretrygd _Ferdig avklart – medlemmet skal søke arbeid_ Dersom medlemmet ikke har behov for ytterligere aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak fordi vedkommende nå er i stand til å skaffe seg et ordinært arbeid han eller hun kan utføre, skal medlemmets arbeidsevne anses som ferdig avklart og vedkommende kan søke arbeid. _Ferdig avklart – medlemmet skal vende tilbake til sin arbeidsgiver eller er kommet i ny jobb_ Dersom medlemmet ikke har behov for ytterligere behandling og/eller arbeidsrettede tiltak fordi han eller hun nå er i stand til å vende tilbake til sin opprinnelige arbeidsgiver, skal medlemmets arbeidsevne anses som ferdig avklart og vedkommende kan vende tilbake til arbeid. _Ferdig avklart – varig nedsatt arbeidsevne – skal vurderes for full uføretrygd_ Etter at medlemmet har gjennomgått aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak, kan NAV i et oppfølgingsvedtak etter NAV-loven § 14a konkludere med at medlemmets arbeidsevne er så redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte at den ikke kan utnyttes i ordinært arbeid. Når det ikke lenger er en viss mulighet for at medlemmet kan komme i arbeid er ikke vilkårene i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) oppfylt. Medlemmet kan imidlertid ha krav på arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) dersom vedkommende har søkt om uføretrygd. _Medlemmet har varig nedsatt arbeidsevne og skal vurderes for gradert uføretrygd_ Etter at medlemmet har gjennomgått aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak, kan NAV i et oppfølgingsvedtak etter NAV-loven § 14a konkludere med at medlemmets arbeidsevne er så redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte at den bare kan benyttes i deltidsarbeid. Det er viktig at det er avklart hvor stor andel av arbeidsevnen som eventuelt kan benyttes i ordinært arbeid. Når det ikke lenger er en viss mulighet for at medlemmet kan øke sin arbeidsevne er ikke vilkårene i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) oppfylt. Medlemmet kan imidlertid ha krav på arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) dersom vedkommende har søkt om uføretrygd, og krav på arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker til en deltidsstilling etter [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). _Ferdig avklart – varig nedsatt arbeidsevne – skal ikke vurderes for uføretrygd_ Etter at et medlem har gjennomgått aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak, kan NAV i en arbeidsevnevurdering konkludere med at det ikke lenger er en viss mulighet for at medlemmet skal komme i arbeid eller øke sin arbeidsinnsats. Dette kan være fordi vedkommendes arbeidsevne er så redusert at den ikke kan utnyttes i ordinært arbeid, eller kun i deltidsarbeid. Når det ikke lenger er en viss mulighet for at medlemmet kan komme i arbeid og/eller øke sin arbeidsevne er ikke vilkårene i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) oppfylt. Dersom årsaken til den nedsatte arbeidsevnen ikke skyldes sykdom, skade eller lyte eller NAV av andre grunner ikke finner grunnlag for å kunne anbefale medlemmet å søke uføretrygd (for eksempel fordi medlemmet kom syk til Norge), er det ikke grunnlag for å innvilge arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføre jf. [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18). Dersom medlemmet skal søke deltidsarbeid må det vurderes om vedkommende kan ha rett til arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker jf. [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). ## § 11-7 Aktivitet med sikte på å komme i arbeid [LOV-1997-02-28-19-§11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet har behov for bistand fra NAV. Formålet med bistanden som tilbys medlemmet, skal være å sette vedkommende i stand til å skaffe seg eller beholde et arbeid som han eller hun kan utføre, med andre ord å bedre evnen til å utføre et ordinært inntektsgivende arbeid. Alle som henvender seg til NAV og som ønsker eller har behov for bistand til å komme i arbeid, har en lovfestet rett til å få vurdert sitt bistandsbehov, jf. NAV-lovens § 14a. Medlemmer som har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret og gjensidig forpliktende plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det er NAV som har ansvaret for at planen blir utarbeidet. NAV skal i samråd med medlemmet vurdere om det finnes virkemidler eller tiltak (aktiviteter), som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal komme i arbeid, og om medlemmet kan prioriteres til disse. Kravene til aktivitet skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og funksjonsnivå. Aktiviteten bør være av et slikt omfang at det tilsvarer en full arbeidsuke såframt ikke medlemmets helsesituasjon er til hinder for dette. For å nå målet om arbeid er det avgjørende at medlemmet medvirker aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Medlemmets plikt til å bidra aktivt reguleres nærmere i [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Folketrygdlovens krav om aktivitet har nær sammenheng med NAV-loven § 14a om utarbeidelse av en aktivitetsplan. I praksis vil det hovedsakelig være to typer tilfeller hvor man sier at aktivitetsplikten etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) ikke er oppfylt. Det ene er medlemmer som forholder seg passive ved å ikke møte etter innkalling eller som ikke medvirker til utarbeidelsen av aktivitetsplanen. Det andre vil være medlemmer som ikke opprettholder ønsket fremdrift i prosessen med det å komme i arbeid. I mange tilfeller er NAV avhengig av at medlemmet gir opplysninger eller leverer dokumentasjon som er nødvendig for å ta stilling til om vilkårene i [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) fortsatt er oppfylt. Dersom medlemmet ikke etterkommer pålegg fra NAV om å gi slike opplysninger/dokumentasjon må man vurdere om det er grunnlag for reduksjon jf. [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) eller stans jf. [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). ### § 11-7 første ledd – Bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid [LOV-1997-02-28-19-§11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) Det er et vilkår for rett til ytelser etter kapittel 11 at medlemmet deltar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Det betyr at arbeidsavklaringspengene kan stanses hvis aktivitetsplikten ikke overholdes. Eventuelt kan videre ytelse opphøre hvis bruddet på aktivitetsplikten er omfattende. Hovedformålet med [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) er ikke å stanse eller opphøre ytelsen, men bestemmelsen skal virke preventivt som en sanksjonshjemmel dersom medlemmet bryter aktivitetsplikten. ### § 11-7 andre ledd – Aktivitetskrav og medvirkning ved utarbeidelse av aktivitetsplan [LOV-1997-02-28-19-§11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) #### Medlemmets plikt til å medvirke ved utarbeidelse av aktivitetsplan Medlemmet har en plikt til å medvirke ved utarbeidelsen av en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen skal utarbeides på grunnlag av arbeidsevnevurderingen og dialog med medlemmet. Plikten til medvirkning gjelder også ved behov for endring av aktivitetsplanen. Plikten til medvirkning innebærer at medlemmet må bidra til dialog med NAV og at vedkommende ved behov må komme på møter som NAV har kalt inn til. Før det kan fattes vedtak om stans eller opphør etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), må medlemmet få et skriftlig varsel, se forvaltningsloven § 16. Det må fremgå av varselet at ytelsen kan bli stanset eller opphørt dersom medlemmet ikke møter som avtalt hos NAV eller på annen måte unnlater å medvirke med mindre medlemmet kan dokumentere gyldig fravær eller gyldig årsak til manglende medvirkning. Medlemmet må få tydelig beskjed om å uttale seg om hvorfor han eller hun ikke møtte eller på annen måte medvirket ved utarbeidelsen av aktivitetsplanen. Videre må det fremgå av varselet at hvis arbeidsavklaringspengene blir stanset, så vil ytelsen ikke bli gjenopptatt før medlemmet søker om gjenopptak. #### Medlemmets plikt til å gjennomføre avtalt aktivitet For de fleste vil hovedaktiviteten bestå av behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Hvilke aktivitetskrav som stilles til det enkelte medlem, skal fremkomme av medlemmets aktivitetsplan, jf. NAV-lovens § 14a. Den skal til enhver tid være oppdatert med de aktiviteter som er avtalt mellom medlemmet og NAV. Så lenge medlemmet gjennomfører aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak som er avtalt med NAV i henhold til aktivitetsplanen, anses aktivitetsplikten etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) som oppfylt. Hvorvidt medlemmet har utført avtalt aktivitet og overholdt sin aktivitetsplikt etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) må vurderes ved den jevnlige oppfølgingen av medlemmet. Oppfølging reguleres i [§ 11-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11). I tillegg til de obligatoriske oppfølgingspunktene skal det skje en fortløpende oppfølging av medlemmet, herunder en vurdering av hvorvidt vilkårene for ytelsen fortsatt er oppfylt og om medlemmet har den ønskede fremdriften mot målet om å komme i arbeid. #### Konsekvenser av å ikke oppfylle aktivitetsplikten Når et medlem ikke gjennomfører avtalt aktivitet i henhold til aktivitetsplanen eller ikke møter hos NAV etter å ha blitt kalt inn, skal vedkommende ha et skriftlig varsel, se forvaltningsloven § 16. Det må fremgå av varselet at ytelsen kan bli stanset som følge av fraværet, med mindre medlemmet kan dokumentere gyldig fravær. Medlemmet må få tydelig beskjed om å uttale seg om hvorfor han eller hun ikke møtte eller gjennomførte avtalt aktivitet i aktivitetsplanen jf [folketrygdloven § 11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8). Videre må det fremgå av varselet at hvis ytelsen blir stanset som følge av fraværet, så vil ytelsen ikke bli gjenopptatt før det fremmes søknad om gjenopptak. Hvis det er dokumentert at fraværet skyldes medisinske årsaker, skal NAV vurdere om aktivitetsplanen skal justeres. Dersom et medlem ikke møter hos NAV etter å ha blitt kalt inn, må det vurderes om det er grunnlag for reduksjon etter [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Stans etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) skal alltid vurderes dersom medlemmet ikke møter ved andre gangs innkalling. Ved omfattende brudd på aktivitetsplikten kan arbeidsavklaringspengene opphøre. Dersom medlemmet unnlater å møte som avtalt på et arbeidsrettet tiltak, behandling eller utredning må det gjøres en konkret vurdering av hvorvidt det skal ilegges en reduksjon i henhold til [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) eller om det er grunnlag for stans etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Reduksjon etter [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) knytter seg utelukkende til bestemte plikter på et konkret tidspunkt. Før det kan fattes vedtak om stans må NAV gjøre en vurdering av om medlemmet vil kunne gjenoppta aktiviteten eller om det er andre aktiviteter som vil være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets arbeidsevne. I de tilfeller aktiviteten er behandling bør vurderingene skje i samråd med lege. #### Perioder uten behandling eller tiltak Perioder uten aktivitet skal være så korte som mulig. Selv om det ikke er avtalt aktivitet skal NAV ha ordinær oppfølging også i disse periodene. Det betyr at det skal være tett kontakt mellom medlemmet og NAV også i perioder uten behandling eller tiltak og det forutsettes en jevnlig evaluering av aktivitetsplanen. Perioder uten behandling eller tiltak kan skyldes naturlige avbrudd i aktivitetskjeden. Dette vil i hovedsak være i ventetid på og mellom ulike aktiviteter. For et medlem som gjennomfører et treårig utdanningsløp kan sommerferien anses som et naturlig avbrudd i aktivitetskjeden. Også i disse periodene har medlemmet plikt til å bidra aktivt i prosessen ved innhenting av nødvendig dokumentasjon, ved å møte til innkalling og så videre. Det kan også være aktuelt at NAV tilbyr andre aktiviteter, f.eks sommerjobb/arbeidstrening. Det kan også forekomme andre situasjoner der det ikke foregår aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak, for eksempel perioder med annen oppfølging jfr. [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) c). Også i slike perioder skal det foreligge en aktivitetsplan, hvor innhold og hyppighet i medlemmets oppfølging skal fremgå. Medlemmet kan også motta arbeidsavklaringspenger i perioden mens man utarbeider en aktivitetsplan. Medlemmet har etter andre ledd andre punktum en plikt til å medvirke ved utarbeidelsen av den konkrete planen for hvordan han eller hun skal komme i arbeid. Det samme gjelder i perioder mellom ulike aktiviteter og ved behov for endring av planen som er lagt. #### Aktivitetskrav for rusmiddelavhengige Når rusmiddelavhengige er innvilget arbeidsavklaringspenger må behandling som fremgår av behandlingsplanen og som er avtalt med NAV ha oppstart nært frem i tid for at aktivitetsplikten skal anses som oppfylt. Hvilken behandling som anses som aktiv behandling fremgår av rundskrivet til [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Når oppstart av behandlingen/avrusningen er lengre frem i tid, skal det stilles krav til konkret aktivitet i ventetiden på institusjonsoppholdet. Aktivitetsplikten anses som oppfylt dersom medlemmet gjennomfører aktivitet som for eksempel mentalt forbereder og motiverer på avrusningen, jf. [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). NAV må ha en tett oppfølging av rusmiddelavhengige, da faren for å falle ut av avtalt aktivitet vanligvis vil være stor. NAV må sørge for gode rutiner for oppfølging av medlemmet og for samhandling og rapportering med behandler/behandlingsinstitusjon. Dette for at NAV raskt skal kunne avklare om medlemmet fortsatt fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. For et medlem som har gjennomført ca. et halvt til ett år med substitusjonsbehandling bør det stilles krav til arbeidsrettet tiltak for at aktivitetskravet skal anses som oppfylt. Arbeidsrettede tiltak kan i slike tilfeller kombineres med medisinsk behandling dersom det anses som nødvendig. Både arbeidsrettede tiltak og aktiv behandling må fremgå av aktivitetsplan. Ved gjenopptak av arbeidsavklaringspenger etter avbrudd, skal det utarbeides en ny plan for hvordan medlemmet skal komme i arbeid. Det er også her krav om konkret aktivitet i ventetiden på behandling. #### Egeninitiert aktivitet (kurs/praksis/utdanning) Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmet mens vedkommende får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.. I de tilfeller hvor det er behov for arbeidsrettede tiltak, bør tiltaket gis i et slikt omfang at det tilsvarer en full arbeidsuke. Unntaket er i de tilfeller hvor medlemmets helsesituasjon er til hinder for dette. Dersom medlemmet ønsker å gjennomføre egeninitiert aktivitet i tillegg til de aktiviteter som er avtalt med NAV, må det vurderes om slik aktivitet vil komme i konflikt med, forrykke eller forlenge det avtalte aktivitetsløpet. Det må videre gjøres en vurdering av om medlemmet kunne ha arbeidet i stedet for å gjennomføre egeninitiert aktivitet, jf. rundskrivet til [§ 11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) tredje ledd. Dersom omfanget og innholdet i den egeninitierte aktiviteten tyder på at medlemmet også er i stand til å fungere i ordinært arbeid i et betydelig omfang, må det vurderes om videre arbeidsavklaringspenger skal avslås etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dersom de arbeidsrettede tiltak/behandling som NAV anser er nødvendige ikke lar seg forene med den egeninitierte aktiviteten, må medlemmet avbryte den egeninitierte aktiviteten eller arbeidsavklaringspengene må avslås eller stanses. Omfanget av egeninitiert aktivitet må vurderes i forhold til allerede avtalt aktivitet. Hvilke vurderinger som ligger til grunn må fremgå av notat i saken #### § 11-7 som hjemmel for opphør Dersom et medlem etter innvilgelsen av arbeidsavklaringspenger ikke møter til innkalling, må det sendes ny innkalling med forhåndsvarsel om opphør. Dersom medlemmet ikke møter etter denne innkallingen må det fattes vedtak om opphør etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Dersom det er åpenbart at medlemmet ikke kan opprettholde ønsket fremdrift fordi vedkommende gjentatte ganger har vist at han eller hun ikke er i stand til å gjennomføre avtalt aktivitet, ikke har møtt etter innkallinger og/eller har fått stans av arbeidsavklaringspenger, må arbeidsavklaringspengene avslås. Før man fatter vedtak om opphør av videre arbeidsavklaringspenger, må det gis forhåndsvarsel, jf. forvaltningslovens § 16. Det er kun ved gjentatte avbrudd at arbeidsavklaringspengene skal opphøres. Ved avbrudd av mindre omfang bør arbeidsavklaringspengene stanses. ## § 11-8 Fravær fra fastsatt aktivitet [LOV-1997-02-28-19-§11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Hovedregelen er at fravær fra de avtalte aktivitetene i aktivitetsplanen medfører reduksjon i utbetalingen av ytelsene inntil vedkommende igjen er klar for arbeidsrettede aktiviteter. Imidlertid er det ved en del typer av fravær slik at fraværet ikke vil ha noen konsekvens. Dette gjelder kortvarig fravær, samt fravær på grunn av sterke velferdsgrunner. Videre vil fravær på grunn av sykdom ikke føre til reduksjon i ytelsene. Gjentatte fravær skal føre til at saken tas opp til vurdering, og det kan ende med at hele saken avsluttes ved vedtak om opphør dersom NAV kommer til at medlemmet ikke lenger fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. ### § 11-8 første ledd – Hovedregel [LOV-1997-02-28-19-§11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Som hovedregel skal fravær føre til stans i ytelsen. Dette vil si at arbeidsavklaringspengene ikke blir utbetalt før vedkommende er i arbeidsrettet aktivitet igjen. I mange aktivitetsplaner vil det oppstå naturlige pauser i aktivitetskjeden. Slike pauser er ikke å anse som fravær fra fastsatt aktivitet. Dette kan for eksempel være pauser mellom ulike arbeidsrettede aktiviteter. I utgangspunktet må medlemmet være disponibel for arbeidsrettet aktivitet eller arbeid også i slike venteperioder jf. [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). For eksempel kan situasjonen være den at medlemmet og NAV avtaler at medlemmet skal ta et forkurs og deretter ett års skolegang. Vedkommende fullfører forkurset til jul, men skolen begynner først ut på nyåret. Medlemmet får da en naturlig pause i sin aktivitetskjede på ca. 3 uker. Dette er ikke å anse som fravær og vedkommende skal derfor ha utbetalt arbeidsavklaringspenger også i det aktuelle tidsrommet på 3 uker uten aktivitet. I slike tilfeller skal vedkommende ikke føre slike perioder som fravær på meldekortet. Det vises for øvrig til [§ 11-16](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16) og 11-18 der det klart fremkommer at medlemmet også i venteperioder før, under og etter arbeidsrettede aktiviteter kan motta arbeidsavklaringspenger. Dersom vedkommende tar ferie, og slik sett ikke er tilgjengelig for NAV, skal dette føres som ferie/fravær på meldekortene. Det utbetales ikke arbeidsavklaringspenger for dager med ferie. Dersom ytelsen på grunn av avbrudd har vært stanset i mer enn 52 uker, må medlemmet sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger, jf. [§ 11-31](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31). ### § 11-8 annet ledd – Etterbetaling [LOV-1997-02-28-19-§11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Dersom medlemmet krysser av for fravær fra fastsatt aktivitet for mer enn n dags fravær på et meldekort, reduseres arbeidsavklaringspenger for alle meldte fraværsdager i den aktuelle meldeperioden. Hvis medlemmet har fått redusert utbetaling av arbeidsavklaringspenger på grunn av fravær som skyldes sterke velferdsgrunner godkjent etter [§ 11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) tredje ledd eller sykdom godkjent etter [§ 11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) fjerde ledd, skal arbeidsavklaringspengene etterbetales. ### § 11-8 tredje ledd – Kortvarig fravær og fravær på grunn av sterke velferdsgrunner [LOV-1997-02-28-19-§11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Bestemmelsen i tredje ledd er et unntak fra hovedregelen i første ledd om at fravær fører til reduksjon i ytelsene. Tredje ledd har bestemmelser om at kortvarig fravær samt fravær på grunn av sterke velferdsgrunner ikke medfører reduksjon i ytelsene. #### Kortvarig fravær Fravær på inntil en dag per meldeperiode fører ikke til reduksjon av ytelsene. Har medlemmet mer enn n dag fravær i samme meldeperiode, reduseres arbeidsavklaringspengene for alle meldte fraværsdager i den aktuelle meldeperiode. Det vil si at hvis vedkommende krysser av for fravær i tre dager, skal alle tre fraværsdagene tas med når man reduserer ytelsen. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 3 – Fravær på grunn av sterke velferdsgrunner [FOR-2017-12-13-2100-§3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A73) Fravær i inntil ti virkedager per kalenderår som skyldes sterke velferdsgrunner skal ikke føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres. Fraværsgrunnen må i slike tilfeller dokumenteres. Forskriften gir følgende eksempler på fravær som kan godkjennes: * Fravær i inntil tre dager for tilvenning av barn i barnehage, førskole eller hos dagmamma, * Fravær på grunn av pleie i hjemmet av en nær pårørende. * Fravær i inntil tre dager ved dødsfall i nær familie eller vennekrets. Listen er ikke uttømmende. Andre eksempler kan være lege- og tannlegebesøk for medlemmet eller barn som må ha følge, barnepassers sykdom, følge barn på førskoledag og første skoledag, eller sykdom i nær familie. Det må gjøres en konkret vurdering i den enkelte saken. Det er kun ved fravær som skyldes sterke velferdsgrunner at ytelsene ikke reduseres. Fri i forbindelse med for eksempel giftemål, flytting og fri for å følge barn på skolen anses ikke som sterke velferdsgrunner. Pleie i hjemmet av en nær pårørende omfatter både pleie i hans eller hennes eget hjem og pleie hjemme hos medlemmet. Årsaken til fraværet må i utgangspunktet dokumenteres. Ved sykdom kreves det legeerklæring eller erklæring fra annet helsepersonell med rett til å sykemelde. Ved barn eller barnepassers sykdom, kan det være grunnlag for å lempe noe på dokumentasjonskravet. Dette gjelder særlig der hvor fraværet er kortvarig, for eksempel at medlemmet ikke kan delta i tiltaket en dag eller to på grunn av sykdom hos sine barn. Her kan det godtas egenmelding fra medlemmet. Det følger av forskriften § 3 at fravær ut over ti virkedager per kalenderår skal føre til stans etter de øvrige reglene i [§ 11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8), selv om fraværet skyldes sterke velferdsgrunner. Se eksemplene nedenfor: **Eksempel 1** A har fått godkjent fravær fra fastsatt aktivitet i fem dager i januar og tre dager i august på grunn av sterke velferdsgrunner. I oktober har A fire dagers fravær på grunn av sykt barn. Han får godkjent to dager med fravær på grunn av sterke velferdsgrunner, og har da fått godkjent totalt ti virkedager med fravær på grunn av sterke velferdsgrunner inneværende år. A vil få stanset ytelsen i de to resterende dagene med fravær som han hadde i forbindelse med barnets sykdom. **Eksempel 2** B har i løpet av høsten fått godkjent fravær i ti virkedager på grunn av sterke velferdsgrunner. I januar påfølgende år har B tre dagers fravær på grunn av tilvenning av barn i barnehage. B får godkjent fraværet på grunn av sterke velferdsgrunner ettersom et nytt kalenderår er påbegynt. ### § 11-8 fjerde ledd – Sykdomsfravær [LOV-1997-02-28-19-§11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Bestemmelsen i fjerde ledd er et unntak fra hovedregelen i første ledd om at fravær fører til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. Fjerde ledd har bestemmelser om at fravær som skyldes sykdom eller skade ikke medfører reduksjon i ytelsene. Bestemmelsen er særlig tenkt anvendt på de som er i en aktivitet, men som på grunn av akutt sykdom eller skade får et kortere sykdomsfravær fra den fastsatte aktiviteten. Disse vil ikke få noen reduksjon i utbetalingen av ytelsen. Ved sykdomsfravær kreves det i utgangspunktet dokumentasjon fra lege eller fra annet helsepersonell med rett til å sykemelde. Når det gjelder fravær fra tiltak godtas imidlertid egenmelding. Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan benytte seg av en egenmeldingsordning tilsvarende den for IA-bedrifter. Det vil si at medlemmet kan anvende egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Dette innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn åtte dager pr fraværstilfelle. Ved nytt sykefravær innen 16 dager medregnes tidligere fraværsdager som det ikke foreligger sykemeldingsattest for. Når medlemmet har brukt opp de åtte egenmeldingsdagene i løpet av en 16 dagers periode, må han eller hun delta i tiltaket sammenhengende i 16 kalenderdager før egenmelding kan brukes på nytt. Dersom NAV er usikker på hvor reelt forholdet er, kan man be om at medlemmet dokumenterer sykdom i form av legeerklæring jf. [§ 11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) fjerde ledd andre punktum. ### § 11-8 femte ledd – Gjentatte fravær [LOV-1997-02-28-19-§11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) #### Ny vurdering av vilkårene for arbeidsavklaringspenger ved gjentatte fravær Dersom medlemmet har gjentatte fravær skal NAV vurdere om vedkommende fortsatt fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. Slikt fravær kan føre til stans eller opphør av arbeidsavklaringspengene selv om det skyldes sykdom. Hvis medlemmet har fravær som fører til at den avtalte behandlingen vanskeliggjøres eller ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte, skal NAV alltid foreta en ny vurdering av saken. Det samme gjelder dersom medlemmet har hatt fravær fra et arbeidsrettet tiltak som medfører at tiltaket ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Disse vurderingene må gjøres som en del av den løpende oppfølgingen av de avtalte aktivitetene. #### Stans eller opphør på grunn av gjentatte fravær Når det på grunn av fravær fra tiltak eller behandling gjøres en ny vurdering av om vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt, må NAV kartlegge årsaken til fraværet. NAV må så ta stilling til om det er hensiktsmessig å fortsette den planlagte aktiviteten, eller om annen behandling eller andre arbeidsrettede tiltak kan være aktuelle. Vurderingen kan resultere i at ytelsen stanses eller opphører etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) fordi medlemmet ikke oppfyller aktivitetsplikten. Vurderingen kan også føre til at ytelsen opphører fordi videre arbeidsrettede tiltak eller behandling ikke vil bedre arbeidsevnen, og medlemmet har ikke en viss mulighet for å komme i arbeid jf. [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dette vil særlig være aktuelt der hvor vedkommende har forsøkt avklaring, men er for syk til å kunne fortsette. Her vil NAV vanligvis konkludere med at vilkårene i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) ikke lenger er oppfylt, og vedkommende kan søke uføre _trygd._ Medlemmet kan da få arbeidsavklaringspenger i påvente av behandlingen av søknad om uføre _trygd_ , jf. [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18). #### Forhåndsvarsling ved stans og ved opphør Dersom NAV vurderer å stanse eller opphøre videre arbeidsavklaringspenger, må medlemmet først forhåndsvarsles, jf. forvaltningsloven § 16. ### § 11-8 femte ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Departementet er i femte ledd gitt en forskriftshjemmel for nærmere regler om hva som er gyldig fravær, krav til dokumentasjon, hva som anses som fravær fra fastsatt aktivitet og konsekvenser av fravær fra fastsatt aktivitet. I forskrift om arbeidsavklaringspenger § 3 er det gitt nærmere regler om fravær som skyldes sterke velferdsgrunner. ## § 11-9 Reduksjon av arbeidsavklaringspengene ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter [LOV-1997-02-28-19-§11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) Utarbeidet desember av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeids- og Tjenesteavdelingen, Brukerseksjonen, Oppfølgingskontoret Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Bestemmelsen om reduksjon av arbeidsavklaringspengene ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter ble innført fordi man vurderte at det var behov for en mildere og mer umiddelbar reaksjon ved brudd på bestemte aktivitetsplikter i tillegg til reaksjonene i [folketrygdloven § 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), [§ 11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) og [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10). Formålet er å gi en reaksjon som er forholdsmessig og ikke for inngripende utfra det enkelte pliktbruddet og bidra til at det enkelte medlemmet følger opp de pliktene som NAV krever. ### § 11-9 første ledd – Hovedregel – Reduksjon ved brudd på en bestemt aktivitetsplikt [LOV-1997-02-28-19-§11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) Den klare hovedregelen er at NAV skal redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspenger dersom medlemmet ikke følger opp en bestemt aktivitetsplikt på, eller innen et bestemt tidspunkt. Hvilke aktivitetsplikter som kan medføre reduksjon er gitt i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 .Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter. . Hvilke pliktbrudd som omfattes av bestemmelsen er uttømmende opplistet i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 første ledd NAV gir ikke forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 i forkant av et vedtak om reduksjon av arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). NAV er unntatt kravet om forhåndsvarsling i [folketrygdloven § 11-30](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) andre ledd. Årsaken til at NAV ikke trenger å forhåndsvarsle medlemmet er fordi medlemmet skal ha blitt orientert om konsekvensene av et eventuelt pliktbrudd gjennom den orienteringen NAV gir i forkant av plikten. Dette kan eksempelvis være gjennom møteinnkallingen eller når NAV pålegger den bestemte aktivitetsplikten. Forhåndsorienteringen skal være skriftlig, enten i brevs form eller gjennom NAVs digitale dialog med medlemmet. Dersom NAV ikke har gitt orientering om konsekvensene i forkant av den aktuelle plikten jf. [folketrygdloven § 11-30](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30), vil det ikke være grunnlag for å ilegge reduksjonen. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 første ledd – Aktivitetspliktene [FOR-2017-12-13-2100-§4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74) Reduksjonen i arbeidsavklaringspengene skal tilsvare n dags ytelse og utmåles utfra den dagsatsen medlemmet har på vedtakstidspunktet. Reduksjonen skal inkludere eventuelle barnetillegg. Det er oppgitt tre tilfeller hvor reduksjon av arbeidsavklaringspengene kan skje med hjemmel i [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Reaksjonen kan brukes flere ganger i et oppfølgingsløp, for eksempel først ved manglende oppmøte, deretter ved oversittelse av frist for å levere dokumentasjon, men også ved senere brudd på aktivitetspliktene. #### Forskriftens første ledd bokstav a) – Møte hos NAV NAV skal redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspenger i de tilfeller der medlemmet er innkalt til møte hos NAV i forbindelse med oppfølgingen, jf. medlemmets aktivitetsplikt, og medlemmet ikke møter. Dersom medlemmet på forhånd melder forfall, må NAV vurdere om medlemmet har rimelig grunn før reduksjon iverksettes Dette gjelder blant annet oppfølgingsmøter, møter for å utarbeide ny aktivitetsplan og andre møter som er nødvendige for fremgangen i saken. #### Forskriftens første ledd bokstav b) – Møte på utredning, behandling eller tiltak NAV skal redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspenger i de tilfellene der NAV har pålagt medlemmet en plikt til å møte på et arbeidsrettet tiltak, utredning eller behandling på en bestemt dag, og medlemmet ikke møter. Dersom medlemmet på forhånd melder forfall, må NAV vurdere om medlemmet har rimelig grunn før reduksjon skjer. NAV skal vurdere om det er hensiktsmessig å pålegge medlemmet oppmøteplikt på en bestemt tiltaks-, utrednings eller behandlingsdag. Ved arbeidsrettede tiltak vil dette gjerne være aktuelt å gjøre i forbindelse med oppstartsmøter eller bestemte oppfølgingspunkter underveis og i avslutningsmøte etter tiltaksgjennomføring. For utrednings- og behandlingsalternativet vil dette gjerne være aktuelt dersom medlemmet er innkalt til samarbeidende spesialist eller har en avtale med NAV om å møte opp på utredning eller behandling på et bestemt tidspunkt. NAV skal forvente at det enkelte medlem følger opp den aktiviteten som er avtalt i medlemmets plan. Denne reaksjonen kan imidlertid brukes som et virkemiddel for å få medlemmet til å møte opp, dersom medlemmet har hatt fravær, og er dermed et mindre inngripende virkemiddel å starte med, før NAV vurderer en eventuell stans av ytelsen etter [folketrygdloven § 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). En reaksjon etter [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) kan derfor brukes som et virkemiddel for å få medlemmet til å begynne å følge opp avtalt aktivitet igjen, både når medlemmet ikke har fulgt opp arbeidsrettede tiltak og/eller utredning/behandling. For andre tilfeller av fravær eller påfølgende fravær vises det til det som er beskrevet under overskriften «Forholdet til de andre reaksjons-/sanksjonsbestemmelsene». #### Forskriftens første ledd bokstav c) – Levering av opplysninger NAV kan pålegge medlemmet å levere opplysninger eller dokumenter som NAV vurderer er nødvendige for å vurdere om vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Se § 21-3 andre ledd. Dette kan for eksempel være vitnemål, bekreftelse på at behandling er startet eller at han eller hun har begynt i tiltak, bekreftelse på opptak skole/studie osv. Det er en forutsetning at NAV har pålagt medlemmet å levere opplysningene eller dokumentene innen en bestemt frist. Dersom medlemmet ikke leverer den nødvendige dokumentasjonen innen den fastsatte fristen, skal NAV redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspenger. Hvis medlemmet før fristen utløper tar kontakt med NAV for å få utsatt denne, må NAV vurdere om bruker har rimelig grunn til ikke å levere opplysningene innen den fastsatte fristen før reduksjonen iverksettes. ### § 11-9 første ledd – Unntak – Rimelig grunn [LOV-1997-02-28-19-§11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) Utgangspunktet er at NAV skal redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspenger dersom medlemmet ikke har fulgt opp den konkrete aktivitetsplikten som NAV har pålagt vedkommende. Når NAV skal iverksette reduksjonen må bero på en skjønnsmessig vurdering av den enkelte veilederen. I utgangspunktet bør dette gjøres raskt etter det aktuelle pliktbruddet. I noen tilfeller kan det imidlertid være grunn til å avvente iverksettelsen. Dette kan eksempelvis være dersom medlemmet på forhånd har meldt fra og vil sende inn dokumentasjon på rimelig grunn, eller dersom medlemmet tar kontakt med NAV før NAV får iverksatt reduksjonen. Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 andre ledd angir at NAV skal tilbakeføre trekket til medlemmet dersom vedkommende har hatt rimelig grunn til ikke å følge opp den konkrete aktivitetsplikten. I de tilfellene der medlemmet i forkant av den bestemte plikten melder frafall eller ber om utsettelse, må NAV vurdere om medlemmet har rimelig grunn til dette før vedtak om reduksjon kan iverksettes. Vurderingen av hva som er en rimelig grunn skal være en konkret helhetsvurdering i det enkelte tilfellet. Det er ikke mulig å gi en uttømmende liste over forhold som kan være av betydning. Momenter ved vurderingen er blant annet årsaken til pliktbruddet, medisinske forhold og medlemmets livssituasjon. Eksempelvis vil alvorlig sykdom eller sterke velferdsgrunner kunne anses som rimelig grunn. NAV skal foreta en streng vurdering av hva som utgjør en rimelig grunn. ### § 11-9 andre ledd – Frist for å ilegge reduksjon i utbetaling [LOV-1997-02-28-19-§11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) NAV kan ikke fatte vedtak om reduksjon på grunn av et bestemt pliktbrudd dersom det på vedtakstidspunktet har gått mer enn tre måneder siden pliktbruddet skjedde. Fristen regnes fra og med den dagen pliktbruddet skjedde. Ved oppmøteplikt vil dette være den dagen medlemmet ikke møtte til det avtale møtet. Ved innsendingsfrister regnes pliktbruddet for å ha skjedd på fristdatoen dersom NAV ikke mottar dokumentene innen rimelig tid etter dette, tatt i betraktning eventuell postgang. Dersom medlemmet har fått endret fristen for å møte opp eller sende inn noe, vil tremånedersfristen løpe fra det nye tidspunktet som er fastsatt. Det er ikke gitt noen unntak fra tremånedersfristen. ### Forholdet til andre reaksjonsbestemmelser Kapittel 11 inneholder flere bestemmelser om reaksjoner når medlemmet ikke overholder aktivitetsplikten. Det er viktig å ha et bevisst forhold til når de enkelte bestemmelsene får anvendelse for å sikre korrekt reaksjon i hvert tilfelle. ### Forholdet til § 11-7 Medlemmets aktivitetsplikt Reduksjon etter [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) knytter seg utelukkende til en bestemt plikt på et konkret tidspunkt. Dersom det er tale om forhold som vedvarer over tid eller øvrig fravær fra aktivitet og medlemmet ikke overholder aktiviteten som er avtalt i medlemmets plan vil det være aktuelt å vurdere en reaksjon etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Dette vil også gjelde for de tilfeller der medlemmet har fravær utover den ene bestemte dagen NAV har pålagt medlemmet en særlig oppmøteplikt. Stans etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) vil også være mer aktuelt i de tilfeller der medlemmet etter å ha fått en reaksjon etter [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), ikke møter opp på neste innkalling. Se rundskrivet til [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). ### Forholdet til § 11-7 Medlemmets aktivitetsplikt Reduksjon etter [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) knytter seg utelukkende til en bestemt plikt på et konkret tidspunkt. Dersom det er tale om forhold som vedvarer over tid eller øvrig fravær fra aktivitet og medlemmet ikke overholder aktiviteten som er avtalt i medlemmets plan vil det være aktuelt å vurdere en reaksjon etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Dette vil også gjelde for de tilfeller der medlemmet har fravær utover den ene bestemte dagen NAV har pålagt medlemmet en særlig oppmøteplikt. Stans etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) vil også være mer aktuelt i de tilfeller der medlemmet etter å ha fått en reaksjon etter [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), ikke møter opp på neste innkalling. Se rundskrivet til [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). ### Forholdet til § 11-8 Fravær fra fastsatt aktivitet Etter [§ 11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) andre og tredje ledd, kan medlemmet ha fravær på en dag per meldekortperiode uten at vedkommende får trekk i utbetalingen i gitte situasjoner. Se rundskrivet til [§ 11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8). Når NAV har pålagt medlemmet en plikt til å gjøre noe en bestemt dag, eller innen en bestemt frist, vil utgangspunktet være at fravær/unnlatelse av plikten medfører reduksjon etter [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Resultatet av vurderingen NAV må foreta vil kunne bli at fraværet/unnlatelsen medfører en reduksjon i utbetalingen, eller at medlemmet har hatt rimelig grunn og at arbeidsavklaringspengene ikke skal reduseres. Fraværet må i så fall anses å være omfattet av [§ 11-8](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) tredje og fjerde ledd. ### Forholdet til § 11-17 Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker Reduksjonsbestemmelsen får ikke anvendelse på pliktbrudd som finner sted mens medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger i arbeidssøkerperioden etter [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). Det gjelder egne regler for bortfall av arbeidsavklaringspenger for denne gruppen, se [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) siste punktum og rundskrivet til denne bestemmelsen. ### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 tredje ledd – Klage- og ankeadgang [FOR-2017-12-13-2100-§4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74) Medlemmet kan klage over vedtak om reduksjon etter [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9)til nærmeste overordnede organ. Klagefristen er seks uker, jf. folketrygdloven § 21-12 syvende ledd. Klageinstansens vedtak er endelige og kan ikke ankes til Trygderetten, se forskrift om unntak fra anke til Trygderetten § 1 [[FOR-1997-04-15-324 § 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/1997-04-15-324/%C2%A71)]. ### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 15 [FOR-2017-12-13-2100-§15](https://lovdata.no/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A715) For å sikre en god evaluering av hvordan reduksjonsbestemmelsen i [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) fungerer er det gitt forskriftsbestemmelse om at den kun skal tre i kraft for medlemmet bosatt i enkelte fylker fra 1. januar 2018, og for øvrige fylker fra 1. januar 2019. Bestemmelsen trer først i kraft fra 1. januar 2019 for medlemmer bosatt i følgende fylker: * Nordland * Troms * Finnmark For medlemmer bosatt i alle øvrige fylker trer bestemmelsen i kraft fra 1. januar 2018. ## § 11-10 Meldeplikt [LOV-1997-02-28-19-§11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Endret 29.06.2018, jf. overskriftene: Unntak – rimelig grunn til å unnlate å melde seg Krav om etterbetaling – klage [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) tredje ledd – Fritak fra plikten til selv å sende meldekort ### Innledning Medlem som mottar arbeidsavklaringspenger må sende meldekort hver fjortende dag. NAV bruker opplysningene fra meldekortet til å følge opp medlemmets aktiviteter, avgjøre om medlemmet fortsatt har rett til arbeidsavklaringspenger og til å beregne utbetalingen av arbeidsavklaringspengene. Bestemmelsen i [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) pålegger medlemmet å sende meldekort, og hjemler stans av retten til utbetaling av arbeidsavklaringspenger når plikten ikke overholdes. Hvis medlemmet har hatt «rimelig grunn» til å unnlate å melde seg innen fastsatt frist, skal arbeidsavklaringspengene etterbetales. Bestemmelsen gir også regler om fritak fra plikten til å sende meldekort. Dette rundskrivet gjelder reglene om meldeplikt for mottakere av arbeidsavklaringspenger. I tillegg gjelder regler og rutiner for meldeplikt som er felles for personer med arbeidsavklaringspenger, dagpenger, tiltakspenger og arbeidssøkere uten ytelser. ### § 11-10 første ledd – Meldeplikt [LOV-1997-02-28-19-§11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må medlemmet som hovedregel melde seg til NAV. Meldeplikten starter når arbeidsavklaringspenger innvilges. Er medlemmet forut for dette registrert som arbeidssøker, har vedkommende meldeplikt allerede fra det tidspunktet han eller hun ble registrert. Deretter må medlemmet sende meldekort hver fjortende dag. Meldeplikten slutter når arbeidsavklaringspengene opphører. Meldeplikten skal bidra til å tydeliggjøre medlemmets eget ansvar for selv å medvirke aktivt for å få utbetalt arbeidsavklaringspenger. Det er en klar sammenheng mellom plikten til å sende meldekort og retten til arbeidsavklaringspenger, samt medlemmets opplysninger om arbeid og aktivitet og størrelsen på utbetalingen av arbeidsavklaringspengene. ### § 11-10 andre ledd – Konsekvenser av unnlatt eller for sen melding [LOV-1997-02-28-19-§11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) Medlemmet skal melde seg på fastsatt meldingsdag. Dette er mandag etter perioden på meldekortet. Meldekortet er sendt inn til riktig tid hvis NAV mottar kortet senest mandagen i uken etter fastsatt meldingsdag. Dette innebærer at medlemmet har en ukes frist for innsending av meldekort. Unnlater medlemmet å melde seg innen siste frist for innsending, taper han eller hun retten til arbeidsavklaringspengene fra og med den dagen vedkommende skulle ha meldt seg, og frem til det aktuelle meldekortet er sendt inn. Selv om meldekort er sendt for sent, får medlemmet utbetalt arbeidsavklaringspenger. Reduksjon i arbeidsavklaringspengene foretas først ved utbetalingen for neste meldekort. Har ikke medlemmet sendt meldekort, beregnes ikke arbeidsavklaringspenger og utbetaling uteblir. #### Unntak – rimelig grunn til å unnlate å melde seg [Endret 6/18] Medlemmet kan få etterbetalt arbeidsavklaringspengene hvis han eller hun har hatt rimelig grunn for å unnlate å melde seg på fastsatt meldingsdag. Hva som er å anse som rimelig grunn må avgjøres av NAV etter en konkret og individuell vurdering av årsaken til for sen eller unnlatt innsending av meldekort. I Prop.74 L (2016-2017) s. 45 _presiserer_ Arbeids- og sosialdepartementet _at det i vurderingen_ skal l legges vekt på om medlemmet hadde mulighet til å forutse situasjonen og at han eller hun var forhindret fra å sende inn meldekort. _I_ vurderingen _må NAV_ ta hensyn til medlemmets sykdomsplager, funksjonsnivå, grad av aktivitet/behandling _og om det var mulig for medlemmet og melde seg på alternativ måte._ behandling. _Trygderetten har i kjennelse med ankenummer 16/02980 [TRR-2016-2980] uttalt at det ikke kan utledes av lovteksten eller forarbeidene til[§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) at terskelen for hva som er å anse som rimelig grunn skal være høy. Trygderetten understreker imidlertid at .det er likevel ikke slik at enhver unnskyldning for ikke å ha levert meldekort i tide, kan aksepteres.._ _Sit_ uasjonen som hindret medlemmet i å sende meldekort innen fristen, må i utgangspunktet ha vart i hele innsendingsperioden. Hvis situasjonen oppstår mot slutten av innsendingsperioden, skal NAV legge vekt på at medlemmet selv har tatt en viss risiko ved å utsette innsending av meldekort vesentlig ut over fastsatt meldingsdag. Men en situasjon som oppstår i innsendingsperioden kan også utgjøre en rimelig grunn for at medlemmet ikke har overholdt fristen, for eksempel hvis medlemmet rutinemessig sender meldekort på onsdager, og det onsdag i innsendingsperioden inntreffer en situasjon som hindrer vedkommende i å sende meldekort eller melde seg på alternativ måte i resten av perioden. NAV må gjøre en konkret vurdering av situasjonen som har oppstått. _Sykdom og h_ elsemessige forhold kan være en rimelig grunn for at meldekort er sendt for sent. _Trygderetten uttaler i kjennelse med ankenummer 16/02980 [TRR-2016-2980] at det ikke kan stilles krav om at det må ha oppstått akutt og uforutsigbar sykdom eller en endring i medlemmets helsetilstand._ NAV må gjøre en konkret vurdering av situasjonen som har oppst _ått. Ve_ d vedvarende alvorlig sykdom, må NAV vurdere om det skal gis fritak fra plikten til selv å sende meldekort, se [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) tredje og fjerde ledd. _Også stor samlet belastning kan utgjøre rimelig grunn for at meldekort ikke er sendt i tide. Dette kan, i tillegg til egen sykdom, for eksempel være sykdom eller dødsfall hos nære pårørende, en stressende hendelse med usikkert utfall eller andre forhold som påvirker medlemmets evne til å mestre dagliglivets oppgaver og gjøremål._ Forhold som tidligere har gitt fritak fra meldeplikten kan også være en rimelig grunn. Visse sykdommer kan gi seg utslag i kognitive problemer, for eksempel på en slik måte at medlemmet har lett for å glemme ting. Medlemmet _må_ imidlertid avhjelpe dette med metoder for påminning (huskelapper, varsel på telefon eller pc osv.), slik at meldefristen overholdes. _Medlemmet må også ta sine forholdsregler når hverdagen for eksempel er ekstra hektisk, strevsom med mer._ Også her må NAV ta stilling til alvorlighetsgrad og hva som er rimelig å kreve av medlemmet ut fra vedkommendes helsetilstand _og situasjonen forøvrig._ Ved problemer med eget elektronisk utstyr eller nettforbindelse, må medlemmet selv rette feilen slik at meldekort kan sendes, eventuelt ta kontakt med NAV for alternativ tilmelding, innen siste frist for innsending av meldekortet. _Det er medlemmet selv som er ansvarlig for at meldekort blir sendt og registrert hos NAV. For eksempel vil manglende fullføring av innsending ikke kunne anses som rimelig grunn for at meldekort er sendt for sent_ Ved problemer med innlogging på nav.no, må medlemmet følge med på meldinger og logge seg på og sende meldekort når tjenesten igjen er tilgjengelig. #### Krav om etterbetaling – klage [Endret 6/18] Automatisk vedtak om reduksjon i utbetalingen av arbeidsavklaringspenger på grunn av for sen melding, kan påklages. Krav om etterbetaling skal anses som en klage på vedtaket om redusert utbetaling. Forholdene som påberopes som rimelig grunn for at meldekort er sendt for sent må være dokumentert. Årsaken til at medlemmet meldte seg for sent eller unnlot å melde seg må beskrives og dokumenteres. Helsemessige forhold skal dokumenteres med legeerklæring _/uttalelse fra lege._ Det er medlemmet som må dokumentere at han eller hun hadde rimelig grunn til ikke å melde seg på fastsatt dag. For å opprettholde retten til arbeidsavklaringspenger må fullstendig utfylt meldekort også sendes regelmessig der medlemmet har klaget/anket over et vedtak. Blir klagen/anken tatt til følge, utbetales arbeidsavklaringspenger bare for de periodene medlemmet har stått tilmeldt og sendt meldekort. Dette fordi meldeplikt er et vilkår for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Vilkåret gjelder også i klage-/ankeperioden. ### § 11-10 tredje ledd – Fritak fra plikten til selv å sende meldekort [LOV-1997-02-28-19-§11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) [Endret 6/18] Et medlem kan fritas fra plikten til selv å sende meldekort hvis det vil være unødig tyngende for vedkommende å overholde meldeplikten. Hvorvidt det skal gis fritak beror på en konkret og individuell vurdering av det enkelte medlem og hva NAV kan forvente av medlemmet. En diagnose vil ikke i seg selv være grunnlag for å gi fritak fra meldeplikten. Det er de konkrete konsekvensene diagnosen har for det enkelte medlem som kan være grunnlag for fritak. Det er ikke tilstrekkelig å konkludere med at meldeplikten er tung eller belastende for medlemmet. Plikten til å sende meldekort må være unødig tyngende. Dette innebærer et krav om at plikten til selv å sende meldekort blir tyngre for dette medlemmet å oppfylle enn for øvrige mottakere av arbeidsavklaringspenger. I vurderingen skal det tas hensyn til muligheten til å sende både papirmeldekort og elektronisk meldekort. Hvis det ene alternativet ikke er unødig tyngende for medlemmet, skal ikke fritak gis. Overholdelse av meldeplikten kan være unødig tyngende når det foreligger et hinder som vanskeliggjør utfylling av meldekort. Et medlem vil kunne ha problemer med å fylle ut meldekortet riktig, for eksempel på grunn av synshemming, lese- og skrivevansker eller psykisk utviklingshemming. NAV må da vurdere om disse forholdene gjør det unødig tyngende for medlemmet å overholde meldeplikten. I vurderingen bør det for eksempel tas stilling til om medlemmet er i stand til å benytte aktuelle hjelpemidler. Overholdelse av meldeplikten kan også være unødig tyngende når det foreligger et hinder som vanskeliggjør innsending av meldekort. For eksempel kan dette være tilfelle for et medlem som er innlagt i institusjon i en slik helsetilstand at det ikke er mulig å sende inn meldekort eller for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte trenger hjelp av andre til å sende meldekort. Fritak gis så lenge overholdelse av plikten til å sende meldekort er unødig tyngende for medlemmet. _Bestemmelsen i tredje ledd kan også gi rett til etterbetaling av arbeidsavklaringspenger, jf. andre ledd. Hvis det i ettertid viser seg at medlemmet faktisk var i en fritakssituasjon i den perioden meldekortet skulle vært sendt, men på grunn av situasjonen ikke klarte å si ifra slik at fritak ble vurdert tidsnok, er dette .rimelig grunn. til å unnlate å melde seg. Trygderetten peker i kjennelse 16/02980 på at bestemmelsene i andre og tredje ledd til dels er overlappende, men at det skal mer til for etterbetaling etter tredje ledd enn etter andre ledd._ ### § 11-10 fjerde ledd – Vurdere på eget initiativ [LOV-1997-02-28-19-§11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) NAV skal på eget initiativ vurdere om fritak fra plikten til selv å sende meldekort skal gis. Vurderingen skal foretas så tidlig som mulig, og NAV skal ikke avvente søknad om fritak fra medlemmet. Vurderingen kan foretas: * Ved behandling av søknad om arbeidsavklaringspenger. * Ved behandling av krav om etterbetaling/klage. hvorvidt medlemmet hadde rimelig grunn for å sende meldekort for sent. * Når medlemmet gjentatte ganger har fylt ut meldekortet mangelfullt eller feil, meldt seg for sent eller glemt å melde seg. * Når NAV mottar opplysninger om medlemmet som indikerer at vilkårene for fritak kan være oppfylt. * Fortløpende når fritak er gitt. Fritak kan gis i alle faser med arbeidsavklaringspenger. #### Alminnelig opplysningsplikt Selv om medlemmet er fritatt fra plikten til selv å sende meldekort, har vedkommende fortsatt en generell opplysningsplikt etter folketrygdloven § 21-3. Dette innebærer at medlemmet må informere NAV om forhold av betydning for retten til arbeidsavklaringspenger. Det er kun selve prosessen med å fylle ut og sende inn meldekort selv det kan gis fritak fra. Ved innvilget fritak må medlemmet derfor likevel overholde meldeplikten som følger av [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10), ved at vedkommende hver fjortende dag må gi de nødvendige opplysningene til NAV på avtalt måte (manuell meldeform) eller gi opplysninger når det oppstår endringer (automatisk meldeform). ### § 11-10 femte ledd – Gjentatte brudd på meldeplikten [LOV-1997-02-28-19-§11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) Hvis medlemmet gjentatte ganger melder seg for sent eller unnlater å sende meldekort, kan dette være en indikasjon på at avtalt aktivitet ikke gjennomføres som forutsatt eller at meldeplikten er unødig tyngende for medlemmet. NAV må da av eget tiltak vurdere vilkårene for å gi fritak fra plikten til selv å sende meldekort i en kortere eller lengre periode. Hvis det ikke foreligger grunnlag for å innvilge fritak fra meldeplikten, må NAV vurdere konsekvensen for medlemmets videre rett til arbeidsavklaringspenger. Det kan være aktuelt med stans eller opphør av arbeidsavklaringspengene som følge av manglende oppfyllelse av meldeplikten. Dette fordi det foreligger gjentatt svikt i muligheten til å følge opp medlemmets arbeid og aktivitet ved hjelp av meldekort. ### § 11-10 sjette ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) Med hjemmel i dette leddet kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om hva som er rimelig grunn til ikke å sende meldekort. Slik forskrift er ikke gitt. ## § 11-11 Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten [LOV-1997-02-28-19-§11-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Det følger av [§ 11-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) at medlemmet skal få jevnlig oppfølging fra NAV, og at det skal avtales individuelle oppfølgingstidspunkter. Formålet med NAV sin oppfølging er å sikre at medlemmet får den nødvendige bistand og oppmuntring for å komme i arbeid, kontrollere at medlemmet følger opp sin del av forpliktelsene, herunder aktivitetsplikten etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), og å vurdere om de øvrige vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt. Oppfølgingen skal legge til rette for økt overgang til arbeid. ### § 11-11 første ledd – Jevnlig oppfølging fra NAV [LOV-1997-02-28-19-§11-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) For å nå målet om å komme i arbeid, er jevnlig oppfølging av medlemmet som mottar arbeidsavklaringspenger et av de mest sentrale tiltakene. Oppfølgingen skal ta utgangspunkt i vurderingen av medlemmets arbeidsevne og muligheter for arbeid, samt avtalte aktiviteter i medlemmets plan. Vurderingen vil føre til et av følgende resultater: * det ikke er behov for justeringer av avtalte aktiviteter i medlemmets plan fordi medlemmet har ønsket fremdrift * det må gjøres nødvendige justeringer av avtalte aktiviteter i medlemmets plan * ytelsen stanses eller opphører på grunn av manglende fremdrift eller at medlemmet ikke lenger har behov for bistand for å komme i arbeid Det stilles ikke krav om at NAV og medlemmet må møtes fysisk i forbindelse med oppfølgingen. Likevel vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig med oppfølgingsmøter ved NAV. Dersom deltakelse i aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak eller andre tilfeller hindrer personlig oppmøte, kan oppfølging skje på andre måter (eksempelvis ved telefon eller via nav.no). ### § 11-11 andre ledd – Individuelle oppfølgingstidspunkter [LOV-1997-02-28-19-§11-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) For å nå målet om å komme i arbeid er det viktig med tett og god oppfølging. Det skal avtales individuelle oppfølgingstidspunkter mellom medlemmet og NAV, både ved innvilgelsen av arbeidsavklaringspenger og underveis i stønadsløpet.Det vil være individuelt hvor hyppig oppfølging det enkelte medlem trenger. Mottakere av arbeidsavklaringspenger har svært ulikt behov for oppfølging, og behovet vil ofte endres over tid. Oppfølgingstidspunkter må derfor fastsettes av NAV og medlemmet i fellesskap, basert på behov og forutsetninger, samt hva som er hensiktsmessig omfang av oppfølging i hvert enkelt tilfelle. De konkrete oppfølgingspunktene bør fremgå av medlemmets plan for avtalte aktiviteter, som også skal være det sentrale verktøyet i oppfølgingen. Medlemmet skal alltid følges opp etter at avtalt behandling og/eller arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Hvis medlemmet gjennomfører et tiltak som varer over en lengre periode bør det fastsettes oppfølgingspunkter på tidspunkter som er naturlige i avklaringsløpet. For eksempel bør det for et medlem som gjennomfører utdanning som tiltak fastsettes oppfølgingstidspunkter etter hver eksamensperiode. Dette for å sikre at vedkommende følger forventet studieprogresjon. Også opplysninger gitt på meldekortene kan indikere behov for oppfølging. Innsending av meldekort vil derfor være et viktig verktøy for å fange opp medlemmer som bør følges opp ytterligere og/eller utenom de fastsatte oppfølgingstidspunktene, for eksempel ved opplysninger på meldekortet om at avtalt aktivitet ikke gjennomføres. Opplysningene på meldekortene vil også være en indikasjon på om vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt eller ikke. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 andre ledd – minstekrav Det fremgår av forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 at det skal fastsettes minst ett årlig oppfølgingspunkt. Bestemmelsen er gitt for å sikre medlemmet et minimum av oppfølging. De konkrete oppfølgingspunktene bør fremgå som avtalte aktiviteter i medlemmets plan. ### § 11-11 tredje ledd – Formål og innhold i oppfølgingspunktene [LOV-1997-02-28-19-§11-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) Gjennom oppfølging skal NAV, i samarbeid med medlemmet, gjennomgå status i saken for å sikre at den aktivitet som er avtalt fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne komme i arbeid. Formålet med oppfølgingen er å vurdere om medlemmet har ønsket fremdrift mot målet om å komme i arbeid, om det må gjøres justeringer av avtalt aktivitet og om vilkårene for fortsatt å motta arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Oppfølgingen skal også bidra til å hindre at en mottaker av arbeidsavklaringspenger over lengre tid blir gående i et passivt avklaringsløp. ### § 11-11 fjerde ledd – Nærmere regler fastsatt i forskrift [LOV-1997-02-28-19-§11-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) Departementet har i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 fastsatt nærmere regler om oppfølgingen.. ## § 11-12 Varighet [LOV-1997-02-28-19-§11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Endret 03.07.2019, jf. overskriften: § 11-12 andre ledd bokstav b – Forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak. ### Innledning Bestemmelsen setter en ytre tidsramme for hvor lenge et medlem kan motta arbeidsavklaringspenger. Den må ses i sammenheng med målet om å legge til rette for å sette i gang nødvendige arbeidsrettede tiltak så tidlig som mulig i sykdomsperioden, og om å legge til rette for å kombinere arbeidsrettede tiltak og medisinsk behandling. Bestemmelsen angir hvor lenge man kan motta arbeidsavklaringspenger. Denne perioden skal som hovedregel ikke være lenger enn tre år. Stønadsperioden kan unntaksvis forlenges med inntil to år i nærmere angitte tilfeller. Reglene om varighet er endret fra 1. januar 2018. For medlemmer som har rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 er det gitt egne overgangsbestemmelser. Se eget rundskriv om overgangsregler. ### § 11-12 første ledd – Hovedregel – Varighet [LOV-1997-02-28-19-§11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) Perioden med arbeidsavklaringspenger skal ikke vare lenger enn det som anses som helt nødvendig tidsbruk for å nå målet om arbeid, og ikke lenger enn tre år. ### § 11-12 andre ledd – Unntak fra hovedregel om varighetsbegrensning [LOV-1997-02-28-19-§11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) Noen vil trenge lenger tid enn tre år for å komme i arbeid eller få avklart framtidig arbeidsevne. Loven åpner derfor for å forlenge perioden med arbeidsavklaringspenger i inntil to år. Det er et vilkår for å forlenge stønadsperioden at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til at medlemmets arbeidsevne ikke er avklart tidligere. Dersom sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til at medlemmets arbeidsevne ikke er avklart tidligere, og medlemmet enten har hatt langvarig medisinsk utredning eller har vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak, kan arbeidsavklaringspenger forlenges. De øvrige vilkårene for arbeidsavklaringspenger, herunder vilkåret om nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte jf. [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), må være oppfylt for å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre ledd. Vilkåret om at sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til nedsettelsen, vurderes tilsvarende som under den ordinære delen av stønadsperioden. #### § 11-12 andre ledd bokstav a – Langvarig medisinsk utredning [LOV-1997-02-28-19-§11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) Arbeidsavklaringspengene kan forlenges utover tre år i tilfeller der medlemmet har vært under langvarig medisinsk utredning før han eller hun har kunnet begynne med behandling eller arbeidsrettet tiltak. At utredningen har tatt lang tid kan også skyldes forhold i helsevesenet, som for eksempel lange ventetider hos lege eller på sykehus. Vilkåret om at sykdom, skade eller lyte skal være hovedårsaken til at medlemmets arbeidsevne ikke er avklart tidligere er oppfylt i disse tilfellene. Dersom årsaken til at utredningen har tatt lang tid er at medlemmet ikke har medvirket til at utredningen kunne gjennomføres, er ikke vilkåret oppfylt. #### § 11-12 andre ledd bokstav b – Forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak. [LOV-1997-02-28-19-§11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) [Endret 7/19] For medlemmer som har behov for både behandling og arbeidsrettede tiltak for å bedre arbeidsevnen er det en målsetting at de gjennomgår behandling og deltar i tiltak samtidig. Dersom helsetilstanden til medlemmet har vært av en slik art at _medlemmet har vært forhindret fra_ å kombinere arbeidsrettede tiltak og medisinsk behandling, kan arbeidsavklaringspengene forlenges ut over tre år. _Ordlyden i[folketrygdloven § 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre ledd bokstav b kan forstås slik at det kun kreves at medlemmet helt kortvarig har vært forhindret fra å kombinere et arbeidsrettet tiltak med medisinsk behandling. Øvrige tolkingsfaktorer tilsier imidlertid at hindringen det er tale om må ha hatt en viss varighet._ _Det er ikke mulig å angi noen konkret grense for hvor lenge en hindring må ha vart for å gi rett til forlengelse av arbeidsavklaringspenger etter[§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre ledd bokstav b. Dette må avgjøres etter en konkret vurdering i den enkelte sak._ I prop. 74 L (2016-2017) har Arbeids- og sosialdepartementet uttalt følgende om målgruppen for denne unntaksbestemmelsen: «Det er en målsetting at mottaker gjennomgår behandling og deltar i et arbeidsrettet tiltak samtidig. Muligheten for å forlenge arbeidsavklaringspengene bør derfor begrenses til de tilfeller hvor det ikke er mulig å nå denne målsettingen fordi mottaker har en sykdom som er av en slik art eller karakter at det er nødvendig med langvarig behandling før han eller hun begynner i et tiltak.» _Forarbeidene viser at hensynene bak unntaket i bokstav b langt på vei er de samme som hensynene bak unntaket i bokstav a. Dette taler også for at det må stilles visse krav til hindringens varighet for at medlemmet skal ha rett til forlengelse av arbeidsavklaringspenger utover tre år. NAV kan derimot ikke stille samme krav til varighet som etter bokstav a. Lovteksten til bokstav a stiller krav om «langvarig» utredning, men lovteksten til bokstav b inneholder ikke et tilsvarende vilkår._ _Ved vurderingen av om medlemmet har vært «forhindret» fra å kombinere tiltak med medisinsk behandling må man gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak. Ordlyden tilsier at medlemmet må ha opplevd fysiske eller psykiske hindre som objektivt sett har stått i veien for å kombinere medisinsk behandling med arbeidsrettede tiltak. Forarbeidene sitert ovenfor tilsier også at hindringen må ha en sammenheng med medlemmets sykdom. I dennevurderingen må man både kartlegge periodene medlemmet faktisk har deltatt på arbeidsrettede tiltak og periodene medlemmet kunne ha deltatt på arbeidsrettede tiltak._ _I perioder hvor medlemmet har klart å arbeide deltid ved siden av behandling, kan medlemmet normalt ikke regnes som forhindret fra å kombinere medisinsk behandling med arbeidsrettede tiltak. Deltidsarbeid vil ofte gi uttrykk for en funksjonsevne som medlemmet kunne ha utnyttet i arbeidsrettede tiltak. Selv om deltidsarbeid har fremstått som mer hensiktsmessig enn arbeidsrettede tiltak, er dette ikke en hindring knyttet til sykdom som objektivt sett har stått i veien for at medlemmet kunne ha deltatt på arbeidsrettede tiltak._ _Dersom medlemmet har hatt plass på et arbeidsrettet tiltak, men ikke har klart å følge opp tiltaket på grunn av sykdom eller behandling, bør NAV vurdere om medlemmet likevel skal anses for å ha vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling med arbeidsrettede tiltak i den aktuelle perioden. Det som er avgjørende i denne vurderingen er medlemmets evne til å delta på aktivitetene tiltaket innebar. NAV bør også vurdere om det fantes andre hensiktsmessige tiltak som medlemmet kunne klart å gjennomføre ved siden av behandlingen._ ### § 11-12 tredje ledd – Særregel – Opplæringstiltak [LOV-1997-02-28-19-§11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) Opplæringstiltak står i en særstilling blant de arbeidsrettede tiltakene og har dokumentert effekt på overgang til arbeid. Siden tiltaket ofte er knyttet opp til opptak og opplæringsløp i utdanningssektoren, vil det normalt starte i august eller januar, og kan ha en varighet på inntil tre år. For å legge til rette for at opplæringstiltak fullføres kan stønadsperioden forlenges i inntil to år dersom medlemmet deltar på et opplæringstiltak etter tiltaksforskriften kapittel 7. Opplæringstiltaket må være startet før medlemmet har brukt opp retten til arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen i første ledd. Det er ikke et vilkår om at sykdom skade eller lyte er hovedårsaken til arbeidsevnen ikke er avklart tidligere for å forlenge arbeidsavklaringspengene etter tredje ledd. De øvrige vilkårene for arbeidsavklaringspenger, herunder vilkåret om nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte jf. [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) må være oppfylt for å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) tredje ledd. ### § 11-12 fjerde ledd – beregning av stønadsperiode [LOV-1997-02-28-19-§11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) Bestemmelsen regulerer hvilke perioder med arbeidsavklaringspenger som skal regnes med i den samlede stønadsperioden etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) første, andre og tredje ledd. I fjerde ledd er det uttømmende regulert at perioder der medlemmet har et vedtak om arbeidsavklaringspenger etter følgende bestemmelser, inngår i stønadsperioden: * [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) – arbeidsavklaringspenger under gjennomføring av aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV som nevnt i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) * [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) – arbeidsavklaringspenger til studenter * [§ 11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) – arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet * [§ 11-16](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16) – arbeidsavklaringspenger i perioder uten påbegynt aktivitet Det fremgår at den tiden medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger etter disse bestemmelsene skal inngå i beregningen, det vil si at alle perioder der medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger etter disse bestemmelsene skal legges sammen. Det er etablert praksis at den enkelte stønadsperioden beregnes ved å telle dager fra virkningstidspunktet og frem til utløpsdato i vedtaket. Hvorvidt ytelsen har kommet til utbetaling eller ikke, styrer ikke beregningen av stønadsperioden. Perioder hvor medlemmet har et løpende vedtak, men hvor ytelsen ikke kommer til utbetaling (for eksempel på grunn av arbeid eller fravær), vil inngå i beregningen av stønadsperiode. Arbeidsavklaringspenger etter andre bestemmelser enn de som er nevnt ovenfor, skal ikke inngå i beregningen av stønadsperioden. Det innebærer at perioder med vedtak om arbeidsavklaringspenger etter følgende bestemmelser ikke medfører forbruk av stønadsperioden, og at stønad etter bestemmelsene kan innvilges selv om medlemmet har uttømt retten til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) første, andre og tredje ledd: * [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) – arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning * [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) – arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker * [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) – arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd ## § 11-13 Arbeidsavklaringspenger til et medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Denne bestemmelsen sikrer inntekt for medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger eller som har brukt opp sykepengeretten, og som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade uten at det er opptjent ny sykepengerett, jf. § 8-12. Målgruppen er medlemmer som forventes å bli arbeidsføre igjen innen en periode på seks måneder. Bestemmelsen innebærer i realiteten en «sykepengeerstatning», men med redusert sats. Arbeidsavklaringspenger kan ikke innvilges i arbeidsgiverperioden for sykepenger. Bestemmelsen fastslår også at vilkårene i § 8-7 og § 8-8 om dokumentasjon av arbeidsuførhet og medlemmets medvirkning gjelder ved innvilgelse av arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). ### § 11-13 første ledd – Nedsatt arbeidsevne uten å ha opptjent ny rett til sykepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) Medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger eller som har brukt opp sykepengeretten kan motta arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder hvis de er syke uten at det er opptjent ny sykepengerett jf. § 8-12. Vilkåret om nedsatt arbeidsevne med minst halvparten og kravet til årsakssammenheng som fremgår av [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) gjelder også for arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). Bestemmelsen gir unntak fra vilkårene i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Medlemmet anses ikke å ha behov for bistand fra NAV i den aktuelle perioden ettersom arbeidsevnen kun er rent forbigående nedsatt. Medlemmet vil derfor ikke få utarbeidet en plan med aktiviteter som er avtalt med NAV jf. NAV-loven § 14a. Dersom det på søknadstidspunktet eller i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) må antas at medlemmet har mer enn en kortvarig nedsettelse av arbeidsevnen, og trenger bistand fra NAV for å komme i arbeid, skal saken vurderes etter de ordinære reglene og behandles på ordinær måte. Arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) kan bare gis i inntil seks måneder. Det kan gis arbeidsavklaringspenger i flere korte perioder som til sammen ikke overstiger seks måneder. Forutsetningen for å kunne innvilge en ny seksmånedersperiode med arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning, er at medlemmet har mottatt ordinære arbeidsavklaringspenger og så blitt satt i stand til å kunne skaffe eller beholde arbeid, eller har mottatt ordinære sykepenger i en ny periode. Bestemmelsene i [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) skal ikke fungere som et ekstra unntak fra varighetsbegrensningene for arbeidsavklaringspenger, men skal gjelde for personer som har behov for en midlertidig inntektssikring ved tilbakefall eller ny sykdom. #### § 11-13 første ledd bokstav a – Ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av annen sykdom [LOV-1997-02-28-19-§11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) Arbeidsavklaringspenger etter bokstav a kan gis til et medlem som innen seks måneder etter at arbeidsavklaringspengene ble opphørt, igjen blir arbeidsufør. Sykdommen må være en annen enn den som lå til grunn for tidligere periode med ordinære arbeidsavklaringspenger. Seksmånedersfristen løper fra tidspunktet de ordinære arbeidsavklaringspengene ble opphørt fordi medlemmet var satt i stand til å kunne skaffe/beholde arbeid jf. [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) eller fra tidspunktet det er innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid jf. [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). I perioden med arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid er medlemmet arbeidsfør og opptjener derfor rett til sykepenger. Medlem som har fått stanset sine arbeidsavklaringspenger på grunn av brudd på aktivitetsplikten, jf. [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), omfattes ikke av [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). Bestemmelsen er aktuell både for de som ikke er i et arbeidsforhold og for de som er i et arbeidsforhold, såframt medlemmet ikke har opptjent ny rett til sykepenger fra folketrygden. Medlem som er i et arbeidsforhold kan først få sykepengeerstatning etter arbeidsgiverperioden. #### § 11-13 første ledd bokstav b – Ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av samme sykdom [LOV-1997-02-28-19-§11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) Arbeidsavklaringspenger etter bokstav b kan gis til et medlem som innen ett år etter at arbeidsavklaringspengene ble opphørt igjen blir arbeidsufør. Sykdommen må være den samme som lå til grunn for tidligere periode med ordinære arbeidsavklaringspenger. Ettårsfristen løper fra tidspunktet arbeidsavklaringspengene ble opphørt fordi medlemmet var satt i stand til å kunne skaffe/beholde arbeid jf. [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) eller fra tidspunktet det er innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid jf. [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). I perioden med arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid, er medlemmet arbeidsfør og opptjener derfor rett til sykepenger. Et medlem som har fått stanset sine arbeidsavklaringspenger på grunn av brudd på aktivitetsplikten, jf. [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), omfattes ikke av [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). Bestemmelsen er aktuell både for den som ikke er i et arbeidsforhold og for den som er i et arbeidsforhold, såframt medlemmet ikke har opptjent ny rett til sykepenger fra folketrygden. Medlem som er i et arbeidsforhold kan først få sykepengeerstatning etter arbeidsgiverperioden. #### § 11-13 første ledd bokstav c – Arbeidsufør på nytt etter å ha brukt opp retten til sykepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) Arbeidsavklaringspenger etter bokstav c kan gis til et medlem som i løpet av de tre siste årene har brukt opp sykepengeperioden, jf. § 8-12, og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid eller mottar dagpenger etter kapittel 4. Det er en forutsetning at medlemmet i denne perioden ikke har mottatt arbeidsavklaringspenger. Medlemmet må ha blitt helt arbeidsfør etter forrige sykepengeperiode. Uførheten må oppstå mens vedkommende er i arbeid eller mottar dagpenger etter kapittel 4, Bestemmelsen omfatter både de som har vært i heltidsarbeid, delvis har vært i arbeid, delvis har vært arbeidssøkere og de som mottar dagpenger fullt ut eller gradert etter folketrygdloven kapittel 4. Dersom medlemmet bare har vært delvis arbeidsfør etter forrige sykepengeperiode, har vedkommende ikke rett på arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) første ledd bokstav c. #### § 11-13 første ledd bokstav d – Fortsatt arbeidsufør ved utløp av sykepengene [LOV-1997-02-28-19-§11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) Arbeidsavklaringspenger etter bokstav d kan gis til et medlem som har brukt opp sykepengeperioden, jf. § 8-12, og ved utløpet av sykepengeperioden fortsatt er arbeidsufør. #### § 11-13 første ledd bokstav e – Arbeidsufør etter å ha mottatt arbeidsavklaringspenger og deretter foreldrepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) Arbeidsavklaringspenger etter bokstav e kan gis til et medlem som har mottatt arbeidsavklaringspenger og deretter foreldrepenger, og blir arbeidsufør innen seks måneder etter at foreldrepengene opphørte. Et medlem har ikke rett til sykepenger etter en periode med foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger, jf. § 8-2 andre ledd, og kan derfor få arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). ### § 11-13 andre ledd – Arbeidsgiverperiode for sykepenger, dokumentasjon av arbeidsuførhet og medlemmets medvirkning. [LOV-1997-02-28-19-§11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) #### Arbeidsgiverperiode for sykepenger Det gis ikke arbeidsavklaringspenger i arbeidsgiverperioden for sykepenger jf.§ 8-19. For nærmere angivelse av arbeidsgiverperioden for sykmeldte, se § 8-19 og tilhørende rundskriv [[R08-00-L17](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r08-00-l17)]. #### Dokumentasjon av arbeidsuførhet For å ha rett til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring jf. § 8-7 og. rundskrivet til § 8-7 om dokumentasjon av arbeidsuførhet gjelder fullt ut for krav til dokumentasjon av arbeidsuførhet for å innvilge arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). #### Medlemmets medvirkning Folketrygdloven § 8-8 regulerer kravene til medlemmets medvirkning i sykmeldingsfasen og gjelder tilsvarende ved arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). Se folketrygdloven § 8-8 og tilhørende rundskriv [[R08-00-L17](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r08-00-l17)]. ## § 11-14 Arbeidsavklaringspenger til studenter [LOV-1997-02-28-19-§11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Bestemmelsen er en særregel som hjemler rett til arbeidsavklaringspenger til studenter som har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiet. Dette innebærer at det for studenter kan gjøres unntak fra vilkåret om at medlemmet skal vurderes mot ethvert arbeid. Med student forstås en person som gjennomfører studier som gir rett til lån fra Statens lånekasse for utdanning. Studenten trenger ikke å ha benyttet seg av låneretten for å kunne tilstås arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14). ### § 11-14 første ledd – studenter som trenger behandling for å komme tilbake til studiene [LOV-1997-02-28-19-§11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) Hovedregelen for rett til arbeidsavklaringspenger er at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsevnen skal som utgangspunkt vurderes mot mulighetene for å utføre ethvert arbeid, jf. [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Bestemmelsen i [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14)gir unntak fra vilkåret om at medlemmet skal vurderes mot ethvert arbeid. Etter denne bestemmelsen kan arbeidsavklaringspenger tilstås i en periode med aktiv behandling som er nødvendig for at medlemmet skal kunne gjenoppta et avbrutt studie. Dette innebærer at det ikke skal vurderes hvorvidt andre tiltak vil få medlemmet raskere i arbeid. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 første ledd [FOR--2017-12-13-2100/§7](https://lovdata.no/nav/forskrift//2017-12-13-2100/%C2%A77) For å ha rett til arbeidsavklaringspenger etter bestemmelsen i [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) må medlemmet ha avbrutt et studie som er godkjent for støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Dette omfatter også videregående opplæring. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 andre ledd Arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) gis først når muligheten for sykestipend i Lånekassen er uttømt, jf. [§ 11-29](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29). Sykestipend gis i inntil fire måneder og femten dager per undervisningsår. Dette fremgår av forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 41. Dersom medlemmet ikke har benyttet seg av låneretten i Lånekassen, kan NAV heller ikke kreve at vedkommende søker om sykestipend. Dersom medlemmet bare har studielån for deler av sykmeldingsperioden, kan arbeidsavklaringspenger innvilges fra det tidspunktet lånet (som kan omgjøres til sykestipend) opphører. Dette kan for eksempel være aktuelt ved overgang til nytt semester. Dato for opphør av studielån må dokumenteres. Medlemmet må ha avbrutt studiet helt for at [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) skal kunne komme til anvendelse. Det er ikke tilstrekkelig at studieprogresjonen er blitt redusert. Dette innebærer at medlemmet må være ute av stand til å følge undervisningen, studere hjemme, levere oppgaver eller delta på eksamen i den tiden vedkommende er syk. Forholdet må dokumenteres med både legeerklæring og bekreftelse fra studiestedet. I ferieperioder må det være dokumentert at studiet ikke kan påbegynnes som planlagt ved semesterstart for å fylle kravet om at studiet skal være avbrutt. Arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) gis bare så lenge medlemmet ikke er i stand til å gjenoppta studiet helt eller delvis. Vedkommende må i tillegg ha behov for, og gjennomføre, aktiv behandling i henhold til behandlingsplan fra lege. Målet for behandlingen må være bedring av arbeidsevnen slik at studiet kan gjenopptas. Det må fremgå av behandlingsplanen hvilken behandling medlemmet skal gjennomføre, hos hvem og i hvilket tidsrom. Dette for å dokumentere at behandlingsvilkåret er oppfylt. Dersom medlemmet unnlater å gjennomføre nødvendig behandling må det vurderes stans etter [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 tredje ledd Hvis medlemmet på grunn av sykdom må avbryte studiet i mer enn seks måneder, må avslutte den påbegynte utdanningen eller trenger annen og mer omfattende bistand fra NAV for å komme i arbeid, har ikke vedkommende rett til arbeidsavklaringspenger etter bestemmelsen i [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14). Medlemmet må i slike tilfeller vurderes etter hovedregelen i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). #### Studenter med deltidsjobb Mange studenter har deltidsjobb ved siden av studiene og kan derfor ha sykepengerettigheter. Det følger av [§ 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) andre ledd at fulle sykepenger av deltidsstilling skal anses som en redusert ytelse etter [§ 11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28). Dersom sykdommen fører til at medlemmet blir sykmeldt fra både deltidsjobben og studiet, kan vedkommende få sykepenger i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger. Timer som medlemmet arbeider må gå til avkortning av arbeidsavklaringspengene. Studenter som har rett til fulle eller graderte sykepenger eller allerede har fått innvilget arbeidsavklaringspenger, vil ikke få omgjort studielån til sykestipend for den tiden vedkommende har/har rett til slike ytelser. Dette fremgår av forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 41-2. Når medlemmet har rett til sykepenger/arbeidsavklaringspenger for en deltidsstilling, er det derfor ikke nødvendig å avvente dokumentasjon fra Lånekassen før søknad om arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen behandles. Arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) kan i slike tilfeller tilstås fra kravtidspunktet forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt. Dersom medlemmet fortsetter i deltidsjobben, selv om han eller hun må avbryte studiene helt, kan vedkommende innvilges fulle arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen. ### § 11-14 andre ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) Departementet har i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 fastsatt nærmere regler om arbeidsavklaringspenger til studenter. ## § 11-15 Arbeidsavklaringspenger til et medlem som etablerer egen virksomhet [LOV-1997-02-28-19-§11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Ordningen med å gi arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet er ingen ordinær etableringsstøtte. Den er et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel for å hjelpe medlemmer til å bli selvforsørget. ### § 11-15 første ledd – Målgruppe og krav til virksomheten [LOV-1997-02-28-19-§11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Et medlem som kan nå målet om å bli selvforsørget gjennom etablering av egen ny virksomhet kan søke om å få beholde arbeidsavklaringspengene under etableringen. Etableringen godkjennes i slike tilfeller som et arbeidsrettet tiltak, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 b.. For å få rett til arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet, må etableringen antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget, eventuelt i kombinasjon med gradert uføretrygd. #### Kravet til virksomheten Virksomheten må være ny og drives for medlemmets(etablererens) regning og i medlemmets navn. Overtagelse av allerede eksisterende virksomhet anses ikke som ny virksomhet og faller ikke inn under ordningen. Ordningen gjelder heller ikke for nyetablering av virksomhet som er gått konkurs. Provisjonsbasert salgsvirksomhet anses ikke som ny virksomhet, selv om selgeren oppretter eget kontor og driver virksomheten i eget navn. En slik virksomhet betraktes som en utvidelse av en allerede eksisterende virksomhet. I de tilfeller hvor det dreier seg om utleie av firma- og/eller produktsymboler (francisevirksomhet), kan virksomheten anses som en ny etablering selv om firma- og produktsymbolene har eksistert lenge. Dato for registrering av firmaet er ikke avgjørende for om virksomheten kan anses for ny. I vurderingen av om den konkrete etableringen gjelder ny virksomhet, vil kriteriene forberedelses-, innarbeidings- og investeringsbehov gi veiledning. Også medlem som har en mislykket etablering bak seg i samme stønadsperiode, kan innvilges stønad under etablering av ny virksomhet. Virksomheten skal etableres og drives i Norge for firmaets regning. Det kan unntaksvis godkjennes etablering i utlandet. Forutsetningen er at etablering i utlandet anses nødvendig i den forstand at tilsvarende etablering ikke kan skje i Norge. Virksomheten må være registrert i de nødvendige offentlige registre. Dette må dokumenteres før andre fase (oppstartsfasen). Dersom flere personer ønsker å etablere en ny virksomhet sammen, må den eller de av etablererne som mottar arbeidsavklaringspenger, dokumentere tilsammen en eierandel i virksomheten på over 50 prosent. ### § 11-15 andre ledd – Perioden med arbeidsavklaringspenger under etablering [LOV-1997-02-28-19-§11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Arbeidsavklaringspenger kan innvilges for to faser i etableringsforløpet – en utviklingsfase på inntil seks måneder og/eller en oppstartfase på inntil tre måneder. Perioden med arbeidsavklaringspenger for hver av disse fasene, regnes fra det virkningstidspunktet NAV setter, når det fattes vedtak om arbeidsavklaringspenger under den enkelte fasen. #### Utviklingsfasen Aktivitet som utøves før etablering finner sted og produksjon av varer/tjenester igangsettes, hører inn under utviklingsfasen, eksempelvis: * utarbeiding av selve ideen, oppfinnelsen eller tjenesten som virksomheten baseres på * praktisk forberedende arbeid, f.eks. markedsundersøkelse, ordning av formaliteter (registrering av firma, søknad om bevilling osv.), anskaffelse av startkapital, kjøp/leie av lokaler og driftsmidler * skolering for å kunne drive virksomheten, f.eks. regnskapsførsel, markedsføring og salg. Utviklingsfasen starter den dato det fattes vedtak om innvilgelse og opphører når virksomheten er klar til oppstart. Utviklingsfasen kan maksimalt vare i seks måneder. Utviklingsfasen fastsettes for en kortere periode dersom det ikke anses å være behov for seks måneder i det konkrete tilfelle. Hvis det er fastsatt en kortere utviklingsfase enn seks månedene, kan NAV vurdere å sette et nytt sluttidspunkt for utviklingsfasen dersom det viser seg at medlemmet har behov for en noe lenger utviklingsfase før oppstart. Forutsetningen er at dette anses hensiktsmessig og nødvendig. Utviklingsfasens totale lengde kan imidlertid ikke overstige seks måneder. Dersom utviklingsfasen blir lengre enn seks måneder, anses vedkommende ikke lenger for å være i en godkjent arbeidsrettet aktivitet. Dette vil medføre at rett til arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) opphører. NAV skal da vurdere om det er andre aktiviteter i henhold til NAV-loven § 14a som kan være aktuelle inntil oppstartsfasen kan begynne. Dersom det kun er tale om en kort periode før oppstartsfasen kan begynne, vil det ofte ikke være nødvendig eller hensiktsmessig med andre tiltak i perioden. Medlemmet kan da innvilges arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-16](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16) og medlemmet må føre timer med arbeid i etableringsvirksomheten fram til oppstartsfasen begynner. #### Oppstartsfasen Etter søknad kan det gis arbeidsavklaringspenger i en oppstartsfase i inntil tre måneder etter at virksomheten er etablert, dvs. etter at den vare- eller tjenesteyting som etableringen gjelder faktisk er kommet i gang. Ytelsen kan også gis i en oppstartsfase ved etablering av virksomhet uten forutgående utviklingsfase, dersom utviklingsfase ikke anses nødvendig for etableringen. Oppstartsfasen er uansett begrenset til tre måneder. #### Krav om søknad fra medlemmet For at medlemmet skal ha rett til arbeidsavklaringspenger under etableringen må vedkommende: * Søke om å få godkjent etablering av egen virksomhet som aktivitet * Søke om arbeidsavklaringspenger under etablering for hver av fasene, før de begynner ### § 11-15 tredje ledd – Næringsfaglig vurdering [LOV-1997-02-28-19-§11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Medlemmet må selv innhente en næringsfaglig vurdering av etableringsplanen fra fylkeskommunen, kommunen eller annen kompetent instans. Utgifter knyttet til dette dekkes ikke av NAV. For medlem som mottar etablererstipend eller annet offentlig etablerertilskudd, kan vurderingen som lå til grunn for dette vedtaket, erstatte den næringsfaglige vurderingen. En næringsfaglig vurdering skal inneholde: * Vurdering og konklusjon om prosjektet antas å gjøre medlemmet selvforsørget. * Vurdering og konklusjon om det aktuelle prosjektet forutsetter både en utviklings- og oppstartsfase, og hvor lange de ulike fasene bør være. ### § 11-15 fjerde ledd – Stans av ytelser under etablering [LOV-1997-02-28-19-§11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Dersom den påbegynte etableringen ikke lar seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at retten til ytelser under etablering opphører. For et medlem som har mottatt arbeidsavklaringspenger under etablering, skal retten til arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) vurderes dersom etableringen ikke lar seg gjennomføre. ### § 11-15 femte ledd – Arbeid med etableringen [LOV-1997-02-28-19-§11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Arbeidet tid og/eller inntekt fra etableringen fører ikke til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. Arbeid utenom etableringen fører til reduksjon, for eksempel arbeid i en deltidsstilling ved siden av etableringen. Se [§ 11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23). #### Graderte ytelser etter fullført etablering Hvis det etter etableringen av virksomheten viser seg at virksomheten ikke gir medlemmet mulighet til å arbeide heltid, skal det vurderes om medlemmet fortsatt har rett på graderte arbeidsavklaringspenger. For den som mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, skal arbeidet tid og inntekt i og utenfor virksomheten meldes til NAV på meldekortene. Gradering etter arbeidet tid og inntekt vurderes etter reglene i [folketrygdloven § 11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23). ## § 11-16 Arbeidsavklaringspenger i perioder uten påbegynt aktivitet [LOV-1997-02-28-19-§11-16](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Bestemmelsen om arbeidsavklaringspenger i perioder uten påbegynt aktivitet gir unntak fra hovedregelen om at medlemmet skal være i arbeidsrettet aktivitet til enhver tid. Bestemmelsen gir medlemmet rett til arbeidsavklaringspenger også i periodene mellom aktiviteter og mens medlemmet venter på å få startet opp i en aktivitet, samt i perioden mens NAV og medlemmet blir enige om aktivitetene som skal fastsettes i medlemmets plan. ### § 11-16 – Unntak fra vilkåret om arbeidsrettet aktivitet Det vil ofte ta noe tid før man kommer fram til avtalte aktiviteter i medlemmets plan. Arbeidsavklaringspenger kan gis i hele perioden det tar å utarbeide planen. Søknaden om arbeidsavklaringspenger kan avslås hvis ikke medlemmet bidrar aktivt i prosessen med å utarbeide en plan for avtalte aktiviteter, jf. [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Arbeidsavklaringspenger kan gis i hele perioden før behandling eller arbeidsrettede tiltak starter. Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i perioder mellom avtalte tiltak/behandling og i utredningsfaser i forkant av tiltak/behandling. ## § 11-17 Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker [LOV-1997-02-28-19-§11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Formålet med arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker er å sikre at et medlem har inntektssikring mens han eller hun søker arbeid etter fullført aktivitetsplan. Det stilles krav om jobbsøkeraktivitet i dette tidsrommet, det er ikke en passiv venteperiode. Når medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre anses vedkommende som arbeidssøker på lik linje med andre ordinære arbeidssøkere, og vil derfor ha de samme plikter som dagpengemottakere, jf. folketrygdloven § 4-5, § 4-8 og § 4-20. Reglene i [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) om arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker er endret fra 1. januar 2018 ved at stønadsperioden nå er inntil seks måneder. Endringen gjelder for vedtak om arbeidsavklaringspenger med virkningstidspunkt 1. januar 2018 eller senere. Vedtak om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid etter folketrygdloven tidligere [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) som ble innvilget forut for 1. januar 2018, kan ikke forlenges ut over tre måneder. Det må foreligge et nytt oppfølgingsvedtak etter NAV-loven § 14a hvor det fremgår at medlemmets arbeidsevne ikke lenger er nedsatt, og at vedkommende er i stand til å skaffe seg arbeid. Dersom medlemmet har et arbeidsforhold han eller hun skal tilbake til, skal arbeidsavklaringspengene stanses med hjemmel i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), uten at det skal fattes noe vedtak om arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker. Etter [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) jf. § 4-20 plikter medlemmet å ta høvelig arbeid og tiltak (for eksempel jobbklubb) som han eller hun blir tilbudt. Med høvelig arbeid menes et yrke eller et arbeid som medlemmet vil være i stand til å utføre ut fra vedkommendes fysiske og psykiske forutsetninger. Det er ikke et krav at medlemmet skal gå direkte over i ordinært arbeid etter fullført aktivitetsplan, men at medlemmet skal ha blitt i stand til å stille på lik linje med ordinære arbeidssøkere. Arbeidet bør videre innebære at vedkommende blir selvforsørget så langt det er mulig. Unntak fra dette vil kunne være der hvor medlemmet ikke kan arbeide mer enn deltid og uansett ikke vil kunne bli helt selvforsørget. Her vil en kombinasjon med gradert uføretrygd kunne være det riktige. Når medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker plikter vedkommende å ta hvilket som helst arbeid han eller hun kan klare, også kortvarig arbeid. ### I stand til å skaffe seg arbeid For å ha rett til arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker, er det et vilkår at medlemmet er i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre. Det stilles ikke krav om at medlemmet skal ha hatt ytelser etter kapittel 11 under gjennomføringen av aktivitetene som er avtalt med NAV. Når medlemmet har gjennomført aktivitetene i planen sin, og er i stand til å skaffe seg arbeid vil vedkommende ha rett til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid uavhengig av om han eller hun har hatt arbeidsavklaringspenger under gjennomføring av behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Se eksemplene nedenfor: **Eksempel 1:** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i tre år da ytelsen opphørte etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) i mai. I oktober hadde A fullført aktivitetene som var avtalt med NAV, og NAV fattet nytt oppfølgingsvedtak om at han var i stand til å skaffe seg arbeid. A er reell arbeidssøker og kan motta arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker. **Eksempel 2:** Den egenfinansierte delen av utdanningen som B hadde avtalt med NAV var ferdig i juni, og NAV fattet nytt oppfølgingsvedtak om at B var i stand til å skaffe seg arbeid. B er reell arbeidssøker og kan motta arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker. Dersom et medlem får innvilget gradert uføretrygd og på dette tidspunktet er helt eller delvis arbeidsledig når det gjelder den delen av arbeidsevnen som er i behold, kan medlemmet få arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker. Arbeidsavklaringspengene skal i så fall samordnes med uføretrygden, jf. 11-28. I slike perioder skal NAV ha vurdert at medlemmet er satt i stand til å arbeide i en deltidsstilling. Medlemmer med gradert uføretrygd må ha en arbeidsevne på minst 30 prosent av fulltidsarbeid for å kunne anses som reelle arbeidssøkere etter § 4-5, se rundskrivet til § 4-5 for nærmere retningslinjer [[R04-00-K17](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r04-00-k17)]. Stønadsperioden etter [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) løper fra det tidspunktet medlemmet ikke lenger fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18). ### Stønadsperiode Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker skal sikre stønad til livsopphold de påfølgende seks månedene regnet fra det tidspunkt medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre. Stønadsperioden med arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen løper fra det tidspunktet NAV har fattet oppfølgingsvedtak om at medlemmets arbeidsevne ikke lenger er nedsatt, og vedkommende er i stand til å skaffe seg arbeid. Stønadsperioden løper fra dato til dato i seks måneder. Det vil si at retten til ytelse faller bort etter dette tidsrommet, uansett om vedkommende på grunn av arbeid eller av andre årsaker ikke har hatt løpende ytelse i hele perioden. **Eksempel:** A fullførte aktivitetsplanen, i form av utdanning i juni. Han var inne til oppfølgings-/avslutningssamtale den 25. juni. Etter en ny vurdering av arbeidsevnen og jobbmulighetene var A og NAV enig i at han nå var i stand til å kunne skaffe seg arbeid og at han skulle søke arbeid. NAV fattet den 26. juni oppfølgingsvedtak om at A er i stand til å skaffe seg arbeid. Videre ble han innvilget arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker jf. [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) fra og med 26. juni. til 25. desember. Har medlemmet for eksempel vært i arbeid de første to månedene etter avsluttet arbeidsavklaring, kan han eller hun likevel ha rett til arbeidsavklaringspenger de neste fire månedene. Dersom medlemmet får tilbud om en måneds arbeid etter fem måneder med arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker, kan stønaden ikke gjenopptas når det midlertidige arbeidet opphører fordi perioden på seks måneder har løpt ut. Oppfølgingsvedtak etter NAV-loven § 14a skal ikke fattes tilbake i tid. Det innebærer at det ikke kan innvilges arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker før medlemmet har hatt avslutningssamtale og NAV har fattet oppfølgingsvedtak om at medlemmet ikke lenger har nedsatt arbeidsevne og vedkommende er i stand til å skaffe seg arbeid. **Eksempel:** A hadde gjennomført aktivitetene i planen sin den 10. januar, og hun var til avslutningssamtale den 20. januar der man etter å ha vurdert hennes arbeidsevne og jobbmuligheter konkluderte med at hun nå var satt i stand til å skaffe seg arbeid og hun skulle søke arbeid. Imidlertid fattet ikke NAV noe nytt oppfølgingsvedtak om at A var i stand til å skaffe seg arbeid, og hun ble derfor gående på arbeidsavklaringspenger til tross for at hun var satt i stand til å skaffe seg arbeid. Den 20. juli ble feilen oppdaget, og NAV fattet samme dag oppfølgingsvedtak om at A var i stand til å skaffe seg arbeid. Fordi arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker bare kan ytes i inntil seks måneder ble alle utbetalinger umiddelbart stanset da det var gått seks måneder siden A var satt i stand til å skaffe seg arbeid. Dette er feil saksbehandling av NAV. NAV skulle her ha fattet oppfølgingsvedtak om at A var i stand til å skaffe seg arbeid den 20. juli, og hun skulle hatt arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder frem i tid. Medlemmet skal ikke være den som må bære konsekvensen av eventuelle feil i saksbehandlingen fra NAV sin side. ### Reell arbeidssøker For å kunne motta arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker må medlemmet være reell arbeidssøker. Medlemmet må fylle vilkårene i folketrygdloven § 4-5. Se rundskrivet til § 4-5. ### Meldeplikt og møteplikt Mottakere av arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker har meldeplikt og møteplikt på lik linje med dagpengemottakere. Bestemmelsen i § 4-8 om meldeplikt og møteplikt gjelder for de som mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøkere, og rundskrivet til § 4-8 gjelder således i sin helhet for denne gruppen. De som mottar arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) er derfor ikke omfattet av meldepliktbestemmelsen i [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10). Det er tre vesentlige forskjeller i meldepliktbestemmelsene i [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) og § 4-8: * Det kan ikke gis fritak for meldeplikten etter § 4-8 * Medlemmet skal føre timer han eller hun har vært i lønnet og ulønnet arbeid etter § 4-8 * Ved for sent sendt meldekort faller retten til ytelsen faller bort fra meldedato. Medlemmet må registrere seg på nytt og søke om gjenopptak av ytelsen. ### Tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspenger Den som mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker kan ilegges en sanksjon i form av tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspengene dersom vedkommende uten rimelig grunn nekter eller unnlater å: * ta tilbud om arbeid eller arbeidsmarkedstiltak * skaffe seg arbeid * møte til konferanse etter innkalling til NAV Bestemmelsen i § 4-20 om tidsbegrenset bortfall gjelder tilsvarende for de som mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker, og rundskrivet til § 4-20 gjelder således i sin helhet for denne gruppen. Reduksjonsbestemmelsen i [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) får ikke anvendelse på pliktbrudd som finner sted mens medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker. Dette fordi medlemmet i denne perioden kan få tidsbegrenset bortfall ved brudd på pliktene i § 4-20. ### Forholdet til andre livsoppholdsytelser Dersom medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17), kan vedkommende ikke velge ytelser etter forskrift om tiltakspenger istedenfor. Dette følger av tiltakspengeforskriften § 2 tredje ledd og § 7 første ledd. ## § 11-18 Arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd [LOV-1997-02-28-19-§11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Formålet med bestemmelsen er å sikre medlemmet inntekt i perioden søknaden om uføretrygd blir behandlet. Arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd kan gis i inntil fire måneder. Dersom søknaden ikke er behandlet i løpet av fire måneder kan perioden med arbeidsavklaringspenger forlenges med inntil fire nye måneder. ### Når oppstår retten til arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd Det er først når medlemmet har fått et nytt vedtak etter NAV-loven § 14a hvor det fremgår at han eller hun har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte og vedkommende søker om uføretrygd, at det kan gis arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen. Stønadsperioden løper som hovedregel fra søknadstidspunktet for uføretrygd. ### Varighet på perioden med arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd Arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen kan gis i inntil fire måneder mens medlemmet vurderes for uføretrygd. Perioden forlenges med inntil fire nye måneder hvis uføresøknaden ikke er behandlet i løpet av denne perioden. Søknaden anses ferdig behandlet når det er fattet vedtak om uføretrygd. Perioden kan ikke forlenges utover åtte måneder. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at søknaden ikke er ferdig behandlet. Når vedtak om uføretrygd er innvilget og virkningstidspunktet er satt, skal arbeidsavklaringspengene opphøre fra virkningstidspunktet for uføretrygden, se § 22-12 tredje ledd. Dersom medlemmet innvilges gradert uføretrygd og han eller hun er helt eller delvis arbeidsledig på dette tidspunktet må det gjøres en vurdering av vilkårene for arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). Dersom medlemmet får avslag på uføretrygd fordi vilkåret i § 12-5 ikke er oppfylt, må det vurderes om medlemmet likevel fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Avslag etter § 12-5 innebærer at medlemmet ikke anses for å ha gjennomført hensiktsmessig behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Får medlemmet avslag på sin søknad om uføretrygd skal arbeidsavklaringspenger som er innvilget med hjemmel i [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) opphøres fra vedtakstidspunktet for uføretrygden. En klage på vedtak om uføretrygd gir ikke grunnlag for å forlenge arbeidsavklaringspengene etter denne bestemmelsen. ### Medlemmet vurderes for gradert uføretrygd Det er mulig å kombinere arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, men som en hovedregel vil det likevel ikke være aktuelt å fortsette med ordinære, graderte arbeidsavklaringspenger etter at søknaden om uføretrygd er ferdig behandlet. Dette med bakgrunn i at medlemmets arbeidsevne skal være ferdig avklart før det er aktuelt med uføretrygd. Det ikke er meningen at det skal skje noen videre avklaring av medlemmets arbeidsevne i kombinasjon med graderte uføretrygd. Så lenge medlemmets arbeidsevne ikke er endelig avklart, vil det være arbeidsavklaringspenger som er korrekt ytelse. I unntakstilfeller hender det at medlemmer blir syke i den delen av arbeidsevnen som ble vurdert å være i behold da det i oppfølgingsvedtaket etter NAV-loven § 14a ble konkludert med at en del av arbeidsevnen var varig nedsatt. Noen blir for syke til å benytte restarbeidsevnen allerede mens de mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på uføretrygd, og andre rett etter at vedkommende fikk innvilget uføretrygd. For disse vil rett ytelse igjen være ordinære arbeidsavklaringspenger. Fordi arbeidsevnen til disse medlemmene er vurdert av NAV som «ferdig avklart» må de sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger jf. [§ 11-31](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) andre ledd. ### Medlemmet har mottatt kvalifiseringsstønad eller sosialstønad Dersom medlemmet har mottatt kvalifiseringsstønad eller sosialstønad, kan arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) som utgangspunkt ikke innvilges dersom medlemmet ikke har mottatt arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) først. Dette fordi perioden på arbeidsavklaringspenger skal ivareta avklaringen av medlemmets arbeidsevne med hensyn til sykdom, skade eller lyte. Dersom det konkluderes med at det vil være åpenbart at verken behandling eller arbeidsrettede tiltak vil være hensiktsmessige for å komme tilbake i arbeid/øke arbeidsinnsatsen, kan arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) innvilges også i disse tilfellene. ### Medlemmet ønsker ikke å delta i hensiktsmessige aktiviteter og søker om uføretrygd Enkelte medlemmer velger å søke om uføretrygd selv om NAV ikke har anbefalt medlemmet å søke. En slik søknad vil være uten betydning for retten til arbeidsavklaringspenger. Unnlater medlemmet å gjennomføre avtalt aktivitet, eller ikke bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, kan arbeidsavklaringspengene stanses, jf. [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). ## § 11-19 Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger [LOV-1997-02-28-19-§11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger er den inntekten arbeidsavklaringspengene beregnes etter og som bestemmer arbeidsavklaringspengenes størrelse. Reglene om beregningstidspunktet skal bidra til å fastsette en inntekt som i størst mulig grad tilsvarer den inntekten medlemmet hadde før han eller hun ble arbeidsufør. Dette gjøres ved at beregningsgrunnlaget fastsettes utfra inntekten medlemmet hadde i årene før arbeidsuførheten oppstod. ### Overgangsregler Ved [lov av 16. juni 2017 nr. 43](https://lovdata.no/nav/lov/2017-06-16-43) ble bestemmelsen om grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger endret. For medlemmer som mottok arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 er det gitt egne overgangsbestemmelser for fastsettelsen av grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger. Se eget rundskriv om overgangsreglene. For medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2018 gjelder [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). ### § 11-19 første ledd – Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene [LOV-1997-02-28-19-§11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) For å komme fram til den ytelsen medlemmet har rett til, må NAV først fastsette et beregningstidspunkt, som er utgangspunktet for vurderingen av hvilke års inntekter arbeidsavklaringspengene skal beregnes utfra. Når dette er gjort må NAV vurdere hvilken beregningsperiode som gir høyest ytelse. #### Beregningstidspunktet Beregningstidspunktet er det tidspunktet da medlemmets arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten. NAV skal vurdere beregningstidspunkt ut fra opplysninger i sykmeldinger og annen relevant dokumentasjon. Ved behov for ytterligere dokumentasjon, må dette innhentes. #### Medlem som har vært i arbeid Beregningstidspunktet faller normalt sammen med det tidspunktet medlemmet ble sykmeldt minst 50 prosent, dersom medlemmet var i arbeid frem til den dagen vedkommende ble sykmeldt på grunn av sykdom, skade eller lyte som medførte den aktuelle nedsettelsen av arbeidsevnen. Hvis medlemmet har hatt mange kortvarige sykmeldinger med samme diagnose i tiden forut for søknad om arbeidsavklaringspenger, men har vært i jobb i perioder, kan det i noen tilfeller være riktig å komme til at beregningstidspunktet ligger tilbake i tid, selv om medlemmet har vært i arbeid etter dette tidspunktet. I slike tilfeller må NAV foreta en skjønnsmessig vurdering. #### Medlem med liten tilknytning til arbeidslivet Fastsettelse av beregningstidspunktet kan være vanskeligere dersom medlemmet ikke var i inntektsgivende arbeid da sykdommen/skaden oppstod og arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Det samme gjelder dersom medlemmet har hatt tilknytning til arbeidslivet i liten grad. I slike tilfeller er det viktig å få belyst utviklingen av de medisinske forholdene som grunnlag for å bestemme hvilket tidspunkt man skal legge til grunn. I de aller fleste tilfeller vil det foreligge sykemeldinger og legeerklæringer som skal anvendes som utgangspunkt for vurderingen. I noen tilfeller gir ikke tidspunkt for sykemelding tilstrekkelig veiledning. Da må man foreta en skjønnsmessig vurdering. I vurderingen kan blant annet opplysninger om helse, alder, evner, utdanning og yrkesbakgrunn være relevante. #### Medlem som ikke har hatt en markert start på sykdommen Fastsettelse av beregningstidspunktet kan også være mer vanskelig dersom det ikke har vært noen markert start på sykdommen eller ingen konkret forverring som forklarer når sykdommen/skaden førte til at arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Som for tilfellene over er det her viktig å få belyst utviklingen av de medisinske forholdene som grunnlag for å bestemme hvilket tidspunkt man skal legge til grunn. I de aller fleste tilfeller vil det foreligge sykemeldinger og legeerklæringer som skal anvendes som utgangspunkt for vurderingen. I noen tilfeller gir ikke tidspunkt for sykemelding tilstrekkelig veiledning. Da må man foreta en skjønnsmessig vurdering. I vurderingen kan blant annet opplysninger om helse, alder, evner, utdanning og yrkesbakgrunn være relevante. Det er viktig å få frem sikrest mulig tidspunkt, da tidspunktet kan påvirke størrelsen på beregningsgrunnlaget, og eventuelt utløse minste årlige ytelse. #### Beregningsperioden Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt i kalenderåret forut for det tidspunktet arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (beregningstidspunktet). Dersom gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste tre kalenderårene før samme tidspunkt gir et høyere grunnlag skal dette brukes. Gjennomsnittsberegning kan for eksempel være aktuelt for medlemmer som har fått gradvis reduksjon i inntektene forut for beregningstidspunktet. Medlemmet har rett til det høyeste av de to grunnlagene. #### Pensjonsgivende inntekt Det er medlemmets pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn for beregningen. Hensikten er at grunnlaget for arbeidsavklaringspenger i størst mulig grad skal tilsvare den inntekten medlemmet ville ha hatt på årsbasis ved arbeid hele året hvis han eller hun ikke fikk sin arbeidsevne nedsatt. Når vedkommende deler av året har mottatt trygd i stedet for lønnsinntekt, kompenseres dette ved at også ulike pensjonsgivende trygdeytelser skal legges til grunn. Pensjonsgivende inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet regnes også med i grunnlaget. Som pensjonsgivende inntekt regnes også vartpenger og ventelønn. Fra og med inntektsåret 2016 er også tariffestet sluttvederlag etter overenskomst mellom LO og NHO (Sluttvederlagsordningen) pensjonsgivende inntekt som skal inngå i beregningsgrunnlaget. Følgende trygdeytelser regnes også som pensjonsgivende inntekt: * Dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 * Sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 * Arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 * Uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 * Foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 (med unntak av engangsstønad) Pensjonsgivende inntekt tilsvarer for øvrig personinntekt etter skatteloven, se skatteloven § 12-2 (med de unntak som gjelder i folketrygdloven § 3-15 andre ledd). #### Dokumentasjon av arbeidsinntekt Det er skattemyndighetene som fastsetter pensjonsgivende inntekt. Som dokumentasjon for arbeidsinntekt benyttes vanligvis opplysninger gitt til NAV fra skattemyndighetene. NAV fører register over fastsatt pensjonsgivende inntekt for alle år. Hvis medlemmet mener at den fastsatte pensjonsgivende inntekten er feil, må vedkommende ta dette opp med skattemyndighetene. NAV tar ikke stilling til hvorvidt pensjonsgivende inntekt som er oppgitt fra skattemyndighetene er korrekt. Hvis det aktuelle årets fastsetting av formues- og inntektsskatt ikke er ferdig, kan NAV legge til grunn opplysninger fra lønns- og trekkoppgaver fra arbeidsgiver der fordeling av inntekt fremgår. Eventuelt kan det legges til grunn en bekreftet datautskrift fra kemnerkontoret av lønns- og trekkoppgaver for det aktuelle året. Hvis medlemmet ønsker at dette skal legges til grunn er det opp til vedkommende selv å fremskaffe disse opplysningene. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12 Av forskriften går det fram at medlemmer som igjen får rett til arbeidsavklaringspenger, og hvor det har gått mindre enn 52 uker siden sist de mottok arbeidsavklaringspenger, skal fortsette på den tidligere stønadsperioden. Dette innebærer også at de skal ha samme beregningsgrunnlag som ved den tidligere stønadsperioden. #### Beregningsgrunnlag for medlem som mottar gradert uføretrygd Dersom medlemmet mottar gradert uføretrygd, skal beregningen av arbeidsavklaringspengene følge særlige regler gitt i [folketrygdloven § 11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) fjerde ledd. Se rundskrivet til [§ 11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) for hvordan arbeidsavklaringspengene skal beregnes i disse tilfellene. ### § 11-19 andre ledd – Regulering og beregning av den pensjonsgivende inntekten [LOV-1997-02-28-19-§11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) #### G-regulering av den pensjonsgivende inntekten Pensjonsgivende inntekt etter første ledd skal reguleres i tråd med endringer i grunnbeløpet som har funnet sted i tiden frem til søknad om arbeidsavklaringspenger ble fremsatt. #### Reguleringen skjer etter følgende formel: _Pensjonsgivende inntekt år x * grunnbeløpet på søknadstidspunktet_ = oppregulert inntekt år x Gjennomsnittlig grunnbeløp i år x Hvor x er et av de tre årene i beregningsperioden. For informasjon om hvilke grunnbeløp som skal brukes, Se [nav.no/grunnbeløp](http://nav.no/grunnbeløp). #### Maksimal pensjonsgivende inntekt per år Pensjonsgivende inntekt over seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp per kalenderår skal ikke regnes med ved fastsettelsen av grunnlaget for arbeidsavklaringspenger. Dersom de tre siste kalenderårene brukes som grunnlag for beregningen av arbeidsavklaringspenger gjelder den øvre grensen på seks ganger grunnbeløpet for hvert av inntektsårene. Dersom den pensjonsgivende inntekten for det enkelte år er mindre enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for det året, skal den pensjonsgivende årsinntekten, regulert for endringer i grunnbeløpet fram til vedtakstidspunktet legges til grunn. Dersom den pensjonsgivende inntekten overstiger seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for det året, skal den pensjonsgivende inntekten dette året tilsvare seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, regulert for endringer i grunnbeløpet fram til vedtakstidspunktet. **Eksempel:** A søkte om arbeidsavklaringspenger den 1. august 2017. Beregningstidspunktet ble fastsatt til 1. juli 2017. År| Pensjonsgivende inntekt| 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i kalenderåret| Pensjonsgivende inntekt som skal brukes| Pensjonsgivende inntekt oppregulert etter endring i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet ---|---|---|---|--- 2016| 645.246 kroner| 550.440 kroner| 550.440 kroner| 561.804 kroner 2015| 459.248 kroner| 537.012 kroner| 459.248 kroner| 480.450 kroner 2014| 540.527 kroner| 523.968 kroner| 523.968 kroner| 561.804 kroner I årene 2014 og 2016 har A hatt en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp disse årene. Den pensjonsgivende inntekten hans for 2014 og 2016 fastsettes derfor til 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, før dette oppreguleres til grunnbeløpet som gjelder på søknadstidspunktet. For 2015 er det den faktiske pensjonsgivende inntekten som brukes. Det endelige beregningsgrunnlaget tilsvarer enten den oppjusterte pensjonsgivende inntekten i året før arbeidsuførheten inntrådte eller gjennomsnittet av de tre oppjusterte inntektsårene, avhengig av hva som er høyest. **Eksempel:** Ved bruk av tabellen ovenfor, utgjør gjennomsnittet av de oppregulerte inntektene for årene 2014 – 2016, 534.686 kroner. Beregningsgrunnlaget vil derfor tilsvare den oppregulerte inntekten for 2016, siden denne er høyere. #### Garantert minste årlige ytelse Medlem som ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i den aktuelle perioden for beregning, eller som har hatt en svært lav inntekt i denne perioden, er sikret en garantert minste årlige ytelse på 2 G. Se nærmere under kommentarene til [§ 11-20](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) første ledd, andre punktum. Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger avrundes til nærmeste hele krone. ### § 11-19 fjerde ledd – G-regulering av arbeidsavklaringspengene [LOV-1997-02-28-19-§11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) For løpende ytelser skal grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger oppjusteres i henhold til den årlige endringen i grunnbeløpet. Oppjusteringen skjer ved at grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger ganges med omregningsfaktoren som fastsettes når grunnbeløpet endres fra 1. mai hvert år. Se nav.no/grunnbeløp. ## § 11-20 Arbeidsavklaringspengenes størrelse og vilkår om barnetillegg [LOV-1997-02-28-19-§11-20](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Bestemmelsen om arbeidsavklaringspengenes størrelse og vilkår om barnetillegg regulerer kompensasjonsnivået på arbeidsavklaringspengene og angir en garantert minsteytelse og en maksimal ytelse. Den regulerer også retten til barnetillegg for medlemmet. ### § 11-20 første ledd, første punktum – Arbeidsavklaringspengenes størrelse [LOV-1997-02-28-19-§11-20](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) Årlig ytelse utgjør 66 prosent av grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene, se [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). ### § 11-20 første ledd, andre punktum – Garantert minste årlige ytelse [LOV-1997-02-28-19-§11-20](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) Bestemmelsen får anvendelse for medlemmer som ikke, eller i svært liten grad, har hatt tilknytning til arbeidslivet og som på grunn av dette har hatt ingen eller svært lav inntekt forut for arbeidsavklaringen. Minste årlige ytelse tilsvarer 2 ganger grunnbeløpet, 2 G. Det er grunnbeløpet som gjelder på virkningstidspunktet for arbeidsavklaringspengene som skal benyttes. Dette innebærer at dersom man etter beregning etter første ledd, første punktum kommer til at medlemmet får en ytelse som er lavere enn 2 G på virkningstidspunktet, skal vedkommende innvilges minsteytelsen på 2 G. Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene, se [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), i disse tilfellene kommer man fram til med følgende formel: 2 G / 0,66 = Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger ved garantert minste årlige ytelse ### § 11-20 andre ledd – Stønadsdager og dagsats [LOV-1997-02-28-19-§11-20](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) Årlig ytelse blir omregnet til en dagsats. Dagsatsen fremkommer ved at årsytelsen etter [§ 11-20](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) første ledd deles på 260. Dagsatsen ytes for mandag til fredag (5 stønadsdager per uke). ### § 11-20 tredje ledd – Barnetillegg [LOV-1997-02-28-19-§11-20](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) I tillegg til grunnsatsen for arbeidsavklaringspenger ytes det et fast barnetillegg med 27 kroner per stønadsdag for hvert barn medlemmet forsørger, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 8. Med barn menes en person under 18 år, se. § 1-6. Barn som medlemmet har bidragsplikt for anses som forsørget av medlemmet. Dette gjelder selv om bidraget er satt ned eller bortfalt på grunn av den bidragspliktiges økonomi. Barn som har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som omregnet til årsinntekt minst utgjør folketrygdens grunnbeløp, 1 G, anses ikke som forsørget. Det skal derfor ikke ytes barnetillegg for disse barna. Dersom barnet får inntekter over 1 G etter vedtakstidspunktet, fyller ikke medlemmet vilkåret for rett til barnetillegg. Dersom inntekten blir redusert til under 1 G, vil medlemmet igjen fylle vilkåret for rett til barnetillegg. Det samme gjelder hvis barnet har rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18, men da uavhengig av barnepensjonens størrelse. Fullt barnetillegg kan gis til hver av foreldrene, dersom begge mottar arbeidsavklaringspenger. Barnetillegget ytes som en fast dagsats og blir utbetalt for fem dager per uke. Barnetillegget opphører fra og med den dagen barnet fyller 18 år. ### § 11-20 fjerde ledd – Hvem som regnes som barn [LOV-1997-02-28-19-§11-20](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) Som barn regnes egne barn eller barn som medlemmet har adoptert. Barn som retten har tilkjent vedkommende foreldreansvaret for, likestilles med egne barn. Det er ikke et krav om at barnet må være medlem i folketrygden. Som barn regnes også fosterbarn dersom medlemmet har forsørget fosterbarnet de siste to årene før krav om barnetillegg settes fram. NAV kan fravike kravet om at fosterbarnet skal ha vært forsørget de siste to årene før krav om barnetillegg settes fram, hvis særlige forhold tilsier dette. Slike særlige forhold kan for eksempel være når fosterhjemsordningen er av varig karakter. Dersom det ytes barnetrygd for barnet til fosterforeldre, regnes fosterhjemsordningen for å være av varig karakter. #### Virkningstidspunktet for barnetillegg For å få barnetillegg må man sette frem krav, jf. § 22-13, første ledd. Dette følger av TRR-2013-1262, TRR-2013-2800 og TRR-2014-38. Der det ikke er ført opp barn på søknaden om arbeidsavklaringspenger, må medlemmet på annen måte sette fram krav om barnetillegg. Får medlemmet barn mens han eller hun mottar arbeidsavklaringspenger, må medlemmet gi NAV melding innen tre måneder fra fødselen for å få barnetillegg fra fødselstidspunktet. Dersom NAV får meldingen mer en tre måneder etter at barnet er født, kan det tidligst innvilges barnetillegg fra den dagen det meldes fra. Dette følger av vanlige regler for virkningstidspunkt for arbeidsavklaringspenger, jf. § 22-13, fjerde ledd, bokstav d. ### § 11-20 femte ledd – Høyeste samlede ytelse [LOV-1997-02-28-19-§11-20](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) Arbeidsavklaringspenger inklusive barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for beregningen av arbeidsavklaringspengene, se [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). Dette gjelder også for mottakere av minsteytelsene på 2 G og 2,44 G. ## § 11-21 Minsteytelse til et medlem som fikk arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år [LOV-1997-02-28-19-§11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Arbeidsavklaringspenger beregnes ut fra tidligere inntekt, jf. [folketrygdloven § 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). Dette innebærer at medlem som har fått redusert arbeidsevnen i ung alder, og derfor ikke har hatt inntektsgivende arbeid i særlig grad, får en lavere stønad til livsopphold sammenlignet med andre mottakere av arbeidsavklaringspenger. For å kompensere for dette er det gitt regler i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) om en minsteytelse for medlem som har fått redusert arbeidsevnen sin før fylte 26 år. Bestemmelsen i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) gjelder for medlem som fikk redusert arbeidsevnen med minst halvparten før fylte 26 år, på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert. Bestemmelsen gjelder således ikke for alle som har fått arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år. NAV må først vurdere om medlemmet fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet. Deretter må NAV vurdere om medlemmet fyller vilkårene for å få beregnet arbeidsavklaringspengene etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21). Minsteytelse for medlem som fyller vilkårene i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) er 2,44 ganger folketrygdens grunnbeløp. ### § 11-21 første punktum – nedsatt arbeidsevne før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom [LOV-1997-02-28-19-§11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) Etter [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) gjelder det strengere krav til sykdommens alvorlighet enn etter [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), er det tilstrekkelig at det foreligger «sykdom». For å beregne arbeidsavklaringspengene etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) må det derimot foreligge «alvorlig og varig» sykdom. For at et medlem skal få beregnet arbeidsavklaringspengene etter særregelen i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21), må tre vilkår være oppfylt: * arbeidsevnen må være nedsatt før fylte 26 år, * arbeidsevnen må være nedsatt på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte, og * sykdommen må være klart dokumentert. NAV må foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle med tanke på om sykdommen er alvorlig og varig. Kravet til alvorlig og varig sykdom skal tolkes like strengt etter [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) som etter folketrygdloven § 12-13. Det skal altså ikke lempes på vilkårene for minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger. #### Nedsatt arbeidsevne før fylte 26 år For at medlemmet skal få arbeidsavklaringspengene beregnet etter særreglene for ung ufør, må vedkommende ha fått arbeidsevnen nedsatt _før_ fylte 26 år. Dette innebærer at grunnvilkårene for arbeidsavklaringspenger må være oppfylt før medlemmet fylte 26 år. Beregningstidspunktet som NAV har lagt til grunn ved innvilgelsen av arbeidsavklaringspenger vil her være av avgjørende betydning. Beregningstidspunktet er det tidspunktet hvor medlemmet ble vurdert som minst 50 prosent arbeidsufør. Selv om det foreligger sykdom som oppsto i ung alder, er det beregningstidspunktet som er avgjørende for om medlemmet har rett til å få beregnet arbeidsavklaringspengene etter særregelen for ung ufør. Hvis beregningstidspunktet er satt til etter fylte 26 år, vil ikke regelen i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) komme til anvendelse. Det er hensiktsmessig å skille mellom de situasjoner hvor medlemmet er over og under 26 år når søknad om beregning av arbeidsavklaringspengene etter regelen om ung ufør settes frem. #### Søknad før fylte 26 år NAV må starte med å vurdere om medlemmet fyller inngangsvilkåret i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Deretter må NAV vurdere om vilkåret i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) er oppfylt, dvs. om den nedsatte arbeidsevnen skyldes alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert. #### Søknad etter fylte 26 år Ved vurdering av om medlemmets arbeidsevne var nedsatt før fylte 26 år skal momentene som er nevnt i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) tillegges vekt. Det vil si at NAV skal se hen til helse, utdanning, yrkeserfaring, osv. ved vurderingen av om arbeidsevnen var nedsatt eller ikke. NAV må altså foreta en slags «arbeidsevnevurdering» tilbake i tid, for å avgjøre om arbeidsevnen var nedsatt med minst halvparten før fylte 26 år, på en slik måte at inngangsvilkåret for arbeidsavklaringspenger var oppfylt før fylte 26 år. Det må videre være klart dokumentert at det forelå alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte før fylte 26 år. #### Alvorlig og varig sykdom Om en sykdom er alvorlig og varig etter [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) må avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Bestemmelsen i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) skal tolkes restriktivt, og det er kun de alvorligste tilfellene som skal kunne gis garantert minsteytelse som «ung ufør». Det at sykdommen skal være «alvorlig» indikerer i seg selv at sykdommen også må være «varig». Det er ikke medlemmets nedsatte arbeidsevne som må være varig for at regelen i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) skal komme til anvendelse. Kravet til varighet er knyttet til medlemmets sykdom. Det er altså sykdommen som må være varig. Med varig menes langvarig, ikke livsvarig. Kravet til varighet må ses i sammenheng med kravet til at sykdommen skal være alvorlig. I tillegg til at selve sykdommen må være varig, må også sykdommens alvorlighet være å anse som varig. Krav til sykdommens alvorlighet er gitt for å få en bedre målretting mot medlemmer som ikke har hatt mulighet til å delta i inntektsgivende arbeid på grunn av en tidlig omfattende medisinsk lidelse. For at medlemmets sykdom skal kunne sies å være alvorlig, kreves ikke en bestemt medisinsk uføregrad. Det er heller ikke diagnosen i seg selv, men omfanget av medlemmets funksjonssvikt i det konkrete tilfellet som er avgjørende. NAV må gjøre en konkret og skjønnsmessig vurdering av medlemmets funksjonsevne frem til fylte 26 år. NAV må knytte vurderingen til medlemmets funksjonsevne i inntektsgivende arbeid. Imidlertid kan beskrivelser av funksjonsevnen også på andre områder være relevante å legge vekt på i vurderingen, som for eksempel gjennomført skolegang og mestring av dagliglivets funksjoner. Retningslinjene i rundskrivet til folketrygdloven § 12-13 [[R12-00-A17](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r12-00-a17)] gir eksempler på sykdomstilstander som _kan_ anses som alvorlige. Det er ikke mulig å gi en uttømmende liste over hvilke sykdomstilstander som kan anses som alvorlige etter [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21). I noen tilfeller har medlemmet flere lidelser som til sammen oppfyller kravet til nedsatt arbeidsevne på grunn av alvorlig og varig sykdom i ung alder. Vedkommende kan da ha rett til garantert minsteytelse, da det er den samlede nedsettelsen i arbeidsevnen som skal legges til grunn. #### Dokumentasjonskravet Det må være klart dokumentert at det forelå alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte før fylte 26 år. Hvilken dokumentasjon som må foreligge for at vilkåret skal anses som oppfylt, vil variere ut fra sykdommens art. Som hovedregel må det foreligge dokumentasjon i form av medisinske helseopplysninger. Ved lidelser som har vært vanskelig å diagnostisere fordi det ikke foreligger klare objektive funn, kreves det at dokumentasjonen strekker seg over en lengre observasjonsperiode. Selv om det med «klart dokumentert» i utgangspunktet tenkes medisinsk dokumentasjon, kan også andre opplysninger og dokumentasjon som belyser funksjonsevne i arbeidslivet, i skole/studier og i sosiale relasjoner oppfylle dokumentasjonskravet i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21). ### § 11-21 andre punktum – rett til minsteytelsen ved arbeid over 50 prosent etter fylte 26 år [LOV-1997-02-28-19-§11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) Medlemmet kan beholde retten til en garantert minsteytelse i inntil 10 år (til fylte 36 år) i forbindelse med arbeidsforsøk dersom det er klart dokumentert at vilkårene for minsteytelsen var oppfylt før fylte 26 år. Dette vil si at minsteytelsen vil også kunne gis selv om vedkommende etter fylte 26 år har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv. Bestemmelsen i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) andre punktum er gitt for at medlem som anses å fylle vilkårene for minsteytelsen skal kunne forsøke seg i arbeid uten å miste retten til minsteytelsen ved tilbakefall. NAV kan etter vurdering komme til at arbeidet ikke var uttrykk for reell arbeidsevne. Det må i slike tilfeller foreligge klar dokumentasjon på at medlemmet før fylte 26 år har hatt en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte. Lidelsen må ha ført til at arbeidsevnen ble nedsatt før fylte 26 år. Videre må søknaden være fremsatt før vedkommende fylte 36 år. Grunnvilkåret i første punktum gjelder altså fullt ut også når medlemmet har vært i arbeid etter fylte 26 år. Dette innebærer at et medlem som har vært i mer enn 50 prosent arbeid etter fylte 26 år, likevel må kunne dokumentere at han eller hun hadde fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte ved fylte 26 år. Dette betyr at i realiteten mister kravet om at søknad må være fremsatt før fylte 36 år sin betydning, da medlemmet uansett må omfattes av regelen i første punktum. Når medlemmet har vært i arbeid etter fylte 26 år, må NAV gjøre en konkret vurdering av om arbeidet vedkommende har utført etter fylte 26 år var et mislykket arbeidsforsøk eller om arbeidet var uttrykk for en reell arbeidsevne. Vurderingen må ta utgangspunkt i arbeidet medlemmet har utført, herunder hva arbeidet gikk ut på, hvilke arbeidsoppgaver medlemmet utførte, hvor lenge arbeidsforholdet varte og lignende. Også medlemmets sykmeldingshistorikk i den aktuelle perioden vil være et vesentlig moment i vurderingen. **Eksempel:** A er 38 år når han søker om arbeidsavklaringspenger. I søknaden krysser han av for at han har fått arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år på grunn av varig og alvorlig sykdom, skade eller lyte. NAV kommer til at det er dokumentert at A har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten før fylte 26 år på grunn av varig og alvorlig sykdom. Beregningstidspunktet settes til et tidspunkt hvor A var 24 år. A har etter fylte 26 år vært i arbeid i mer enn 50 prosent. Fordi beregningstidspunktet er vurdert å være før A fylte 26 år, er arbeidet han har utført etter fylte 26 år mislykkede arbeidsforsøk, og ikke uttrykk for reell arbeidsevne. As arbeidsavklaringspenger skal derfor beregnes etter regelen for ung ufør, selv om A søkte etter at han fylte 36 år. ### § 11-21 tredje punktum – når kan minsteytelsen tidligst utbetales [LOV-1997-02-28-19-§11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) Arbeidsavklaringspenger utmålt etter reglene om «ung ufør», skal tidligst utbetales fra og med den dagen medlemmet fyller 20 år. #### Etterbetaling Hvis medlemmet på et senere tidspunkt blir ansett å fylle vilkårene i [§ 11-21](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21), har vedkommende krav på å få utbetalt differansen mellom stønadene for tidligere perioder på arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder også selv om arbeidsavklaringen er avsluttet. ## § 11-22 Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade [LOV-1997-02-28-19-§11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Bestemmelsen angir særlige regler for innvilgelse og beregning av arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade/yrkessykdom. Når en skade er forårsaket av en arbeidsulykke, anses skaden for å være en yrkesskade. Enkelte sykdommer er likestilt med yrkesskade, dvs. at sykdommen utløser rett til innvilgelse og beregning etter særreglene om yrkesskade. For yrkessykdommene er det ofte ikke en konkret arbeidsulykke som fører til sykdom, men det er gjerne en skadelig påvirkning i arbeidet som over tid fører til sykdom hos arbeidstakeren. Hva slags skader og sykdommer som anses som yrkesskade/sykdom, fremgår av folketrygdloven kapittel 13. For at NAV skal vurdere retten til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22), er det et vilkår at NAV har fattet vedtak om å godkjenne skaden/sykdommen som yrkesskade/yrkessykdom etter kapittel 13. Videre i kapittelet her brukes betegnelsen «yrkesskade» som en felles betegnelse både for yrkesskade og for yrkessykdommer, med noen få unntak. ### § 11-22 første ledd – Kravet til årsakssammenheng [LOV-1997-02-28-19-§11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) Første ledd angir at dersom nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, så har medlemmet rett til å få innvilget og beregnet arbeidsavklaringspenger etter særreglene i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22). Dette vil si at det er et krav til årsakssammenheng mellom nedsettelsen i arbeidsevnen og yrkesskaden. Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et normalt inntektsgivende arbeid, se [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Når man skal vurdere om det er årsakssammenheng mellom yrkesskaden og nedsettelsen i arbeidsevnen, må man foreta en to-trinns vurdering: * Hva slags skade har yrkesskaden påført medlemmet? * Har denne skaden ført til at arbeidsevnen har blitt redusert i en slik grad at vedkommende har vansker med å skaffe eller beholde arbeid? Det kan være slik at medlemmet har blitt påført en yrkesskade i forbindelse med en arbeidsulykke, men dersom nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes andre skader enn yrkesskaden så har vedkommende ikke krav på å få innvilget / beregnet arbeidsavklaringspengene etter særreglene om yrkesskade i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22). Hvis det er tvil om det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom nedsettelsen i arbeidsevnen og yrkesskaden, kan ytterligere medisinsk dokumentasjon innhentes og saken kan forelegges rådgivende lege for vurdering. Særlig der hvor det er gått lang tid siden yrkesskaden skjedde, kan det være behov for å få medisinsk dokumentasjon slik at årsakssammenhengen kan fastlegges. For en nærmere beskrivelse av kravet til årsakssammenheng, vises det til rundskrivene til folketrygdloven § 13-3 og § 13-4. #### § 11-22 første ledd, bokstav a – Unntak fra kravet om forutgående medlemskap [LOV-1997-02-28-19-§11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at brukeren har vært medlem i folketrygden i en viss periode før kravet fremmes, jf. [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) (kravet til forutgående medlemskap). Dersom reduksjonen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er det derimot ikke noe krav til forutgående medlemskap. Forutsetningen her er at yrkesskaden er godkjent som en yrkesskade etter folketrygden (kap. 13). For at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 13, må vedkommende være medlem av folketrygden på skadetidspunktet (om medlemskap se folketrygdloven kapittel 2). Dette vil si at det er tilstrekkelig at medlemmet, forutsatt at den reduserte arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er medlem i folketrygden når han fremmer krav om arbeidsavklaring(forutsatt at han var medlem av folketrygden da yrkesskaden skjedde). Det stilles altså ved yrkesskade ikke noe krav til forutgående medlemskap i forbindelse med fremsettelsen av krav om arbeidsavklaringspenger. **Eksempel:** A er fra USA og flyttet til Norge den 12. november fordi hun fikk et 5-års engasjement i en større bedrift i Norge. Dagen før A reiste til Norge ble hun skadet på jobb i USA. Etter å ha bodd 6 måneder i Norge, fremmer hun krav om arbeidsavklaringspenger. Hun viser til at fordi nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, så gjelder ikke krav om forutgående medlemskap for henne. Fordi A ikke var medlem av folketrygden på det tidspunkt skaden skjedde, kan den ikke godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 13. Hun kan derfor ikke unntas fra kravet om forutgående medlemskap etter [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) første ledd, bokstav a. #### § 11-22 første ledd, bokstav b – 30 prosent reduksjon av arbeidsevnen [LOV-1997-02-28-19-§11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at arbeidsevnen er redusert med minst halvparten. Dette vil si at dersom arbeidsevnen er redusert med mindre enn 50 prosent, så avslås kravet om arbeidsavklaringspenger. Dersom reduksjonen av arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er det derimot ikke krav til minst 50 prosent reduksjon da arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade kan innvilges også ved reduksjoner helt ned til 30 prosent. Dette vil si at det er tilstrekkelig at medlemmet, forutsatt at den reduserte arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, har en reduksjon i arbeidsevnen på minst 30 prosent for å kunne få innvilget arbeidsavklaringspenger samt å få beregnet arbeidsavklaringspengene etter særregelen i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. Som en følge av at arbeidsavklaringspenger etter de vanlige bestemmelsene i kapittel 11 ikke kan innvilges ved lavere reduksjon i arbeidsevnen enn 50 prosent, må reduksjonen i sin helhet skyldes yrkesskade når det innvilges arbeidsavklaringspenger etter lavere reduksjonsgrad enn 50 prosent. For eksempel vil vilkåret i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) ikke være oppfylt dersom samlet reduksjon er 40 prosent, og halvparten skyldes yrkesskade-/sykdom. ### § 11-22 andre ledd – Særlig beregningsregel ved yrkesskade [LOV-1997-02-28-19-§11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) Vanligvis beregnes arbeidsavklaringspengene ut i fra medlemmets pensjonsgivende inntekt i året / tre siste år **før** arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Den inntekten man da kommer frem til er grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene. Dersom nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, skal man derimot beregne arbeidsavklaringspengene ut i fra medlemmets arbeidsinntekt på **skadetidspunktet** , justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet. Dette vil si at ved beregning av arbeidsavklaringspenger for et medlem som har en redusert arbeidsevne på grunn av yrkesskade, så skal antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet legges til grunn dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag enn hva inntekten etter de alminnelige beregningsregler ville gitt. Bestemmelsen om at inntekt over 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i et kalenderår ikke regnes med i beregningsgrunnlaget, gjelder også her. * Arbeidsinntekt Inntekten må i utgangspunktet være av en slik art at den er eller vil bli registrert som pensjonsgivende inntekt, se folketrygdloven § 3-15, samt forskrifter fastsatt i henhold til denne bestemmelse. For personer som ikke får inntekten registrert som pensjonsgivende inntekt, f.eks. utenlandske sjøfolk uten bosted her i landet og som arbeider om bord på norske skip i utenriksfart registrert i det ordinære norske skipsregister (eventuelt EØS-borgere som arbeider på skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister), er det tilstrekkelig at inntekten etter sin art er pensjonsgivende i folketrygdlovens forstand. * Antatt årlig arbeidsinntekt Med dette menes den årsinntekten som er representativ for brukeren i det året yrkesskaden skjedde. Etter å ha beregnet antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, skal beløpet avrundes opp til nærmeste hele tusen krone. For en nærmere gjennomgang av hvordan man beregner antatt årlig arbeidsinntekt i relasjon til yrkesskade, se rundskrivet til folketrygdloven § 12-4. * Skadetidspunktet. For en nærmere gjennomgang av fastsettelse av skadetidspunktet, se kommentarer til § 13-5. ### § 11-22 andre ledd – Ansvarsfordeling [LOV-1997-02-28-19-§11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) Når reduksjonen i arbeidsevnen delvis skyldes godkjent yrkesskade og delvis skyldes en annen, ikke-yrkesbetinget lidelse, skal det fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade/ -sykdom og en særskilt grad for den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes annen, (ikke-yrkesbetinget lidelse). Den delen av ytelsen som skyldes en ikke-yrkesbetinget lidelse skal beregnes etter de alminnelige beregningsreglene for arbeidsavklaringspenger i [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), mens den delen av ytelsen som skyldes yrkesskaden skal beregnes etter de spesielle beregningsreglene i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. Dette kalles ansvarsfordeling, og fremgår av [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. De to delene av ytelsen skal beregnes hver for seg, og samlet ytelse (arbeidsavklaringspenger) tilsvarer summen av de to delytelsene. Ved **innvilgelse** av arbeidsavklaringspenger er det ingen gradering av livsoppholdsytelsen. Det vil si at dersom man fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger, så vil disse bli innvilget uten gradering. Der hvor bruker allerede har fått innvilget gradert uføretrygd vil arbeidsavklaringspengene fortsatt innvilges med full ytelse, men etter samordning opp mot den graderte uføretrygden vil utbetalingen av arbeidsavklaringspengene bli redusert. Dette vil si at dersom brukeren har fått nedsatt sin arbeidsevne med minst 50 prosent, så vil han få innvilget full ytelse. Og dersom halvparten av reduksjonen skyldes en yrkesskade og den andre halvparten skyldes en annen (ikke yrkesbetinget) skade, så skal han ha halvparten av ytelsen beregnet etter bestemmelsen i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd – og den andre halvparten av ytelsen skal beregnes etter de alminnelige beregningsregler i [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). **Eksempel:** B arbeider som snekker. Han innvilges arbeidsavklaringspenger fordi hans arbeidsevne har blitt redusert med 50 prosent. Han får da innvilget 100 prosent arbeidsavklaringspenger, og fordi han fortsatt arbeider i 50 prosent stilling så vil utbetalingen av arbeidsavklaringspengene bli redusert med 50 prosent på bakgrunn av de arbeidede timer som han fører opp på meldekortet. Han får altså innvilget full ytelse, men utbetalingen av ytelsen reduseres på grunn av arbeid. Videre er det slik at B for 5 år siden fikk en yrkesskade. Til tross for yrkesskaden klarte han å fortsette sitt arbeide, men han arbeidet saktere og var i behov for noe tilrettelegging fra sin arbeidsgiver. For 2 år siden skadet han seg da han falt av sykkelen på sykkeltur. B har i tiden etter den siste ulykken fått stadig større problemer med å fungere i arbeidet. Reduksjonen i arbeidsevnen er på 50 prosent, slik at han fyller inngangsvilkåret for arbeidsavklaringspenger. Han har fått godkjent at halvparten av reduksjonen skyldes yrkesskaden som oppsto for 5 år siden og halvparten av reduksjonen i arbeidsevnen skyldes skaden som oppsto i forbindelse med sykkelturen for 2 år siden. B skal da ha full ytelse, og 50 prosent av ytelsen skal beregnes etter særregelen i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd mens 50 prosent av ytelsen skal beregnes etter de alminnelige beregningsreglene i [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). Fordi han fortsatt arbeider, vil utbetalingen av arbeidsavklaringspengene bli redusert på bakgrunn av de timer han fører på meldekortet. ### § 11-22 tredje ledd – Unntak fra ansvarsfordeling [LOV-1997-02-28-19-§11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) Som det fremgår av andre ledd er hovedregelen den ved ansvarsfordeling at den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade/sykdom skal beregnes etter de spesielle beregningsreglene i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd, mens den delen som skyldes en ikke-yrkesbetinget lidelse skal beregnes etter de alminnelige beregningsregler i [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). Tredje ledd er en unntaksregel fra hovedregelen om ansvarsfordeling i andre ledd. Tredje ledd gir bestemmelser om at dersom den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes ikke-yrkesbetinget lidelse er lavere enn 30 prosent, så skal hele ytelsen beregnes etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. **Eksempel 1:** C har fått nedsatt sin arbeidsevne med 100 prosent. Imidlertid skyldes dette to forskjellige forhold, nemlig en yrkesskade samt en skade oppstått på fritiden. Yrkesskaden beregnes til å være årsak til 80 prosent av reduksjonen i arbeidsevnen, mens fritidsskaden beregnes til å være årsaken til de resterende 20 prosent reduksjonen av arbeidsevnen. Etter hovedregelen i andre ledd skal hun da få beregnet 80 prosent av arbeidsavklaringspengene etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd, og 20 prosent av arbeidsavklaringspengene skal beregnes etter den alminnelige beregningsregelen i [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). Imidlertid kommer bestemmelsen i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) tredje ledd til anvendelse, fordi reduksjonen i arbeidsevnen på grunn av fritidsskaden er under 30 prosent. Dette fører til at hele ytelsen (100 prosent) blir beregnet etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. **Eksempel 2:** D har fått nedsatt sin arbeidsevne med 60 prosent. Imidlertid skyldes dette to forskjellige forhold, nemlig en yrkesskade samt en skade oppstått på fritiden. Yrkesskaden anses å ha medført en reduksjon i arbeidsevnen på 30 prosent. Resten, det vil si en reduksjon i arbeidsevnen på 30 prosent, skyldes annen sykdom. Den ikke-yrkesbetingede lidelsen utgjør da: 100 x 30/60 = **50 prosent** av den nedsatte arbeidsevnen. Fordi mer enn 30 prosent av nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en annen (ikke-yrkesbetinget) skade, kommer ikke tredje ledd til anvendelse. Det benyttes ikke gradering av arbeidsavklaringspenger ved innvilgelse, og det vil si at selv om D arbeider i 40 prosent stilling (hans arbeidsevne er redusert med 60 prosent), så vil han få innvilget full ytelse. Dette fører til at halvparten av ytelsen (50 prosent) blir beregnet etter de alminnelige beregningsregler i [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), mens den andre halvparten (50 prosent) blir beregnet etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. Imidlertid vil utbetalingen bli redusert på bakgrunn av de arbeidede timer som D fører opp på meldekortet. Det er ikke gitt noen tilsvarende bestemmelse om at det skal ses bort fra reduksjon i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade, når denne er under en viss prosentandel av den totale reduksjonen i arbeidsevnen. I prinsippet skal derfor den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade alltid beregnes etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd, uansett hvor liten prosentandel den utgjør. Vilkåret om minst 30 prosent reduksjon i arbeidsevnen for rett til arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade i [§ 11-22](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) første ledd, bokstav b, har ingen relevans i denne sammenheng. Dette kravet til minst 30 prosent reduksjon er et inngangsvilkår, mens ansvarsfordeling gjelder fordelingen av årsakene til reduksjonen i arbeidsevnen i en allerede innvilget ytelse. [LOV-1997-02-28-19-§11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Endret 20.03.2018, jf. overskriften: Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 – Unntak fra avkortning for fosterforeldre ### Innledning Bestemmelsen i [§ 11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) regulerer hvordan utbetaling av arbeidsavklaringspenger skal vurderes og reduseres når medlemmets arbeidsevne er delvis nedsatt. Utgangspunktet er at det utbetales full ytelse til medlem som ikke er i stand til å arbeide. Ved delvis tap av arbeidsevnen, reduseres arbeidsavklaringspengene slik at det kun gis kompensasjon for den delen av arbeidsevnen som er tapt. NAV skal vurdere i hvor stor grad det enkelte medlems arbeidsevne er nedsatt. Vurderingen skal ta utgangspunkt i antall timer vedkommende arbeider, men også tiden som medlemmet kunne ha vært i arbeid skal inngå i vurderingen. NAV må dermed ta stilling til om vedkommende har en arbeidsevne som han eller hun ikke utnytter. Formålet med bestemmelsen er å gjøre det lettere for medlemmet å kombinere arbeid og trygd, motivere til økt arbeidsinnsats og lette overgangen til arbeid ved å styrke arbeidsinsentivene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. ### § 11-23 første ledd – Utbetaling av full ytelse [LOV-1997-02-28-19-§11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Arbeidsavklaringspenger skal kompensere for inntektsbortfall som følge av sykdom. Utgangspunktet er at et medlem som har tapt hele arbeidsevnen, har rett til utbetaling av full ytelse. Et medlem har tapt hele arbeidsevnen når han eller hun ikke er i stand til å arbeide. ### § 11-23 andre ledd – Reduksjon ved delvis tap av arbeidsevnen [LOV-1997-02-28-19-§11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Hvis medlemmet har delvis nedsatt arbeidsevne skal arbeidsavklaringspengene, inkludert barnetillegg, reduseres slik at det kun gis kompensasjon for den delen av arbeidsevnen som er tapt. Arbeidsavklaringspengene reduseres da mot det antall timer stønadsmottakeren arbeider eller kunne ha arbeidet. Det er i utgangspunktet det inntektsgivende arbeidet som medlemmet har utført som fører til reduksjon av arbeidsavklaringspengene. Faktisk arbeidet tid er imidlertid ikke alltid det riktige målet på medlemmets arbeidsevne. Ved vurderingen av arbeidsevnen kan NAV legge til grunn at et medlems arbeidsevne er høyere enn den faktiske arbeidstiden tilsier. Arbeidsavklaringspengene skal da reduseres ut fra de timene han eller hun kunne ha vært i arbeid. I Prop.74 L (2016-2017) side 55, understreker Arbeids- og sosialdepartementet: «Det skal alltid vurderes om medlemmet har en arbeidsevne som ikke er utnyttet ved innvilgelsen av ytelsen, og på oppfølgingspunktene eller i forbindelse med en revurdering av ytelsen.» Det forhold at et medlem tidligere har jobbet deltidsstilling er imidlertid ikke avgjørende når det gjelder vurderingen av uutnyttet arbeidsevne. Dette innebærer at tidligere stillingsprosent i seg selv ikke gir grunnlag for å redusere arbeidsavklaringspengene. Avgjørende er om medlemmet har en gjenværende arbeidsevne som NAV kan forvente at vedkommende utnytter. Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av uutnyttet arbeidsevne vil kunne foretas når NAV vurderer at det er dokumentert at medlemmet har en evne til å utføre inntektsgivende arbeid som er høyere enn faktisk arbeidet tid tilsier. **Eksempel 1:** Et medlem er innvilget fulle arbeidsavklaringspenger. Forut for innvilgelsen har medlemmet hatt en redusert stilling. Underveis avdekkes det at medlemmet ikke ønsker å gjennomføre tiltak for å få arbeid i 100 prosent stilling, men bare 70 prosent, som vedkommende har hatt tidligere. Medlemmets mål er arbeid i 70 prosent stilling. Det er ikke helse som er årsaken til at arbeidsevnen ikke utnyttes fullt ut. I disse tilfellene kan timer tilsvarende 30 prosent arbeid reduseres på grunn av uutnyttet arbeidsevne. **Eksempel 2:** Et medlem blir sykmeldt 60 prosent av sin 100 prosent stilling og innvilges arbeidsavklaringspenger. Underveis avdekkes det at medlemmet slutter i sin 40 prosent stilling og dermed ikke lenger får lønn. Dersom medlemmet slutter i arbeidet på grunn av sykdom, vil vedkommende ha krav på 100 prosent AAP. Dersom han eller hun slutter på grunn av andre forhold, f.eks. rent sosiale forhold, kan NAV legge til grunn at medlemmet har en uutnyttet arbeidsevne på 15 timer per uke. ### § 11-23 tredje ledd – Beregning av den reduserte ytelsen [LOV-1997-02-28-19-§11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Medlemmets arbeidsevne fastsettes ut fra forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og vedkommendes faktiske tid i inntektsgivende arbeid, eventuelt de timer han eller hun kunne vært i arbeid. Dette vil si at alle mottakere av arbeidsavklaringspenger vil bli ansett for å ha en normal arbeidstid på 37,5 timer pr. uke, uansett hvor mye eller lite vedkommende har arbeidet tidligere. Reduksjon i arbeidsavklaringspenger skjer på bakgrunn av opplysninger fra medlemmet på meldekort som sendes inn hver fjortende dag, jf. [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10), samt eventuell uutnyttet arbeidsevne. Timer med inntektsgivende arbeid trekkes fra og det beregnes et gjennomsnittlig tap i hele meldeperioden som arbeidsavklaringspengene skal dekke. Det er faktisk arbeidede timer i meldeperioden som skal føres på meldekortet. I tilfeller der medlemmet utfører arbeid, men hvor inntekten fra arbeidet kommer på et senere tidspunkt, skal vedkommende likevel føre timene på meldekortet for den perioden arbeidet utføres. #### Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved delvis nedsatt arbeidsevne for særskilte grupper For et medlem som er i et arbeidsforhold som er omtalt under, skal arbeidsavklaringspengene reduseres slik det er nevnt i det enkelte punkt. #### Selvstendig næringsdrivende Arbeidsavklaringspengene skal reduseres mot de timene selvstendig næringsdrivende arbeider i egen bedrift. Selvstendig næringsdrivende skal derfor føre opp alle de timene de arbeider i egen bedrift. Dersom vedkommende både driver egen bedrift og tar annet lønnet arbeid, skal også annet lønnet arbeid føres opp på meldekortet. Dette gjelder også selv om * inntekt av arbeidet først kommer på et senere tidspunkt, * medlemmet velger å ta ut lav eller ingen lønn fra virksomheten, eller * virksomheten går med underskudd. #### For medlemmer som etablerer virksomhet gjelder bestemmelsene i folketrygdloven § 11-15. ##### Omsorgsstønad [Endret 1/18] Omsorgsstønad er i utgangspunktet lønnet arbeid som skal føres på meldekortet. Dersom arbeidsomfanget er oppgitt i timer skal disse føres på meldekortene. Arbeidsavklaringspengene skal reduseres med utgangspunkt i omsorgsstønaden som er utbetalt. Dersom omsorgsstønaden ikke er lønnet arbeid, det vil si ikke pensjonsgivende inntekt, så skal det ikke oppgis på meldekortet. Dette vil være aktuelt der medlemmet ikke mottar omsorgsstønad som innberettes som inntekt, men mer en sum i form av stønad e.l. Omsorgsstønad ytes til en bestemt person og timene kan derfor ikke fordeles mellom ektefeller. Timetallet som skal føres på meldekortene for _medlem som mottar omsorgsstønad_ beregnes ved å dele arbeidstidsgodtgjørelsen som utbetales, med høyeste avlønnede timelønn for barnehageassistenter i kommunen. Dersom arbeidsomfanget ikke er oppgitt i timer for mottakere av omsorgsstønad, beregnes timer på samme måte. ##### Gårdsbruk Gårdbrukere skal føre opp et på forhånd beregnet antall arbeidstimer på sitt gårdsbruk på meldekortet. For å kunne stipulere arbeidstidsforbruket finnes det tabeller utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Etter skatteloven kan arbeidsinntekt av gårdsbruk/fiskebåt deles mellom ektefeller. Dersom arbeidsinntekt på gårdsbruket er delt mellom ektefellene skal arbeidsavklaringspengene reduseres ut fra den andelen av inntekten som innberettes for hver av ektefellene. Dersom det er estimert to fulle årsverk på gården, og all inntekt er innberettet på den andre ektefellen vil dette i prinsippet si at bonden ikke arbeider på gården. Det bør her vurderes om dette er reelt eller om de har leid hjelp (avløser) eller annen ordning som godtgjør at dette er sannsynlig. Prinsippene for føring av timer på meldekort for bønder vil være anvendelig også for andre grupper i landbruket, herunder skogsbruk og lignende. Hvis gården blir drevet av andre (også administrativt) og bonden kun har en kapitalinntekt fra gården skal det ikke føres timer. Det vil være aktuelt der gården er forpaktet bort før ledigheten fra annet arbeid inntrer. Forutsetningen for å innvilge arbeidsavklaringspenger etter [ftrl. § 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er at arbeidsevnen er nedsatt, og kapitalinntekt gjenspeiler ikke vedkommendes arbeidsevne. ##### Fiskere Fiskere som driver egen næring skal føre opp alle timer med arbeid på lik linje med andre næringsdrivende. Arbeidstimer skal føres uavhengig av om arbeidet gir inntekt eller ikke. Arbeidet skal føres på meldekortet for de tidspunktene hvor arbeidet er utført. All tid på sjøen, for- og etterarbeid, samt vedlikeholdsarbeid, skal føres på meldekortet. Fiskere som er ansatt skal føre timer som andre ansatte. ##### Heimevernsøvelser Dersom medlemmet deltar på heimevernøvelser, anses dette som arbeidstid tilsvarende 7,5 timer per dag, som skal føres opp på meldekortet. ##### Kontraktsbundne idrettsutøvere All forpliktet tid som er inntektsgivende i henhold til kontrakt, det vil si tid til trening, kamper osv. skal, uavhengig av om aktivitetene finner sted på hverdager eller i helger, føres på meldekortene. Ved reising og opphold i forbindelse med trening, kamper etc. skal all tid borte fra hjemmet føres opp på meldekortet med inntil 7,5 timer per døgn. ##### Profesjonelt kunstnerisk arbeid Kunstnere får redusert arbeidsavklaringspengene dersom de utøver sitt yrke (herunder kommer forberedelser, innøving til konkrete oppdrag, konserter, utstillinger m.m.). Timene som medgår skal føres på meldekortet. Den ordinære øvingen som ikke knytter seg til betalte oppdrag skal ikke føres opp. En kunstner som er tildelt, eller i stønadsperioden blir tildelt, et arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd eller tilsvarende stipend, anses for å inneha 50 prosent av full stilling i den perioden vedkommende mottar stipend, og skal få redusert arbeidsavklaringspengene i tråd med dette. Timene skal føres på meldekortet. Alt lønnet arbeid, i den kunstneriske virksomheten som overstiger 50 prosent stilling, skal føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres ytterligere og føres opp på meldekortet. Videre skal annet arbeid som ikke kommer inn under den virksomhet som stipendet er ment å dekke, føres opp på meldekortet. Ved reising og opphold i forbindelse med konserter, utstillinger etc. skal tid borte fra hjemmet føres opp med inntil 7,5 timer pr. døgn. ##### Lærlinger Dersom et medlem som ledd i et arbeidsrettet tiltak er lærling og tjener 60 prosent eller mindre av en normal lønn som ferdig utdannet i vedkommende yrke, kan arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere antall timer enn det timetall som faktisk arbeides. Reduksjonen av faktisk arbeidede timer skal skje ved å sammenholde medlemmets lønn med normal lønn som ferdig utdannet. For lærlinger er det lønnens størrelse sammenlignet med ferdig fagarbeider som avgjør hva som skal føres av timer på meldekortet. ##### Drosjesjåfører Et medlem som arbeider som drosjesjåfør, og som er tilsluttet en drosjesentral, skal føre opp alle timer som medlemmet er på vakt, inkludert tiden medlemmet bruker på å vente på oppdrag. For drosjesjåfører som ikke står tilsluttet drosjesentral, som kun kjører i helgen, og som har bilen parkert ved sin bopel, skal 1/5 av den tiden bilen er disponibel føres opp på meldekortet. I tillegg skal kjørte timer som overstiger 5 timer føres opp. ##### Sjåførlærere Et medlem som er sjåførlærer og som ikke har fast stillingsprosent, skal føre opp kjøretimer på meldekortet. Hver kjøretime regnes som 50 minutter. Totalt arbeidet tid avrundes oppover til nærmeste halve eller hele time, og føres på meldekortet. ##### Timelønnede lærere Et medlem som arbeider som lærer og tilkalles ved behov skal føre opp den tiden de blir lønnet for. Det gjelder både undervisningstiden og før- og etterarbeid. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 – Unntak fra avkortning for fosterforeldre [FOR-2017-12-13-2100-§9](https://lovdata.no/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A79) [Endret 3/18] Det fremgår av forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 at arbeidsavklaringspengene ikke skal avkortes for medlemmer som arbeider som fosterforeldre. Arbeid som fosterforeldre skal derfor ikke føres på meldekortet. _Det finnes ulike typer fosterhjem; ordinære fosterhjem, beredskapshjem, familiehjem og besøks-/avlastningshjem. Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 gjelder alle disse typene av fosterhjem._ _Felles for alle fosterhjem er at fosterforeldre har full omsorg for andres barn over kortere eller lengre tid. Omsorgsarbeidet kan være av ulikt omfang og bindende for fosterforeldrene i ulik grad, avhengig av fosterbarnets behov. NAV må vurdere dette i det enkelte tilfellet, når det skal tas stilling til om vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Så lenge fosterforelderen fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger, skal det ikke føres timer på meldekortet._ _For et medlem som inngår kontrakt om å stå i beredskap for å kunne ta imot barn på kort varsel, må NAV vurdere om vedkommende fyller vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger i den perioden han eller hun står i beredskap. Tilsvarende må vilkårene for arbeidsavklaringspenger vurderes for et medlem som er fosterforelder i et familiehjem. I et familiehjem er det n forelder som får betalt for å ta seg av fosterbarnet på heltid. Minst en av fosterforeldrene i et beredskapshjem eller familiehjem er engasjert av Bufetat og får lønn for arbeidet, ikke fosterhjemsgodtgjørelse. Arbeidet skal likevel ikke føres på meldekortet i de tilfeller hvor vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt._ ### § 11-23 fjerde ledd – Beregning av den reduserte ytelsen [LOV-1997-02-28-19-§11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Inntektsgivende arbeid utført i meldeperioden, vil føre til reduksjon i utbetalingen av arbeidsavklaringspengene, inkludert barnetillegg. Ved arbeid i inntil 60 prosent stilling, vil medlemmet få utbetalt reduserte arbeidsavklaringspenger. Har medlemmet arbeidet mer enn 60 prosent stilling, vil arbeidsavklaringspengene, inkludert barnetillegg, falle helt bort for den aktuelle meldeperioden. Dersom det er gjennomføring av arbeidsrettet tiltak eller aktiv behandling som gjør at medlemmet ikke får utnyttet sin arbeidsevne fullt ut, skal det likevel utbetales fulle arbeidsavklaringspenger. **Eksempel:** Dersom medlemmet har en gjenværende arbeidsevne på 50 prosent, men tiltaket krever deltakelse på 100 prosent basis, så skal hele arbeidsevnen i utgangspunktet anses som tapt. Det vil si at arbeidsavklaringspengene blir utbetalt fullt ut. Det er bare arbeidsrettede aktiviteter (tiltak eller behandling) som er avtalt i medlemmets plan som kan tillegges vekt i denne vurderingen. ### § 11-23 femte ledd – Unntak – Tiltak med lav eller ingen lønn [LOV-1997-02-28-19-§11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Bestemmelsens femte ledd gjør unntak fra regelen om reduksjon av arbeidsavklaringspenger på bakgrunn av faktisk arbeidet tid i de tilfeller der medlemmet arbeider i tiltak uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet. I slike tilfeller foretas reduksjonen i arbeidsavklaringspengene etter et lavere antall timer enn det som faktisk arbeides. Tiltaket må være avtalt aktivitet i medlemmets plan. Det er viktig at medlem som arbeider i tiltak uten lønn eller med lav lønn får tydelig informasjon om at disse arbeidstimene ikke skal føres på meldekortet. NAV må i slike tilfeller legge til grunn et timetall som fører til en fast reduksjon av arbeidsavklaringspengene. Arbeidstimer medlemmet utfører for arbeidsgiver utenom tiltaksdeltakelsen, skal imidlertid føres opp på meldekortet som vanlig. ### § 11-23 sjette ledd – «Nær ved å komme i fullt arbeid» [LOV-1997-02-28-19-§11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Arbeidsavklaringspengene kan graderes ned til 20 prosent i sluttfasen av en avklaringsperiode. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at medlemmet skal kunne få en lettere overgang til full stilling ved å kunne foreta en gradvis opptrapping av arbeidet. Opptrappingen er en avtalt aktivitet som skal være lagt inn i medlemmets plan. Aktiviteten skal ha en startdato og en sluttdato. Dersom vedkommende må avbryte opptrappingsperioden på grunn av sykdom, er medlemmets situasjon ikke ferdig avklart. I disse tilfellene må avtalt aktivitet i medlemmets plan justeres, og medlemmet skal motta arbeidsavklaringspenger etter de ordinære reglene, jf. [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), forutsatt at vilkårene er oppfylt. Hvis medlemmet av andre årsaker enn sykdom må avbryte perioden med opptrapping, for eksempel fordi arbeidsgiver går konkurs slik at vedkommende blir arbeidsledig eller permittert fra arbeidet, vil han eller hun ikke ha krav på arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) sjette ledd. NAV bør i slike situasjoner vurdere om medlemmet kan ha krav på arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) mens han eller hun søker nytt arbeid.. Perioden med arbeid i inntil 80 prosent stilling kombinert med 20 prosent arbeidsavklaringspenger kan vare i inntil 12 måneder. NAV skal fatte eget vedtak om arbeidsavklaringspenger med hjemmel i [§ 11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) sjette ledd. Det kan kun fattes vedtak om arbeidsutprøving i inntil 12 måneder én gang per stønadsperiode. Dette innebærer at hvis medlemmet må avbryte opptrappingsperioden før det har gått 12 måneder, kan ikke vedkommende senere få innvilget resterende del av perioden eller en ny periode med arbeid i inntil 80 prosent stilling kombinert med 20 prosent arbeidsavklaringspenger. Konsekvensen av dette er at NAV ikke kan fatte vedtak av kort varighet, og deretter forlenge/fatte nytt vedtak hvis det viser seg at medlemmet har behov for en lenger periode med opptrapping ved utløpet av vedtaksperioden eller på et senere tidspunkt. Vedtak bør derfor fattes for en så lang periode som mulig, basert på en vurdering av hva som vil være realistisk for medlemmet å gjennomføre med tanke på opptrapping av arbeid. Målet er at medlemmet ved utløpet av tolvmånedersperioden skal være i stand til å arbeide fulltid. Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 10 – arbeidsavklaringspenger når medlemmet er nær ved å komme i fullt arbeid Det fremgår av forskrift om arbeidsavklaringspenger § 10 at den perioden som medlemmet kan motta arbeidsavklaringspenger ved inntil 80 prosent arbeid, skal gå frem av eget vedtak eller av medlemmets aktivitetsplan. ### § 11-23 syvende ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Departementet har i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 gitt regel om unntak fra avkortning av arbeidsavklaringspenger for fosterforeldre. Departementet har i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 10 gitt nærmere regler om arbeidsavklaringspenger ved opptrapping av arbeid. ## § 11-24 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra en arbeidsgiver [LOV-1997-02-28-19-§11-24](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Når et arbeidsforhold avsluttes i henhold til avtale eller annet rettsgrunnlag utbetales i mange tilfeller en sluttkompensasjon som helt eller delvis kan være å anse som lønn eller erstatning for tapt arbeidsinntekt for medlemmet. Med mindre det er sterke holdepunkter for noe annet, legges innberetningen til A-ordningen til grunn ved vurdering av om utbetalingen skal anses som lønn. Har Skatteetaten skattlagt utbetalingen som lønn, skal dette normalt legges til grunn. Yter arbeidsgiver slik erstatning for tapt arbeidsinntekt for kortere eller lengre tid etter at medlemmet har sluttet i arbeidsforholdet, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den summen ytelsen fra arbeidsgiveren utgjør. Formålet med bestemmelsen er å hindre at arbeidsgivere benytter økonomiske virkemidler for å få arbeidstakere til å fratre stillingene, og dermed at arbeidsavklaringspengene i praksis bidrar til utstøting fra arbeidslivet. ### § 11-24 første ledd – Hovedregel – Reduksjon på grunn av ytelser fra en arbeidsgiver [LOV-1997-02-28-19-§11-24](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) Dersom medlemmet mottar pensjonsgivende ytelser eller andre økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med det beløpet som ytelsen fra arbeidsgiveren utgjør. #### Pensjonsgivende inntekt Pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgiver som medlemmet mottar i arbeidsfrie perioder skal samordnes med arbeidsavklaringspengene slik at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp. Forutsetningen er at ytelsen er tilstått i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon i arbeidstid. Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet lønn, naturalytelser som fri avis, telefon og lignende eller sluttvederlag som tilstås i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon i arbeidstid. #### Økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt Også andre økonomiske ytelser, som ikke er pensjonsgivende inntekt, vil føre til reduksjon i arbeidsavklaringspengene med samme beløp. Forutsetningen er at ytelsen er tilstått i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon i arbeidstid. #### Periodiseringen av utbetalingen Er utbetaling av sluttkompensasjon i forbindelse med opphør av arbeidsforhold å anse som lønn, skal det tas utgangspunkt i at utbetalingen skal dekke økonomisk tap fra det tidspunkt brukeren ikke lenger har krav på ordinær lønn fra arbeidsgiver, det vil si fra utløpet av oppsigelsestiden. Uavhengig av hvilken stillingsprosent medlemmet hadde, divideres det totale bruttobeløpet som sluttkompensasjonen beløper seg til, med den månedslønnen vedkommende ville hatt i 100% stilling hos arbeidsgiveren. Svaret på regnestykket fastslår hvor lenge medlemmet anses å være dekket av lønn fremover i tid. Størrelsen på månedslønnen som skal legges til grunn, kan bestå av mer enn fastlønn og må derfor vurderes konkret. Dersom avlønningen har vært resultatbasert, for eksempel ved provisjonslønn, kan det være aktuelt å beregne en gjennomsnittlig månedslønn ut fra en lengre periode. Tidspunktet for når utbetalingen finner sted, er ikke avgjørende for hvilket tidsrom fremover i tid vedkommende skal anses å ha lønn for. Det avgjørende er om utbetalingen skjer etter avtale inngått i forbindelse med arbeidsforholdets opphør. Selv om utbetalingen skjer som en engangssum, månedlig eller i rater over flere år, og om den gir rett til feriepenger eller ikke, anses utbetalingen som lønn fremover i tid, regnet fra oppsigelsestidens utløp. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11 tredje ledd [FOR-2017-12-13-2100-§11](https://lovdata.no/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A711) For at NAV skal kunne redusere arbeidsavklaringspengene på grunn av en ytelse fra arbeidsgiver, må utbetalingen fra arbeidsgiveren gjelde det samme tidsrommet eller perioden som vedkommende ellers ville hatt rett til arbeidsavklaringspenger i. Reduksjonen skal skje fra det tidspunktet ytelsen fra arbeidsgiveren utbetales for.Det er presisert at arbeidsavklaringspengene skal reduseres fra oppsigelsestidens utløp. #### Omgåelse av reduksjonsbestemmelsen Har medlemmet kort tid før avslutningen av arbeidsforholdet fått betydelig lønnsøkning, bør det vurderes om dette er et forsøk på å omgå bestemmelsen om at utbetaling i forbindelse med arbeidsforholdets opphør påvirker retten til arbeidsavklaringspenger. Er det tilfelle, skal den delen av utbetalingen som overskrider hva som kan anses som en normal lønnsøkning, anses som lønn for tiden etter at vedkommende har sluttet i arbeidsforholdet. Er lønnsøkningen så moderat at den kan anses som ordinær, ser man bort fra dette. Det kan være nødvendig å be om en forklaring fra arbeidsgiver/arbeidstaker. NAV må også undersøke om arbeidsgiver har gitt naturalytelser eller ettergitt lån. Dersom det er nært forhold mellom medlemmet og arbeidsgiveren kan dette gi særlig grunnlag for å undersøke nærmere de reelle forholdene. Eksempelvis kan dette være tilfelle dersom medlemmet i ettertid får omklassifisert en økonomisk ytelse, som skal føre til reduksjon av arbeidsavklaringspenger, til lån av skattemyndighetene, eventuelt at arbeidsgiver oppgir at utbetalingene gjelder for andre perioden som medlemmet ikke mottar arbeidsavklaringspenger for.. NAV bør da være varsomme med å godta dette og gi dette forholdet rettsvirkning for retten til arbeidsavklaringspenger, fordi det kan ha hatt til hensikt å omgå reduksjonsbestemmelsen. Arbeidsavklaringspenger kan ikke utbetales til arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver utbetaler lønn eller andre ytelser skal arbeidsavklaringspengene reduseres i henhold til reglene i [§ 11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) og [§ 11-24](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24). Dersom arbeidsgiver ønsker å kompensere for reelt inntektsbortfall ved overgang fra lønn til arbeidsavklaringspenger slik at medlemmet totalt sett får like mye mens vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger som de tidligere hadde i lønn, vil også dette føre til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11 andre ledd Bestemmelsen innebærer at der et forsikringsselskap utbetaler ytelser som nevnt i [folketrygdloven § 11-24](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) første ledd på vegne av en arbeidsgiver, skal dette likestilles med de tilfellene der arbeidsgiveren selv utbetaler ytelsene. I merknad til forskriften § 11, fremgår det at tilsvarende som for utbetaling fra arbeidsgiver, skal ikke formålet med utbetalingen tillegges vekt med mindre hele eller deler av utbetalingen er erstatning for ikke-økonomisk skade, som for «tort og svie». Reduksjon av arbeidsavklaringspenger skal også skje på samme måte. ### § 11-24 andre ledd – Unntak – Pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra arbeidsgiver [LOV-1997-02-28-19-§11-24](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) Pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra arbeidsgiver etter skadeserstatningsloven § 3-1 eller yrkesskadeforsikringsloven § 13 fører ikke til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. Ved erstatning fra arbeidsgiver i forbindelse med bestridt oppsigelser (arbeidstvist) vil den delen av erstatningen som gjelder for tapt arbeidsinntekt føre til reduksjon, mens den delen av erstatningen som gjelder «tort og svie» ikke vil føre til reduksjon. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11 første ledd Er hele eller deler av utbetalingen erstatning for ikke-økonomisk skade, det vil si for «tort og svie», anses ikke denne delen som lønn og påvirker derfor ikke retten til arbeidsavklaringspenger Det er medlemmet selv som må dokumentere og sannsynliggjøre en eventuell fordeling av utbetalingen mellom inntekt som skal føre til reduksjon av arbeidsavklaringspenger og utbetaling som er erstatning. Dersom medlemmet ikke kan dokumentere dette, kan NAV redusere arbeidsavklaringspengene på grunnlag av hele utbetalingen fra arbeidsgiveren. ### § 11-24 tredje ledd – Unntak – Feriepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-24](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) Feriepenger, herunder fri fra deltidsstilling, skal ikke i seg selv føre til reduksjon i AAP. Feriepenger som var opptjent før overgangen til AAP skal ikke føre til reduksjon i AAP etter [folketrygdloven § 11-24](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24). Feriepenger som er opptjent etter overgangen til AAP skal ikke føre til reduksjon i AAP, fordi arbeidet som har gått til opptjening av feriepengene medførte gradering da arbeidet ble utført. ### § 11-24 fjerde ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-24](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) Hjemmelen er anvendt, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11. ## § 11-25 Arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon [LOV-1997-02-28-19-§11-25](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids-og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Bestemmelsen regulerer retten til arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon med fri kost og losji. Som hovedregel skal arbeidsavklaringspengene avkortes ved lengre opphold i helseinstitusjon for personer som ikke har forsørgeransvar. Ved kortere institusjonsopphold gis det unntak fra reduksjonsregelen. Hensikten er å unngå at medlemmet får økonomiske problemer i tillegg til helseproblemene. Med kortere institusjonsopphold menes opphold som varer under fire måneder, se bestemmelsen i andre ledd. Reduksjonen skal skje uavhengig av type institusjon, og den skal være felles for alle personer/grupper. Med institusjon menes derfor både offentlig og privat institusjon. Det er egne regler for straffegjennomføring, se [folketrygdloven § 11-26](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26). ### § 11-25 første ledd – Fri kost og losji [LOV-1997-02-28-19-§11-25](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) Dersom medlemmet oppholder seg i institusjon med fri kost og losji, blir arbeidsavklaringspengene som hovedregel redusert ved lengre institusjonsopphold. Det er en forutsetning for reduksjon av arbeidsavklaringspengene etter [§ 11-25](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) at institusjonen yter fri kost og losji. Krever institusjonen betaling av NAV eller medlemmet for kost og/eller losji, medfører dette at arbeidsavklaringspengene ikke kan reduseres etter denne bestemmelsen. Dette gjelder blant annet folkehøyskole. Arbeidsavklaringspenger reduseres ikke dersom medlemmet forsørger ektefelle eller har krav på barnetillegg. Med ektefelle menes også samboer eller registrert partner, jf folketrygdloven § 1-5. Det er ikke krav til at ektefellen eller barnet selv skal være medlem i folketrygden. ### § 11-25 andre ledd – Fra hvilket tidspunkt arbeidsavklaringspengene skal reduseres [LOV-1997-02-28-19-§11-25](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) Arbeidsavklaringspengene gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden samt de tre påfølgende månedene. Deretter blir de redusert med halvparten. Dette innebærer at reduksjonstidspunktet blir fjerde måned etter innleggelsesmåneden. **Eksempel 1:** A blir innlagt på Åssiden opptreningssenter den 15. oktober 2018 og han blir der til den 15. april 2019. For oktober, som er innleggelsesmåneden, utbetales det fulle arbeidsavklaringspenger. Videre utbetales det fulle arbeidsavklaringspenger for november, desember og januar. Fra og med 1. februar 2018 og frem til 15. april 2019 utbetales det arbeidsavklaringspenger med halvert beløp. Dersom vedkommende igjen blir innlagt på institusjon innen tre måneder etter utskrivelsen, uansett årsak (samme/ny sykdom) og uansett om det er samme eller ny institusjon, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger fra og med måneden etter at det nye oppholdet tok til. Forutsetningene er her, som ellers, at medlemmet også ved dette institusjonsoppholdet ytes fri kost og losji. **Eksempel 2:** B har vært på Åssiden fram til og med den 15. april 2019. Den 10. juli 2019 innlegges han på Universitetssykehuset og der blir han liggende til den 10. august 2019. B ytes da arbeidsavklaringspenger uten reduksjon i tidsrommet 10. juli 2019 og frem til 31. juli 2019. Fra 1. august 2019 og fram til utskrivelsen den 10. august 2019 reduseres arbeidsavklaringspengene med halvparten. Det gis fulle arbeidsavklaringspenger fra og med dagen etter utskrivningsdagen. Dette gjelder _også_ dersom oppholdet avbrytes uten at vedkommende er utskrevet. Dersom institusjonen yter «dagpenger» under feriefravær, regnes dette ikke som avbrudd i oppholdet. ### § 11-25 tredje ledd – Unntak fra reduksjon [LOV-1997-02-28-19-§11-25](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) Dersom medlemmet har faste og nødvendige utgifter til boligformål, kan NAV bestemme at arbeidsavklaringspengene likevel ikke skal reduseres. Det forutsettes at NAV utviser et visst skjønn i vurderingen av disse sakene. Hensikten med bestemmelsen er at medlemmet skal kunne beholde bolig og andre eiendeler så lenge det er mulighet for at vedkommende kan bli utskrevet fra institusjonen. Tilsvarende vurdering som beskrevet til folketrygdloven § 12-19 tredje ledd kan nyttes. Utgiftene må dokumenteres. ## § 11-26 Arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring [LOV-1997-02-28-19-§11-26](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids-og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, kontor for arbeidsytelser. Endret 29.06.2018, jf. overskriftene: Innledning [§ 11-26](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) Første ledd – varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller forvaltning av formue (kun overskrift) [§ 11-26](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) Andre ledd – Straffegjennomføring i frihet Endringene gjelder fra 01.07.2018 ### Innledning [Endret 6/18] Bestemmelsen sondrer mellom forskjellige typer av straff, og retten til arbeidsavklaringspenger vil avhenge av hva slags straff det er medlemmet gjennomfører. Første ledd første punktum i bestemmelsen lister opp de former for straffegjennomføring som utelukker rett til arbeidsavklaringspenger, mens andre ledd lister opp de former for straffegjennomføring der arbeidsavklaringspenger likevel kan gis. _Likestilt med de straffegjennomføringene som utelukker rett til arbeidsavklaringspenger, er de tilfeller der det foreligger kjennelse etter straffeprosessloven § 220 om at medlemmet sin formue er satt under forvaltning som følge av unndragelse av straff eller strafforfølgning._ Medlemmet kan også under straffegjennomføringen motta tilleggsstønader dersom de alminnelige vilkårene for disse er oppfylt. Det er kun retten til utbetaling av livsoppholdsytelsen (arbeidsavklaringspenger) som faller bort. Dette vil si at dersom medlemmet under straffegjennomføringen mottar tilleggsstønader etter kapittel 11 A, så vil stønadsperioden fortsette å løpe jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). Dersom medlemmet under straffegjennomføringen, _eller i perioder formuen er satt under forvaltning_ ikke mottar verken arbeidsavklaringspenger og/eller tilleggsstønader, det vil si at det ikke er noen utbetaling i denne perioden, så løper ikke stønadsperioden. Dette vil si at det ikke forbrukes av stønadsperioden. Arbeidsavklaringspengene og/eller tilleggsstønadene kan gjenopptas etter endt soning, _eller når forvaltningen av formuen heves_ , så fremt det ikke er gått mer enn 52 uker, jf. [§ 11-31](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31). Ved gjenopptaket vil det være naturlig å vurdere hvorvidt brukeren fortsatt fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. ### § 11-26 første ledd – varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen _eller forvaltning av formue_ [LOV-1997-02-28-19-§11-26](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) [Endret 6/18] #### Varetekt Et medlem som utholder varetekt har ikke rett til arbeidsavklaringspenger. #### Straff Et medlem som gjennomfører straff i fengsel, overgangsbolig eller heldøgnsopphold i institusjon jf. straffegjennomføringsloven § 12, har som hovedregel ikke rett til arbeidsavklaringspenger. #### Særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen Et medlem som utholder særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, jf. straffeloven §§ 62 flg, har ikke rett til arbeidsavklaringspenger. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at personen utholder en særreaksjon etter straffeloven §§ 62 flg. Det avgjørende er hvorvidt personen oppholder seg i en anstalt under kriminalomsorgen. Ansvaret for gjennomføring av tvungent psykisk helsevern og av dom til tvungen omsorg er lagt til helsevesenet. Dersom medlemmet oppholder seg en i annen anstalt/institusjon enn under kriminalomsorgen, vil de generelle reglene om reduksjon i ytelser under institusjonsopphold gjelde med mindre det etter lov om psykisk helsevern § 5-6 er vedtatt å overføre medlemmet til anstalt under kriminalomsorgen. Dersom tilfellet faller inn under lov om psykisk helsevern kapittel 5 vil det ikke være hjemmel til å avslå arbeidsavklaringspenger forutsatt at lovens øvrige vilkår er oppfylt. Arbeidsavklaringspengene skal da reguleres etter [§ 11-25](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). #### Straffegjennomføring i utlandet Bestemmelsen skal tolkes tilsvarende ved straffegjennomføring i utlandet. #### [Tilføyd 7/18] _Et medlem som i rettslig kjennelse har fått formuen satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220, har ikke rett til arbeidsavklaringspenger._ #### Arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten Situasjonen kan enten være den at medlemmet gjennomfører straffegjennomføring på det tidspunkt han søker om arbeidsavklaring, eller at medlemmet har en løpende arbeidsavklaringspengesak og er under straffegjennomføring samtidig. De som gjennomfører straffegjennomføring (varetekt, straff, eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen) på søknadstidspunktet, vil ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger. Retten til ytelsen kan imidlertid oppstå fra og med dagen etter løslatelse, Unntaket er de som gjennomfører straffegjennomføring og arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven § 20 («frigang»). Dersom personen da blir arbeidsufør/får nedsatt sin arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, vil han kunne innvilges arbeidsavklaringspenger. Unntaket gjelder kun de som arbeider for en arbeidsgiver, og ikke alle personer som oppholder seg i overgangsboliger. #### _Forvaltning av formue etter straffeprosessloven_ [Tilføyd 6/18] _Regelen i[§ 11-26](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) første ledd tredje punktum om arbeid utenfor anstalten, gjelder ikke når ytelsen er suspendert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Dette innebærer at ytelsen skal opphøre i unntakstilfellene. _ ### § 11-26 andre ledd – Straffegjennomføring i frihet [LOV-1997-02-28-19-§11-26](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) Ved gjennomføring av samfunnsstraff, gjennomføring av straff utenfor fengsel (for eksempel hjemmesoning med elektronisk fotlenke)i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom. skal AAP ikke stanses eller reduseres. Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven § 42 flg. I slike tilfeller bor den straffedømte hjemme mens straffen gjennomføres og får ikke dekket kost og losji av staten. #### Samfunnsstraff Et medlem som gjennomfører samfunnsstraff vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for disse er oppfylt. Dette fordi det ikke er naturlig å likestille gjennomføring av samfunnsstraff med soning av straff i relasjon til retten til arbeidsavklaringspenger. Samfunnsstraff vil som regel kunne gjennomføres ved siden av arbeid eller tiltak på heltid. Gjennomføring av samfunnsstraff kan derfor være forenlig med retten til arbeidsavklaringspenger. Dersom gjennomføring av samfunnsstraffen fører til at personen ikke kan gjennomføre avtalt aktivitet, vil retten til arbeidsavklaringspenger falle bort. Dersom gjennomføring av samfunnsstraffen medfører kortere fravær fra tiltaket, føres dette som fravær på meldekortet (eventuelt arbeid dersom det dreier seg om enkelttimer), men retten til arbeidsavklaringspenger opprettholdes. #### Betinget dom Et medlem som har blitt idømt betinget dom vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for disse er oppfylt,. #### Prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 42 flg. Et medlem som er prøveløslatt med hjemmel i straffegjennomføringsloven §§ 42 flg., og ved soning i overgangsbolig der straffedømte ikke får dekket kost og losji av staten vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger. #### _Forvaltning av formue etter straffeprosessloven_ [Tilføyd 7/18] _Regelen i[§ 11-26](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) annet ledd gjelder ikke når ytelsen er suspendert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Dette innebærer at arbeidsavklaringspengene ikke beholdes i unntakstilfellene._ ## § 11-27 Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden [LOV-1997-02-28-19-§11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning I noen tilfeller kan et medlem fylle vilkårene for flere folketrygdytelser som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom samtidig. Reglene i folketrygdloven skal sikre at det lønner seg å være i arbeid fremfor å motta trygdeytelser. Derfor er det en grunnleggende forutsetning i regelverket at et medlem ikke kan motta mer enn en full folketrygdytelse av gangen for samme periode. Samtidig må det gjennom samordningsreglene sikres at medlemmer som har krav på flere folketrygdytelser i samme tidsrom ikke kommer dårligere ut enn hvis vedkommende bare har rett til en ytelse. Det har vært et ønske om tydelighet når det gjelder fremgangsmåten for samordningen. Derfor er reguleringen av fulle ytelser og reduserte ytelser delt i to bestemmelser, henholdsvis [§ 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) og [§ 11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28). Personer som er tilstått uføretrygd har rett til å beholde denne ytelsen under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak. ### § 11-27 første og andre ledd – medlem som har rett til flere fulle ytelser fra folketrygden i samme tidsrom [LOV-1997-02-28-19-§11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) Medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen folketrygdytelse som skal dekke samme inntektstap for samme tidsrom kan velge ytelse. For at medlemmet skal kunne velge med hjemmel i [§ 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) må begge ytelsene ha som formål å dekke inntektstap ved sykdom. Dersom medlemmet er i en situasjon som gir rett til andre fulle ytelser som ikke har som formål å dekke inntektstap ved sykdom,men andre livssituasjoner, har det formodningen mot seg at vilkårene for fulle arbeidsavklaringspenger er oppfylt samtidig. Det betyr at medlemmet ikke har rett til å velge mellom fulle arbeidsavklaringspenger og fulle ytelser etter folketrygdloven som har til formål å dekke inntektstap ved andre forhold enn sykdom. I praksis betyr dette at valgretten begrenser seg til arbeidsavklaringspenger og sykepenger, fordi disse ytelsene har til formål å dekke samme forhold. Det kan forekomme tilfeller hvor medlemmet fyller vilkårene for sykepenger, men ikke for arbeidsavklaringspenger. #### Beregning av høyeste ytelse Hvilken ytelse som vil gi den høyeste utbetalingen må beregnes i hvert enkelt tilfelle. #### Ytelser der medlemmet kan velge: ##### Sykepenger – folketrygdloven kapittel 8 Sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 første ledd ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. I de tilfellene medlemmet må være borte fra arbeidet, kan det ytes sykepenger også når vedkommende deltar på et arbeidsrettet tiltak, jf. § 8-4 tredje ledd bokstav c. Folketrygdloven § 8-48 andre ledd hjemler en rett til den høyeste ytelsen av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Bestemmelsen må leses i sammenheng med [§ 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27), som hjemler en valgrett mellom de to livsoppholdsytelsene uavhengig av hvilken ytelse som er høyest. Dersom en sykepengemottaker har søkt om arbeidsavklaringspenger, skal valgretten ivaretas ved at NAV vurderer hva som vil være den mest gunstige livsoppholdsytelsen for medlemmet ut fra en totalvurdering. Sammenligningsgrunnlaget skal være dagsats basert på faktisk sykepengegrunnlag sammenholdt med dagsats basert på fulle arbeidsavklaringspenger inklusiv barnetillegg. Dersom NAV kommer til at sykepenger er det mest gunstige for medlemmet, skal NAV gi vedkommende et skriftlig, midlertidig avslag på arbeidsavklaringspenger. Medlemmet skal med virkning framover i tid ha rett til å velge en annen løsning enn den NAV har kommet til. Dersom arbeidsavklaringspengene isolert sett er den høyeste livsoppholdsytelsen, skal valgretten ivaretas ved at NAV fatter vedtak om arbeidsavklaringspenger. Dersom kombinasjonen av arbeidsavklaringspenger inklusiv barnetillegg og tilleggsstønader etter kapittel 11 A vil gjøre at medlemmet kommer bedre ut enn med sykepenger (uten tilleggsstønader), skal NAV velge arbeidsavklaringspenger. Dette selv om arbeidsavklaringspengene er den laveste livsoppholdsytelsenMedlemmet skal med virkning framover i tid ha rett til å velge en annen løsning enn den NAV har kommet til. Dersom medlemmet har en gjenværende rett til sykepenger når det arbeidsrettede tiltaket etter folketrygdloven § 8-4 tredje ledd bokstav c er over, skal vedkommende ha rett til å velge sykepenger igjen etter å ha mottatt arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader under gjennomføring av tiltak. Dette såframt vilkårene for sykepenger fortsatt er oppfylt. I tilfeller hvor medlemmet blir syk i en deltidsstilling som han eller hun har ved siden av arbeidsavklaringspengene, kan vedkommende i enkelte tilfeller motta en kombinasjon av begge ytelsene (samordning). Dette forutsetter at sykepengerett for deltidsstillingen er i behold og at vilkårene for sykepenger er oppfylt. Se rundskrivet til § 8-12 for opptjening av ny sykepengerett og rundskrivet til [§ 11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) om hvordan samordningen skal skje. ##### Uføretrygd – folketrygdloven kapittel 12 Medlem som har uføretrygd med 100 prosent uføregrad anses for å ha full uføretrygd i denne sammenhengen, selv om vedkommende ikke får utbetalt full uføretrygd, fordi utbetalingsgraden er redusert. Medlem som er tilstått uføretrygd har rett til å beholde denne ytelsen under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak som sannsynligvis vil øke arbeidsinntekten utover beløpsgrensen. Det er ikke nødvendig å overføre medlemmet til arbeidsavklaringspenger for at vedkommende skal få tilgang til tiltak, virkemidler og tilleggsstønader etter _kapittel 11 A_ , med mindre vedkommende velger å sette fram søknad om arbeidsavklaringspenger istedenfor uføretrygd. Dersom medlemmet velger å søke og får innvilget arbeidsavklaringspenger i en slik situasjon, må vedkommende si fra seg retten til uføretrygd fra det tidspunktet arbeidsavklaringspenger blir tilstått. Dersom medlemmet igjen ønsker å motta uføretrygd, må vedkommende sette fram ny søknad. #### Ytelser som fører til bortfall av arbeidsavklaringspenger: ##### Dagpenger – folketrygdloven kapittel 4 Et medlem kan ikke velge mellom arbeidsavklaringspenger og fulle dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4. Regelverkene for de to livsoppholdsytelsene utelukker hverandre gjensidig. ##### Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger – folketrygdloven kapittel 9 Dersom medlemmet mottar fulle omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter folketrygdloven kapittel 9 faller retten til arbeidsavklaringspenger bort. Vilkårene for arbeidsavklaringspenger anses ikke å være oppfylt samtidig fordi omsorgspenger forutsetter en annen aktivitet enn behandling eller arbeidsrettede tiltak. ##### Foreldrepenger – folketrygdloven kapittel 14 Dersom medlemmet mottar fulle foreldrepenger eller adopsjonspenger etter folketrygdloven kapittel 14 faller retten til arbeidsavklaringspenger bort. Vilkårene for arbeidsavklaringspenger anses ikke å være oppfylt samtidig fordi de nevnte ytelsene forutsetter en annen aktivitet enn behandling eller arbeidsrettede tiltak. Både redusert sats for foreldrepenger (det vil si 80 prosent dekning i 59 uker) og 100 prosent dekning i 49 uker anses i denne sammenheng som full ytelse. Engangsstønad etter § 14-17 skal ikke samordnes med arbeidsavklaringspenger. Begge ytelser kan mottas fullt ut samtidig. #### Ytelser hvor det skal foretas samordning etter særlige regler: ##### Overgangsstønad – folketrygdloven kapittel 15 Dersom medlemmet mottar overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15, foretas samordningen etter reglene i folketrygdloven § 15-9. #### Ytelser til familiepleier – folketrygdloven kapittel 16 Dersom medlemmet mottar full pensjon, overgangsstønad eller utdanningsstønad etter folketrygdloven kapittel 16, foretas samordningen etter reglene i folketrygdloven § 16-8. ##### Ytelser til gjenlevende ektefelle – folketrygdloven kapittel 17 Dersom medlemmet mottar ytelser til etterlatte etter folketrygdloven kapittel 17, foretas samordningen etter reglene i folketrygdloven § 17-8. ### § 11-27 tredje ledd – alderspensjon eller barnepensjon [LOV-1997-02-28-19-§11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) Reglene om fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år, innebærer en valgfrihet når det gjelder uttakstidspunkt for alderspensjon, og full frihet til å kombinere arbeids- og pensjonsinntekter uten avkorting. Arbeidsavklaringspenger skal derfor ikke falle bort dersom medlemmet tar ut alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Se også [folketrygdloven § 11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) andre ledd for krav om inntektsbortfall. Arbeidsavklaringspenger skal reduseres hvis medlemmet mottar barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. For medlem som mottar full barnepensjon følger det av [§ 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) tredje ledd at arbeidsavklaringspengene skal reduseres med tilsvarende beløp. Dette innebærer at beløpet som mottas etter folketrygdloven kapittel 18 går til fradrag krone for krone i arbeidsavklaringspengene. ## § 11-28 Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden [LOV-1997-02-28-19-§11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning I noen tilfeller kan et medlem fylle vilkårene for flere folketrygdytelser som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom samtidig. Reglene i folketrygdloven må sikre at det lønner seg å være i arbeid fremfor å motta trygdeytelser. Derfor er det en grunnleggende forutsetning i regelverket at et medlem ikke kan motta mer enn en full folketrygdytelse av gangen. Samtidig må det gjennom samordningsreglene sikres at medlemmer som har krav på flere folketrygdytelser i samme tidsrom ikke kommer dårligere ut enn hvis vedkommende bare har rett til en ytelse. Det har vært et ønske om tydelighet når det gjelder fremgangsmåten for samordningen. Derfor er reguleringen av fulle ytelser og reduserte ytelser delt i to bestemmelser, henholdsvis [§ 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) og [§ 11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28). Folketrygdloven kapittel 11 har generelle regler om forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og andre folketrygdytelser. ### § 11-28 første ledd – medlem som har rett til flere reduserte ytelser fra folketrygden i samme tidsrom [LOV-1997-02-28-19-§11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) Medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen redusert folketrygdytelse, kan ha rett til reduserte arbeidsavklaringspenger forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt. Dersom et medlem ikke utnytter den delen av arbeidsevnen som er i behold, skal det gjøres fradrag for timer der personen kunne vært i inntektsgivende arbeid, se [folketrygdloven § 11-23](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) og rundskrivet til bestemmelsen. Dersom det er gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak som forhindrer utnyttelse av gjenværende arbeidsevne, skal det likevel kunne ytes fulle arbeidsavklaringspenger. Hvis medlemmet gjennomfører aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak samtidig, skal NAV ta hensyn til behandlingen ved vurdering av vedkommendes uutnyttede arbeidsevne på lik linje med deltagelse i tiltak. ### § 11-28 andre ledd – beregning [LOV-1997-02-28-19-§11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) Ved reduksjon av arbeidsavklaringspenger mot andre reduserte ytelser fra folketrygden, beregnes arbeidsavklaringspengene som en full ytelse. Deretter reduseres arbeidsavklaringspengene med den prosentandelen som den andre reduserte ytelsen utgjør av full ytelse. #### Tilfeller hvor arbeidsavklaringspenger skal samordnes med en annen folketrygdytelse: ##### Barnetillegg Barnetillegg til arbeidsavklaringspenger skal være med i samordningen med andre folketrygdytelser. ##### Sykepenger – folketrygdloven kapittel 8 Dersom et medlem har rett til både sykepenger og arbeidsavklaringspenger, som skal dekke samme inntektstap for samme tidsrom, har vedkommende rett til å velge mellom disse ytelsene. Se rundskrivet til [§ 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) om hvordan valgretten skal ivaretas. ##### Omsorgspenger – folketrygdloven kapittel 9 Omsorgspenger utbetales ikke som gradert ytelse. Utbetalingen skal i alle tilfeller regnes som utbetalt i hele dager. I de første 10 dager som arbeidsgiver dekker etter folketrygdloven § 9-8 er det gitt rom for å avtale annet. Når omsorgspenger utbetales som lønn fra arbeidsgiver skal det føres på meldekortet, og vil medføre reduksjon i arbeidsavklaringspengene. ##### Pleiepenger – folketrygdloven kapittel 9 Arbeidsavklaringspenger skal reduseres med den prosentandelen som pleiepengene utgjør. Pleiepenger kan ikke graderes lavere enn 20 prosent. ##### Foreldrepenger – folketrygdloven kapittel 14 Både redusert sats for foreldrepenger, det vil si 80 prosent dekning i 59 uker, og 100 prosent dekning i 49 uker anses i denne sammenheng som full ytelse, se [folketrygdloven § 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) andre ledd andre punktum. Dersom foreldrene deler foreldrepengeperioden, jf folketrygdloven § 14-9 femte ledd, anses ytelsen som redusert for hver av dem. Delt uttak vil si at foreldrene over en periode tar ut en viss andel av foreldrepengeperioden hver. Ettersom foreldrepenger da kun dekker inntektstap for angitte dager, kan medlemmet motta arbeidsavklaringspenger for resterende dager, forutsatt at vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Gradert uttak (delvis uttak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid) etter folketrygdloven § 14-16 regnes som en redusert ytelse, men slikt gradert uttak kan bare gjøres i kombinasjon med arbeid. Aktiviteter som medlemmet gjør mens han eller hun mottar arbeidsavklaringspenger, kan ikke likestilles med arbeid i relasjon til § 14-16. Derfor kan foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger i disse tilfellene aldri kombineres. #### Tilfeller hvor en annen folketrygdytelse skal samordnes med arbeidsavklaringspenger: ##### Dagpenger – folketrygdloven kapittel 4 Forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og dagpenger er regulert i folketrygdloven kapittel 4. ##### Overgangsstønad – folketrygdloven kapittel 15 Arbeidsavklaringspenger utbetales fullt ut. Overgangsstønaden skal graderes, jf. reglene i folketrygdloven § 15-9. ##### Ytelser til familiepleier – folketrygdloven kapittel 16 Arbeidsavklaringspenger utbetales fullt ut. Ytelser til familiepleier graderes, jf. reglene i folketrygdloven § 16-8 tredje ledd. ##### Ytelser til gjenlevende ektefelle – folketrygdloven kapittel 17 Arbeidsavklaringspenger utbetales fullt ut. Ytelser til gjenlevende ektefelle graderes, jf. reglene i folketrygdloven § 17-8 fjerde ledd. ### § 11-28 tredje ledd – sykepenger og svangerskapspenger ved deltidsstilling [LOV-1997-02-28-19-§11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) I tilfeller hvor et medlem blir syk i en deltidsstilling han eller hun har ved siden av arbeidsavklaringspengene, kan vedkommende i enkelte tilfeller motta en kombinasjon av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Dette forutsetter at sykepengerett for deltidsstillingen er i behold og at vilkårene for sykepenger er oppfylt. Se rundskrivet til folketrygdloven § 8-12 for opptjening av ny sykepengerett. I slike tilfeller skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandelen som sykepengene utgjør av full stilling. Fulle sykepenger for en deltidsstilling skal dermed anses som en redusert ytelse. For medlem som har en deltidsstilling ved siden av arbeidsavklaringspengene, og som får innvilget svangerskapspenger etter folketrygdloven § 14-4, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandelen som svangerskapspengene utgjør av full stilling. Fulle svangerskapspenger for en deltidsstilling skal dermed anses som en redusert ytelse. Timer som medlemmet mottar sykepenger eller svangerskapspenger for skal likestilles med arbeidede timer. Medlemmet skal føre disse timene på meldekortet. Medlemmet skal dermed føre timer på meldekortet tilsvarende den jobben vedkommende mottar lønn eller sykepenger eller svangerskapspenger for, uavhengig av om vedkommende er sykmeldt helt eller delvis fra denne jobben. Medlem som er sykmeldt fra en deltidsstilling, men ikke mottar sykepenger for fraværet fra deltidsstillingen, skal ikke føre opp sykefraværet fra deltidsstillingen som arbeidede timer på meldekortet. ### § 11-28 fjerde ledd – beregning ved gradert uføretrygd [LOV-1997-02-28-19-§11-28](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) Et medlem som mottar gradert uføretrygd vil få arbeidsavklaringspengene redusert med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør. Prosentandelen skal samsvare med medlemmets uføregrad og ikke den prosentvise størrelsen på medlemmets utbetaling (utbetalingsgrad), jf. folketrygdloven § 12-14. For medlem som mottar gradert uføretrygd skal NAV ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspengene velge det tidspunktet som er mest gunstig av følgende: * Tidspunktet da medlemmets arbeidsevne ble nedsatt med minst 50 prosent * Tidspunktet da medlemmets arbeidsevne ble ytterligere nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte Førstnevnte vil som regel være uføretidspunktet for den graderte _uføretrygden_. Det andre tidspunktet kan være aktuelt dersom bruker har hatt en deltidsjobb ved siden av den graderte _uføretrygden_ , men må trappe ytterligere ned på grunn av sykdom, skade eller lyte. Inntekten fra medlemmets deltidsstilling skal oppjusteres til 100 prosent stilling før den prosentvise reduksjonen i arbeidsavklaringspengene foretas. Beregningsgrunnlagene som skal sammenlignes er dermed: * Medlemmets pensjonsgivende inntekt i deltidsstilling i kalenderåret før eller de siste tre kalenderårene (gjennomsnitt) før vedkommendes arbeidsevne ble nedsatt med minst 50 prosent. * Medlemmets pensjonsgivende inntekt i deltidsstilling i kalenderåret før eller de siste tre kalenderårene (gjennomsnitt) før vedkommendes arbeidsevne ble ytterligere redusert, oppjustert til en inntekt tilsvarende 100 prosent stilling. Deltidsstillingen skal i disse tilfellene anses for å utgjøre differansen mellom en hundre prosent stilling og graden på medlemmets graderte uføretrygd. Hvis medlemmet har uføretrygd med 60 prosent uføregrad skal NAV derfor forutsette at deltidsstillingen utgjør en 40 prosent stilling. Denne beregningsmåten skal anvendes selv om medlemmet arbeider mer eller mindre enn 40 prosent på det aktuelle tidspunktet. Det er de oppjusterte inntektsgrunnlagene som skal sammenlignes med tanke på hva som er det mest gunstige beregningsgrunnlaget for medlemmet. Dersom det ikke er noe avsluttet kalenderår, kan NAV benytte sykepengegrunnlaget fra deltidsstillingen på nytt beregningstidspunkt. ## § 11-29 Forholdet til ytelser etter annen lovgivning [LOV-1997-02-28-19-§11-29](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Bestemmelsen regulerer tilfeller der et medlem ikke har rett til arbeidsavklaringspenger fordi vedkommende får dekket det samme inntektstapet under annen lovgivning. Hensynet bak regelen er at utgifter som andre instanser har hovedansvar for å dekke, ikke skal dekkes av folketrygden. Dersom to ytelser har overlappende formål skal arbeidsavklaringspengene falle bort. ### § 11-29 første ledd – Bortfall av arbeidsavklaringspenger [LOV-1997-02-28-19-§11-29](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29) Retten til arbeidsavklaringspenger faller bort i den utstrekning inntektssikringen omfattes av ansvarsområdet i annen lovgivning og skal dekke det samme inntektstapet. Nedenfor er det gitt eksempler på ordninger og lovgivning hvor dette vil være aktuelt. #### Offentlige tjenestepensjonsordninger Hvis et medlem mottar ytelser fra andre pensjonsordninger enn folketrygden, er det pensjonsordningen og ikke NAV som skal foreta samordning. Ytelser etter folketrygdloven skal derfor utbetales fullt ut. Etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven) § 25 plikter NAV å informere offentlige tjenestepensjonsordninger om ytelser etter kapittel 11 som utbetales av NAV. Utbetaling av arbeidsavklaringspenger for perioder tilbake i tid (etterbetalinger) skal også samordnes etter samordningsloven. Dersom tjenestepensjonsordningen har utbetalt for mye tjenestepensjon i etterbetalingsperioden, kan tjenestepensjonsordningen fremme refusjonskrav overfor NAV, jf. samordningsloven § 26. #### Stønad til livsopphold I noen tilfeller kan et medlem som mottar stønad til livsopphold etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 18 få etterbetalt ytelser blant annet etter folketrygdloven, herunder arbeidsavklaringspenger. Kommunen kan da kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom jf. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 26. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode. #### Kvalifiseringsstønad Kvalifiseringsstønad er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 35. Et medlem vil i utgangspunktet ikke kunne fylle vilkårene for kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger samtidig. Samordning vil derfor ikke være aktuelt. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 38 gir ikke kommunen rett til å kreve refusjon i etterbetaling av arbeidsavklaringspenger. #### Lønnsgaranti Når et medlem mottar arbeidsavklaringspenger og samtidig mottar lønn fra en deltidsstilling i en bedrift som går konkurs, vil medlemmet kunne rette et krav mot den statlige lønnsgarantiordningen. Medlem som mottar arbeidsavklaringspenger kan imidlertid ikke søke om forskutterte dagpenger i konkurs, slik tilfellet vil være for ordinære arbeidssøkere. Det er ikke anledning til å kombinere dagpenger og arbeidsavklaringspenger, jf. [folketrygdloven § 11-27](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27). Når medlemmet ikke lenger utfører lønnet arbeid, vil vedkommende få utbetalt fulle arbeidsavklaringspenger. Det følger av dekningsloven § 9-3 nr. 1 femte ledd at det skal gjøres fradrag i lønnsgarantikravet dersom vedkommende har hatt annen inntekt i søknadsperioden. Arbeidsavklaringspenger vil falle inn under definisjonen av «annen inntekt», og skal oppgis på søknadsskjema om lønnsgaranti (A-skjema), jf. forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. § 3-2. Medlemmet vil imidlertid kunne ha et krav på lønn for perioden forut for konkursen. Dersom det er ført arbeidstimer på meldekortene for denne perioden, skal en eventuell etterbetaling av lønn ikke føre til avkorting av arbeidsavklaringspengene, jf. [folketrygdloven § 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). #### AFP i offentlig og privat sektor Arbeidsavklaringspenger kan ikke kombineres med avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. For privat sektor kan gammel AFP heller ikke kombineres med arbeidsavklaringspenger. Dette er tilfeller der AFP privat er tatt ut med virkning før 1. januar 2011. Ny AFP i privat sektor er den eneste AFP som kan kombineres med arbeidsavklaringspenger. Ny AFP i privat sektor skal ikke føre til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. Dersom det har blitt innvilget både AFP og AAP i en ugyldig kombinasjon og dette har ført til feilutbetaling, skal ytelsen som er innvilget sist anses som feilutbetalt og skal behandles etter rutiner for feilutbetaling. ### § 11-29 andre ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-29](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29) Med hjemmel i [§ 11-29](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29) andre ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om avgrensning av folketrygdens ansvar. Slik forskrift er ikke gitt. ## § 11-30 Unntak fra kravet om melding om vedtak og unntak fra kravet om forhåndsvarsel [LOV-1997-02-28-19-§11-30](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Bestemmelsen om unntak fra kravet om melding om vedtak og unntak fra kravet om forhåndsvarsel gir NAV adgang til å fravike kravet i forvaltningsloven § 27 første ledd, om at NAV skal sende ut melding om vedtaket som fattes og kravet i forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarsling før NAV fatter vedtak. ### § 11-30 første ledd – Unntak fra kravet om melding om vedtak [LOV-1997-02-28-19-§11-30](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) NAV kan unnlate å sende ut melding om vedtak om at arbeidsavklaringspengene stanses i de tilfellene som er nevnt i bokstavene a – h. Detter gjelder når: 1. Medlemmet har fravær utover n dag per meldeperiode som ikke skyldes sykdom eller sterke velferdsgrunner. 2. Medlemmet unnlater å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten, se [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) andre ledd. 3. Medlemmet er kommet i fullt arbeid. 4. Medlemmet oppholder seg i utlandet ut over fire uker per kalenderår, se [§ 11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) tredje ledd. 5. Medlemmet er i utlandet uten at Arbeids- og velferdsetaten har godkjent oppholdet, se [§ 11-3](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) tredje ledd. 6. Medlemmet avtjener lovbestemt tjenesteplikt (verneplikt). 7. Medlemmet er i fengsel, varetekt eller gjennomfører straff i frihet. 8. Medlemmet får fulle sykepenger eller full uføretrygd fra folketrygden. Det er et vilkår at NAV gjennom generell informasjon blant annet i vedtakene har informert medlemmet om at arbeidsavklaringspengene vil kunne stanses i de nevnte tilfellene. Unntaket gjelder kun ved stans av ytelsen. Dersom arbeidsavklaringspengene skal opphøre, må NAV sende ut melding om vedtak. ### § 11-30 andre ledd – Unntak fra kravet om forhåndsvarsling [LOV-1997-02-28-19-§11-30](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) Unntaket fra kravet om forhåndsvarsling før vedtak fattes gjelder kun når NAV skal fatte vedtak om reduksjon av arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Medlemmet skal i disse tilfellene ha blitt tilstrekkelig orientert om konsekvensene av pliktbruddet på forhånd. Hvordan orienteringen skal skje, går fram av rundskrivet til [§ 11-9](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). ## § 11-31 Karensperiode og nytt krav om arbeidsavklaringspenger [LOV-1997-02-28-19-§11-31](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Et medlem som har mottatt arbeidsavklaringspenger i maksimal stønadsperiode jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) første, andre og tredje ledd, kan ikke få arbeidsavklaringspenger på nytt før det har løpt en karensperiode på 52 uker. Dette gjelder kun arbeidsavklaringspenger etter følgende bestemmelser: * [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) – arbeidsavklaringspenger under gjennomføring av aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV som nevnt i [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) * [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) – arbeidsavklaringspenger til studenter * [§ 11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) – arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet * [§ 11-16](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16) – arbeidsavklaringspenger i perioder uten påbegynt aktivitet Det er gitt unntaksbestemmelse for medlem som er alvorlig syk eller skadet. Bestemmelsen regulerer videre når et medlem må sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger. Det er gitt en egen bestemmelse knyttet til stans av arbeidsavklaringspenger i perioder hvor medlemmet mottar foreldrepenger opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger. I forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12 er det en egen bestemmelse som regulerer når medlemmet skal tre inn i tidligere stønadsperiode og at tidligere fastsatt beregningsgrunnlag skal anvendes i disse tilfellene. Nye bestemmelser om karensperiode trer i kraft 1. januar 2018 og gjelder også medlemmer som hadde rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017. For disse vil karensperioden starte når retten til arbeidsavklaringspenger etter overgangsreglene faller bort (se eget rundskriv om overgangsregler, eller ved utløpet av unntaksperioden dersom de etter hovedperioden på fire år kan ha rett til unntak etter ny [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). Eksempler knyttet til overgangen til nytt regelverk om karensperiode som gjelder fra 1. januar 2018: * A har mottatt arbeidsavklaringspenger i fire år etter tidligere [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) den 1. mai 2019. A fyller ikke vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger ut over fire år. Karensperioden kan ilegges fra 2. mai 2019. * B har mottatt arbeidsavklaringspenger i fire år etter tidligere [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) den 1. mai 2019 og innvilges en forlenget stønadsperiode etter unntaksbestemmelsen i [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) til 1. mai 2021. Karensperioden kan ilegges fra 12. mai 2021. * C har mottatt arbeidsavklaringspenger i en forlenget stønadsperiode etter unntaksbestemmelsen i tidligere [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) i perioden 1. november 2017 til 31. oktober 2018. C fyller ikke vilkårene for en forlenget stønadsperiode jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre og tredje ledd, og kan ilegges en karensperiode fra 1. november 2018. * D har mottatt arbeidsavklaringspenger i en forlenget stønadsperiode etter unntaksbestemmelsen i tidligere [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) i perioden 1. november 2017 til 31. oktober 2018. D får så innvilget ytterligere forlenget stønadsperiode etter 11-12 andre ledd frem til 31. desember 2019. Stønadsperioden kan ikke forlenges ytterligere jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) og overgangsreglene. Karensperioden kan ilegges fra 1. januar 2020. * E har mottatt arbeidsavklaringspenger i tre år den 1. februar 2018 når vedkommende innvilges arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker i seks måneder til og med 31. juli 2018. E søker om arbeidsavklaringspenger på nytt 1. desember 2018. E har ikke uttømt retten til arbeidsavklaringspenger etter varighetsbestemmelsene og gjeninntrer i tidligere stønadsperiode på fire år etter tidligere [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10). ### § 11-31 første ledd – karensperiode og unntaksbestemmelser [LOV-1997-02-28-19-§11-31](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) #### Karensperiode I første ledd fremgår det at arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), [§ 11-14](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14), [§ 11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) eller [§ 11-16](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16) først kan innvilges etter en karensperiode på 52 uker når medlemmet tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger ut maksimal stønadsperiode jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). Med maksimal stønadsperiode menes her stønad i tre år etter hovedregelen i [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) første ledd samt eventuell forlenget stønadsperiode jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre og tredje ledd. Bestemmelsen om karensperioden på 52 uker kommer først til anvendelse når medlemmet har uttømt rettigheten til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). **Eksempel 1** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i tre år da ytelsen opphørte 1. mars 2021. A fylte ikke vilkårene for forlenget stønadsperiode jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) og har ikke alvorlig skade eller sykdom. A søkte på nytt om arbeidsavklaringspenger 1. desember 2021. A har uttømt retten til arbeidsavklaringspenger i sin opprinnelige stønadsperiode og har ikke rett til arbeidsavklaringspenger igjen før etter en karensperiode på 52 uker fra 1. mars 2021. **Eksempel 2:** B hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i tre år 1. mars 2021, og ble så innvilget arbeidsavklaringspenger videre frem til 1. mars 2022, jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre ledd. Ytelsen opphørte 1. mars 2022 fordi B ikke fylte vilkårene for ytterligere forlengelse av ytelsen etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) og derfor hadde nådd maksimal stønadsperiode. B er ikke alvorlig syk eller skadet. B søkte om arbeidsavklaringspenger igjen 1. oktober 2022. B har uttømt retten til arbeidsavklaringspenger i sin opprinnelige stønadsperiode og har ikke rett til arbeidsavklaringspenger igjen før etter en karensperiode på 52 uker fra 1. mars 2022. **Eksempel 3:** C hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i tre år 1. mars 2021, og ble så innvilget arbeidsavklaringspenger videre frem til 1. mars 2022, jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre ledd. Ytelsen ble stanset 1. oktober 2021, og C søkte om gjenopptak 1. november 2021. C fortsetter i den opprinnelige stønadsperioden frem til han har uttømt retten til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). Et medlem som gjennomfører egenfinansiert utdanning som er avtalt med NAV, mottar ikke arbeidsavklaringspenger. Det samme gjelder de som mottar ordinær lønn for mer enn 60 prosent stilling i et arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsavklaringspengene anses ikke som stanset i denne perioden. Det innebærer at karensperioden ikke løper i perioder hvor arbeidsavklaringspenger faller bort på grunn av egenfinansiert utdanning eller ordinær lønn i tiltaket frem til medlemmets arbeidsevne er ferdig avklart. **Eksempel:** A mottok arbeidsavklaringspenger frem til 1. januar 2022 da medlemmet startet på den egenfinansierte delen av utdanningen. A hadde da mottatt arbeidsavklaringspenger i tre år samt en periode med forlenget stønad etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) tredje ledd, og retten til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) var uttømt. Den 1. juli 2022 hadde A fullført utdanningen og var satt i stand til å søke arbeid. A søkte på nytt om arbeidsavklaringspenger 15. januar 2023. A har ikke alvorlig sykdom eller skade og har ikke rett til arbeidsavklaringspenger igjen før etter en karensperiode på 52 uker fra 1. juli 2022. Arbeidsavklaringspenger etter følgende bestemmelser kan innvilges uavhengig av karensperioden: * [§ 11-13](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) – Arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning * [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) – Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker * [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) – Arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd Dette innebærer at for et medlem som har uttømt retten til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12), vil karensperioden løpe i perioder hvor medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger etter disse bestemmelsene. #### Unntak fra karensperioden Regelen om karensperiode gjelder ikke for medlem som er alvorlig sykt eller skadet. I Prop.74 L (2016-2017) har Arbeids- og sosialdepartementet uttalt følgende om målgruppen for denne unntaksbestemmelsen: «Unntaket vil gi mennesker med en alvorlig sykdom eller en alvorlig skade en forutberegnelighet ved at inntekten sikres under medisinsk behandling og rehabilitering. Departementet mener forslaget er en rimelig løsning for å ivareta personer som befinner seg i en sårbar livssituasjon og har større helsemessige utfordringer, og motvirke for tidlig eller unødig overgang til uføretrygd. Unntaket forutsettes bare å omfatte personer med alvorlig sykdom som for eksempel visse kreftsykdommer eller alvorlige skader. Muskel- og skjelettlidelser, lettere psykiske lidelser og rus- og sammensatte lidelser, er eksempler på sykdommer som ikke vil gi grunnlag for unntak.» Det er helsetilstanden på tidspunktet medlemmet når maksdato for arbeidsavklaringspenger som skal vurderes når man tar stilling til om medlemmet er unntatt karensbestemmelsen og derfor kan få innvilget en ny periode med arbeidsavklaringspenger i forlengelsen av den forrige perioden. Dersom medlemmet blir alvorlig syk eller skadet i løpet av karensperioden må vedkommende søke om arbeidsavklaringspenger på nytt, og det er helsetilstanden på søknadstidspunktet som må vurderes. Se eksemplene nedenfor. **Eksempel 1:** A har uttømt retten til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) første til tredje ledd den 15. mars. NAV vurderer at A på dette tidspunktet har en alvorlig sykdom og at han derfor er unntatt fra karensperiode. A får innvilget en ny periode med arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) umiddelbart etter at den forrige stønadsperioden utløp. **Eksempel 2:** B hadde uttømt retten til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) den 14. februar. Hun hadde ikke alvorlig sykdom eller skade og arbeidsavklaringspengene opphørte samme dag. Den 26. august søker B om arbeidsavklaringspenger på nytt etter en alvorlig ulykke. B har nå alvorlige skader og er derfor unntatt karensperioden. B får innvilget en ny periode med arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) fra 26. august. ### § 11-31 andre ledd – nytt krav om arbeidsavklaringspenger [LOV-1997-02-28-19-§11-31](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) #### Mindre enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger Bestemmelsen regulerer de situasjoner hvor medlemmet må fremme ny søknad om arbeidsavklaringspenger. Innenfor en tidsramme på 52 uker fra arbeidsavklaringspengene ble stanset, har medlemmet etter søknad, med noen unntak, mulighet til å gjenoppta ytelsen uten at alle vilkårene for arbeidsavklaringspenger vurderes på nytt. Unntakene er beskrevet nedenfor under overskriften «Ny søknad etter opphør av arbeidsavklaringspengene eller ferdig avklart arbeidsevne.» Ved gjenopptak av arbeidsavklaringspenger kan ytelsen innvilges uten at inngangsvilkåret i [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) skal vurderes på nytt. Det er heller ikke et vilkår om at arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent på det nye søknadstidspunktet. Endringer i medlemmets helse eller bistandsbehov skal alltid føre til at NAV vurderer om vilkårene for ytelsen fortsatt er oppfylt. Selv om det ikke er holdepunkter for at det foreligger endringer i medlemmets situasjon, kan et lengre avbrudd i seg selv tilsi at det må gjøres en ny vurdering. Dersom man etter en slik vurdering kommer til at vilkårene for ytelsen ikke er oppfylt, skal søknad om gjenopptak avslås med hjemmel i den aktuelle bestemmelsen som ikke anses oppfylt. For eksempel vil gjenopptak kunne avslås med hjemmel i [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) dersom sykdomsvilkåret ikke lenger anses oppfylt på det tidspunkt søknad om gjenopptak fremmes. Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12 gir en nærmere presisering knyttet til når medlemmet skal tre inn i tidligere stønadsperiode. Her fremgår det at dersom det er mindre enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger, fortsetter medlemmet i den opprinnelige stønadsperioden. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at arbeidsavklaringspengene ble stanset eller opphørt. Det fremgår videre av forskriften at når medlemmet fortsetter i den opprinnelige stønadsperioden skal tidligere fastsatt beregningsgrunnlag anvendes. **Eksempel:** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i to år da arbeidsavklaringspengene opphørte 1. mars 2020 fordi han var satt i stand til å søke arbeid. Han søkte på nytt om arbeidsavklaringspenger 1. februar 2021. A vil fortsette i den tidligere stønadsperioden fordi det er mindre enn 52 uker siden han sist mottok arbeidsavklaringspenger, og tidligere fastsatt beregningsgrunnlag skal anvendes. #### Mer enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger Når arbeidsavklaringspengene har vært stanset eller opphørt i mer enn 52 uker må det settes fram ny søknad om arbeidsavklaringspenger. Det skal da foretas en full ny prøving av alle vilkårene for ytelsen og medlemmet kan innvilges en ny periode med arbeidsavklaringspenger jf. § 11-12. I forskriften § 12 fremgår det at når arbeidsavklaringspenger innvilges etter at ytelsen har vært stanset eller opphørt i mindre enn 52 uker, fortsetter medlemmet i den opprinnelige stønadsperioden etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). Med stans menes her at det ikke har vært foretatt utbetaling av arbeidsavklaringspenger de siste 52 ukene. Det er ikke nødvendig at det er fattet et vedtak om stans, det er tilstrekkelig at det ikke har vært foretatt utbetalinger i ytelsene. Det skal alltid fattes vedtak om stans der hvor det er klart at vilkårene for å stanse foreligger. Arbeidsavklaringspengene anses likevel ikke som stanset i perioden medlemmet gjennomfører egenfinansiert utdanning som er avtalt med NAV, og derfor ikke mottar arbeidsavklaringspenger. Det samme gjelder medlemmer som ikke får utbetalt arbeidsavklaringspenger fordi de mottar ordinær lønn for mer enn 60 prosent stilling i tiltaket. Når det skal vurderes om arbeidsavklaringspengene har vært stanset i mer enn 52 uker må man da se bort fra periodene hvor arbeidsavklaringspenger har falt bort på grunn av egenfinansiert utdanning eller ordinær lønn i tiltaket. **Eksempel 1:** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i to år da ytelsen opphørte 1. mars 2020 fordi hun var satt i stand til å søke arbeid. A søkte på nytt om arbeidsavklaringspenger 1. mai 2021. A vil starte på en ny periode med arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) fordi det er mer enn 52 uker siden hun sist mottok arbeidsavklaringspenger. **Eksempel 2:** B mottok arbeidsavklaringspenger frem til 1. august 2021 da ytelsen ble stanset på grunn av den egenfinansierte delen av utdanningen. B hadde da mottatt arbeidsavklaringspenger i 2,5 år. Den 1. juli 2022 hadde B fullført aktivitetene som var avtalt med NAV og var satt i stand til å søke arbeid. B søkte på nytt om arbeidsavklaringspenger 15. januar 2023. Arbeidsavklaringspengene anses ikke som stanset i perioden med egenfinansiert utdanning, og det må legges til grunn at det er mindre enn 52 uker siden ytelsen stanset. B trenger ikke å sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger. B kan gjenoppta arbeidsavklaringspengene fra søknadstidspunktet den 15. januar 2023 og vil da fortsette i den opprinnelige stønadsperioden med det tidligere fastsatte beregningsgrunnlaget. #### Ny søknad etter opphør av arbeidsavklaringspengene eller ferdig avklart arbeidsevne Selv om det har gått mindre enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger må vedkommende sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger dersom 1. tidligere sak om arbeidsavklaringspenger har vært opphørt 2. medlemmets arbeidsevne har vært ferdig avklart, eller 3. medlemmet har fått innvilget arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker Tidligere sak om arbeidsavklaringspenger anses som opphørt dersom medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger ut maksimal stønadsperiode jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). Arbeidsevnen vil være ferdig avklart når medlemmet har fått vedtak om opphør av arbeidsavklaringspenger fordi han eller hun: * ikke lenger har sykdom eller skade som medfører nedsatt arbeidsevne jf. [§ 11-5](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og/eller * ikke har behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid jf. [§ 11-6](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) Arbeidsevnen er også ferdig avklart når medlemmet har fått vedtak om: * arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker jf. [§ 11-17](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) * arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd jf. [§ 11-18](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) Selv om medlemmet må sette frem ny søknad i disse tilfellene vil vedkommende likevel fortsette i sin tidligere stønadsperiode jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) første ledd dersom der er mindre enn 52 uker siden medlemmet mottok arbeidsavklaringspenger jf. forskriftens § 12. Dersom medlemmet har fått opphør av arbeidsavklaringnspengene i perioder med forlenget stønadsperiode, jf. [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre og tredje ledd vil vedkommende ikke kunne gjeninntre i tidligere stønadsperiode selv om det er mindre enn 52 uker siden medlemmet mottok arbeidsavklaringspenger. **Eksempel:** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i to år da arbeidsavklaringspengene opphørte 1. april fordi hun var satt i stand til å skaffe seg arbeid. A søker igjen om arbeidsavklaringspenger 1. november. A kan ikke få gjenopptak av arbeidsavklaringspengene siden arbeidsevnen var ferdig avklart 1. april. Hun må sette frem ny søknad. Dersom vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt vil A fortsette i sin tidligere stønadsperiode siden det er mindre enn 52 uker siden sist hun mottok arbeidsavklaringspenger. A vil også beholde tidligere fastsatt beregningsgrunnlag. ### § 11-31 tredje ledd – stans på grunn av foreldrepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-31](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) Det er gitt et særlig unntak ved stans av arbeidsavklaringspenger i mer enn 52 uker når medlemmet mottar foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger. I disse tilfellene er det tilstrekkelig at medlemmet søker om å få gjenoppta tidligere arbeidsavklaringspengesak, og det skal ikke foretas en ny prøving av inngangsvilkårene. Det at arbeidsavklaringspenger ikke anses som stanset i perioder hvor medlemmet mottar foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger får også betydning for vurderingen etter forskriftens § 12 om når medlemmet skal gjeninntre i tidligere stønadsperiode etter [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). Noen velger å ha permisjon lengre enn perioden de mottar foreldrepenger. I disse tilfellene anses arbeidsavklaringspengene som stanset i den delen av permisjonen hvor medlemmet ikke har mottatt foreldrepenger. **Eksempel:** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i ett år da ytelsen ble stanset den 1. juni 2019 fordi A ble innvilget foreldrepenger. A mottok foreldrepenger frem til 1. januar 2020, men valgte å ha permisjon uten ytelser frem til 1. august 2020. A kan etter søknad innvilges gjenopptak ettersom arbeidsavklaringspengene kun anses som stanset i perioden fra 1. januar 2020 til 1. august 2020, som er mindre enn 52 uker. A fortsetter da i sin tidligere stønadsperiode, og beholder tidligere fastsatt beregningsgrunnlag. ### § 11-31 fjerde ledd – forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-31](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) Departementet er i fjerde ledd gitt en forskriftshjemmel for nærmere regler om når medlemmet har rett til å få innvilget en ny stønadsperiode, når medlemmet skal fortsette i den samme stønadsperioden og når det skal fremsettes ny søknad. I forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12 er det gitt nærmere regler for når medlemmet skal fortsette i den opprinnelige stønadsperioden og beholde tidligere fastsatt beregningsgrunnlag. ## Overgangsregler Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Ved [lov 16. juni 2017 nr. 43](https://lovdata.no/nav/lov/2017-06-16-43) om endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.) er det gjort endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Loven trer i kraft 1. januar 2018. Lovendringene får i hovedsak virkning for nye stønadstilfeller. Det er gitt følgende overgangsregler for enkelte bestemmelser: * Endringene i [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) gjelder for krav om settes fram etter 31. desember 2017. * For mottakere av arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 gjelder tidligere regler i [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) inntil arbeidsavklaringspengene opphører. Bestemmelsene i ny [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre og tredje ledd om unntak fra maksimal varighet gjelder likevel fra og med 1. januar 2018. * For mottakere av arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 gjelder tidligere regler i [§ 11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) inntil arbeidsavklaringspengene opphører. * For mottakere av tilleggsstønader per 31. desember 2017 gjelder tidligere regler i [§ 11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) inntil det arbeidsrettede tiltaket avsluttes. * Departementet kan gi nærmere overgangsregler i forskrift. Det er gitt forskriftsbestemmelse om overgangsregler for medlemmer som før 2018 har fått arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode. ### Endringer i reglene om forutgående medlemskap – § 11-2 Endringene i [§ 11-2](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) om forutgående medlemskap gjelder kun ved krav som er fremsatt etter 31. desember 2017. Det er altså kravtidspunktet som er avgjørende for om det er gammel eller ny bestemmelse som kommer til anvendelse, ikke virkningstidspunktet slik som for de øvrige overgangsreglene. ### Endringer i reglene om varighet – ny § 11-12 Varigheten på ordinær stønadsperiode er endret fra fire til tre år. For medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 gjelder reglene i tidligere [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) inntil arbeidsavklaringspengene opphører. Dette innebærer at medlemmet kan ha rett til inntil fire år med ordinær stønadsperiode. Det er virkningstidspunktet som er avgjørende for om det er nye eller gamle regler som kommer til anvendelse. Hvis et medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 får stans i arbeidsavklaringspengene, jf. ny [§ 11-7](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), etter 1. januar 2018, skal krav om gjenopptak vurderes etter de tidligere reglene. Varigheten på perioden det kan gis unntak fra hovedregelen er endret til to år. Medlem som per 31. desember 2017 mottar arbeidsavklaringspenger etter tidligere unntaksbestemmelse i [§ 11-10](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) kan få ytterligere to år fra 1. januar 2018. Også her er det virkningstidspunktet som er avgjørende. Det er vedtatt forskrift med særlige bestemmelser for medlemmer som før 2018 har fått arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 14. Av forskriften fremgår det at medlem som har et løpende vedtak om unntak per 1. januar 2018, kan beholde stønaden på uendrede vilkår ut vedtaksperioden. Når vedtaksperioden er utløpt, skal det gjøres en ny vurdering og eventuelt fattes nytt vedtak på inntil ett år etter de nye reglene i [§ 11-12](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre og tredje ledd. Den nye toårsfristen løper imidlertid fra 1. januar 2018. Dette innebærer at medlemmet maksimalt kan motta arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene inntil 31. desember 2019. **Eksempel:** Medlem som mottok arbeidsavklaringspenger etter tidligere unntaksregler per 31. desember 2017 og som får forlenget ytelsen etter de nye unntaksbestemmelsene i mai 2018, vil året etter – mai 2019 – kun få arbeidsavklaringspengene forlenget ut 2019. ### Endringer i reglene for beregningsgrunnlaget – ny § 11-19 Det er i ny [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) andre ledd andre punktum gjort endring for beregning av pensjonsgivende inntekt over 6G. Taket for den pensjonsgivende inntekten på 6G skal etter ny [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) andre ledd andre punktum settes per kalenderår, og ikke på det samlede beregningsgrunnlaget. For medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 skal det ikke gjøres endringer i beregningsgrunnlaget. Tidligere regler i [§ 11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) gjelder inntil arbeidsavklaringspengene opphører. Med opphører menes at stønadstilfellet avsluttes. Det er virkningstidspunktet for arbeidsavklaringspengene som avgjør om beregningsgrunnlaget skal fastsettes etter ny [§ 11-19](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) eller etter tidligere [§ 11-15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15). ### Endringer i reglene om tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak – nytt kapittel 11 A Tilleggsstønader skal kompensere for de særlige utgiftene som medlemmet har i forbindelse med gjennomføring av tiltak. Reglene for tilleggsstønader er ved lovendringen gitt i et nytt kapittel 11 A i folketrygdloven. I nytt kapittel 11 A er aldersgrensen på tilleggsstønader økt fra 16 til 18 år, jf. § 11A-2. For medlem som per 31. desember 2017 mottar tilleggsstønader gjelder tidligere regler i [§ 11-4](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) om aldersgrense på 16 år inntil det arbeidsrettede tiltaket avsluttes.

# Rundskriv til ftrl kap. 11 – Arbeidsavklaringspenger Myndighet| NAV – Arbeids- og velferdsetaten ---|--- Dato| 2002-10-01 Doknr/publisert| R11-00 Sammendrag| Rundskriv til ftrl kap 11: Arbeidsavklaringspenger Henvisninger: [Folketrygdloven (1997) kap 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11), [§11-1](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1), [§11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2), [§11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3), [§11-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4), [§11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), [§11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), [§11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), [§11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8), [§11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), [§11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10), [§11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11), [§11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12), [§11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13), [§11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14), [§11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15), [§11-16](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16), [§11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17), [§11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18), [§11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), [§11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20), [§11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21), [§11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22), [§11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23), [§11-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24), [§11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25), [§11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) | [Forskrift om arbeidsavklaringspenger (2010)](/nav/forskrift/2010-02-10-152) Sist endret| 2025-12-18 ## Kapitteloversikt * Generell del * 1\. Innledning * 2\. Forholdet til annen lovgivning * 3\. Forholdet til andre land * § 11-1 Formål * § 11-1 a. Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering * Generelt om folketrygdloven § 11-1 a * Hvordan skal bestemmelsen forstås? * § 11-2 Forutgående medlemskap * Innledning * Medlemskap * Trygdeavtaler * § 11-2 første ledd, første punktum – Hovedregel – Krav om fem års forutgående medlemskap * § 11-2 andre ledd – Unntak – Krav om ett års forutgående medlemskap * § 11-3 Oppholdskrav * Generelt om oppholdskravet * Folketrygdloven § 11-3 første ledd * § 11-3 andre ledd – Unntak for medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak i utlandet * § 11-3 tredje ledd – Unntak for opphold i land utenfor EØS-området som ikke følger av aktivitetsplanen * § 11-3 fjerde ledd – Nærmere regler fastsatt i forskrift * § 11-4 Alder * Innledning * § 11-4 første ledd – Absolutte aldersgrenser * § 11-4 andre ledd – Krav om inntektsbortfall etter fylte 62 år * § 11-5 Nedsatt arbeidsevne – krav til årsakssammenheng * Generelt om folketrygdloven § 11-5 * Hvordan skal bestemmelsen forstås? * Nærmere om Navs tolkning * § 11-6 Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid * Generelt om § 11-6 * Hvordan skal bestemmelsen forstås? * Nærmere om Navs tolkning * § 11-7 Aktivitet med sikte på å komme i arbeid * Innledning * § 11-7 første ledd – Bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid * § 11-7 andre ledd – Aktivitetskrav og medvirkning ved utarbeidelse av aktivitetsplan * § 11-8 Fravær fra fastsatt aktivitet * Innledning * § 11-8 første ledd – Hovedregel * § 11-8 annet ledd – Etterbetaling * § 11-8 tredje ledd – Kortvarig fravær og fravær på grunn av sterke velferdsgrunner * § 11-8 fjerde ledd – Sykdomsfravær * § 11-8 femte ledd – Gjentatte fravær * § 11-8 femte ledd – Forskriftshjemmel * § 11-9. Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter * Generelt om folketrygdloven § 11-9 * Hvordan skal bestemmelsen forstås? * Nærmere om Navs tolkning * § 11-10 Meldeplikt * Innledning * § 11-10 første ledd – Meldeplikt * § 11-10 andre ledd – Konsekvenser av unnlatt eller for sen melding * § 11-10 tredje ledd – Fritak fra plikten til selv å sende meldekort * § 11-10 fjerde ledd – Vurdere på eget initiativ * § 11-10 femte ledd – Gjentatte brudd på meldeplikten * § 11-10 sjette ledd – Forskriftshjemmel * § 11-11. Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten * Generelt om folketrygdloven § 11-11 * Hvordan skal bestemmelsen forstås? * Nærmere om Navs tolkning * § 11-12 Varighet * Innledning * § 11-12 første ledd – Hovedregel – Varighet * § 11-12 andre ledd – Unntak fra hovedregel om varighetsbegrensning * § 11-12 tredje ledd – Særregel – Opplæringstiltak * § 11-12 fjerde ledd – beregning av stønadsperiode * § 11-12 femte ledd - overgangsregler * § 11-12 a Overgangsordning for mottakere som har en stønadsperiode som utløper i perioden fra og med 30. juni til og med 30. oktober 2022 (Opphevet 20... * § 11-13 Arbeidsavklaringspenger til et medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger * Innledning * § 11-13 første ledd – Nedsatt arbeidsevne uten å ha opptjent ny rett til sykepenger * § 11-13 andre ledd – Arbeidsgiverperiode for sykepenger, dokumentasjon av arbeidsuførhet og medlemmets medvirkning. * § 11-14 Arbeidsavklaringspenger til studenter * Innledning * § 11-14 første ledd – studenter som trenger behandling for å komme tilbake til studiene * § 11-14 andre ledd – Forskriftshjemmel * § 11-15 Arbeidsavklaringspenger til et medlem som etablerer egen virksomhet * Innledning * § 11-15 første ledd – Målgruppe og krav til virksomheten * § 11-15 andre ledd – Perioden med arbeidsavklaringspenger under etablering * § 11-15 tredje ledd – Næringsfaglig vurdering * § 11-15 fjerde ledd – Stans av ytelser under etablering * § 11-15 femte ledd – Arbeid med etableringen * § 11-16 Arbeidsavklaringspenger i perioder uten påbegynt aktivitet (opphevet fra 20.12.2024) * § 11-17 Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker * Innledning * I stand til å skaffe seg arbeid * Stønadsperiode * Reell arbeidssøker * Meldeplikt og møteplikt * Tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspenger * Forholdet til andre livsoppholdsytelser * § 11-18 Arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd * § 11-18 første ledd – arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd * § 11-18 andre ledd – arbeidsavklaringspenger fram til virkningstidspunktet for uføretrygden * § 11-19 Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger * Innledning * Overgangsregler * § 11-19 første ledd – Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene * § 11-19 andre ledd – Regulering og beregning av den pensjonsgivende inntekten * § 11-19 tredje ledd – G-regulering av arbeidsavklaringspengene * § 11-20 Arbeidsavklaringspengenes størrelse og vilkår om barnetillegg * Innledning * § 11-20 første ledd, første punktum – Arbeidsavklaringspengenes størrelse * § 11-20 første ledd, andre punktum – Garantert minste årlige ytelse * § 11-20 første ledd, tredje punktum – Minste garanterte ytelse for medlem under 25 år * § 11-20 andre ledd – Stønadsdager og dagsats * § 11-20 tredje ledd – Barnetillegg * § 11-20 fjerde ledd – Hvem som regnes som barn * § 11-20 femte ledd – Krav om hvor barnet er bosatt og oppholder seg * § 11-20 sjette ledd – Høyeste samlede ytelse * § 11-21 Minsteytelse til et medlem som fikk arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år (opphevet 01.02.2020) * § 11-22 Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade * Innledning * § 11-22 første ledd – Kravet til årsakssammenheng * § 11-22 andre ledd – Særlig beregningsregel ved yrkesskade * § 11-22 andre ledd – Ansvarsfordeling * § 11-22 tredje ledd – Unntak fra ansvarsfordeling * § 11-23 Reduksjon ved delvis nedsatt arbeidsevne * Innledning * § 11-23 første ledd – Utbetaling av full ytelse * § 11-23 andre ledd – Reduksjon ved delvis tap av arbeidsevnen * § 11-23 tredje ledd – Beregning av den reduserte ytelsen * § 11-23 fjerde ledd – Beregning av den reduserte ytelsen * § 11-23 femte ledd – Unntak – Tiltak med lav eller ingen lønn * § 11-23 sjette ledd – «Nær ved å komme i fullt arbeid» * § 11-23 syvende ledd – Forskriftshjemmel * § 11-24 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra en arbeidsgiver * Innledning * § 11-24 første ledd – Hovedregel – Reduksjon på grunn av ytelser fra en arbeidsgiver * § 11-24 andre ledd – Unntak – Pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra arbeidsgiver * § 11-24 tredje ledd – Unntak – Feriepenger * § 11-24 fjerde ledd – Forskriftshjemmel * § 11-25. Institusjonsopphold * Generelt om § 11-25 * Hvordan skal bestemmelsen forstås? * Nærmere om Navs tolkning * § 11-26. Straffegjennomføring * Generelt om § 11-26 * Hvordan skal bestemmelsen forstås? * Nærmere om Navs tolkning * § 11-27 Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden * Innledning * § 11-27 første og andre ledd – medlem som har rett til flere fulle ytelser fra folketrygden i samme tidsrom * § 11-27 tredje ledd – alderspensjon eller barnepensjon * § 11-28 Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden * Innledning * § 11-28 første ledd – medlem som har rett til flere reduserte ytelser fra folketrygden i samme tidsrom * § 11-28 andre ledd – beregning * § 11-28 tredje ledd – sykepenger og svangerskapspenger ved deltidsstilling * § 11-28 fjerde ledd – beregning ved gradert uføretrygd * § 11-29 Forholdet til ytelser etter annen lovgivning * Innledning * § 11-29 første ledd – Bortfall av arbeidsavklaringspenger * § 11-29 andre ledd – Forskriftshjemmel * § 11-30 Unntak fra kravet om melding om vedtak og unntak fra kravet om forhåndsvarsel * Innledning * § 11-30 første ledd – Unntak fra kravet om melding om vedtak * § 11-30 andre ledd – Unntak fra kravet om forhåndsvarsling * § 11-31 Karensperiode og nytt krav om arbeidsavklaringspenger * Innledning * § 11-31 første ledd – nytt krav om arbeidsavklaringspenger * § 11-31 andre ledd – stans på grunn av foreldrepenger * § 11-31 fjerde ledd – forskriftshjemmel * Overgangsregler * Innledning * Endringer i reglene om forutgående medlemskap – § 11-2 * Endringer i reglene om varighet – ny § 11-12 * Endringer i reglene for beregningsgrunnlaget – ny § 11-19 * Endringer i reglene om tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak – nytt kapittel 11 A Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 18.12.2025, se § 11-8 første ledd, § 11-23 sjette ledd og § 11-31 første ledd – se avsnitt markert 12/25 ## Generell del ### 1\. Innledning #### 1.1 Formål Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne og får aktiv behandling, eller deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Dette fremgår av [folketrygdloven § 11-1](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1). #### 1.2 Historikk ##### 1.2.1 Stønadsordninger forut for AAP Det første samlede regelverket om rehabilitering og attføring ble innført i attføringshjelploven av 1960. Denne loven ble vedtatt samtidig med uføretrygdloven av 1960. Loven ga både rett til attføringspenger for personer under medisinsk behandling som ikke hadde rett til sykepenger, og rett til attføringspenger under ulike former for attføringstiltak. Et viktig formål med attføringshjelploven var å forhindre at folk ble varig uføre og måtte få uføretrygd. Da folketrygdloven av 1966 ble vedtatt, ble attføringshjelpelovens regler plassert i kapitel 5. I 1994 ble dette delt opp i to separate kapitler, kapittel 5A om ytelser under medisinsk rehabilitering og kapitel 5B om ytelser under yrkesrettet attføring. Formålet med endringen var «å utvikle trygdesystemet slik at «arbeidslinja» blir et førstevalg for alle involverte parter». Attføringsinnsatsen overfor yrkeshemmede personer skulle styrkes. Ansvaret for attføringsdelen ble overført fra Trygdeetaten til Arbeidsmarkedsetaten. Begrepet rehabiliteringspenger ble innført for de som var i medisinsk behandling. Den tidligere betegnelsen attføringspenger skulle heretter bare brukes som betegnelse for livsoppholdsytelsen for de som var under yrkesrettet attføring. Selv om endringen innebar et klarere skille mellom yrkesrettet attføring og medisinsk rehabilitering, var ikke dette ment å være til hinder for at medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring skulle foregå parallelt der dette var mest hensiktsmessig. Det var forventet at den økte satsingen på attføringsfeltet på sikt skulle redusere utgiftene til sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon. Da folketrygdloven av 1997 ble vedtatt, ble reglene om rehabiliteringspenger plassert i kapittel 10 og reglene om attføringspenger i kapittel 11. I 2004 ble uføretrygd delt opp i en ordning med tidsbegrenset uførestønad, og en ordning med varig uførepensjon. Innføringen av ordningen med tidsbegrenset uførestønad var basert på Sandmanutvalgets innstilling av 15. september 2000. Hensikten med denne endringen var å redusere antallet nye uførepensjonister og forebygge varig uførhet gjennom blant annet å innføre en ny tidsbegrenset uførestønad som skulle revurderes etter 1-4 år. Videre hadde antallet uførepensjonerte i Norge økt betraktelig i løpet av 90-tallet. Tidsbegrenset uførestønad skulle hovedsakelig gis til de som bare var delvis uføre og til personer som på søknadstidspunktet var 100 prosent uføre, men hvor fremtidig arbeidsevne var usikker. ##### 1.2.2 Arbeidsavklaringspenger I [St.meld.nr.9 (2006-2007)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-9-2006-2007-/id432894/?ch=1) foreslo regjeringen at de daværende folketrygdytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad skulle erstattes med en ny tidsbegrenset inntektssikring. Dette var ment å legge til rette «for tidligere og tettere oppfølging av mottakeren og dermed for at flere raskere skal komme tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet». En begrunnelse for denne endringen var at de tre forskjellige inntektssikringsordningene var ansett som komplekse og ressurskrevende å administrere. Videre skjedde det ofte at ytelsene avløste hverandre i tid, slik at mange mottok forskjellige midlertidige ytelser over et mye lengre tidsrom enn det som var tiltenkt av lovgiver. En sammenslåing av de tre inntektssikringsordningene kunne derfor føre til et raskere avklaringsløp. Det ble vedtatt en hovedregel om at arbeidsavklaringspenger maksimalt kunne mottas i fire år, og en unntaksregel om arbeidsavklaringspengene i særlige tilfeller kunne forlenges. Omtrent samtidig med innføringen av arbeidsavklaringspenger ble også arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) § 14a innført. Etter denne bestemmelsen har alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller har behov for bistand til å komme i arbeid, en lovfestet rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Medlemmer som har et bistandsbehov, har rett til en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen er en konkret og gjensidig forpliktende plan for hvordan bruker skal komme i arbeid. Målsettingen var å sikre personer som har falt ut av, eller som ikke har kommet inn i arbeidslivet, en mer helhetlig bistand og tettere oppfølging. Retten til konkrete tiltak ble tatt ut av gamle [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og isteden lagt til arbeidsmarkedsloven og tilhørende forskrifter. Denne endringen innebar at Trygderetten ikke lenger kunne ta stilling til spørsmål om hvilke tiltak som innvilges. Den 8. juni 2017 ble den første omfattende endringen av arbeidsavklaringsregelverket vedtatt. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2018. Endringene ble foreslått på bakgrunn av flere utredninger som var blitt foretatt om arbeidsavklaringspengeordningen. I Sintefs evaluering fra 2015 av hvordan ordningen med arbeidsavklaringspenger fungerte, ble det pekt på at flere grupper enn de som tidligere hadde mottatt rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, nå mottok arbeidsavklaringspenger. Dette gjaldt unge uten arbeidserfaring, rusmiddelbrukere og innvandrere med svak norskkompetanse. Både Sintef og Fafo stilte spørsmål ved om arbeidsavklaringspenger var en hensiktsmessig ordning for mange i den nye, framvoksende mottakergruppen. Særlig når det gjaldt unge mottakere med svak tilknytning til arbeidslivet og diffuse helseplager ble det vurdert at arbeidsavklaringspengeordningen var en hindring, snarere enn en hjelp til å komme i arbeid. Videre hadde blant annet Proba samfunnsanalyse og Oxford Research påpekt at regelverket knyttet til arbeidsavklaringspenger er komplekst, vanskelig å forstå for søkere og mottakere av ytelsen, og at det var vanskelig å praktisere for saksbehandlere. Formålet med lovendringen fra 2018 var smalere inngang til ordningen, strammere stønadsløp og styrkede arbeidsinsentiver. I tillegg ønsket man en forenkling av regelverket. En smalere inngang til ordningen ble gjennomført ved en tydeliggjøring av sykdomskravet gjennom å presisere at sykdom måtte være en vesentlig årsak til nedsatt arbeidsevne. Videre skulle ikke lenger ønsker og interesser vektlegges når nedsatt arbeidsevne ble vurdert. For å få et strammere stønadsløp ble det vedtatt innstramminger i varighetsbestemmelsene, ved at arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen nå bare kan gis for tre, og ikke fire år. Unntaksvilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger utover tre år ble strammet inn ved at det ble lovfestet at unntak kan gis for inntil to år. I tillegg ble en ny sanksjonsform innført ved at arbeidsavklaringspenger kunne reduseres tilsvarende én dags ytelse ved mindre alvorlige brudd på aktivitetspliktene. Styrkede arbeidsinsentiver ble innført gjennom en presisering av at arbeidsavklaringspenger ikke bare skal reduseres mot faktisk arbeid, men også mot den tiden mottakeren kunne ha vært i arbeid. Perioden mottakeren kan arbeide inntil 80 prosent uten å miste ytelsen ble utvidet fra seks til tolv måneder, og perioden med arbeidsavklaringspenger mens mottakeren søker arbeid ble utvidet fra tre til seks måneder. Videre ble det vedtatt en rekke språklige og strukturmessige endringer i regelverket. Dette fordi et klart og forståelig regelverk vil være viktig for rettssikkerheten, samt at det kan bidra til ressursbesparelser både for den enkelte og for forvaltningen. #### 1.3 Rettskildeoversikt _Viktige forarbeider_ * [St.meld.nr.9 (2006-2007)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-9-2006-2007-/id432894/?ch=1) * I denne stortingsmeldingen ble det foreslått å slå sammen attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad til en ytelse. Arbeidet med å innføre arbeidsavklaringspenger startet med denne stortingsmeldingen. * Ot.prp.nr.4 (2008-2009) * Forarbeider til kapittel 11 i folketrygdloven om arbeidsavklaringspenger da ytelsen trådte i kraft fra 1. mars 2010. * Prop.74 L (2016-2017) * Forarbeider til lovendring som trådte i kraft 1. januar 2018. Dette er den første omfattende revidering av arbeidsavklaringspengeregelverket. * Innst.390 L (2016-2017) * Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i arbeidsavklaringspengeregelverket. _Forarbeider til mindre lovendringer_ * Prop.54 L (2009-2010) * Endringer i [§ 11-16](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16) * Prop.16 L (2010-2011) * Mindre endringer i flere av bestemmelsene i kapittel 11. * Prop.7 L (2011-2012) * Endringer i [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) og § 22-13 * Prop.118 L (2011-2012) * Endringer i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og [§ 11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) * Prop.82 L (2015-2016) * Endring i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) ### 2\. Forholdet til annen lovgivning #### 2.4 I Folketrygdloven ##### 2.4.1 Sykepenger etter kapittel 8 Etter [folketrygdloven § 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) kan personer som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig oppfyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet i det samme tidsrommet, velge ytelse. Medlemmer som var i arbeid da arbeidsevnen ble nedsatt, vil ofte både oppfylle vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger. Da sykepenger i de fleste tilfeller medfører en høyere sats enn arbeidsavklaringspenger, vil de fleste motta sykepenger før de eventuelt går over på arbeidsavklaringspenger. Det vil imidlertid være tilfeller der arbeidsavklaringspenger medfører høyere sats enn sykepenger. ##### 2.4.2 Uføretrygd etter kapittel 12 Personer som oppfyller vilkårene for rett til uføretrygd vil som hovedregel ikke kunne oppfylle vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger. Dette fordi rett til arbeidsavklaringspenger i utgangspunktet forutsetter utsikt til bedring, mens uføretrygd forutsetter at uførheten er varig. I overgangstilfeller kan imidlertid medlemmer motta arbeidsavklaringspenger mens de vurderes for uføretrygd, jf. [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18). Videre følger det av [§ 11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) at medlemmer som mottar gradert uføretrygd samtidig kan motta graderte arbeidsavklaringspenger. ##### 2.4.3 Barnepensjon etter kapittel 18 Dersom man får barnepensjon etter folketrygdlovens kapittel 18, reduseres arbeidsavklaringspenger med samme beløp, jf. [§ 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27). ##### 2.4.4 Alderspensjon etter kapittel 19 og 20 Retten til arbeidsavklaringspenger faller ikke bort dersom medlemmet tar ut alderspensjon etter kapitlene 19 og 20, jf. og [§ 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27). #### 2.5 Andre lover Det følger av [§ 11-29](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29) at personer som får dekket det samme inntektstapet etter annen lovgivning enn folketrygdloven ikke har rett til arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer blant annet at personer som har mottatt kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester § 29 og 30 ikke har rett til å motta arbeidsavklaringspenger for samme tidsrom. I noen tilfeller kan et medlem som mottar stønad til livsopphold etter lov om sosiale tjenester § 18 få etterbetalt arbeidsavklaringspenger. Dette blir beskrevet utfyllende i rundskrivet til [§ 11-29](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29). ### 3\. Forholdet til andre land #### 3.1 Generelt Norge har en rekke trygdeavtaler med andre land. Foruten EØS-avtalen, har vi avtaler med blant annet Australia, Canada, Chile, Israel, USA og India. Vi har også en nordisk trygdeavtale som er en tilpasning til EØS-avtalen. I tillegg kan tidligere avtaler med enkeltstående EØS-land og andre land fortsatt være aktuelle. Det følger av folketrygdlovens § 1-3 at trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land vil gjelde foran bestemmelser i folketrygdloven. #### 3.2 EØS-avtalen Fra 1. januar 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. EØS-avtalens trygdedel var frem til 1. juni 2012 rådsforordning [1408/71](/nav/rundskriv/a40-03-01). Mer informasjon om forordning ligger i hovednummer 40. Fra og med 1. juni 2012 ble forordning [883/04](/nav/rundskriv/a45-01-01) vedtatt. Denne erstattet tidligere forordning [1408/71](/nav/rundskriv/a40-03-01). De nye reglene er publisert under hovednummer 45. EØS-avtalens trygdebestemmelser har som formål å koordinere anvendelsen av de enkelte avtalelands trygdelovgivning. EØS-avtalens regler har betydning for reglene om innvilgelse av arbeidsavklaringspenger, arbeidsavklaringspengenes størrelse og muligheten for å motta ytelsen i andre land enn Norge. Mer detaljer informasjon om dette finnes i EØS-rundskrivet til kapittel 11 i hovednummer 45. Gjennom reglene om sammenlegging av opptjent trygdetid, kan EØS-borgere som ikke har tilstrekkelig trygdetid i Norge til å oppfylle vilkårene om forutgående trygdetid i [folketrygdloven § 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) likevel ha rett til arbeidsavklaringspenger. Dette skjer ved at trygdetiden de har opptjent i andre medlemsstater legges sammen med trygdetiden fra Norge. Hjemmelen for dette er forordning [883/04 artikkel 6](/nav/eu/32004r0883/a6). På samme måte kan EØS-reglene ha betydning for beregning av arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), ved at det under visse omstendigheter kan tas hensyn til arbeidsperioder opptjent i andre medlemsland. Dette er nærmere regulert i forskrift om beregning av arbeidsavklaringspenger etter EØS-avtalen. Til sist vil EØS-reglene kunne ha betydning for EØS-borgere som flytter til et annet medlemsland og ønsker å ta med seg arbeidsavklaringspenger. Gjennom reglene i forordning [883/04 artikkel 7](/nav/eu/32004r0883/a7) og [21](/nav/eu/32004r0883/a21) kan mottakere av arbeidsavklaringspenger under visse forutsetninger ta med seg ytelsen til utlandet. Dette gjelder bare EØS-borgere som mottar arbeidsavklaringspenger i kraft av å ha vært i arbeid i Norge. #### 3.3 Andre trygdeavtaler Også andre trygdeavtaler som Norge har inngått kan være av betydning. Dette gjelder særlig Nordisk konvensjon om trygd, som kan medføre at andre borgere enn EØS-borgere i noen tilfeller vil være omfattet av EØS-forordnings bestemmelser. Trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land vil ellers kunne være relevant ved vurdering av [folketrygdloven § 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2), og om en søker oppfyller vilkåret om forutgående medlemskap. Trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land er publisert under hovednummer 42 og nordisk konvensjon om trygd under hovednummer 41. ## [§ 11-1](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1) Formål [LOV-1997-02-28-19-§11-1](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Formålet med arbeidsavklaringspengene er å gi støtte til livsopphold for et medlem som har fått arbeidsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som: * gjennomgår aktiv behandling og / eller * deltar på et arbeidsrettet tiltak og / eller * får annen oppfølging med sikte på å skaffe eller beholde arbeid For å få innvilget arbeidsavklaringspenger er det imidlertid tilstrekkelig at medlemmet har behov for aktiv behandling, arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging. Se [folketrygdloven § 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). ## [§ 11-1 a.](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1a) Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering [LOV-1997-02-28-19-§11-1a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1a) [Tilføyd 1/23] ### Generelt om folketrygdloven § 11-1 a [Folketrygdloven § 11-1 a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1a) er en folkerettsmarkør som skal sikre at brukere av loven er oppmerksomme på de folkerettslige bestemmelsene om trygdekoordinering for denne ytelsen. Innarbeidelsen av folkerettsmarkører i trygderegelverket er beskrevet i NOU 2021:8 Trygd over landegrensene og Prop 71 L (2021-2022). ### Hvordan skal bestemmelsen forstås? Arbeidsavklaringspenger regnes som en ytelse ved sykdom etter trygdeforordningen. [Folketrygdloven § 11-1 a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1a) har ingen rettsskapende virkning, men innebærer at bestemmelsene i kapittelet skal tolkes og anvendes i samsvar med bestemmelsene i trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler. Det vises til rundskriv [R45-00 kapittel 11](/nav/rundskriv/r45-00/kap11) (EØS), rundskriv [R41-00](/nav/rundskriv/r41-00) (Nordisk konvensjon om trygd) og trygdeavtalene [R42-00](/nav/rundskriv/r42-00). ## [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) Forutgående medlemskap [LOV-1997-02-28-19-§11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Endret 06.011.2021, jf. overskrifter med endringsmerking 1/21. ### Innledning [Endret 1/21] For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må medlemmet som hovedregel ha _fem_ års forutgående medlemskap i folketrygden. Bakgrunnen for dette er at man ønsker å sikre at en person har tilstrekkelig tilknytning til landet for å få rett til ytelser. Kravet om forutgående medlemskap sikrer at det ikke gis trygdeytelser til personer med svært kort botid og bidrar til å unngå at personer kan motta slike ytelser fra to land samtidig. Ved enkelte tilfeller er det likevel tilstrekkelig med et års forutgående medlemskap. Enkelte _personer_ er også unntatt kravet om forutgående medlemskap, s _e_ [_§_ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) første ledd, bokstav a. _Tidligere var det gjort unntak fra medlemskapsvilkåret for flyktninger, men denne særregelen ble fjernet ved Lov av 20. desember 2019 nr. 84. Samtidig ble kravet til forutgående medlemskap hevet fra tre til fem år. Endringene trådte i kraft fra 1. januar 2021, og gjelder for søknader om arbeidsavklaringspenger som er fremsatt 1. januar 2021 eller senere._ _Lovendringen gjelder for førstegangskrav om arbeidsavklaringspenger, men også der det fremsettes nytt krav etter en periode med opphold i arbeidsavklaringspengene. Dette innebærer for eksempel at dersom en person har mottatt arbeidsavklaringspenger i maksimal stønadsperiode på tre år, og fremsetter nytt krav om arbeidsavklaringspenger etter karensperioden, skal det nye kravet behandles etter de nye reglene dersom kravet er fremsatt 1. januar 2021 eller senere. Dette gjelder selv om personen i forrige stønadsperiode oppfylte det tidligere vilkåret om tre års forutgående medlemskap og/eller var unntatt medlemskapsvilkåret som flyktning._ _Endringer som medfører en ny vurdering i en løpende ytelse vil imidlertid være å anse som samme stønadstilfelle. Det betyr at dersom en person mottar arbeidsavklaringspenger før 1. januar 2021, og det senere må foretas en ny vurdering i den løpende ytelsen, skal ytelsen fortsatt behandles etter reglene som gjaldt før 1. januar 2021, selv om endringen skjer etter dette tidspunktet._ ### _M_ edlemskap For å ha rett til arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at søkeren er medlem av folketrygden på søknadstidspunktet. Hvorvidt søkeren er medlem følger av reglene i folketrygdloven kapittel 2. ### Trygdeavtaler Trygdeavtaler med andre land kan gi unntak fra reglene om forutgående medlemskap, når vedkommende omfattes av bestemmelsene i en slik avtale. Mange av trygdeavtalene har bestemmelser om medregning av medlemstid i avtalelandet etter dette landets lovgivning for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Hvorvidt det er aktuelt med medregning av medlemstid i andre avtaleland for de periodene med medlemskap i trygden som følger av [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2), beror på en vurdering etter den enkelte avtalen. Reglene for dette finnes i EØS-avtalens trygdedel (se hovednummer 45 ), i Nordisk konvensjon om trygd (se hovednummer 41) og i de fleste andre trygdeavtaler (se hovednummer 42). ### [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) første ledd, første punktum – Hovedregel – Krav om _fem_ års forutgående medlemskap [LOV-1997-02-28-19-§11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) [Endret 1/21] Medlemmet må ha vært medlem i folketrygden sammenhengende i de siste _fem_ årene før søknad om arbeidsavklaringspenger settes fram. Dette innebærer at medlemmer som søker om arbeidsavklaringspenger før de har vært medlemmer i _fem_ år, ikke vil kunne få innvilget ytelsen før de har vært medlem i minst _fem_ år. Etter dette vil medlemmet fylle vilkåret i [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) første ledd, første punktum uavhengig av når medlemmet fikk nedsatt arbeidsevnen med minst halvparten. #### [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) første ledd, andre punktum – Tjeneste i internasjonale organisasjoner [LOV-1997-02-28-19-§11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) [Endret 1/21] Ved vurderingen av om vilkåret i første ledd om _fem_ års forutgående medlemskap er oppfylt, skal det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til, eller har ansvar for å bidra til bemanningen av. Bakgrunnen for bestemmelsen er at personer som er i tjeneste for slike organisasjoner ofte ikke er medlem i folketrygden eller en ordning som omfattes av trygdeavtaler. Bestemmelsen skal sikre at de kan fylle vilkåret om minst _fem_ års forutgående medlemskap etter tilbakekomst til Norge. Den vil også omfatte personer som etter tjenesten er medlem i folketrygden, men bosatt i utlandet. Personer som omfattes av bestemmelsen er de som har vært i tjeneste i FN, EFTA/ESA, Europarådet, NATO og andre organisasjoner med et overnasjonalt preg. Bestemmelsen innebærer ikke et unntak fra kravet til medlemskap på søknadstidspunktet. **Eksempel:** A har vært i internasjonal tjeneste, kommer tilbake til Norge og blir igjen medlem i trygden. A søker om arbeidsavklaringspenger ett år etter tilbakekomsten til Norge. Vilkåret om forutgående medlemskap vil være oppfylt dersom A har minst _fire_ års sammenhengende medlemskap fram til den internasjonale tjenesten tok til. ### [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) andre ledd – Unntak – Krav om ett års forutgående medlemskap [LOV-1997-02-28-19-§11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) For tilfellene som er nevnt i [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) andre ledd bokstavene a og b er det tilstrekkelig med ett års forutgående medlemskap for at retten til arbeidsavklaringspenger oppstår. Dette innebærer at medlemmer som søker om arbeidsavklaringspenger før de har vært medlem i ett år, som hovedregel ikke vil kunne få innvilget ytelsen før etter at ett år har gått. Etter dette vil medlemmet fylle vilkåret i [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) andre ledd, gitt at vilkårene i bokstavene a eller b er oppfylt. Alternativene oppgitt i bestemmelsen er uttømmende og det er tilstrekkelig at ett av alternativene er oppfylt for at unntaksvilkåret kommer til anvendelse. For begge alternativene er det perioder med eller uten medlemskap etter fylte 16 år som skal vurderes. #### § 11-2 andre ledd, bokstav a) [LOV-1997-02-28-19-§11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) [Endret 1/21] Det er to vilkår som må være oppfylt etter dette alternativet: * Beregningstidspunktet, se [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), må kunne fastsettes til et tidspunkt da medlemmet var medlem av folketrygden. * Perioder med medlemskap i folketrygden må være av like lang eller lengre varighet enn perioder uten medlemskap. Dersom periodene uten medlemskap overstiger periodene med medlemskap, og medlemmet heller ikke er omfattet av bokstav b, gjelder hovedregelen i [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) første ledd om _fem_ års forutgående medlemskap. Dersom medlemmet søker på nytt på et senere tidspunkt og da oppfyller dette alternativet, vil vedkommende kunne få rett til arbeidsavklaringspenger, dersom kravet om ett års forutgående medlemskap er oppfylt. #### § 11-2 andre ledd, bokstav b) [LOV-1997-02-28-19-§11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) [Endret 1/21] Vilkåret i dette alternativet vil være oppfylt, dersom periodene uten medlemskap etter fylte 16 år er på fem år eller mindre på søknadstidspunktet. Dersom periodene uten medlemskap har vart i til sammen mer enn fem år, og medlemmet heller ikke er omfattet av bokstav a, gjelder hovedregelen i [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) første ledd om _fem_ års forutgående medlemska _p._ ## [§ 11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) Opphold _skrav_ [LOV-1997-02-28-19-§11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Endret 08.07.2022, jf. overskrifter med endringsmerking 7/22-3 Endret 15.03.2023, jf. overskrifter med endringsmerking 03/23 ### Generelt om oppholdskravet [Omarbeidet i sin helhet 3/23] Folketrygdloven § 11-3 inneholder regler for rett til arbeidsavklaringspenger under opphold i Norge og utlandet. Folketrygdloven § 11-3 krevde tidligere at man måtte oppholde seg i Norge for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Til tross for egen nasjonal lovgivning er Norge på trygdeområdet bundet av en rekke internasjonale forpliktelser. For å synliggjøre disse forpliktelsene har Stortinget vedtatt flere endringer i folketrygdloven og øvrig trygdelovgivning med virkning fra 25. november 2022. Ved lovendringene ble folketrygdlovens tidligere bestemmelse om krav til opphold i Norge for rett til mottak av arbeidsavklaringspenger endret. Formålet er at bestemmelsen skal gi uttrykk for innholdet i oppholdskravet etter gjeldende rett, når folketrygdlovens bestemmelser tolkes og anvendes i samsvar med bestemmelsene i trygdeforordningen og i bi- eller multilaterale avtaler med betydning for trygdekoordinering som nevnt i ny § 1-3 a. Du kan lese mer om bakgrunnen for lovendringene i lovforarbeidene til folketrygdloven §11-3. Utgangspunktet om at medlemmet må oppholde seg i Norge for å ha rett til arbeidsavklaringspenger er derfor bare et utgangspunkt. Trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land kan føre til at opphold i andre land skal likestilles med opphold i Norge. Eksempelvis går det etter endringen klart frem at opphold i andre EØS-land er likestilt med opphold i Norge for personer som omfattes av trygdeforordningen. For en oversikt over EØS-reglene som har betydning for oppholdskravet, se rundskriv 45-00 (R45-00) kapitlene 1 og 11. Se også [hovednummer 41 om nordisk konvensjon om trygd](/nav/rundskriv/r41-00) og hovednummer 42 under «Storbritannia og Nord-Irland» for [separasjonsavtalen](/nav/traktat/2020-01-28-2). Selv om trygdeforordningens regler er mest sentral, og at oppholdskravet her geografisk knytter seg til opphold innenfor EØS-området, er det verdt å merke [lov av 16. juni 2017 nr. 43](/nav/lov/2017-06-16-43) der [folketrygdloven § 11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) ble endret fra 1. januar 2018. Det er nå lovfestet at et medlem etter søknad kan beholde arbeidsavklaringspengene under opphold også utenfor EØS-området, i inntil fire uker. Endringen gjelder også for medlem som mottok arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017. Se mer om dette under tredje ledd og i lovforarbeidene. ### Folketrygdloven § 11-3 første ledd [Tilføyd 3/23] Etter folketrygdloven § 11-3 første ledd er det et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller område der trygdeforordningen gjelder gjennom trygdeavtalene som nevnt i folketrygdloven § 1-3 b. Bestemmelsens andre og tredje ledd åpner imidlertid for at et medlem også kan ha rett til arbeidsavklaringspenger ved opphold utenfor Norge utover de situasjoner som er nevnt i første ledd. Eksempelvis vil en norsk statsborger kunne oppholde seg i Belgia med rett til å motta ytelsen etter bestemmelsens første ledd. En amerikansk statsborger kan derimot bare oppholde seg i Belgia med rett til ytelse etter folketrygdloven dersom en av unntaksreglene i bestemmelses andre og tredje ledd kommer til anvendelse. Du kan lese mer i rundskrivet til de enkelte bestemmelsene. For Norge kommer trygdeforordningen til anvendelse for alle som er statsborgere av en medlemsstat og flyktninger/statsløse som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i en medlemsstat. Ifølge nordisk konvensjon gjelder i tillegg reglene i trygdeforordningen for tredjelandsborgere innenfor Norden. Se rundskriv [45-00 kapittel 1](/nav/rundskriv/r45-00/kap1) punkt 7. Etter trygdeforordningen er opphold i andre EØS-land likestilt med opphold i Norge. I de tilfellene et medlem oppholder seg eller flytter til et annet EØS-land, kan vedkommende fortsatt motta arbeidsavklaringspenger forutsatt at de øvrige vilkår for arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Unntaksvis kan bruker ikke lenger motta arbeidsavklaringspenger hvis vedkommende starter i jobb i opphold-/tilflyttingslandet slik at han blir medlem i trygden i arbeidslandet, jf. trygdeforordningen artikkel 13. #### § 11-3 første ledd første setning – EØS-borgere [Tilføyd 3/23] I bestemmelsens første setning synliggjøres trygdeforordningens betydning for oppholdskravet for rett til arbeidsavklaringspenger for medlemmer som er EØS-borgere, ved at opphold i andre EØS-stater er likestilt med opphold i Norge for personer som omfattes av trygdeforordningen. Med EØS-stat menes alle EU-statene og EØS-/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge. Videre synliggjøres betydningen av bi- og multilaterale trygdeavtaler for oppholdskravet. For personer som omfattes av en trygdeavtale som nevnt i folketrygdloven § 1-3 a, gjelder et krav om opphold i EØS-området. En EØS-borger kan også oppholde seg i en stat eller et område utenfor EØS-området der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved disse trygdeavtalene. Et eksempel er nordisk konvensjon om trygd, som åpner for at en EØS-borger som mottar arbeidsavklaringspenger, kan reise til Færøyene i perioden hvor vedkommende mottar ytelsen. #### § 11-3 første ledd andre setning – ikke EØS-borgere [Tilføyd 3/23] I bestemmelsens andre setning presiseres vilkåret om opphold i Norge for medlemmer som ikke er EØS-borgere. For disse oppstilles det som hovedregel et krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen eller en trygdeavtale som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 og 1-3 a. Trygdeforordningen gjelder for EØS-borgere, statsløse og flyktninger som er bosatt i en EØS-stat, og som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i en eller flere EØS-stater, samt deres familiemedlemmer og etterlatte. Dette gjelder uavhengig av de to sistnevnte gruppenes statsborgerskap. I tillegg omfattes også etterlatte av personer som har vært omfattet av trygdelovgivningen i en eller flere EØS-stater, uavhengig av avdødes statsborgerskap, dersom de etterlatte selv er EØS-borgere, eller statsløse eller flyktninger som er bosatt i en av EØS-statene. Dette følger av trygdeforordningen artikkel 2. Medlemmer som ikke er EØS-borgere, men som forordningen er gitt anvendelse for, herunder statsløse og flytninger, vil kunne oppholde seg innenfor EØS. Disse vil også kunne oppholde seg innenfor områder som er omfattet av en trygdeavtale der forordningens bestemmelser er gitt anvendelse for dem etter folketrygdloven § 1-3 a. Dette kan eksempelvis gjelde en flyktning som mottar arbeidsavklaringspenger fra Norge, og som reiser til Spania eller Færøyene i perioden hvor vedkommende mottar ytelsen. Videre vil medlemmer som ikke er omfattet av trygdeforordningen, men som er omfattet av trygdeavtalene i folketrygdloven § 1-3 a, kunne oppholde seg innenfor det geografiske virkeområdet for den relevante avtalen. For eksempel vil en amerikansk statsborger som arbeider i Norge, kunne få utbetalt arbeidsavklaringspenger under et opphold i en stat eller et område hvor trygdeforordningen er gitt virkning for vedkommende som følge av nordisk konvensjon om trygd. Siden det er forskjeller i de ulike avtalenes geografiske og personelle anvendelsesområde, er det viktig å peke på at en mottaker bare kan kreve å motta arbeidsavklaringspenger fra folketrygden etter første ledd så lenge vedkommende oppholder seg i en stat eller et område hvor forordningen er gitt anvendelse for vedkommende. Dersom arbeidsavklaringspenger er en ytelse som omfattes av avtalen, følger retten til å motta ytelsen under opphold av den konkrete avtalen. #### _Spesielt for_ flyktninger Et medlem som får arbeidsavklaringspenger etter særregler for flyktninger slik bestemmelsene lød før 1. januar 2021, kan motta arbeidsavklaringspenger under opphold i EØS-land. Tidligere var ytelser gitt etter særregler for flyktninger i folketrygdloven ansett for å falle utenfor koordineringsbestemmelsene i EØS-avtalen. I brev av 1. oktober 2021 har Arbeids- og sosialdepartementet foretatt en ny vurdering, og funnet at det ikke er hjemmel for å nekte eksport av ytelser med flyktningefordeler til EØS-området. #### Aktivitetsplikten Dersom medlemmet ikke er tilgjengelig for NAV, uavhengig av hvor vedkommende oppholder seg, kan arbeidsavklaringspengene reduseres eller stanses etter de alminnelige regler om brudd på aktivitetsplikten, se folketrygdloven §§ 11-7, 11-8 og 11-9. ### [§ 11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) andre ledd – Unntak for medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak i utlandet [LOV-1997-02-28-19-§11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) [Endret 7/21, 7/22-3, 3/23] Arbeidsavklaringspenger kan gis til medlem som oppholder seg innenfor EØS-området og som i henhold til sin aktivitetsplan, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a, har behov for medisinsk behandling og/eller deltar på et arbeidsrettet tiltak, jf. folketrygdloven § 11-6 og forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2. _Ved lov av 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. presiseres det at retten etter andre ledd ytes uten hinder av første ledd._ _Unntaksregelen gjelder både for medlemmer som er omfattet av trygdeforordningens virkeområde eller virkeområdet til bi- eller multilaterale trygdeavtaler som nevnt i § 1-3 a, men også for medlemmer som er omfattet av virkeområdet til disse trygdeavtalene, og som oppholder seg i andre stater eller områder enn der hvor trygdeavtalene er gitt anvendelse_. #### _Medisinsk behandling i land innenfor EØS-området_ _Arbeidsavklaringspenger kan gis til et medlem som har behov for eller som mottar medisinsk behandling under opphold innenfor EØS-området_. #### Medisinsk behandling i land _utenfor EØS-området_ _A_ rbeidsavklaringepenger _kan unntaksvis_ gis til medlem som får medisinsk behandling i land _utenfor EØS-området_. Det er en forutsetning at det foreligger medisinske uttalelser fra behandler som begrunner behovet for en slik behandling, herunder en behandlings- og oppfølgingsplan. Videre må det forutsettes at behandlingen er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis her i Norge. ##### Behandling der folketrygden dekker utgiftene [Endret 7/22-3] Dersom behandling i land _utenfor EØS-området_ dekkes av folketrygden, skal behandlingen godkjennes som en del av medlemmets aktivitetsplan og gi dispensasjon fra hovedregelen om opphold i Norge for å ha krav på arbeidsavklaringspenger. Behandling i land _utenfor EØS-området_ kan godkjennes på forhån _d h_ vis det ikke finnes et dekkende og forsvarlig behandlingstilbud i Norge. Ut over dette kan medlemmet søke om å få dekket behandling i utlandet i ettertid. Det skal legges en plan for hvordan NAVs oppfølging av medlemmet i best mulig grad kan ivaretas under utenlandsoppholdet. ##### Behandling der folketrygden ikke dekker utgiftene [Endret 7/22-3] Dersom folketrygden ikke dekker behandlingen, vil det kun være i følgende spesielle tilfeller at behandling i land _utenfor EØS-området_ kan godkjennes som en del av medlemmets aktivitetsplan og gi dispensasjon fra kravet om opphold i Norge _eller innenfor EØS-området_ for å ha krav på arbeidsavklaringspenger: ###### Behandlingsreiser i regi av Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet) [Endret 7/22-3] Ved behandlingsreiser i regi av Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet), kan det gis dispensasjon fra oppholdskravet. Det må foreligge medisinske opplysninger som redegjør for hvorfor behandlingen skal skje i land _utenfor EØS-området_ og en behandlingsplan. Tilbud om behandlingsreiser til land _utenfor EØS-området_ gjelder for barn, ungdom og voksne som har inflammatoriske (betennelsesaktige) revmatiske leddsykdommer, psoriasis, voksne med senskader etter poliomyelitt samt barn og ungdom med kronisk lungesykdom og/eller atopisk eksem. Behandlingene består av tre til fire ukers behandling i varmt klima med fysikalsk og medisinskfaglig oppfølging. Behandlingen finansieres gjennom en egen tilskuddsordning på statsbudsjettet. Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for ordningen. Den daglige administrasjon er delegert til Rikshospitalet HF, revmatologisk avdeling, seksjon for behandlingsreiser. Det skal legges en plan for hvordan NAVs oppfølging av medlemmet i best mulig grad kan ivaretas under utenlandsoppholdet. ###### Behandlingsreiser i regi av helseforetakene, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b femte ledd [Endret 7/22-3] I tilfeller der medlemmet får dekket utgifter til behandlingsreiser til land _utenfor EØS-området_ i regi av helseforetakene, bør dette gi grunnlag for å gi arbeidsavklaringspenger under oppholdet. Dette vil omfatte nødvendig behandling som ikke kan gis i Norge. Det må foreligge medisinske opplysninger som redegjør for hvorfor behandlingen skal skje i _det aktuelle_ landet og en behandlingsplan. Det skal legges en plan for hvordan NAVs oppfølging av medlemmet i best mulig grad kan ivaretas under utenlandsoppholdet. ###### Behandlingsreiser i regi av ulike pasientorganisasjoner [Endret 7/22-3] Helt unntaksvis vil det kunne gis arbeidsavklaringspenger under gjennomføring av behandlingsreiser i land _utenfor EØS-området_ i regi av pasientorganisasjoner. Det vil i disse tilfeller være spesielt viktig å få dokumentert hva slags behandling det er snakk om, hvorfor behandlingen skal skje i _det aktuelle_ landet og en behandlingsplan. Behandlingen må være vitenskapelig basert og allment anerkjent i medisinsk praksis og fagmiljø i Norge. Videre må behandlingsplanen vurderes mot annen arbeidsrettet aktivitet i Norge. Behandling i land _utenfor EØS-området_ bør ikke godkjennes hvis det er aktuelt med arbeidsrettede tiltak i samme periode, og behandlingen vil forsinke arbeidsavklaringsløpet vesentlig. #### Arbeidsrettet tiltak innen EØS-området [Omarbeidet 7/22-3] Etter andre ledd kan arbeidsavklaringspenger gis til medlem som deltar på et arbeidsrettet tiltak innenfor EØS-området, jf. folketrygdloven § 11-6 bokstav b) og forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2. Forskriftens § 2 viser til hvilke aktiviteter som kan godkjennes som arbeidsrettede tiltak, blant annet * tiltak etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak, * etablering av egen virksomhet og * andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter. Tiltak etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak skal som hovedregel bare benyttes i Norge, jf. arbeidsmarkedsloven § 2. Unntaket fra dette fremgår av rundskrivet til forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 1-6. Unntakene er knyttet til felles europeiske arbeidsmarkedstiltak og fellesnordiske arbeidsrettede tiltak. Arbeidsmarkedstiltak faller utenfor trygdeforordningens virkeområde og NAV kan derfor ikke godkjenne tiltak i utlandet etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak ut over de unntakene som er nevnt over. For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser med andre land, herunder trygdeforordningen, så følger det av folketrygdloven § 1-3 at det kan gjøres unntak fra folketrygdlovens bestemmelser. For å kunne motta arbeidsavklaringspenger mens man bor eller oppholder seg i et annet EØS-land, må det derfor gjøres en vurdering av om arbeidsrettet tiltak i det andre EØS-landet kan godkjennes som følge av Norges forpliktelser etter trygdeforordningen. ##### Arbeidsrettet tiltak utenfor EØS-området NAV kan som hovedregel ikke innvilge tiltak etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak utenfor Norge. I Arbeidsmarkedsloven § 2 står det at «Departementet kan gi forskrift om at virkemidler med hjemmel i denne lov kan anvendes utenfor landets grenser (...)». Slik forskrift er ikke gitt. NAV har ikke hjemmel til og er ikke avtalerettslig forpliktet til å innvilge arbeidsrettede tiltak utenfor EØS-området. Tiltak etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak eller andre arbeidsrettede tiltak med hjemmel i folketrygdloven § 11-6 vil derfor ikke gi grunnlag for å motta arbeidsavklaringspenger utenfor EØS-området. ### [§ 11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) tredje ledd – Unntak for opphold i land utenfor EØS-området som ikke følger av aktivitetsplanen [LOV-1997-02-28-19-§11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) [Endret 7/21, 7/22-3, 3/23] Etter tredje ledd i bestemmelsen kan det utbetales arbeidsavklaringspenger under utenlandsopphold utenfor EØS-området i inntil fire uker per kalenderår. Dette kan for eksempel være ved midlertidige pauser mellom tiltak eller i ventetid på behandling/tiltak. Unntaksregelen gjelder både for medlemmer som er omfattet av trygdeforordningens virkeområde eller virkeområdet til bi- eller multilaterale trygdeavtaler som nevnt i § 1-3 a, men også for medlemmer som er omfattet av virkeområdet til disse trygdeavtalene, og som oppholder seg i andre stater eller områder enn der hvor trygdeavtalene er gitt anvendelse. Eksempelvis vil en norsk statsborger kunne oppholde seg i Kroatia med rett til å motta arbeidsavklaringspenger etter første ledd. En tredjestatsborger kan derimot bare oppholde seg i Kroatia dersom en av unntaksreglene i § 11-3 andre og tredje ledd kommer til anvendelse. Dersom en tredjestatsborger derimot ønsker å reise til et annet nordisk land, vil trygdeforordningen regulere dette fordi tredjelandsborgere er omfattet av nordisk konvensjon om trygd, som gir grunnlag for å anvende forordningens bestemmelser på slike tilfeller. Godkjenning forutsetter at det kan godtgjøres at oppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten, og ikke hindrer NAVs oppfølging og kontroll. NAV må foreta en skjønnsmessig vurdering av om medlemmet skal få beholde arbeidsavklaringspengene under opphold i land utenfor EØS-området. Et sentralt element i vurderingen er om oppholdet vil være til hinder for gjennomføring av avtalt aktivitet, herunder forsinke prosessen med å komme i arbeid. Alle søknader skal behandles individuelt. Det er uten betydning om utenlandsoppholdet var planlagt, eller reisen bestilt, før medlemmet fikk innvilget arbeidsavklaringspenger. Medlemmet må søke NAV om godkjenning før oppholdet starter. Dersom NAV innvilger søknaden, kan tillatelse gis muntlig og notatføres. Medlemmet må informeres om innsending av meldekort og konsekvenser av for sent innsendte kort. Dersom NAV ikke innvilger søknaden, skal medlemmet ha skriftlig vedtak med begrunnelse og informasjon om klageadgang, jf. forvaltningsloven § 29. Velger medlemmet å reise til land utenfor EØS-området før NAV har behandlet ferdig søknaden, reiser medlemmet på egen risiko for at NAV ikke godkjenner søknaden. Konsekvensen kan bli at arbeidsavklaringspengene stanses. Hvis medlemmet velger å reise til land utenfor EØS-området til tross for at NAV ikke har innvilget søknaden, skal arbeidsavklaringspengene stanses i den perioden medlemmet oppholder seg i utlandet. Tilsvarende gjelder hvis medlemmet ikke har søkt om godkjenning før han eller hun reiser. Hvis vedkommende oppholder seg i land utenfor EØS-området over en lengre periode enn den som er godkjent, skal arbeidsavklaringspengene stanses for den perioden som ikke er godkjent. Eksempel: Medlemmet søker om å få beholde arbeidsavklaringspengene under et seks uker langt utlandsopphold utenfor EØS-området. NAV kommer til at utenlandsoppholdet ikke er til hinder for gjennomføring av avtalt aktivitet eller NAVs oppfølging og kontroll, og godkjenner at medlemmet kan beholde arbeidsavklaringspengene under utenlandsopphold i fire uker. Medlemmet velger likevel å oppholde seg i land utenfor EØS-_området_ i seks uker. Arbeidsavklaringspengene blir da stanset i de to siste ukene av oppholdet. ### § 11-3 fjerde ledd – Nærmere regler fastsatt i forskrift [LOV-1997-02-28-19-§11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) Med hjemmel i dette leddet kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om utenlandsopphold. Slik forskrift er ikke gitt. ## [§ 11-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) Alder [LOV-1997-02-28-19-§11-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 02.01.2025, se avsnitt markert 1/25 ### Innledning [Endret 1/25] _Folketrygdloven § 11-4 fastsetter absolutte nedre og øvre aldergrenser for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Den øvre aldersbegrensningen samsvarer med tidspunktet alle medlemmer vil ha rett til alderspensjon fra folketrygden._ ### _§_ 11-4 første ledd – Absolutte aldersgrenser [LOV-1997-02-28-19-§11-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) [Endret 1/25] Nedre aldersgrense for å ha rett til arbeidsavklaringspenger er _fylte_ 18 år. Arbeidsavklaringspenger kan tidligst innvilges fra og med den dagen medlemmet fyller 18 år. Retten til arbeidsavklaringspenger faller bor _t_ _ved utgangen av den måneden_ medlemmet fyller 67 år. Arbeidsavklaringspenger _kan dermed_ tilstås ut den måned _en_ medlemmet fyller 67 år. ### § 11-4 andre ledd – Krav om inntektsbortfall etter fylte 62 år [LOV-1997-02-28-19-§11-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) [Endret 1/24] Fra 1. januar 2011 kan de fleste ta ut alderspensjon når de fyller 62 år. Det er ikke lenger en fast aldersgrense for når en går over på alderspensjon. For å unngå uheldige tilpasninger i forhold til tidlig uttak av alderspensjon, er det innført et krav om inntektsbortfall for å kunne tilstå arbeidsavklaringspenger til medlemmer som har fylt 62 år. Dette for å sikre at medlemmet har hatt en viss tilknytning til arbeidslivet i tiden før arbeidsevnen ble nedsatt. Vilkåret i [§ 11-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) andre ledd _første punktum_ er at bruker har hatt en pensjonsgivende inntekt på minimum folketrygdens grunnbeløp (1 G) i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (beregningstidspunktet) eller til sammen minst 3 G i løpet av de siste tre årene før samme tidspunkt, jf. [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) første ledd. _Kravet om inntektsbortfall etter § 11-4 andre ledd første punktum gjelder likevel bare dersom brukeren har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20. Dette følger av § 11-4 andre ledd andre punktum._ ## [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) Nedsatt arbeidsevne – krav til årsakssammenheng [LOV-1997-02-28-19-§11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) Omarbeidet i sin helhet 02.12.2024 ### Generelt om [folketrygdloven § 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) [Folketrygdloven § 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) slår fast at retten til arbeidsavklaringspenger avhenger av om medlemmet har nedsatt arbeidsevne med minst halvparten, og at sykdom, skade eller lyte må være vesentlig medvirkende årsak. Vilkårene i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) må være oppfylt både ved innvilgelse og underveis i stønadsløpet. Nav skal gi avslag eller opphør når vilkårene ikke er oppfylt. Ved stans og opphør av arbeidsavklaringspenger skal medlemmet som hovedregel forhåndsvarsles, se [forvaltningsloven § 16](/nav/lov/1967-02-10/%C2%A716). Nav må samtidig vurdere om medlemmet kan ha rett til arbeidsavklaringspenger etter de øvrige bestemmelsene i [folketrygdloven kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11). I de fleste tilfeller er [§§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og [11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) inngangs- og hovedvilkårene for arbeidsavklaringspenger. Det er likevel andre bestemmelser i kapittel 11 som regulerer rett til arbeidsavklaringspenger i bestemte situasjoner og som har betydning for hvordan vilkårene § 11-5 vurderes. Ved innvilgelse/avslag, og når det er aktuelt å gjeninntre i en tidligere sak jf. § 11-31 og [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A712) gjelder dette følgende bestemmelser: * [§ 11-22 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22). Det er tilstrekkelig at arbeidsevnen er redusert med 30 % så lenge ytelsen mottas, når det foreligger årsakssammenheng til godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. * [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). Hvis ny rett til sykepenger ikke er opparbeidet, er det tilstrekkelig at vilkårene om nedsatt arbeidsevne med minst halvparten er oppfylt i en periode på inntil seks måneder uten at vilkårene i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) om behov for behandling eller tiltak må være oppfylt. * [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) jf. [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A77). Det kreves ikke at et medlem som er student vurderes opp mot vilkårene i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) hvis studieavbruddet kun skyldes behov for aktiv behandling og avbruddet ikke har lengre varighet enn seks måneder. Underveis mens et medlem mottar arbeidsavklaringspenger eller skal gjeninntre i en tidligere sak jf. [§ 11-31](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) og [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A712), har bl.a. disse bestemmelsene betydning for hvordan vilkårene i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) vurderes: * [§ 11-23 fjerde ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23). Det er tilstrekkelig med 40 % nedsatt arbeidsevne underveis mens arbeidsavklaringspenger mottas, og på tidspunktet for gjenopptak (virkningstidspunktet) jf. [§ 11-31](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) og [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A712). * [§ 11-23 sjette ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23). Hvis et medlem nærmer seg fullt arbeid (opptrapping), kan arbeidsavklaringspenger gis for én periode på inntil et år mens medlemmet jobber opp mot 80 %. * [§ 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15). Inntekt fra etablering av egen virksomhet skal ikke medføre reduksjon av arbeidsavklaringspengene etter [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) i en periode på inntil ni måneder. Dette kan i praksis bety at et medlem har arbeidsevne som tilsvarer mer enn halvparten i denne fasen. * [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). Arbeidsavklaringspenger kan gis i en periode som arbeidssøker på inntil seks måneder selv om vilkårene i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) ikke lenger er oppfylt. For nærmere omtale se rundskrivene til de aktuelle bestemmelsene. [Nav-loven § 14 a](/nav/lov/2006-06-16-20/%C2%A714a) og [folketrygdloven § 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) har noen likhetstrekk, siden medlemmets arbeidsevne skal vurderes i begge bestemmelsene. En vesentlig forskjell er at det etter [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) i tillegg skal vurderes om sykdom, skade eller lyte er vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen og om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. Vilkårene i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) må altså vurderes selvstendig og uavhengig av vurderingen som gjøres etter [Nav-loven § 14 a](/nav/lov/2006-06-16-20/%C2%A714a). Den systematiske vurderingen og kartleggingen av medlemmets muligheter og ressurser som gjøres i arbeidsevnevurderingen etter [Nav-loven § 14 a](/nav/lov/2006-06-16-20/%C2%A714a), er likevel nyttig også inn i vurderingen av [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), se Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 5.1.4 (side 55). Nav skal som hovedregel vurdere retten til ytelse fra søknadstidspunktet, men også andre tidspunkter kan være aktuelle, se [§ 22-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A722-13) første, femte og syvende ledd med tilhørende rundskriv. Skjønnet som følger av vilkårene for arbeidsavklaringspenger i [folketrygdloven § 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er lovbundet. Det betyr at den skjønnsmessige vurderingen kan prøves i klage- og ankesaker. For å konstatere om vilkårene i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er oppfylt skal det mest sannsynlige faktumet legges til grunn, se lagmannsrettens dom LB-2018-137194. Dette er vanlige beviskrav for sivile saker. Nav må vurdere opplysningene som til enhver tid er tilgjengelige om et medlems situasjon. For eksempel er det – som Høyesterett omtaler i HR-2019-2336-A avsnitt 28-29 – ikke nødvendigvis tilstrekkelig at en sykemelding eller legeerklæring konstaterer diagnose og behandling. I mange tilfeller er det nødvendig med mer informasjon, som for eksempel funksjonsvurderinger, for å kunne vurdere om vilkårene i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er oppfylt. Når det gjelder dokumentasjon fra medisinsk personell og behandlere i andre EØS-land, skal dette behandles likt som dokumentasjon fra autorisert helsepersonell i Norge, jf. rådsforordning [987/2009 artikkel 5](/nav/eu/32009r0987/a5) _(«gjennomføringsforordningen»)_. ### Hvordan skal bestemmelsen forstås? [Folketrygdloven § 11-5 første ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) beskriver hovedregelen som består av fire vilkår. Vurderingen av vilkårene er individuell. Det er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt, altså at det er mer sannsynlig enn ikke at vilkårene er oppfylt. Alle vilkårene må være oppfylt samtidig. Disse er: * medlemmet må ha sykdom, skade eller lyte, * medlemmet må ha nedsatt arbeidsevne, * medlemmets arbeidsevne må være nedsatt med minst halvparten, og * sykdom, skade eller lyte må være vesentlig medvirkende årsak til at medlemmets arbeidsevne er nedsatt med minst halvparten (årsakssammenheng). I tillegg beskriver [§ 11-5 andre ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) hvilke forhold det bl.a. skal legges vekt på i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt. Det er mange faktorer som kan spille inn i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt, blant annet helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at medlemmet tar arbeid. Listen er ikke ment å være uttømmende, og det betyr at andre forhold også kan vektlegges. Språkferdigheter, omsorgsoppgaver – herunder barnets beste jf. [Grunnloven § 104](/nav/lov/1814-05-17/%C2%A7104) og [barnekonvensjonen artikkel 3](/nav/lov/1999-05-21-30/bkn/a3) – er relevante momenter som kan påvirke arbeidsevnen. Sykdom, skade eller lyte er en medisinsk tilstand med en vitenskapelig anerkjent diagnose. Sykdomssymptomer kan også oppfylle lovens krav til sykdom, så det er ikke alltid et krav at det er stilt en diagnose for at vilkåret skal være oppfylt. Begrepene sykdom, skade og lyte er sidestilte, og kun ett av dem trenger å være oppfylt for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer regnes ikke som sykdom, skade eller lyte, men slike problemer kan i enkelte tilfeller være årsaken til at medlemmet utvikler sykdom. Sykdomsbegrepet må heller ikke tolkes slik at enhver diagnose tilsier at vilkåret er oppfylt. Hvorvidt [folketrygdlovens](/nav/lov/1997-02-28-19) krav til sykdom, skade eller lyte er oppfylt, må vurderes konkret i den aktuelle sak. Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte kravene som stilles i utførelsen av et normalt inntektsgivende arbeid. Arbeidsevnen regnes som nedsatt når medlemmet helt eller delvis er ute av stand til å utføre arbeidsoppgavene i ulike jobber som han eller hun er kvalifisert til. Et medlem kan være kvalifisert for stillinger selv om han eller hun har behov for vanlig opplæring på arbeidsplassen. Vilkåret om nedsatt arbeidsevne skal vurderes individuelt, og foretas med utgangspunkt i medlemmets muligheter på arbeidsmarkedet. Vurderingen er i hovedsak knyttet til lønnet arbeid, men kan også inkludere andre aktiviteter som ligner på lønnet arbeid, som for eksempel frivillig arbeid. Medlemmets arbeidsevne skal blant annet vurderes i lys av forholdene i bestemmelsens andre ledd. Medlemmets mulighet for å utføre arbeid må være nedsatt over en viss tid og ikke være rent forbigående for at vilkåret om nedsatt arbeidsevne skal være oppfylt. Det er varigheten av konsekvensene helsetilstanden gir, som er avgjørende. Et helt kort sykdomsforløp kan gjøre at vilkåret er oppfylt, så lenge det medfører at den nedsatte arbeidsevnen er av lengre varighet. Det er ingen nedre grense for hvor kortvarig en nedsettelse kan være, og samtidig medføre at arbeidsevnen regnes som nedsatt. Det må gjøres en konkret vurdering i hver sak. Når det skal vurderes om nedsettelsen har tilstrekkelig varighet, skal vilkårene i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) ses i sammenheng med vilkårene i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) _,_ da behov for bistand til behandling og/eller arbeidsrettet tiltak i en del tilfeller kan tale for at nedsettelsen varer lenge nok. Det tas utgangspunkt i alminnelig arbeidstid på 37,5 timer per uke for å vurdere om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. Hver enkelt sak vurderes konkret ut fra hvordan de faktiske forholdene påvirker medlemmets evne til å utføre arbeid. At inntekten reduseres med mer enn halvparten, er ikke relevant for vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt. Det må være årsakssammenheng mellom sykdom, skade eller lyte og den nedsatte arbeidsevnen. Andre årsaker kan alene eller samlet utgjøre en større del, men sykdom, skade eller lyte må likevel være vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Enkeltopplysninger er derfor ikke i seg selv avgjørende for om det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng. Hvis det kan dokumenteres at de helsemessige begrensningene kan avhjelpes med enkle grep, er ikke årsakssammenhengen oppfylt. ### Nærmere om Navs tolkning Navs tolkning er basert på lovens ordlyd, lovforarbeider, sammenhengen i regelverket og rettspraksis. #### § 11-5 første ledd [LOV-1997-02-28-19-§11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) ##### «Sykdom, skade eller lyte» Det går frem av bestemmelsens første ledd andre punktum at det er et vilkår at «sykdom, skade eller lyte» er vesentlig medvirkende årsak til at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten. En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at «sykdom» er en tilstand som formelt defineres som en sykdom, og kan være fysisk, psykisk, medfødt eller oppstått. Videre følger det naturlig av ordlydstolkningen å avgrense mot vanlige plager, f.eks. forbigående hodepine og lettere smerter i ledd/muskulatur. Når det gjelder «skade» er det naturlig å tolke dette som et resultat av en ytre påvirkning, og derfor en påført personskade. Det kan for eksempel være akutte skader som følge av trafikkulykker, arbeidsulykker, hjemmeulykker osv. Videre kan en skade også inntre etter uheldig påvirkning over lengre tid. «Lyte» omfatter både fysiske og psykiske tilstander, eksempelvis psykisk utviklingshemming. Det kan være en medfødt tilstand, men ikke alltid. I LA-2008-73804 lente lagmannsretten seg på trygderettens kjennelse i TRR-1998-494 i tolkningen av lyte: «Innholdet av lytebegrepet er ikke klart. Vanligvis vil begrepet ofte være forbundet med kroppslig lyte, men det brukes nå sjelden. I forarbeidene til den någjeldende [folketrygdlov](/nav/lov/1997-02-28-19) forutsettes det at mentale tilstander som psykisk utviklingshemming, omfattes av begrepet «lyte», og retten er kommet til at lytet må kunne omfatte tilstander som det ikke er naturlig å henføre under lovens begrep sykdom eller skade, men som likevel anses som medisinsk invalidiserende. Retten vil vise til at det må trekkes en grense mot problemer av sosial art. Men sosiale miljøpåvirkninger som f.eks. understimulering, kan spille en betydelig rolle for utviklingen av intelligens og også for den mentale tilstanden for øvrig, og en skjevutvikling som følge av sosiale miljøpåvirkninger i kombinasjon med et lavt evnenivå må godtas i relasjon til bestemmelsene om rett til uførepensjon.» De tre kategoriene sykdom, skade og lyte er sidestilte. Selv om begrepet «lyte» brukes lite, skal alle kategoriene vurderes der forholdene tilsier at det kan være aktuelt. I samme dom som i avsnittet over, LA-2008-73804, vurderte retten at det forelå opplysninger om lyte, og at det derfor var en saksbehandlingsfeil at ikke «lyte» var vurdert i tillegg til «sykdom». Begrepet sykdom er ikke nærmere definert i [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19). Av hensyn til sammenhengen i loven bør sykdomsbegrepet forstås mest mulig likt mellom sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, selv om de øvrige vilkårene for ytelsene er ulike. Forarbeidene til [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.4.4 og Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.4.1, understreker at vurderingen av om en person har sykdom, skade eller lyte skal være rent medisinsk, og at det skal legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. I HR-2018-2344-A fra avsnitt 30 skriver Høyesterett at det fremgår i lovforarbeidene til [§ 8-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A78-4), Ot.prp. nr. 39 (1992–1993) side 2 at begrepet «må vurderes ut fra hva den medisinske vitenskap til enhver tid definerer som sykdom» og at «begrepet er benyttet på tilsvarende måte i [§ 12-6 andre ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-6), som gjelder uføretrygd». I lagmannsrettens dom, LB-2020-40707, trekkes det videre frem at: «Hvorvidt det dreier seg om en sykdomstilstand, vil også være avhengig av den praksis som har utviklet seg på området, eksempelvis Helsedirektoratets veiledere på det aktuelle medisinske fagfeltet». Tolkningen av forarbeidene og rettspraksis tilsier derfor at Nav må ta utgangspunkt i hva som til enhver tid er anerkjent medisinsk praksis og vitenskap når sykdomsvilkåret vurderes. Helsevesenet benytter systematiske klassifikasjonssystem for diagnoser. At en tilstand finnes i disse klassifikasjonssystemene, tyder på at legevitenskapen regner den som en sykdom. Diagnose kan bl.a. være nyttig for å vite hva slags behandling og aktivitet som er aktuell, og hvilken prognose sykdommen har. Ifølge Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.4.1 beskrives det som gjeldende rett at «det må foreligge en gyldig diagnose i henhold til godkjente klassifiseringssystemer (ICD 10 og ICPC 2), men diagnose alene vil isolert sett være underordnet». Dette innebærer at det ikke er et krav om at diagnose er stilt for at en tilstand skal kunne aksepteres som sykdom. Sykdomssymptomer kan også anses som sykdom, og vil kunne være riktig å bruke i utredningen av sykdom. Det stilles heller ikke et krav om at årsaken til plagene må være avklart, eller at det må foreligge objektive funn. I tilfeller der det kun foreligger, symptomdiagnoser, sykdomssymptomer eller der diagnose ikke er stilt, skal vurderingen av om sykdom foreligger i lovens forstand baseres på symptomenes art og grad, og funksjonstapet de gir. Dette følger av rettspraksis, se lagmannsrettens vurdering av sykdomsvilkåret i LB-2010-53598 punkt 3.1 med henvisninger til andre avgjørelser. LG-2007-177077 er et eksempel fra rettspraksis der symptomene var så lite spesifikke at de ikke kunne dekkes av lovens sykdomsbegrep. Lagmannsretten mente det utelukkende dreide seg om symptomer, og til tross for omfattende og grundige utredninger hadde ikke symptomene blitt diagnostisert. At det er stilt en diagnose, innebærer likevel ikke i seg selv at tilstanden er en «sykdom» i lovens forstand. I HR-2018-2344-A avsnitt 31 skriver Høyesterett: «I Navs rundskriv R08-00-J18 om sykepenger fremgår at ikke alle diagnoser i anerkjente kodesystemer gir rett til sykepenger. Den diagnosen som her er brukt, P02 «psykisk ubalanse situasjonsbetinget», er omtalt i Helsedirektoratets «Faglig veileder for sykmeldere», sist endret 14. september 2018. Der fremgår at det kreves en individuell vurdering av tilstanden, og at psykiske reaksjoner på grunn av ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir «symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom». Jeg bygger derfor på at bruken av diagnosen ikke uten videre avgjør om sykdom foreligger.» Enkelte forhold omfattes ikke av sykdomsbegrepet. Økonomiske og sosiale forhold er eksempler på dette. «Skadet integritet» etter langvarig arbeidskonflikt dekkes heller ikke av lovens skadebegrep, se TRR-2023-2454. Grensetilfeller kan oppstå når hendelser gjør at et medlem opplever nedsatt funksjon. Dette kan eksempelvis være syke familiemedlemmer, konflikter eller problemer på jobb, mediepress, eller økonomiske og sosiale problemer. Både HR-2018-2344-A og LB-2020-40707 illustrerer at det kan være uskarpe grenser for om en stilt diagnose oppfyller sykdomsvilkåret i [folketrygdlovens](/nav/lov/1997-02-28-19) forstand, eller om det dreier seg om naturlige reaksjoner på belastning. Selv om livshendelser kan være belastende og påvirke funksjons- og arbeidsevnen, vil de ikke nødvendigvis kunne betegnes som sykdom. Sykdom som utvikler seg som følge av vanskelige livssituasjoner, vil likevel tilfredsstille lovens krav til sykdom. For å avgjøre om slike omstendigheter har ført til sykdom etter [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) eller om tilstanden må anses som en naturlig reaksjon på belastning, må Nav kartlegge og vurdere de medisinske opplysningene om diagnosen og tilstanden nøye. Vurderingen av om sykdomsvilkåret etter [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er oppfylt, baseres på funksjonsbeskrivelser knyttet til sykdom, skade eller lyte. Det vesentlige er hvilke konsekvenser helsetilstanden har for medlemmets muligheter i arbeidslivet, til tross for de helsemessige begrensningene. ##### «Arbeidsevnen nedsatt» Vilkåret om nedsatt arbeidsevne følger av bestemmelsens første ledd første punktum. Av bestemmelsens andre ledd fremgår en ikke-uttømmende liste over momenter som vektlegges i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt. Se mer om [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) andre ledd i eget avsnitt nedenfor. Lovteksten inneholder ingen definisjon av begrepet «nedsatt arbeidsevne». Begrepet kan forstås som en reduksjon i evnen medlemmet har til å utføre den typen arbeid han eller hun normalt utfører, eller som en begrensning i evnen til å utføre alle andre typer arbeid. Det kan også forstås som evnen til å jobbe i en helt avgrenset tidsperiode, eller en mer langsiktig evne til å fungere i jobb over tid. At vilkåret handler om nedsatt arbeidsevne betyr ikke at medlemmet må ha vært yrkesaktiv før arbeidsevnen ble nedsatt. Så lenge de øvrige vilkårene i [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11) er oppfylt, kan ethvert medlem omfattes av bestemmelsen, uavhengig av om vedkommende jobbet fulltid eller deltid, var sykemeldt, arbeidsledig, eller annet, da arbeidsevnen ble nedsatt. En ordlydstolkning av «arbeidsevne» åpner for at vilkåret dreier seg om noe mer enn bare å kunne utføre oppgavene i de tidligere arbeidsforholdene. Rettskildene underbygger også at en slik tolkning er meningen. For det første indikerer sammenhengen mellom bestemmelsens første og andre ledd at arbeidsevnen skal vurderes mot flere typer jobber. Hvis meningen skulle vært å vurdere vilkåret om nedsatt arbeidsevne kun opp mot siste utførte yrker, ville innholdet i andre ledd fått begrenset betydning. Dette er fordi andre ledd inneholder momenter som bl.a. skal vektlegges i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt. Disse momentene – utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på steder det er rimelig at medlemmet tar arbeid – får relevans når det er helhetlige muligheter på arbeidsmarkedet som vurderes. For det andre peker bestemmelsens forarbeider i samme retning. I Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 9.1 fremgår at «Sentralt i vurderingen står personens mulighet for å stå i ethvert arbeid som normalt blir lønnet og som vedkommende er i stand til å utføre». For det tredje bygger rettspraksis også oppunder at arbeidsevnen skal vurderes mot alle jobber medlemmet kan utføre, så lenge medlemmet har kvalifikasjonene som behøves for å utføre arbeidet. Se f.eks. LB-2020-178812 og LB-2016-118143. Arbeidsevnen skal altså vurderes i forhold til ethvert arbeid, men ethvert arbeid må begrenses til å gjelde yrker som medlemmet har realistisk mulighet til å utføre. TRR-2024-569 er et eksempel fra trygderetten der sykdomsvilkåret var oppfylt, men det var ikke sannsynliggjort at sykdommen medførte nedsatt arbeidsevne mot ethvert arbeid. I forlengelsen av hva som menes med ethvert arbeid, følger det av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.4.4.4 side 20 at også «mulighetene for å få deltidsarbeid» skal vurderes, og at det ikke tas hensyn til om «arbeidet har lavere status enn det vedkommende har hatt eller at lønnen er lavere, forutsatt at arbeidet lønnes i henholdt til tariff eller sedvane». At reduksjon i inntekt ikke er relevant for vurderingen av arbeidsevnen, er også omtalt av Høyesteretts ankeutvalg, se Rt-2013-1557. Arbeidsevnen skal videre vurderes i forhold til ethvert arbeid medlemmet har kvalifikasjoner til å utføre. En del stillinger har krav om for eksempel godkjent helseattest, sertifiseringer, relevant arbeidserfaring eller en formell utdannelse. Et medlem som ikke lenger oppfyller helsekravene til en stilling, vil ikke kunne regnes å ha arbeidsevne mot denne type jobb. Det samme gjelder for et medlem med utdaterte kvalifikasjoner. Han eller hun kan likevel settes i stand til å skaffe eller beholde tilsvarende jobb gjennom oppfriskning av kvalifikasjonen. Manglende kompetanse må ikke forveksles med utgangspunktet om at ordinær opplæring på arbeidsplassen skal gis. Dette følger av [arbeidsmiljøloven § 4-2](/nav/lov/2005-06-17-62/%C2%A74-2) jf. [§ 2-1](/nav/lov/2005-06-17-62/%C2%A72-1). Medlemmets omsorgssituasjon og særskilte behov hos barnet, kan begrense hvilke typer arbeid det er rimelig å vurdere at medlemmet kan ta. Eksempelvis kan en omfattende omsorgssituasjon påvirke mulighetene til å utføre jobber med særlig ugunstige arbeidstider. Å ta slike hensyn vil være i tråd med barnets beste etter [Grunnloven § 104](/nav/lov/1814-05-17/%C2%A7104) og [barnekonvensjonen artikkel 3](/nav/lov/1999-05-21-30/bkn/a3) _._ Med det som går frem ovenfor tolkes det som sikker rett at Navs vurdering av om arbeidsevnen er nedsatt skal knyttes opp mot ethvert arbeid som normalt lønnes og som medlemmet kan utføre. Hvilke opplysninger som skal tas til inntekt for at arbeidsevnen er nedsatt, må vurderes konkret. En del dagligdagse oppgaver i hjemmet kan i teorien være overførbare til oppgaver i arbeidslivet, men det må likevel være et visst rom for å utføre noen slike oppgaver uten at det samtidig brukes som argument for at arbeidsevnen ikke er nedsatt. Problemstillingen blir satt på spissen i situasjoner der det er vanskelig å sette grensen mellom hva som er vanlig husarbeid, renhold og lettere vedlikeholdsarbeid, og hva som er virksomhet. Et praktisk eksempel er gårdbrukere som utfører virksomhet på samme plass som de bor, og der fjøsstell eller slått typisk er en klar oppgave i virksomheten, mens plenklipping, snørydding eller maling av bygninger er oppgaver som kan være vanskeligere å plassere. Ved denne type grensetilfeller må det gjøres en konkret vurdering av oppgaver og omfanget av dem, opp mot hva som er et rimelig omfang av slike oppgaver i en lignende husholdning uten gårdsdrift. Hvis medlemmet utfører eller har utført ordinært arbeid vil informasjon om dette ofte være naturlig å ta med i vurderingen av hvorvidt arbeidsevnen er nedsatt eller ikke. Informasjon fra deltakelse i arbeidsrettede tiltak etter [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), kan også være relevant inn i vurderingen av hvorvidt arbeidsevnen er nedsatt eller ikke. Det avhenger av en konkret vurdering av om tiltaksgjennomføringen er naturlig å sammenligne med det å utføre ordinært arbeid. Oppgaver utført som en tjeneste for en bekjent, kan også tas med når arbeidsevnen skal vurderes. Denne tolkningen er utledet av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.4.4.4 side 20 hvor det står at «Den sentrale vurderingen vil være vedkommendes mulighet til å stå i et inntektsgivende arbeid, dvs. et arbeid som normalt blir lønnet, og ikke i hvilken grad helsetilstanden er svekket». Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.4.4.4 side 20 tyder videre på at også arbeidslignende oppgaver som ikke lønnes, kan omfattes. At det dreier seg om arbeid som «normalt blir lønnet», vil eksempelvis kunne gjelde en del typer ulønnet hobby-, dugnads- og frivillighetsarbeid så lenge oppgavene som utføres er sammenlignbare med de som utføres i normalt lønnede arbeidsforhold. Studieevne – eller gjennomføring av utdanning eller skolegang – kan også vektlegges i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt. Det er viktig å gjøre en konkret vurdering av studiesituasjonen sammenlignet med det å være i arbeid. I TRR-2022-2667 ble fulltidsstudier på universitetsnivå med full studieprogresjon gitt overførbar betydning for å indikere arbeidsevne selv om studier ofte er mer fleksibelt enn fulltidsarbeid. I kjennelsen skriver trygderetten: «Det er åpenbart at høyere utdanning vil gi [medlemmet] flere muligheter på arbeidsmarkedet, og at en studiesituasjon i mange tilfeller er mer fleksibel enn å være i fulltidsjobb. Et universitetsstudium på fulltid krever likevel mye innsats, lesing og at en forholder seg til tidsfrister, innleveringer og gjennomfører eksamen. Det at [medlemmet] høsten 2020 klarte å opprettholde full studieprogresjon tilsier derfor at hun hadde betydelig arbeidsevne, og retten kan vanskelig se at hun ikke kunne fungert i minst 50 prosent stilling i en lite statisk og belastende jobb». Et annet lignende eksempel fra rettspraksis er TRR-2019-2442. Til tross for at det her ble konkludert med at medlemmene hadde arbeidsevne basert på gjennomføring av fulltidsstudier, er det flere studiesituasjoner som ikke kan sammenlignes med arbeid. Dette er fordi det kan være bestemte forhold ved den enkelte studiesituasjonen som muliggjør gjennomføringen. Det må derfor vurderes konkret om studiet indikerer en reell arbeidsevne for medlemmet. Tapt inntekt medfører ikke nødvendigvis nedsatt arbeidsevne. Inntektstap kan i noen tilfeller innebære nedsatt arbeidsevne, f.eks. hvis et medlem ikke lenger kan utføre deltidsjobb ved siden av gradert uføretrygd. Derimot vil et medlem kunne motta dagpenger pga. tapt arbeidsinntekt, uten å ha nedsatt arbeidsevne. Det kan også tenkes tilfeller der et medlem jobber mer enn uføregraden sin. Inntekt og arbeidsevne må derfor ikke forveksles når vilkårene etter [§ 11-5](/nav/lov/2005-06-17-62/%C2%A711-5) skal vurderes. Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.4.4.4 side 20 tar utgangspunkt i mulighetene på arbeidsplassen for medlemmer som har et ansettelsesforhold. Det følger av [arbeidsmiljøloven § 4-6](/nav/lov/2005-06-17-62/%C2%A74-6) at arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge arbeidet så langt det er mulig. Hvis medlemmet kan jobbe med tilpasninger på arbeidsplassen vil ikke arbeidsevnen være nedsatt til ethvert arbeid. Vansker med å utføre oppgaver bare hos den konkrete arbeidsgiveren/arbeidsplassen, vil kunne innebære at lovens krav til nedsatt arbeidsevne ikke er oppfylt. Avveiningen avhenger både av de reelle mulighetene på arbeidsplassen, og av hvilke arbeidsoppgaver medlemmet kan utføre og om disse er tilgjengelig på arbeidsmarkedet. Hvis det er dokumentert at medlemmets tilretteleggingsbehov ikke kan imøtekommes eller tilbys på arbeidsplassen, skal det ikke tas utgangspunkt i mulighetene der. Merk at for medlemmer med arbeidsforhold som mottar sykepenger i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28), er [§§ 8-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A78-6), [8-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A78-7) og [8-7 a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A78-7a) relevante bestemmelser opp mot arbeidsgivers tilretteleggingsplikt i [arbeidsmiljøloven kapittel 4](/nav/lov/2005-06-17-62/kap4). Se rundskrivene til de aktuelle bestemmelsene i [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) for mer informasjon. ###### Forbigående problemer med å komme i arbeid Det følger ikke direkte av lovteksten at nedsettelsen må være av en viss varighet. Likevel fremgår det av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.4.4.4 _side 20_ at «Arbeidsavklaringspenger bør etter departementets syn forbeholdes personer som har mer enn rent forbigående problemer med å komme i arbeid.» Også Høyesterett viser i HR-2020-1193-A avsnitt 49-50 til forarbeidenes side 20 som nevnt over. Videre vurderer Høyesterett at lovens ordlyd på to punkter taler for at det dreier seg om en nedsettelse av en viss varighet. Det ene er at arbeidsevnen må være nedsatt «i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid». De skriver: «I dette ligger etter mitt syn at ikke enhver nedsettelse av arbeidsevnen grunnet sykdom omfattes. Kravet om at nedsettelsen må hindre medlemmet i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, trekker i retning av at kortvarige og forbigående nedsettelser av arbeidsevnen faller utenfor.» Selv om denne formuleringen ble tatt ut av lovteksten i 2018 fremgår det av Prop. 74 L (2016–2017) punkt 9.4 at hensikten var å bevare samme meningsinnhold som før lovendringen. For det andre peker Høyesterett på at det i ordlyden «har fått» ligger et signal om at vurderingen av arbeidsevnen ikke skal være et øyeblikksbilde. Dette tolkes som at varighet ikke er et selvstendig vilkår etter loven, men at det som regel må noe mer til enn å ha forbigående problemer med å komme i arbeid for at arbeidsevnen skal kunne vurderes som nedsatt. Hva en slik varighet er ment å innebære i tid er ikke nærmere angitt. Høyesterett mener i samme sak, se HR-2020-1193-A avsnitt 47-52 og 42-43, at arbeidsevnen ikke må være varig nedsatt, men at det er naturlig å se kravet til varighet i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) i sammenheng med [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) om behov for bistand. Dette begrunnes med at forbigående sykdom sjelden utgjør et behov for aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid. Det er likevel ikke slik at ethvert behov for behandling betyr at varigheten er tilstrekkelig lang til at arbeidsevnen regnes som nedsatt. Varigheten av nedsettelsen kan også være lang nok selv om sykdommen er akutt og kortvarig, hvis den medfører mer langvarige utfordringer med å komme tilbake i jobb. Regelen i [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) som tilsier at det kan gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder for medlemmer som ikke har opparbeidet seg rett til sykepenger, kan tale for et krav om varighet på minst seks måneder for at arbeidsevnen skal vurderes som nedsatt etter [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Høyesterett kommenterer at de ikke kan se at [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) kaster nevneverdig lys over tolkningen av [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) for medlemmer som ikke har hatt sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra før, se dommens avsnitt 45. Varigheten på 6 måneder i [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) er derfor ikke en pekepinn for kravet til varighet etter [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). I det konkrete tilfellet i HR-2020-1193-A hadde medlemmet en sykmeldingsperiode på litt mer enn 3 måneder, og saken ble hjemsendt for ny behandling fordi varigheten i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) ikke var vurdert i lys av [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). At Høyesterett i denne saken valgte å hjemsende en sak der sykmeldingsperioden var på tre måneder, betyr likevel ikke at tre måneder skal regnes som en terskel for hva som er tilstrekkelig varighet. Det må gjøres en konkret vurdering i hver sak. At et medlem har hatt en forutgående periode med sykepenger vil ofte bety at varigheten av nedsettelsen er tilstrekkelig lang. Dette gjelder også hvis det er en ny sykdom som oppstår i skjæringen mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Da vil det være åpenbart at nedsettelsen ikke har vært rent forbigående, selv om sykdommen kan ha vært det. ##### «Minst halvparten» Det er et vilkår at arbeidsevnen må være nedsatt med «minst halvparten». Dette fremgår av bestemmelsens første ledd første punktum. Den naturlige språklige forståelsen av begrepet tilsier at det skal trekkes en nedre grense for vurderingen av den nedsatte arbeidsevnen. Med «halvparten» menes halvdelen av noe helt eller fullt. For å vurdere om noe er «minst halvparten», er det nødvendig å kjenne til hva som er helt eller fullt. I denne sammenhengen vil det være en 100 % stilling. Sammenhengen i [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11) taler for at det skal tas utgangspunkt i en 37,5 timers arbeidsuke for en 100 % stilling, se [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) tredje ledd første punktum om regler for reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av arbeid. Ikke alle arbeidsforhold har en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer. For eksempel kan dette gjelde ved turnusordninger, gjennomsnittsberegnede arbeidstider og selvstendig næringsdrivende. At et medlem er ute av stand til å jobbe minst halvparten av sin personlige arbeidstidsordning, betyr ikke nødvendigvis at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten etter [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). I hver sak må det foretas en konkret vurdering av medlemmets muligheter til å jobbe minst halvparten av ulike arbeidstidsordninger, inkludert de på 37,5 timer per uke. Et eksempel kan være et medlem som har en turnusjobb med vakter over flere døgn, der arbeidstiden er døgnet rundt i fire døgn, før arbeidsfri i syv døgn. Hvis medlemmet kun klarer å jobbe i 1,5 døgn i strekk i denne ordningen, er arbeidsevnen nedsatt med over halvparten til medlemmets arbeidstidsordning. Samtidig tilsvarer 1,5 døgn arbeid, 36 timer, som er veldig tett på en normert arbeidsuke på 37,5 timer, og som dermed kan tjene som argument for at arbeidsevnen ikke er nedsatt med minst halvparten. Siden det skal gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak, kan utfallet av et eksempel som dette, både bli at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten, og at den ikke er det. Arbeidsoppgavene i den konkrete turnusen kan være så belastende at det er rimelig å anta at medlemmet kan levere arbeid i over halvparten av 37,5 timer per uke i en annen, mindre belastende jobb. Samtidig kan det tenkes at det er nettopp denne spesielle arbeidstidsordningen som gjør at medlemmet er i stand til å jobbe i den utstrekningen det gjør. Å vurdere medlemmet opp mot forskjellige arbeidstidsordninger er noe som må gjøres også hvis medlemmet ikke var i arbeid eller jobbet deltid da sykdommen inntraff, eller hvis medlemmet har en jobb med en «klassisk» arbeidstidsordning, men kan være mer aktuell for andre typer arbeidstidsordninger. Det er ikke bare det faktiske antallet arbeidede timer det skal tas hensyn til i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. Antallet timer medlemmet kunne ha arbeidet (uutnyttet arbeidsevne) skal også inngå. Dette underbygges av sammenhengen i [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11), se [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) andre ledd andre punktum om regler for reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av arbeid. ##### «Vesentlig medvirkende årsak» I [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) første ledd andre punktum heter det at «Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen». Vilkåret omtales ofte som krav til årsakssammenheng, noe som ble tydeliggjort i bestemmelsens overskrift ved lovendringen i 2018. Den naturlige språklige forståelsen av «vesentlig medvirkende årsak», tilsier at sykdom, skade eller lyte skal være en viktig årsak til at arbeidsevnen er nedsatt. Sykdom, skade lyte trenger likevel ikke være verken den eneste eller den største årsaken til nedsatt arbeidsevne. I den tidligere formuleringen av [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), det vi si før 1. januar 2018, stod det at arbeidsevnen skulle være nedsatt «på grunn av» sykdom, skade eller lyte. Prop. 74 L (2016–2017) punkt 9.4 forklarer at meningen med å endre lovteksten var å presisere gjeldende rett, og at forståelsen av at det kun var et krav om vesentlighet allerede fulgte forutsetningsvis av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.4.4.4. Samtidig tilsier Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.4.4 at arbeidsavklaringspenger er, og skal være en helserelatert ytelse, selv om kravet om vesentlighet er mildere enn om det hadde vært et krav til hovedårsak. Hvis sykdom, skade eller lyte ikke er en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen og den nedsatte arbeidsevnen klart skyldes andre forhold, som for eksempel mestringsproblemer, arbeidsledighet, økonomiske eller sosiale problemer, gis det ikke rett til arbeidsavklaringspenger. At andre forhold også er vesentlig medvirkende årsaker til at arbeidsevnen er nedsatt, er ikke til hinder for at også sykdom, skade eller lyte kan være en vesentlig medvirkende årsak. I LH-2021-170218 hadde medlemmet helseproblemer og svake norskferdigheter. Utfordringene med norskferdighetene hadde vært gjennomgående både i kontakt med helsevesenet, og for å være i arbeid og annen aktivitet. I saken var det også redegjort for enkle tiltak som blant annet transport, som kunne lette de hindringene som helsesituasjonen hans medførte. Selv med disse tiltakene, hadde han store utfordringer med å komme i jobb. I dommen sier lagmannsretten følgende om hvor vidt helseplagene er vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen: «Lagmannsretten er imidlertid etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er sannsynliggjort at disse helseplagene er en vesentlig medvirkende årsak til at hans arbeidsevne er nedsatt med minst halvparten. Etter lagmannsrettens oppfatning er det mest sannsynlig at den klart viktigste årsaken til [medlemmets] nedsatte arbeidsevne er sosiale forhold, herunder særlig språkutfordringer.» Dommen må ikke tolkes i retning av at svake norskferdigheter alltid vil være til hinder for at helsesituasjonen er vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt. Det skal gjøres en konkret vurdering, og hvis det for eksempel ikke hadde vært dokumentert at de helsemessige begrensningene kunne avhjelpes med enkle grep, kan det hende at årsakssammenhengen hadde vært oppfylt i denne saken. #### § 11-5 andre ledd [LOV-1997-02-28-19-§11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) Det følger av bestemmelsens andre ledd at det i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt, «blant annet skal legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at medlemmet tar arbeid». Bruken av begrepet «blant annet», tilsier at andre momenter enn de som er oppramset, kan vektlegges. De opprinnelige forarbeidene i Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 9.1, er også tydelig på at listen ikke skal være uttømmende. Helse, alder, evner, utdanning og yrkesbakgrunn kan påvirke de reelle mulighetene på arbeidsmarkedet i både positiv og negativ retning. Momentene kan også virke sammen. For eksempel kan helseutfordringer for et medlem med høy alder, kunne påvirke de reelle arbeidsmulighetene mer enn for et yngre medlem. Utdanning og yrkesbakgrunn har betydning for arbeidsevnen både i form av at manglende kvalifikasjoner hindrer muligheten til å skaffe arbeid, men også at en langvarig og ensidig yrkesbakgrunn kan gjøre det vanskelig å få reelle jobbmuligheter i en ny bransje. Generell studiekompetanse kan tale for at et medlem kan utføre en større bredde av arbeid sammenlignet med et medlem med en mer ensidig yrkesfaglig opplæring. Terskelen bør også være høyere for å konstatere nedsatt arbeidsevne til ethvert arbeid for et medlem med gode formelle forutsetninger og en sterk tilknytning til arbeidslivet, enn for et medlem som mangler de samme forutsetningene. Når det gjelder momentet om «steder der det er rimelig at medlemmet tar arbeid», tilsier ordlyden at det må gjøres en konkret rimelighetsvurdering i hver enkelt sak, men stiller også en forventning om at noen medlemmer vil måtte flytte eller pendle dersom det kreves for at de skal utnytte de mulighetene de har på arbeidsmarkedet. Det følger av Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.4.4 at det skal «tas utgangspunkt i bostedet til medlemmet, eventuelt [...] der hvor en partner, barn eller andre nære pårørende bor». Det vil si at medlemmets omsorgssituasjon og særskilte behov hos barnet, kan ha betydning for hvilke geografiske områder som medlemmet kan ta arbeid i. På den måten tas det også hensyn til barnets beste etter [Grunnloven § 104](/nav/lov/1814-05-17/%C2%A7104) og [barnekonvensjonen artikkel 3](/nav/lov/1999-05-21-30/bkn/a3). Hvis medlemmet skal tilbake til et arbeidsforhold etter medisinsk behandling, vil arbeidsstedet være naturlig å ta utgangspunkt i, mens det vil være naturlig å gjøre en bredere vurdering av aktuelle steder for medlemmer som ikke har et arbeidsforhold å vende tilbake til. Medlemmets sykdom kan også påvirke vurderingen av hvor rimelig det er å forvente flytting og pendling, hvis flytting eller pendling for eksempel er forventet å forverre sykdomsplagene, se Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.4.4. Det følger forutsetningsvis av dette at hvis medlemmet søker om, eller mottar, ytelsen mens det bor eller primært oppholder seg i et annet EØS-land, vil det aktuelle EØS-landet inngå som et sted det er rimelig å forvente at medlemmet tar arbeid. Ferdigheter i norsk eller i andre arbeidsspråk er ikke nevnt i oppramsingen i andre ledd. Hvorvidt de språkferdighetene medlemmet har, har innvirkning på medlemmets forutsetning for å finne jobb må ses i lys av hvor det er rimelig at medlemmet tar arbeid, og hvorvidt det stilles krav til andre språkferdigheter enn medlemmet har, for å utføre arbeidsoppgavene. TRR-2021-3816 er et eksempel fra rettspraksis hvor trygderetten vektla at medlemmet kunne ta helsetilpasset og lettere fysisk arbeid utover 50 % stilling i EØS-landet medlemmet oppholdt seg i der språkhindringene ikke var begrensende. Høy alder eller begrensede norskferdigheter, som i seg selv kan gjøre det vanskeligere å få arbeid, kan for eksempel bli mindre styrende hvis medlemmet samtidig har en ettertraktet kompetanse der det er andre arbeidsspråk enn norsk som etterspørres. Uansett må alle faktorene her sees i sammenheng med hverandre, og det må alltid gjøres en helhetsvurdering. I 2018 ble «interesser og ønsker» fjernet fra oppramsingen av momenter som skulle legges vekt på i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt etter [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) andre ledd. Begrunnelsen var at interesser og ønsker ikke er relevant å ta hensyn til i vurderingen av rett til ytelsen, og at vurderingen måtte spisses. Dette innebærer at interesser og ønsker ikke skal inngå som en del av vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt etter [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). ## [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid [LOV-1997-02-28-19-§11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) Omarbeidet i sin helhet 1/25 Sist endret 24.01.2025, se § 11-6 første ledd bokstav c ### Generelt om § 11-6 [Folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) sier at retten til arbeidsavklaringspenger er avhengig av om medlemmet har behov for behandling for å bedre arbeidsevnen, eller hjelp fra Nav for å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Medlemmet skal sammen med Nav få avklart mulighetene sine for å delta i arbeidslivet. Det er naturlig å se [folketrygdloven §§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og [11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) i sammenheng. Er medlemmets arbeidsevne nedsatt med minst halvparten med sykdom, skade eller lyte som vesentlig medvirkende årsak, så vil medlemmet i mange tilfeller også ha behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra Nav for å skaffe seg eller beholde arbeid etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Særlig hvis den nedsatte arbeidsevnen er av en viss varighet. Det skal imidlertid gjøres en konkret vurdering i den enkelte sak. Ikke alle som har nedsatt arbeidsevne og oppfyller [folketrygdloven § 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), vil oppfylle vilkårene i [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Det er imidlertid andre bestemmelser som kan gi rett til arbeidsavklaringspenger selv om medlemmet ikke fyller vilkårene i [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Eksempler på dette er [folketrygdloven §§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13), [11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) og [11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18). En arbeidsevnevurdering etter [Nav-loven § 14 a](/nav/lov/2006-06-16-20/%C2%A714a) er en faglig vurdering av personens bistandsbehov og hvilke aktiviteter som kan være aktuelle. Resultatet etter en arbeidsevnevurdering er ikke bestemmende for vurderingen av [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Selv om vurderingene etter disse to ulike reglene har mange likheter, skal det gjøres en selvstendig vurdering av vilkårene i [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) før vedtak om arbeidsavklaringspenger kan fattes, se Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) side 54. [Folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er, sammen med [folketrygdloven § 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), både et inngangs- og hovedvilkår for retten til arbeidsavklaringspenger. Dette betyr at medlemmet må fylle vilkårene i [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) både ved innvilgelse av arbeidsavklaringspenger og underveis i stønadsløpet, og at bestemmelsen kan brukes som hjemmel for avslag eller stans/opphør hvis vilkårene ikke er oppfylt. At vilkårene må være oppfylt hele tiden, innebærer at Nav skal fatte nytt vedtak om stans/opphør av stønaden eller nytt vedtak som endrer hjemmelen for å gi arbeidsavklaringspenger, hvis det underveis i stønadsløpet skjer endring av betydning for vurderingen etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), se [folketrygdloven § 21-6 første ledd, første punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-6). Vær oppmerksom på at mottakeren som hovedregel skal få skriftlig varsel før arbeidsavklaringspengene kan stanses eller opphøres, se krav om forhåndsvarsling i [forvaltningsloven § 16](/nav/lov/1967-02-10/%C2%A716). Vilkårene i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) til c er alternative. Det er nok at ett av de er oppfylt. [Folketrygdloven § 11-6 første ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er i all hovedsak videreført etter lovendringen fra 1. januar 2018. Formuleringene av vilkårene har imidlertid tidligere vært endret flere ganger siden arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010. Andre ledd var ny i 2018 og gir departementet en forskriftshjemmel for å fastsette nærmere regler for hva som kan godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter bestemmelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at Norges forpliktelser etter [EØS-avtalen](/nav/lov/1992-11-27-109/eøsl) og andre folkerettslige avtaler får betydning for tolkningen og bruken av [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og [forskriften om arbeidsavklaringspenger § 2](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72), se [folketrygdloven §§ 1-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-3), [1-3a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-3a), [1-3 b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-3b), [11-1a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1a) og [R45-00](/nav/rundskriv/r45-00). ### Hvordan skal bestemmelsen forstås? #### § 11-6 første ledd Det sentrale spørsmålet i vurderingen av [folketrygdloven § 11-6 første ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er om medlemmet har behov for aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak, eller har prøvd dette og nå får annen oppfølging fra Nav med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Bestemmelsen stiller ikke krav til at medlemmet faktisk deltar i tiltak fra Nav eller får behandling. Vurderingen av vilkårene i [folketrygdloven § 11-6 første ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er individuell, og skal gjøres ut fra den enkeltes muligheter. Det skal blant annet tas hensyn til medlemmets utdanning, kompetanse, arbeidserfaring og helsetilstand. Selv om behovsvurderingen i [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er en nåtidsvurdering basert på medlemmets fremtidige muligheter for arbeid, så kan også informasjon om gjennomført behandling og/eller tiltak i nåværende eller tidligere stønadsperiode være en del av de faktisk forhold som skal tas med i vurderingen. Dette vil særlig være aktuelt der medlemmets situasjon er lik nå som da. For å oppfylle vilkårene i [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), må det være en mulighet for at den aktuelle behandlingen eller tiltaket kan bedre medlemmets arbeidsevne. Vilkårene vil også være oppfylt hvis medlemmet, etter å ha prøvd behandling eller tiltak, fortsatt vurderes å ha en viss mulighet for å komme i arbeid og får oppfølging fra Nav. Disse tre vilkårene er alternative, og det betyr at det er nok at minst ett av de er oppfylt. Medlemmet skal vurderes mot mulighetene for både fulltids- og deltidsarbeid. Målet er å gjøre medlemmet selvforsørget, så langt det er mulig. Vær oppmerksom på at et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger som hovedregel kan jobbe inntil 60 prosent og samtidig få utbetalt stønad, se [folketrygdloven § 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23). Etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er det ikke krav om at medlemmet skal gå direkte over i arbeid, men medlemmet skal være satt i stand til å utføre arbeidsoppgavene i en stilling som hun eller han er kvalifisert til og kunne søke på jobber i likhet med andre arbeidssøkere. Hvis medlemmet kan skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid som han eller hun kan utføre, vil medlemmet ikke ha behov etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). I de tilfellene hvor det er klart at medlemmet verken nå eller senere kan komme i inntektsgivende arbeid eller få bedre arbeidsevne, vil heller ikke vilkårene i [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) være oppfylt. Hvis det derimot er en mulighet for at behandling og/eller tiltak kan bedre arbeidsevnen, så vil vilkårene i [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) være oppfylt. Samme gjelder hvis medlemmet, etter å ha prøvd behandling eller tiltak, fortsatt har en viss mulighet for å på sikt komme i jobb eller jobbe mer med oppfølging fra Nav. Dette må sees i sammenheng med at mulighetene for å være i arbeid må være ferdig avklart før uføretrygd kan gis. For å få uføretrygd skal medlemmet i utgangspunktet ha gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen, se [folketrygdloven § 12-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-5). I [folketrygdloven § 11-6 andre ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) har departementet hjemmel til å gi regler i forskrift om hva som kan godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Slike regler er gitt i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72). Disse er nærmere forklart i rundskrivet til [11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) [bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). ##### § 11-6 første ledd bokstav a For å oppfylle vilkåret i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) må medlemmet ha behov for aktiv behandling for at arbeidsevnen skal bli bedre, slik at han eller hun kan beholde eller skaffe seg arbeid. Vurderingen etter [§ 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) må også sees i sammenheng med at medlemmet i utgangspunktet skal ha gjennomført hensiktsmessig behandling som kan bedre inntektsevnen før uføretrygd kan gis, se [folketrygdloven § 12-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-5). I [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er det ikke krav om at mottakeren må gjennomføre behandling, men medlemmet må ha behov for aktiv behandling for å oppfylle vilkåret i [§ 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). For medlemmer som omfattes av trygdeforordningens personkrets (EØS-borgere), skal behandling i et annet EØS-land regnes som om behandlingen var i Norge. For medlemmer som ikke er EØS-borgere (tredjelandsborgere), skal behandling innenfor Norden regnes som om behandlingen var i Norge. Medlemmer (både EØS-borgere og tredjelandsborgere) kan beholde arbeidsavklaringspengene mens de får aktiv behandling utenfor Norge og EU/EØS hvis behandlingen er del av aktivitetsplanen som medlemmet har avtalt med Nav, se [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) § 11- 3 [andre ledd](/nav/ledd/2/ledd/2). Vilkåret om behov for «aktiv behandling» betyr at det må være en mulighet for at behandlingen som behandlende lege eller spesialist anbefaler medlemmet å gjennomføre, vil kunne bedre arbeidsevnen. Dette skal vurderes konkret ut fra medlemmets medisinske tilstand. Hvis det ikke er en mulighet for at arbeidsevnen kan bli bedre og målet med behandlingen bare er å lindre smerte eller unngå at sykdommen eller skaden blir verre, er ikke vilkåret om aktiv behandling i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) oppfylt. Typen behandling som faller inn under «aktiv behandling» kan variere fra operasjon og innleggelse i helseinstitusjon til kortere perioder med hvile og restitusjon. Behandlingen kan i noen tilfeller også være egne aktiviteter, som for eksempel trening, øve på å mestre hverdagslige gjøremål, deltagelse i samtalegruppe eller turer i skogen. For at slike aktiviteter kan regnes som aktiv behandling må det være en mulighet for at aktiviteten vil kunne bedre arbeidsevnen. Aktiviteten må også være en del av behandlingen som behandlende lege eller spesialist anbefaler. Har medlemmet behov for videre medisinsk utredning av en konkret diagnose eller et nytt behandlingsopplegg der tidligere behandling ikke har ført til bedring, kan også medisinsk utredning regnes som aktiv behandling. De fleste typer behandling innebærer liten risiko, og som et utgangspunkt forventes det derfor at medlemmet prøver ut ulike behandlinger. Noen behandlingsformer har imidlertid en større risiko for komplikasjoner og usikkerhet knyttet til resultatet, og er mer inngripende («byrdefull»). Behandlende lege eller spesialist skal vurdere risikoen ved behandlingen. Nav skal vurdere om lovens vilkår er oppfylt. Hvis den foreslåtte behandlingen er veldig inngripende og medlemmet ikke ønsker å gjennomføre denne, skal det regnes som om han eller hun ikke har behov for behandlingen. Dette gjelder selv om behandlingen i teorien kan føre til bedring av arbeidsevnen. Hvis behandlende lege eller spesialist vurderer at det ikke er andre typer behandling som kan bedre arbeidsevnen, vil medlemmet ikke oppfylle vilkåret i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Hvis behandlingen som foreslås vurderes til ikke å være veldig inngripende for medlemmet, er det et behov for behandlingen etter [§ 11-6 bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Ønsker ikke medlemmet å prøve ut behandlingen, må det vurderes om aktivitetsplikten etter [folketrygdloven § 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) er oppfylt. Hvis medlemmet ønsker å vente med å gjennomføre behandling som det er behov for, og dette støttes av behandlende lege eller spesialist, må det gjøres en konkret vurdering av om vilkåret i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er oppfylt i ventetiden. Dette kan for eksempel være å vente med behandling i forbindelse med graviditet, eller vente med å sette inn protese selv om dette er den eneste behandling som kan bedre arbeidsevnen. ##### § 11-6 første ledd bokstav b For å oppfylle vilkåret i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) må medlemmet ha behov for arbeidsrettet tiltak for at arbeidsevnen skal bli bedre og/eller avklare mulighetene sine for å beholde eller skaffe arbeid. Vurderingen etter [§ 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) må også sees i sammenheng med at før uføretrygd kan gis, skal medlemmet i utgangspunktet ha gjennomført arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen og få avklart hvor mye han eller hun kan jobbe, se [folketrygdloven § 12-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-5). Vilkåret «behov for arbeidsrettet tiltak» betyr at det må være en mulighet for at arbeidsrettede tiltak kan bidra til å bedre og/eller avklare medlemmets muligheter for arbeid. [Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) definerer hva som menes med arbeidsrettede tiltak etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dette er: * **Tiltak etter[tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598):** Hvis Nav gir tiltak med hjemmel i [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598) skal aktiviteten regnes som et arbeidsrettet tiltak, se [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav a](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72). Dette gjelder alle tiltakene unntatt varig tilrettelagt arbeid etter [tiltaksforskriften kapittel 14](/nav/forskrift/2015-12-11-1598/kap14). * **Egenetablering av virksomhet:** Hvis medlemmet får beholde arbeidsavklaringspengene under etablerering av egen virksomhet etter [folketrygdloven § 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15), så regnes etableringen som et arbeidsrettet tiltak. Se [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav b](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72). * **Andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter:** Aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter, inkludert frivillige aktører, skal regnes som et arbeidsrettet tiltak hvis aktiviteten kan bedre medlemmets muligheter for å beholde eller skaffe seg arbeid, se [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav c](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72). Dette kan for eksempel være deltagelse i kommunale tiltak, tiltak i regi av Nav eller ulike former for frivillig arbeid. * **Forsøksordning med arbeidsmarkedstiltak:** [Arbeidsmarkedsloven § 12 tredje ledd](/nav/lov/2004-12-10-76/%C2%A712) gir departementet lovhjemmel til å gi forskrift om forsøk med arbeidsmarkedstiltak. For at slike forsøk skal regnes som et arbeidsrettet tiltak, må det stå i forskriften om forsøket at deltakerne har rett på arbeidsavklaringspenger, se [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 andre ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72). Alle aktivitetene som kan regnes som arbeidsrettede tiltak etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), er nevnt i denne listen. Eksempler på aktiviteter som ikke kan regnes som arbeidsrettede tiltak etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er: * deltidsstilling (hos egen arbeidsgiver) * egenfinansiering av utdannelse I disse tilfellene må Nav vurdere om medlemmet har behov for andre arbeidsrettede tiltak for å skaffe seg eller beholde arbeid, eller oppfyller vilkårene i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) eller c. I grensekryssende tilfeller skal disse nasjonale kvalifiseringsreglene tolkes i samsvar med Norges forpliktelser etter [EØS-avtalen](/nav/lov/1992-11-27-109/eøsl) og andre folkerettslige avtaler. For tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598), er utgangspunktet at Nav ikke kan innvilge slike tiltak utenfor Norge med unntak av europeiske arbeidsmarkedstiltak og felles nordiske arbeidsrettede tiltak. Hvis en EØS-borger oppholder eller bosetter seg i et annet EØS-land, og aktiviteten som gjennomføres ikke kan gis som tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598), skal Nav vurdere om aktiviteten likevel kan regnes som et arbeidsrettet tiltak etter [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) som følge av Norges forpliktelser etter trygdeforordningen. Nav skal vurdere om aktiviteten kan bidra til bedring eller avklaring av arbeidsevnen slik at medlemmet kan beholde eller skaffe seg arbeid. Hvis svaret er ja, skal arbeidsrettet aktivitet i andre EØS-land regnes som et arbeidsrettet tiltak etter [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dette til tross for at aktiviteten ikke kan gis som et tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598). Et slikt resultat innebærer at EØS-borgeren beholder arbeidsavklaringspengene, men at Nav ikke betaler for aktiviteten i oppholds- eller bostedslandet. Merk at arbeidsrettet tiltak her ikke må forveksles med utførelse av arbeid – lønnet eller ulønnet. Hvis det ikke finnes aktuelle arbeidsrettede aktiviteter i det andre EØS-landet, så må Nav vurdere om det er et arbeidsrettet tiltak i Norge som kan bidra til å nå målet om arbeid for EØS-borgeren. Medlemmer som ikke er EØS-borgere (tredjelandsborgere), kan som hovedregel bare beholde arbeidsavklaringspengene ved opphold eller flytting innenfor Norden, se [folketrygdloven §§ 11-3 første ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) og [1](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3)-3b og nordisk konvensjon artikkel 4. Hvis aktiviteten som gjennomføres i et nordisk land ikke kan gis som tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598), skal Nav vurdere om aktiviteten likevel kan regnes som et arbeidsrettet tiltak etter [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) som følge av forpliktelsene etter nordisk konvensjon og trygdeforordningen. Nav må da vurdere om aktiviteten kan bidra til bedring eller avklaring av arbeidsevnen slik at medlemmet kan beholde eller skaffe seg arbeid. Hvis svaret er ja, kan arbeidsrettet aktivitet i annet nordisk land godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter [§ 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dette til tross for at aktiviteten ikke kan gis som et tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598). Et slik resultat innebærer at medlemmet beholder arbeidsavklaringspengene, men at Nav ikke betaler for aktiviteten i opphold- eller bostedslandet. Hvis det ikke finnes aktuelle arbeidsrettede aktiviteter i det andre nordiske landet, så må Nav vurdere om det er et arbeidsrettet tiltak i Norge som kan bidra til å nå målet om arbeid for medlemmet. Gjennomføring av arbeidsrettet rehabilitering etter nordisk konvensjon om trygd, er et eksempel på aktivitet som ikke godkjennes som tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598), men som kan regnes som tiltak etter [folketrygdloven § 11-6 bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) som følge av våre forpliktelser etter nordisk konvensjon og trygdeforordningen. ##### § 11-6 første ledd bokstav c [Endret 1/25] For at medlemmet sammen med Nav skal få avklart mulighetene sine for å delta i arbeidslivet, kan arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav c](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) også gis i perioder uten behov for aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak. Bestemmelsen har imidlertid krav om at dette tidligere må ha vært prøv _d._ _M_ ålgruppen for [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav c](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er medlemmer med sykdom eller skade som det ikke finnes behandling for å bedre arbeidsevnen, og der helsetilstanden også hindrer han eller henne i å gjennomføre arbeidsrettet aktivitet. Så lenge det er mulighet for at helsetilstanden kan bedre seg slik at medlemmet kan komme i jobb, er ikke arbeidsevnen avklart. Bestemmelsen må sees i sammenheng med at mulighetene til å være i arbeid må være ferdig avklart før uføretrygd kan gis, se [folketrygdloven §§ 12-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-5) og [12-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-7). Medlemmet oppfyller § 11-6 første ledd bokstav c hvis alt dette gjelder for han eller henne: * Medlemmet skal ha prøvd aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak. * Medlemmet må ha en viss mulighet for å komme i arbeid. * Medlemmet får oppfølging fra Nav. Arbeidsrettet tiltak eller aktiv behandling må tidligere ha vært prøvd, men det er ikke krav om at dette er prøvd i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger. Dette kan for eksempel være prøvd i løpet av året med sykepenger. Hva som godkjennes som aktiv behandling og arbeidsrettet tiltak står i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72). En «viss mulighet for å komme i arbeid» betyr at det ikke kan utelukkes at medlemmet på sikt kan komme i jobb eller jobbe mer. Medlemmets arbeidsevne er ikke ferdig avklart. Medlemmet skal få oppfølging fra Nav. Hvilke krav som stilles til oppfølgingstidspunkter, står i [folketrygdloven § 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) og [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A76). Også i perioder uten behandling og tiltak, har medlemmet aktivitetsplikt og må bidra til å avklare om han eller hun kan komme i eller tilbake i arbeid, se [folketrygdloven § 11-7 første ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Dette kan for eksempel være å delta på avtalte møter med Nav, eller levere nødvendig informasjon og dokumentasjon som Nav trenger for å avklare mulighetene for arbeid og/eller om det er behov for aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak. Medlemmet skal også ha en aktivitetsplan, og planen skal endres ved behov, se [folketrygdloven § 11-7 andre ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). ### Nærmere om Navs tolkning #### § 11-6 første ledd ##### Nærmere om vilkåret «for å skaffe seg eller beholde arbeid» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd, departementets uttalelser i lovforarbeidene, folketrygdens formålsbestemmelse og sammenhengen i regelverket. Vilkårene «skaffe seg eller beholde arbeid» betyr at vedkommende skal bli i stand til å utføre et inntektsgivende arbeid, se bl.a. Prop. 82 L (2015–2016) punkt 4.3. Arbeidet bør så langt det er mulig kunne gjøre medlemmet selvforsørget. Dette må sees i sammenheng med at et av [folketrygdlovens](/nav/lov/1997-02-28-19) grunnleggende formål er å bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge og klare seg selv best mulig til daglig, se [folketrygdloven § 1-1 tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-1). Formålsbestemmelsen gir ingen rettigheter eller plikter, men gir uttrykk for hva som ønskes oppnådd med [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19), se Ot.prp. nr. 29 (1995–1996) s. 26. Ordlyden i [folketrygdloven § 11-6 første ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) «skaffe seg (...) arbeid» kan ikke tolkes slik at det er krav om at medlemmet skal gå direkte over i ordinært arbeid. Det er tilstrekkelig at medlemmet har blitt i stand til å skaffe seg arbeid. Dette har også støtte i sammenhengen i regelverket. Et medlem som i løpet av stønadsperioden blir ferdig avklart til arbeid og er arbeidssøker, kan ha rett til arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). En naturlig forståelse av uttrykket «beholde arbeid» er at dette omfatter medlem som allerede er i et arbeidsforhold, og som har behov for behandling og/eller tiltak for å * kunne utføre arbeidsoppgavene medlemmet hadde før han eller hun ble syk * øke arbeidsmengden * avklare mulighetene for å tilpasse arbeidssituasjonen eller utføre nye arbeidsoppgaver hos arbeidsgiver for å beholde arbeidsforholdet ##### Nærmere om begrepet «som han eller hun kan utføre» Navs tolkning er basert på sammenhengen i regelverket. Med uttrykket «som han eller hun kan utføre» menes alle typer arbeid som medlemmet er kvalifisert for og kan utføre arbeidsoppgavene i. Dette står ikke klart og tydelig i loven eller forarbeidene til [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). En naturlig forståelse av ordet «utføre» er at det er nok at medlemmet er i stand til å gjøre arbeidsoppgavene. Ordet må imidlertid tolkes ut fra at målet med bistanden etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er at medlemmet skal kunne skaffe seg eller beholde arbeid. Dette betyr at medlemmet både må være kvalifisert for og kunne gjøre oppgavene som jobben krever. Medlemmet regnes som kvalifisert for stillinger, selv om han eller hun har behov for vanlig opplæring på arbeidsplassen. Navs tolkning bygger også på at det ut fra sammenhengen i regelverket er naturlig at vurderingene av medlemmets muligheter for arbeid er like i [folketrygdloven §§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og [11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). ##### Nærmere om vilkåret «behov for» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd, departementets uttalelser i lovforarbeidene og rettspraksis. Ordlyden i [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) tolkes slik at behovet medlemmet har for aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak må knytte seg til muligheten «for å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre». Vilkåret «behov for» betyr at det er medlemmets behov for aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak som er avgjørende etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), ikke at medlemmet faktisk er i slik behandling eller tiltak. Se Prop. 82 L (2015–2016) og Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.4.5. I forarbeidene står det også at departementet valgte å ikke ta inn et krav i loven om at medlemmet må være i stand til å gjennomføre og nyttiggjøre seg av tiltaket for å ha behov etter [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), se Prop. 82 L (2015–2016) punkt 5.2. Vilkåret i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) ble videreført etter lovendringen fra 1. januar 2018, og uttalelsene får derfor betydning for tolkingen av bestemmelsen også etter lovendringen. #### § 11-6 første ledd bokstav a ##### Nærmere om vilkåret «behov for aktiv behandling» Navs tolkning er basert på lovens ordlyd og departementets uttalelser i lovforarbeider. Ordlyden i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) stiller tydelig krav om behov for aktiv behandling, og det er også presisert at behandlingen skal ha som mål å gjøre medlemmet i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre. Etter lovens ordlyd og forarbeidene er det imidlertid ikke krav om at medlemmet er i behandling. Lovens ordlyd i bokstav a er ikke tydelig på om utrykket «behandling» betyr medisinsk behandling eller om egenaktiviteter som er anbefalt av lege eller behandler også oppfyller kravet. Dette er heller ikke vurdert i forarbeidene til [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Uttrykket «aktiv behandling» ble imidlertid brukt i de tidligere reglene for rehabiliteringspenger i [folketrygdloven § 10-8 andre ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A710-8)\- og før det i reglene om attføringspenger under medisinsk behandling. I forarbeidene til de tidligere reglene om attføringspenger under medisinsk behandling står det at «behandlingens art og omfang kan variere fra operative inngrep med innleggelse i helseinstitusjon til kortere, mer passive perioder med rekreasjon. Behandlingen kan også bestå av egenaktivitet som svømming eller gymnastikk, samtalegrupper m.v», se Ot.prp. nr. 39 (1992–1993) punkt 2.2. Vår vurdering er at disse forarbeidene fortsatt har relevans, da de er forløperen til den tidligere regelen for rehabiliteringspenger i [folketrygdloven § 10-8 andre ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A710-8). [Folketrygdloven § 11-6 bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) bygger på reglene som gjaldt for rehabiliteringspenger. Vi tillegger derfor disse forarbeidene stor vekt i tolkningen vår. Også i forarbeidene til uføretrygd, Prp.130 L (2010-2011) punkt 6.3.2, står det at utrykket «behandling» i [folketrygdloven § 12-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-5) betyr medisinsk og annen behandling. Selv om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er ulike stønader med egne vilkår, så er det naturlig å se dette i sammenheng og legge til grunn samme tolkning av «behandling» etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) som i [folketrygdloven § 12-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-5). ##### Nærmere om inngripende («byrdefull») behandling Navs tolkning er basert på sammenhengen i regelverket. Vilkåret i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) om «behov for aktiv behandling» for å skaffe seg eller beholde arbeid, innebærer at medlemmet i utgangspunktet må bidra til å nå det målet ved å prøve ut behandlingen som anbefales av behandlende lege eller spesialist. Dette er ikke like klart og tydelig ut fra ordlyden i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), eller forarbeidene til bestemmelsen. Navs tolkning bygger på at det er naturlig å se [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) i sammenheng med at formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt mens medlemmet får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid, se [folketrygdloven § 11-1](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1). Selv om formålsbestemmelsen ikke gir medlemmet rettigheter eller plikter, så gir den uttrykk for hva som ønskes oppnådd med arbeidsavklaringspenger. Mottakere av arbeidsavklaringspenger har også plikt til å bidra i prosessen med å komme i jobb etter [folketrygdloven § 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Verken loven eller forarbeidene sier hvor langt denne plikten strekker seg når medlemmet ikke ønsker å ta imot den behandlingen som behandlende lege eller spesialist har vurdert kan bedre arbeidsevnen. Spørsmålet knyttet til arbeidsavklaringspenger har heller ikke vært behandlet i domstolene. Trygderetten har i noen kjennelser vurdert at verken lovens ordlyd, forarbeidene eller praksis gir grunnlag for å tolke [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) § 11- 6 [første ledd bokstav a](/nav/ledd/1/ledd/1/bokstav/a) innskrenkende, slik at det ikke kan oppstilles krav om gjennomføring av behandlingen som medlemmet har behov for. Se TRR-2018-1766 og TRR-2019-643. I en annen kjennelse har Trygderetten vurdert at vilkåret i [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) forutsetter at det må foregå en aktivitet som gjør behovet reelt med hensyn til formålet om å bedre arbeidsevnen, se TRR-2018-1892. Det er altså ikke noen fast og konsistent trygderettspraksis, som kan tillegges selvstendig rettskildemessig vekt ved tolkningen. For rett til uføretrygd er det som utgangspunkt et vilkår i [folketrygdloven § 12-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-5) at medlemmet har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. I rettspraksis er det åpnet for at det kan gjøres unntak fra dette kravet hvis behandlingen er for byrdefull å kreve, se blant annet LB-2015-165420. Praksis fra trygderetten og domstolene syntes å være at det skal mye mindre til for å akseptere at medlemmet ikke ønsker operasjoner enn for eksempel fysikalsk, medikamentell eller terapeutisk behandling. Vurderingen skal imidlertid gjøres konkret ut fra personens situasjon, om motforestillingene er alvorlige og om det er stor risiko knyttet til behandlingen. Selv om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er ulike stønader med egne vilkår, så er det ut fra sammenhengen i regelverket naturlig å legge til grunn samme tolkning etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) som i [folketrygdloven § 12-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-5). ##### Forholdet til EØS For medlemmer som er omfattet av trygdeforordningens personkrets (EØS-borger), skal behandling i annet EØS-land regnes som om det var i Norge, se [folketrygdloven §§ 1-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-3), [11-1a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1a) og trygdeforordningen artikkel 5 om likebehandling av faktiske forhold. Etter nordisk konvensjon om trygd artikkel 4 gjelder trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen for alle som omfattes av konvensjonen og som er bosatt i et nordisk land. Dette betyr at for medlemmer som ikke er EØS-borgere (tredjelandsborgere), skal behandling innenfor Norden regnes som om det var i Norge, se [folketrygdloven §§ 1-3 b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-3b) og [11-1a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1a) og trygdeforordningen artikkel 5 om likebehandling av faktiske forhold. Når det gjelder reglene for gjennomføring av behandling utenfor Norge og EU/EØS, se [folketrygdloven § 11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3). #### § 11-6 første ledd bokstav b ##### Hva er et arbeidsrettet tiltak etter folketrygdloven § 11-6? Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens og forskriftens ordlyd, departementets uttalelser i lovforarbeider, og våre forpliktelser etter trygdeforordningen og nordisk konvensjon om trygd. [Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) definerer hva som menes med arbeidsrettede tiltak etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dette er * tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598), med unntak av varig tilrettelagt arbeid etter forskriften kapittel 14 * etablering av egen virksomhet, se [folketrygdloven § 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) * aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter, under dette frivillige aktører, som kan bedre medlemmets muligheter for arbeid * forsøk med hjemmel i [arbeidsmarkedsloven § 12](/nav/lov/2004-12-10-76/%C2%A712) om det står i forsøksordningens forskrift at deltakeren har rett på arbeidsavklaringspenger Utrykket «menes» tolkes slik at alle aktiviteter som kan godkjennes som arbeidsrettede tiltak etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), er nevnt i listen. I grensekryssende tilfeller, må imidlertid disse nasjonale kvalifiseringsreglene tolkes og brukes i samsvar med Norges forpliktelser for trygdekoordinering. For å oppfylle Norges forpliktelser etter [EØS-avtalen](/nav/lov/1992-11-27-109/eøsl) og andre folkerettslige avtaler skal reglene om arbeidsavklaringspenger i [folketrygdloven kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11) gjøres unntak fra, i den grad det er nødvendig for å overholde forpliktelsene. Dette følger av [folketrygdloven §§ 1-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-3), [1-3 a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-3a), [1-3 b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-3b) og [11-1a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1a). Utgangspunktet er at Nav ikke kan innvilge tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598) utenfor Norge, med unntak av europeiske arbeidsmarkedstiltak og felles nordiske arbeidsrettede tiltak, se [arbeidsmarkedsloven](/nav/lov/2004-12-10-76) med tilhørende forskrift og rundskriv. Disse begrensningene i tiltaksregelverket får gjennom [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 bokstav a](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) betydning for hva som kan godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). For medlemmer som er omfattet av trygdeforordningens personkrets (EØS-borgere) vil trygdeforordningens generelle regler om eksportabilitet i artikkel 7 og 21 nr.1 innebære at arbeidsavklaringspenger ikke kan reduseres, stanses eller opphøre fordi mottakeren er bosatt eller oppholder seg i en annet EØS-land. I NOU 2021: 8 (trygd over landegrensene) punkt 8.3 står det at det er sikker rett at statene kan fastsette vilkårene for en stønad, så lenge de gjelder likt innenfor EØS. Hvis vilkårene innebærer at en mottaker av arbeidsavklaringspenger må oppholde seg i Norge, vil det være en begrensing på den frie bevegeligheten i hele EØS som trygdeforordningen artiklene 7 og 21 nr. 1 er ment å sikre. Videre står det at for at krav om tilstedeværelse i Norge skal kunne rettferdiggjøres, må dette være saklig begrunnet ut fra formålet om raskest mulig tilbakeføring til arbeidslivet og behov for fysisk oppmøte på stedet der aktiviteten skal gjennomføres. Fordi slike krav i praksis også vil kunne begrense bevegelsesfriheten internt i Norge, så er det ikke diskriminerende. Dette betyr at hvis bedring eller avklaring av arbeidsevnen kan oppnås like effektivt dersom de aktuelle aktivitetene gjennomføres i et annet EØS-land, vil et krav om gjennomføring i Norge ikke kunne rettferdiggjøres. For at et krav om gjennomføring i Norge skal kunne rettferdiggjøres, må dette være saklig begrunnet ut fra formålet om raskest mulig tilbakeføring til arbeidslivet og behov for fysisk oppmøte på stedet der aktiviteten som skal bidra til dette kan gjennomføres. Navs tolkning betyr at hvis en EØS-borger oppholder eller bosetter seg i et annet EØS-land, må Nav vurdere om aktiviteter i det andre EØS-landet kan bidra til bedring eller avklaring av arbeidsevnen slik at medlemmet kan beholde eller skaffe seg arbeid. Hvis svaret er ja, kan arbeidsrettet aktivitet i andre EØS-land godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter [§ 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dette til tross for at aktiviteten ikke kan godkjennes som tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598). Hvis det ikke finnes aktuelle aktiviteter i oppholds- eller bostedslandet som kan bidra til bedring eller avklaring av arbeidsevnen, så må Nav vurdere om det er arbeidsrettede tiltak i Norge som kan bidra til å nå målet om arbeid for EØS-borgeren. Medlemmer som ikke er EØS-borgere (tredjelandsborgere), kan bare oppholde seg utenfor Norge hvis dette følger av en bi- eller multilateral avtale, se [folketrygdloven §§ 11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) og [1-3 b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-3b). Et eksempel på en slik avtale er nordisk konvensjon om trygd. Etter nordisk konvensjon om trygd artikkel 4 gjelder trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen for alle som omfattes av konvensjonen og som er bosatt i et nordisk land. Dette betyr at hvis medlemmet ønsker å gjennomføre en aktivitet i et annet nordisk land som ikke kan gis som tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598), skal Nav vurdere om aktiviteten likevel kan regnes som et arbeidsrettet tiltak etter [folketrygdloven § 11-6 bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) som følge av forpliktelsene etter nordisk konvensjon og trygdeforordningen. Nav må da vurdere om aktiviteten kan bidra til bedring eller avklaring av arbeidsevnen slik at medlemmet kan beholde eller skaffe seg arbeid. Hvis svaret er ja, kan arbeidsrettet aktivitet i annet nordisk land godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter [§ 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dette til tross for at aktiviteten ikke kan gis som et tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598). Hvis det ikke finnes aktuelle aktiviteter i det andre nordiske landet som kan bidra til bedring eller avklaring av arbeidsevnen, så må Nav vurdere om det er arbeidsrettede tiltak i Norge som kan bidra til å nå målet om arbeid for medlemmet. Også Norges forpliktelser om gjennomføring av tiltak etter nordisk konvensjon om trygd får betydning for hva som kan godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dette er nærmere omtalt i rundskrivet til Nordisk konvensjon om trygd til [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11), punkt 11.1.1: > «Med bakgrunn i artiklene 12, 13 og 14 i nordisk konvensjon om trygd og artiklene 9 og 10 i administrativ avtale til Nordisk konvensjon om trygd, er det utarbeidet et sett med overenskomster om administrative rutiner for arbeidsrettet rehabilitering i grenseoverskridende situasjoner mellom landene som er omfattet (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island). Rutinene omfatter også Færøyene, Grønland (Danmark) og Åland (Finland). De administrative rutinene gjelder arbeidsrettet rehabilitering i grenseoverskridende situasjoner. > > «Arbeidsrettet rehabilitering» er ifølge overenskomstene ment å forstås som «tilbud eller tiltak i henhold til nasjonal lovgivning (som ikke er av ren medisinsk art) som gis for å bistå personer ut i eller tilbake til arbeid». En «grenseoverskridende situasjon» er ment å forstås som en «person [som] bor i ett land og samtidig har trygdedekning i et annet». Relatert til arbeidsavklaringspenger, dreier det seg altså om medlemmer som bor i et av de andre nordiske landene, og som skal gjennomføre arbeidsrettet rehabilitering der, samtidig som de mottar arbeidsavklaringspenger fra Norge.» Arbeidsrettet rehabilitering etter nordisk konvensjon om trygd regnes som et arbeidsrettet tiltak etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), som følge av avtaleforpliktelsene Norge har med de nordiske landene, se [folketrygdloven §§ 1-3 b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-3b) og [11-1a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-1a) og trygdeforordningen artikkel 5 om likebehandling av faktiske forhold. I nordisk konvensjon om trygd artikkel 15 står det at tiltak som omfattes av artikkel 12 nr. 1 om rehabilitering, er omfattet av avtalen om gjensidig avkall på refusjon. Dette betyr at de utgiftene bostedslandet har til å gjennomføre et arbeidsrettet tiltak, ikke kan søkes dekket av den kompetente staten. ##### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd ###### Bokstav a – Arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av forskriftens ordlyd og departementet uttalelser i høringsnotat. Det står klart og tydelig i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav a](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) at alle tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598), med unntak av varig tilrettelagt arbeid etter [kapittel 14](/nav/lov/1997-02-28-19/kap14), er arbeidsrettet tiltak etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). I [høringsnotatet til forskrift om arbeidsavklaringspenger](https://www.regjeringen.no/contentassets/f873a6d03e9947deb41b915348016929/horingsnotat.pdf) står det at grunnen til at departementet mener varig tilrettelagt arbeid ikke skal regnes som arbeidsrettet tiltak etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er fordi tiltaket er for personer som får uføretrygd og ikke har samme mål om arbeid som mottakere av arbeidsavklaringspenger. Nav skal vurdere om en person har behov for tiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598), og skal få tilbud om dette, se [tiltaksforskriften §§ 1-3](/nav/forskrift/2015-12-11-1598/%C2%A71-3) og [1-5](/nav/forskrift/2015-12-11-1598/%C2%A71-5). En naturlig forståelse av ordlyden i [forskriften om arbeidsavklaringspenger](/nav/forskrift/2017-12-13-2100) er at hvis Nav ikke kan tilby eller fortsette å gi tiltaket med hjemmel i [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598), så regnes ikke aktiviteten som et arbeidsrettet tiltak etter bokstav a. Fordi [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) har alternative vilkår, må Nav i slike tilfeller også vurdere om medlemmet har behov for * et annet arbeidsrettet tiltak for å skaffe seg eller beholde arbeid etter [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), se [forskrift om arbeidsavklaringspenger](/nav/forskrift/2017-12-13-2100) første ledd bokstav b og c og andre ledd * aktiv behandling, eller etter ha prøvd slik behandling eller arbeidsrettet tiltak fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, se [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og [c](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) ###### Bokstav b – Etablering av egen virksomhet Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av forskriftens ordlyd. Det står klart og tydelig i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav b](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) at etablering av egen virksomhet etter [folketrygdloven § 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15), er et arbeidsrettet tiltak etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Hvilke krav som må være oppfylt for at medlemmet skal få beholde arbeidsavklaringspengene under etableringen av den nye virksomheten, står i [folketrygdloven § 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15). ###### Bokstav c – Andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter, herunder frivillige aktører, som er egnet til å styrke medlemmets mulighet for overgang til arbeid Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av forskriftens ordlyd, departementet uttalelser i høringsnotater og sammenhengen i regelverket. Ordlyden i [forskriften om arbeidsavklaringspenger § 2 bokstav c](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) er vid, og mange aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter vil kunne falle inn under bestemmelsen. Det er imidlertid presisert i ordlyden at aktivitetene må kunne styrke medlemmets muligheter for arbeid. En naturlig forståelse av uttrykket «andre aktiviteter» i bokstav c er at aktiviteten også må være noe annet enn inntektsgivende arbeid, og det som faller inn under alternativene i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav a](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) og [b](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72), og forsøk slik det fremgår i andre ledd. En naturlig forståelse av begrepet «offentlige virksomheter» er at dette gjelder både kommunale, fylkes­kommunale og statlige virksomheter. Begrepet «private virksomheter» forstås slik at det er alle bedrifter i privat eie og ideelle organisasjoner. I [høringsnotatet til forskriften om arbeidsavklaringspenger](https://www.regjeringen.no/contentassets/f873a6d03e9947deb41b915348016929/horingsnotat.pdf) har departementet også uttalt at kommunale tiltak faller inn under bestemmelsen, og er et arbeidsrettet tiltak. Videre at det å være frivillig kan regnes som et arbeidsrettet tiltak hvis aktiviteten kan bedre medlemmets muligheter for arbeid. Som eksempler er det vist til aktiviteter som frivillig i Røde Kors, Turistforeningen, kor og korpsaktiviteter eller som besøksvenn. Nav er en offentlig virksomhet. Dette betyr at tiltak i regi av Nav som ikke er en del av tiltaksforskriften eller er et forsøk, vil falle inn under ordlyden i forskriftens bokstav c hvis disse kan bedre medlemmets muligheter for arbeid. Denne tolkningen har også støtte i departementets uttalelse om at oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi skal regnes om et arbeidsrettet tiltak, se [høringsnotat av 12. november 2018 side 3](https://www.regjeringen.no/contentassets/7ce4a69bc1474c76b98aed01d933b24a/horingsnotat-12112018.pdf). ##### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 andre ledd ###### Nærmere om krav til forsøk med hjemmel i arbeidsmarkedsloven § 12 Ordlyden i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 andre ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) stiller to tydelige krav til forskrifter om forsøk med arbeidsmarkedstiltak. For det første må forskriften om forsøket være hjemlet i [arbeidsmarkedsloven § 12](/nav/lov/2004-12-10-76/%C2%A712), og for det andre må det stå i forskriften om forsøket at deltakeren har rett på arbeidsavklaringspenger. Begge disse vilkårene må være oppfylt for at forsøket kan regnes som et arbeidsrettet tiltak. Kravet om at det må stå i forskriften at deltakerne har rett på arbeidsavklaringspenger gjelder kun for forsøk, og ikke alle tiltak fra Nav. Det er ikke tatt inn samme krav i ordlyden til [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav a](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) til c. #### § 11-6 første ledd bokstav c En naturlig forståelse av lovens ordlyd, er at det skal legges til grunn samme forståelse av «aktiv behandling» og «arbeidsrettet tiltak» som etter [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og [b](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72). Ordet «eller» betyr at det er nok at medlemmet har prøvd en av delene. ##### Hva betyr kravet til at aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak skal være «prøvd»? Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd. Ordlyden i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav c](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) stiller uttrykkelige krav til at aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak skal være «prøvd», men verken ordlyden eller forarbeidene gir en nærmere beskrivelse av hva dette innebærer. En naturlig forståelse av lovens ordlyd, er at ordet «prøvd» betyr at det er krav til at personen må ha forsøkt behandling eller startet i tiltak. Vi kan imidlertid ikke se at det er rettslig grunnlag for å oppstille et generelt krav om at deltagelsen må ha vært av en bestemt varighet. Vurderingen må skje konkret. Ordlyden gir ingen nærmere beskrivelse av når aktiviteten skal ha vært «prøvd». I forarbeider eller rettspraksis er det heller ingen holdepunkter for at det gjelder et krav om at aktivitetene må være prøvd i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger, selv om dette vil være tilfelle for mange. Dette betyr at det ikke er rettslig grunnlag for å sette en tidsgrense for når aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak må ha vært prøvd, for at dette vilkåret er oppfylt. Navs tolkning er at arbeidsrettet tiltak eller aktiv behandling må ha vært prøvd, men at det ikke er krav om at dette er prøvd i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger. ##### Nærmere om begrepet «fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i arbeid» Navs tolkning er basert på lovens ordlyd, departementets uttalelser i lovforarbeidene og sammenhengen i regelverket. Vurderingen av om medlemmet «ha[r] en viss mulighet for å komme i arbeid» er en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes framtidige arbeidsevne. Lovens ordlyd og forarbeidene gir ingen nærmere beskrivelse av hvor stor muligheten for å komme i jobb må være for at dette vilkåret skal være oppfylt. En naturlig forståelse av utrykket «viss mulighet» er at hvis det er klart at medlemmet ikke kan komme i inntektsgivende arbeid eller få bedre arbeidsevne, så vil vilkåret ikke være oppfylt. Hvis det derimot ikke kan utelukkes at medlemmet på sikt kan komme i jobb eller jobbe mer, vil vilkåret være oppfylt. Sammenhengen i regelverket mellom arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, gjør at det i tolkningen av «viss mulighet for arbeid» også er naturlig å se til at mulighetene for å være i arbeid må være ferdig avklart før uføretrygd kan gis, se [folketrygdloven §§ 12-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-5) og [12-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-7). Uttrykket «komme i arbeid» gjelder både for medlemmer som allerede er i jobb og de som ikke er det. Denne forståelsen er ikke klar og tydelig ut fra lovens ordlyd i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav c](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Navs tolkning bygger på at målet med bistanden etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) er at medlemmets arbeidsevne skal bli bedre slik at han eller hun kan skaffe seg eller behold arbeid. Vi viser også til departementet sine vurderinger i lovforarbeidene, se Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) pkt. 4.4.5.4. På denne bakgrunn er Navs tolkning at en «viss mulighet for å komme i arbeid» betyr at det ikke kan utelukkes at medlemmet på sikt kan komme i jobb eller jobbe mer. Medlemmets arbeidsevne er ikke ferdig avklart. ##### Nærmere om begrepet «får annen oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten» Navs tolkning er basert på lovens ordlyd og sammenhengen i regelverket. Ordlyden i [folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav c](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) stiller tydelig krav til at medlemmet får oppfølging fra Nav. I uttrykket «får» ligger det også et signal om at det ikke er nok at medlemmet har behov for, og at det avgjørende er om medlemmet faktisk får oppfølging fra Nav. Hvilke krav som er stilt til Nav om oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger, står i [folketrygdloven § 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) og [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A76). Det er i denne sammenheng også viktig å være oppmerksom på at medlemmet har aktivitetsplikt, og det skal være utarbeidet en aktivitetsplan, selv om det ikke er behov for behandling/tiltak i perioden. Se [folketrygdloven § 11-7 første](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) og [andre ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). ## § 11-7 Aktivitet med sikte på å komme i arbeid [LOV-1997-02-28-19-§11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 13.11.2024. Se «Innledning»: avsnittet «Nærmere om hensynet til barnets beste» er tilføyd. ### Innledning Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet har behov for bistand fra NAV. Formålet med bistanden som tilbys medlemmet, skal være å sette vedkommende i stand til å skaffe seg eller beholde et arbeid som han eller hun kan utføre, med andre ord å bedre evnen til å utføre et ordinært inntektsgivende arbeid. Alle som henvender seg til NAV og som ønsker eller har behov for bistand til å komme i arbeid, har en lovfestet rett til å få vurdert sitt bistandsbehov, jf. NAV-lovens § 14a. Medlemmer som har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret og gjensidig forpliktende plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det er NAV som har ansvaret for at planen blir utarbeidet. NAV skal i samråd med medlemmet vurdere om det finnes virkemidler eller tiltak (aktiviteter), som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal komme i arbeid, og om medlemmet kan prioriteres til disse. Kravene til aktivitet skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og funksjonsnivå. Aktiviteten bør være av et slikt omfang at det tilsvarer en full arbeidsuke såframt ikke medlemmets helsesituasjon er til hinder for dette. For å nå målet om arbeid er det avgjørende at medlemmet medvirker aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Medlemmets plikt til å bidra aktivt reguleres nærmere i [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Folketrygdlovens krav om aktivitet har nær sammenheng med NAV-loven § 14a om utarbeidelse av en aktivitetsplan. I praksis vil det hovedsakelig være to typer tilfeller hvor man sier at aktivitetsplikten etter [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) ikke er oppfylt. Det ene er medlemmer som forholder seg passive ved å ikke møte etter innkalling eller som ikke medvirker til utarbeidelsen av aktivitetsplanen. Det andre vil være medlemmer som ikke opprettholder ønsket fremdrift i prosessen med det å komme i arbeid. I mange tilfeller er NAV avhengig av at medlemmet gir opplysninger eller leverer dokumentasjon som er nødvendig for å ta stilling til om vilkårene i [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) fortsatt er oppfylt. Dersom medlemmet ikke etterkommer pålegg fra NAV om å gi slike opplysninger/dokumentasjon må man vurdere om det er grunnlag for reduksjon jf. [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) eller stans jf. [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). #### Nærmere om hensynet til barnets beste [Tilføyd 11/24] Ifølge [grunnloven § 104 andre ledd](/nav/lov/1814-05-17/%C2%A7104), skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Det samme følger av FNs [barnekonvensjon artikkel 3](/nav/lov/1999-05-21-30/bkn/a3). Barnets beste skal vurderes uavhengig av om barnet er tjeneste-/ytelsesmottaker, part i saken, eller er indirekte berørt ved å være en del av en gruppe eller gjennom foresattes saker. Reglene om barns rettigheter krever at vi vurderer hva som er barnets beste før vi tar avgjørelser i slike tilfeller. For å kunne vite når vi må vurdere barnets beste, må vi først finne ut om det vi gjør berører barn. Aktivitetskrav med mål om arbeid kan i enkelte tilfeller være i konflikt med hva som er barnets beste. Vi må da vurdere hvor stor vekt disse andre hensynene skal ha opp mot det grunnleggende hensynet til barnets beste. I den grad man kan velge et alternativ som tar hensyn til barnets beste bør man velge det. Et eksempel kan være å gjøre en vurdering av om et aktivitetskrav kan løses på en måte som er til barnets beste. Dersom vi velger et resultat som innebærer at barnets beste ikke får gjennomslag, må dette begrunnes særskilt og skriftlig for å sikre etterprøvbarhet og barnets rettssikkerhet. ### § 11-7 første ledd – Bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid [LOV-1997-02-28-19-§11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) Det er et vilkår for rett til ytelser etter kapittel 11 at medlemmet deltar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Det betyr at arbeidsavklaringspengene kan stanses hvis aktivitetsplikten ikke overholdes. Eventuelt kan videre ytelse opphøre hvis bruddet på aktivitetsplikten er omfattende. Hovedformålet med [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) er ikke å stanse eller opphøre ytelsen, men bestemmelsen skal virke preventivt som en sanksjonshjemmel dersom medlemmet bryter aktivitetsplikten. ### § 11-7 andre ledd – Aktivitetskrav og medvirkning ved utarbeidelse av aktivitetsplan [LOV-1997-02-28-19-§11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) #### Medlemmets plikt til å medvirke ved utarbeidelse av aktivitetsplan Medlemmet har en plikt til å medvirke ved utarbeidelsen av en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen skal utarbeides på grunnlag av arbeidsevnevurderingen og dialog med medlemmet. Plikten til medvirkning gjelder også ved behov for endring av aktivitetsplanen. Plikten til medvirkning innebærer at medlemmet må bidra til dialog med NAV og at vedkommende ved behov må komme på møter som NAV har kalt inn til. Før det kan fattes vedtak om stans eller opphør etter [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), må medlemmet få et skriftlig varsel, se forvaltningsloven § 16. Det må fremgå av varselet at ytelsen kan bli stanset eller opphørt dersom medlemmet ikke møter som avtalt hos NAV eller på annen måte unnlater å medvirke med mindre medlemmet kan dokumentere gyldig fravær eller gyldig årsak til manglende medvirkning. Medlemmet må få tydelig beskjed om å uttale seg om hvorfor han eller hun ikke møtte eller på annen måte medvirket ved utarbeidelsen av aktivitetsplanen. Videre må det fremgå av varselet at hvis arbeidsavklaringspengene blir stanset, så vil ytelsen ikke bli gjenopptatt før medlemmet søker om gjenopptak. #### Medlemmets plikt til å gjennomføre avtalt aktivitet For de fleste vil hovedaktiviteten bestå av behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Hvilke aktivitetskrav som stilles til det enkelte medlem, skal fremkomme av medlemmets aktivitetsplan, jf. NAV-lovens § 14a. Den skal til enhver tid være oppdatert med de aktiviteter som er avtalt mellom medlemmet og NAV. Så lenge medlemmet gjennomfører aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak som er avtalt med NAV i henhold til aktivitetsplanen, anses aktivitetsplikten etter [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) som oppfylt. Hvorvidt medlemmet har utført avtalt aktivitet og overholdt sin aktivitetsplikt etter [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) må vurderes ved den jevnlige oppfølgingen av medlemmet. Oppfølging reguleres i [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11). I tillegg til de obligatoriske oppfølgingspunktene skal det skje en fortløpende oppfølging av medlemmet, herunder en vurdering av hvorvidt vilkårene for ytelsen fortsatt er oppfylt og om medlemmet har den ønskede fremdriften mot målet om å komme i arbeid. #### Konsekvenser av å ikke oppfylle aktivitetsplikten Når et medlem ikke gjennomfører avtalt aktivitet i henhold til aktivitetsplanen eller ikke møter hos NAV etter å ha blitt kalt inn, skal vedkommende ha et skriftlig varsel, se forvaltningsloven § 16. Det må fremgå av varselet at ytelsen kan bli stanset som følge av fraværet, med mindre medlemmet kan dokumentere gyldig fravær. Medlemmet må få tydelig beskjed om å uttale seg om hvorfor han eller hun ikke møtte eller gjennomførte avtalt aktivitet i aktivitetsplanen jf [folketrygdloven § 11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8). Videre må det fremgå av varselet at hvis ytelsen blir stanset som følge av fraværet, så vil ytelsen ikke bli gjenopptatt før det fremmes søknad om gjenopptak. Hvis det er dokumentert at fraværet skyldes medisinske årsaker, skal NAV vurdere om aktivitetsplanen skal justeres. Dersom et medlem ikke møter hos NAV etter å ha blitt kalt inn, må det vurderes om det er grunnlag for reduksjon etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Stans etter [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) skal alltid vurderes dersom medlemmet ikke møter ved andre gangs innkalling. Ved omfattende brudd på aktivitetsplikten kan arbeidsavklaringspengene opphøre. Dersom medlemmet unnlater å møte som avtalt på et arbeidsrettet tiltak, behandling eller utredning må det gjøres en konkret vurdering av hvorvidt det skal ilegges en reduksjon i henhold til [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) eller om det er grunnlag for stans etter [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Reduksjon etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) knytter seg utelukkende til bestemte plikter på et konkret tidspunkt. Før det kan fattes vedtak om stans må NAV gjøre en vurdering av om medlemmet vil kunne gjenoppta aktiviteten eller om det er andre aktiviteter som vil være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets arbeidsevne. I de tilfeller aktiviteten er behandling bør vurderingene skje i samråd med lege. #### Perioder uten behandling eller tiltak Perioder uten aktivitet skal være så korte som mulig. Selv om det ikke er avtalt aktivitet skal NAV ha ordinær oppfølging også i disse periodene. Det betyr at det skal være tett kontakt mellom medlemmet og NAV også i perioder uten behandling eller tiltak og det forutsettes en jevnlig evaluering av aktivitetsplanen. Perioder uten behandling eller tiltak kan skyldes naturlige avbrudd i aktivitetskjeden. Dette vil i hovedsak være i ventetid på og mellom ulike aktiviteter. For et medlem som gjennomfører et treårig utdanningsløp kan sommerferien anses som et naturlig avbrudd i aktivitetskjeden. Også i disse periodene har medlemmet plikt til å bidra aktivt i prosessen ved innhenting av nødvendig dokumentasjon, ved å møte til innkalling og så videre. Det kan også være aktuelt at NAV tilbyr andre aktiviteter, f.eks sommerjobb/arbeidstrening. Det kan også forekomme andre situasjoner der det ikke foregår aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak, for eksempel perioder med annen oppfølging jfr. [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) c). Også i slike perioder skal det foreligge en aktivitetsplan, hvor innhold og hyppighet i medlemmets oppfølging skal fremgå. Medlemmet kan også motta arbeidsavklaringspenger i perioden mens man utarbeider en aktivitetsplan. Medlemmet har etter andre ledd andre punktum en plikt til å medvirke ved utarbeidelsen av den konkrete planen for hvordan han eller hun skal komme i arbeid. Det samme gjelder i perioder mellom ulike aktiviteter og ved behov for endring av planen som er lag _t_. #### _E_ geninitiert aktivitet (kurs/praksis/utdanning) Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmet mens vedkommende får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. I de tilfeller hvor det er behov for arbeidsrettede tiltak, bør tiltaket gis i et slikt omfang at det tilsvarer en full arbeidsuke. Unntaket er i de tilfeller hvor medlemmets helsesituasjon er til hinder for dette. Dersom medlemmet ønsker å gjennomføre egeninitiert aktivitet i tillegg til de aktiviteter som er avtalt med NAV, må det vurderes om slik aktivitet vil komme i konflikt med, forrykke eller forlenge det avtalte aktivitetsløpet. Det må videre gjøres en vurdering av om medlemmet kunne ha arbeidet i stedet for å gjennomføre egeninitiert aktivitet, jf. rundskrivet til [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) tredje ledd. Dersom omfanget og innholdet i den egeninitierte aktiviteten tyder på at medlemmet også er i stand til å fungere i ordinært arbeid i et betydelig omfang, må det vurderes om videre arbeidsavklaringspenger skal avslås etter [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dersom de arbeidsrettede tiltak/behandling som NAV anser er nødvendige ikke lar seg forene med den egeninitierte aktiviteten, må medlemmet avbryte den egeninitierte aktiviteten eller arbeidsavklaringspengene må avslås eller stanses. Omfanget av egeninitiert aktivitet må vurderes i forhold til allerede avtalt aktivitet. Hvilke vurderinger som ligger til grunn må fremgå av notat i saken #### § 11-7 som hjemmel for opphør Dersom et medlem etter innvilgelsen av arbeidsavklaringspenger ikke møter til innkalling, må det sendes ny innkalling med forhåndsvarsel om opphør. Dersom medlemmet ikke møter etter denne innkallingen må det fattes vedtak om opphør etter [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Dersom det er åpenbart at medlemmet ikke kan opprettholde ønsket fremdrift fordi vedkommende gjentatte ganger har vist at han eller hun ikke er i stand til å gjennomføre avtalt aktivitet, ikke har møtt etter innkallinger og/eller har fått stans av arbeidsavklaringspenger, må arbeidsavklaringspengene avslås. Før man fatter vedtak om opphør av videre arbeidsavklaringspenger, må det gis forhåndsvarsel, jf. forvaltningslovens § 16. Det er kun ved gjentatte avbrudd at arbeidsavklaringspengene skal opphøres. Ved avbrudd av mindre omfang bør arbeidsavklaringspengene stanses. ## § 11-8 Fravær fra fastsatt aktivitet [LOV-1997-02-28-19-§11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 18.12.2025, se § 11-8 første ledd ### Innledning Hovedregelen er at fravær fra de avtalte aktivitetene i aktivitetsplanen medfører reduksjon i utbetalingen av ytelsene inntil vedkommende igjen er klar for arbeidsrettede aktiviteter. Imidlertid er det ved en del typer av fravær slik at fraværet ikke vil ha noen konsekvens. Dette gjelder kortvarig fravær, samt fravær på grunn av sterke velferdsgrunner. Videre vil fravær på grunn av sykdom ikke føre til reduksjon i ytelsene. Gjentatte fravær skal føre til at saken tas opp til vurdering, og det kan ende med at hele saken avsluttes ved vedtak om opphør dersom Nav kommer til at medlemmet ikke lenger fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. #### Nærmere om hensynet til barnets beste [Tilføyd 11/24] Ifølge [grunnloven § 104 andre ledd](/nav/lov/1814-05-17/%C2%A7104), skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Det samme følger av FNs [barnekonvensjon artikkel 3](/nav/lov/1999-05-21-30/bkn/a3). Barnets beste skal vurderes uavhengig av om barnet er tjeneste-/ytelsesmottaker, part i saken, eller er indirekte berørt ved å være en del av en gruppe eller gjennom foresattes saker. Reglene om barns rettigheter krever at vi vurderer hva som er barnets beste før vi tar avgjørelser i slike tilfeller. For å kunne vite når vi må vurdere barnets beste, må vi først finne ut om det vi gjør berører barn. Aktivitetskrav med mål om arbeid kan i enkelte tilfeller være i konflikt med hva som er barnets beste. Vi må da vurdere hvor stor vekt disse andre hensynene skal ha opp mot det grunnleggende hensynet til barnets beste. I den grad man kan velge et alternativ som tar hensyn til barnets beste bør man velge det. Et eksempel kan være å gjøre en vurdering av om et aktivitetskrav kan løses på en måte som er til barnets beste. Dersom vi velger et resultat som innebærer at barnets beste ikke får gjennomslag, må dette begrunnes særskilt og skriftlig for å sikre etterprøvbarhet og barnets rettssikkerhet. ### § 11-8 første ledd – Hovedregel [LOV-1997-02-28-19-§11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) [Endret 12/25] Som hovedregel skal fravær føre til stans i ytelsen. Dette vil si at arbeidsavklaringspengene ikke blir utbetalt før vedkommende er i arbeidsrettet aktivitet igjen. I mange aktivitetsplaner vil det oppstå naturlige pauser i aktivitetskjeden. Slike pauser er ikke å anse som fravær fra fastsatt aktivitet. Dette kan for eksempel være pauser mellom ulike arbeidsrettede aktiviteter. I utgangspunktet må medlemmet være disponibel for arbeidsrettet aktivitet eller arbeid også i slike venteperioder jf. [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). For eksempel kan situasjonen være den at medlemmet og Nav avtaler at medlemmet skal ta et forkurs og deretter ett års skolegang. Vedkommende fullfører forkurset til jul, men skolen begynner først ut på nyåret. Medlemmet får da en naturlig pause i sin aktivitetskjede på ca. 3 uker. Dette er ikke å anse som fravær og vedkommende skal derfor ha utbetalt arbeidsavklaringspenger også i det aktuelle tidsrommet på 3 uker uten aktivitet. I slike tilfeller skal vedkommende ikke føre slike perioder som fravær på meldekorte _t._ _D_ ersom vedkommende tar ferie, og slik sett ikke er tilgjengelig for Nav, skal dette føres som ferie/fravær på meldekortene. Det utbetales ikke arbeidsavklaringspenger for dager med ferie. Dersom ytelsen på grunn av avbrudd har vært stanset i mer enn 52 uker, må medlemmet sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger, jf. [§ 11-31](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31). ### § 11-8 annet ledd – Etterbetaling [LOV-1997-02-28-19-§11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Dersom medlemmet krysser av for fravær fra fastsatt aktivitet for mer enn n dags fravær på et meldekort, reduseres arbeidsavklaringspenger for alle meldte fraværsdager i den aktuelle meldeperioden. Hvis medlemmet har fått redusert utbetaling av arbeidsavklaringspenger på grunn av fravær som skyldes sterke velferdsgrunner godkjent etter [§ 11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) tredje ledd eller sykdom godkjent etter [§ 11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) fjerde ledd, skal arbeidsavklaringspengene etterbetales. ### § 11-8 tredje ledd – Kortvarig fravær og fravær på grunn av sterke velferdsgrunner [LOV-1997-02-28-19-§11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Bestemmelsen i tredje ledd er et unntak fra hovedregelen i første ledd om at fravær fører til reduksjon i ytelsene. Tredje ledd har bestemmelser om at kortvarig fravær samt fravær på grunn av sterke velferdsgrunner ikke medfører reduksjon i ytelsene. #### Kortvarig fravær Fravær på inntil en dag per meldeperiode fører ikke til reduksjon av ytelsene. Har medlemmet mer enn en dag fravær i samme meldeperiode, reduseres arbeidsavklaringspengene for alle meldte fraværsdager i den aktuelle meldeperiode. Det vil si at hvis vedkommende krysser av for fravær i tre dager, skal alle tre fraværsdagene tas med når man reduserer ytelsen. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 3 – Fravær på grunn av sterke velferdsgrunner [FOR-2017-12-13-2100-§3](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A73) Fravær i inntil ti virkedager per kalenderår som skyldes sterke velferdsgrunner skal ikke føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres. Fraværsgrunnen må i slike tilfeller dokumenteres. Forskriften gir følgende eksempler på fravær som kan godkjennes: * Fravær i inntil tre dager for tilvenning av barn i barnehage, førskole eller hos dagmamma, * Fravær på grunn av pleie i hjemmet av en nær pårørende. * Fravær i inntil tre dager ved dødsfall i nær familie eller vennekrets. Listen er ikke uttømmende. Andre eksempler kan være lege- og tannlegebesøk for medlemmet eller barn som må ha følge, barnepassers sykdom, følge barn på førskoledag og første skoledag, eller sykdom i nær familie. Det må gjøres en konkret vurdering i den enkelte saken. Det er kun ved fravær som skyldes sterke velferdsgrunner at ytelsene ikke reduseres. Fri i forbindelse med for eksempel giftemål, flytting og fri for å følge barn på skolen anses ikke som sterke velferdsgrunner. Pleie i hjemmet av en nær pårørende omfatter både pleie i hans eller hennes eget hjem og pleie hjemme hos medlemmet. Årsaken til fraværet må i utgangspunktet dokumenteres. Ved sykdom kreves det legeerklæring eller erklæring fra annet helsepersonell med rett til å sykemelde. Ved barn eller barnepassers sykdom, kan det være grunnlag for å lempe noe på dokumentasjonskravet. Dette gjelder særlig der hvor fraværet er kortvarig, for eksempel at medlemmet ikke kan delta i tiltaket en dag eller to på grunn av sykdom hos sine barn. Her kan det godtas egenmelding fra medlemmet. Det følger av forskriften § 3 at fravær ut over ti virkedager per kalenderår skal føre til stans etter de øvrige reglene i [§ 11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8), selv om fraværet skyldes sterke velferdsgrunner. Se eksemplene nedenfor: **Eksempel 1** A har fått godkjent fravær fra fastsatt aktivitet i fem dager i januar og tre dager i august på grunn av sterke velferdsgrunner. I oktober har A fire dagers fravær på grunn av sykt barn. Han får godkjent to dager med fravær på grunn av sterke velferdsgrunner, og har da fått godkjent totalt ti virkedager med fravær på grunn av sterke velferdsgrunner inneværende år. A vil få stanset ytelsen i de to resterende dagene med fravær som han hadde i forbindelse med barnets sykdom. **Eksempel 2** B har i løpet av høsten fått godkjent fravær i ti virkedager på grunn av sterke velferdsgrunner. I januar påfølgende år har B tre dagers fravær på grunn av tilvenning av barn i barnehage. B får godkjent fraværet på grunn av sterke velferdsgrunner ettersom et nytt kalenderår er påbegynt. ### § 11-8 fjerde ledd – Sykdomsfravær [LOV-1997-02-28-19-§11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Bestemmelsen i fjerde ledd er et unntak fra hovedregelen i første ledd om at fravær fører til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. Fjerde ledd har bestemmelser om at fravær som skyldes sykdom eller skade ikke medfører reduksjon i ytelsene. Bestemmelsen er særlig tenkt anvendt på de som er i en aktivitet, men som på grunn av akutt sykdom eller skade får et kortere sykdomsfravær fra den fastsatte aktiviteten. Disse vil ikke få noen reduksjon i utbetalingen av ytelsen. Ved sykdomsfravær kreves det i utgangspunktet dokumentasjon fra lege eller fra annet helsepersonell med rett til å sykemelde. Når det gjelder fravær fra tiltak godtas imidlertid egenmelding. Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan benytte seg av en egenmeldingsordning tilsvarende den for IA-bedrifter. Det vil si at medlemmet kan anvende egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Dette innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn åtte dager pr fraværstilfelle. Ved nytt sykefravær innen 16 dager medregnes tidligere fraværsdager som det ikke foreligger sykemeldingsattest for. Når medlemmet har brukt opp de åtte egenmeldingsdagene i løpet av en 16 dagers periode, må han eller hun delta i tiltaket sammenhengende i 16 kalenderdager før egenmelding kan brukes på nytt. Dersom Nav er usikker på hvor reelt forholdet er, kan man be om at medlemmet dokumenterer sykdom i form av legeerklæring jf. [§ 11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) fjerde ledd andre punktum. ### § 11-8 femte ledd – Gjentatte fravær [LOV-1997-02-28-19-§11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) #### Ny vurdering av vilkårene for arbeidsavklaringspenger ved gjentatte fravær Dersom medlemmet har gjentatte fravær skal Nav vurdere om vedkommende fortsatt fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. Slikt fravær kan føre til stans eller opphør av arbeidsavklaringspengene selv om det skyldes sykdom. Hvis medlemmet har fravær som fører til at den avtalte behandlingen vanskeliggjøres eller ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte, skal Nav alltid foreta en ny vurdering av saken. Det samme gjelder dersom medlemmet har hatt fravær fra et arbeidsrettet tiltak som medfører at tiltaket ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Disse vurderingene må gjøres som en del av den løpende oppfølgingen av de avtalte aktivitetene. #### Stans eller opphør på grunn av gjentatte fravær Når det på grunn av fravær fra tiltak eller behandling gjøres en ny vurdering av om vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt, må Nav kartlegge årsaken til fraværet. Nav må så ta stilling til om det er hensiktsmessig å fortsette den planlagte aktiviteten, eller om annen behandling eller andre arbeidsrettede tiltak kan være aktuelle. Vurderingen kan resultere i at ytelsen stanses eller opphører etter [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) fordi medlemmet ikke oppfyller aktivitetsplikten. Vurderingen kan også føre til at ytelsen opphører fordi videre arbeidsrettede tiltak eller behandling ikke vil bedre arbeidsevnen, og medlemmet har ikke en viss mulighet for å komme i arbeid jf. [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Dette vil særlig være aktuelt der hvor vedkommende har forsøkt avklaring, men er for syk til å kunne fortsette. Her vil Nav vanligvis konkludere med at vilkårene i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) ikke lenger er oppfylt, og vedkommende kan søke uføre _trygd._ Medlemmet kan da få arbeidsavklaringspenger i påvente av behandlingen av søknad om uføre _trygd_ , jf. [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18). #### Forhåndsvarsling ved stans og ved opphør Dersom Nav vurderer å stanse eller opphøre videre arbeidsavklaringspenger, må medlemmet først forhåndsvarsles, jf. forvaltningsloven § 16. ### § 11-8 femte ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) Departementet er i femte ledd gitt en forskriftshjemmel for nærmere regler om hva som er gyldig fravær, krav til dokumentasjon, hva som anses som fravær fra fastsatt aktivitet og konsekvenser av fravær fra fastsatt aktivitet. I forskrift om arbeidsavklaringspenger § 3 er det gitt nærmere regler om fravær som skyldes sterke velferdsgrunner. ## [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter [LOV-1997-02-28-19-§11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) Omarbeidet i sin helhet 02.12.2024 Sist endret 31.01.2025, se avsnitt markert 1/25 under «Hvordan skal bestemmelsen forstås» og «Nærmere om Navs tolkning» ### Generelt om [folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) [Folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) slår fast at arbeidsavklaringspengene skal reduseres ved et brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter. Det er tre lovbestemmelser i [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11) som gir Nav hjemmel til å reagere hvis en mottaker av arbeidsavklaringspenger ikke bidrar aktivt i prosessen med å komme i jobb. [Folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) er én av disse. Forholdet mellom reaksjonsbestemmelsene er slik at: * Hvis medlemmet ikke overholder aktivitetsplikten etter [folketrygdloven § 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) knyttet til en konkret og pålagt aktivitet, og det ikke er rimelig grunn til dette, skal Nav vurdere om arbeidsavklaringspengene skal reduseres med én dags ytelse etter [folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) og [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74). For den som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker etter [folketrygdloven § 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) gjelder ikke [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), men [§ 4-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A74-20) om tidsbegrenset bortfall av dagpenger. * Hvis medlemmet har fravær fra fastsatt aktivitet etter [folketrygdloven § 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), og det ikke skyldes kortvarig fravær, egen sykdom/skade eller sterke velferdsgrunner, skal Nav vurdere om det skal føre til stans i arbeidsavklaringspengene etter [§ 11-8 første ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8). Ved gjentatte fravær, skal Nav etter [§ 11-8 femte ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) vurdere om vilkårene for arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt eller om stønaden skal opphøre. * Hvis medlemmet mer generelt ikke overholder aktivitetsplikten sin etter [folketrygdloven § 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) og ikke bidrar til avklaring av egne muligheter for å komme i jobb, skal Nav vurdere om arbeidsavklaringspengene skal stanses eller opphøres etter [folketrygdloven § 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Bestemmelsen i [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) er ny fra 1. januar 2018. I Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 uttrykkes det at terskelen for å bruke reaksjonsbestemmelsene ved brudd på aktivitetsplikten var høy. De daværende reaksjonsbestemmelsene i [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11) ble ansett som lite forholdsmessige i forhold til de enkelte brudd på aktivitetsplikten. I tillegg var de administrativt krevende å gjennomføre. Departementet ønsket derfor en reaksjonsmulighet som er mer umiddelbar og «mild», sammenlignet med for eksempel stans av ytelsen, jf. [§ 11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8). Meningen var at en slik mulighet skulle understøtte aktivitetsplikten som følger ved arbeidsavklaringspenger, forbedre oppmøte på aktiviteter og øke overgang til arbeid. #### Unntak for medlem som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker jf. [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) Reduksjon etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) skal ikke ilegges et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker jf. [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). Det er presisert i Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 at «reaksjonen ikke vil gjelde for personer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker (i ventetid på arbeid). I slike tilfeller gjelder egne bestemmelser om reaksjoner ved brudd på aktivitetsplikten, som også gjelder for dagpengemottakere». Se [folketrygdloven § 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) med henvisning til [§ 4-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A74-20) og tilhørende rundskriv. #### Unntak fra forhåndsvarsling etter [forvaltningsloven § 16 tredje ledd bokstav c](/nav/lov/1967-02-10/%C2%A716) jf. [folketrygdloven § 11-30](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) Folketrygdloven [§ 11-30 andre ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) fastslår at Nav kan unnlate å forhåndsvarsle etter [forvaltningsloven § 16](/nav/lov/1967-02-10/%C2%A716) før arbeidsavklaringspenger reduseres jf. [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Se [§ 11-30](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) og tilhørende rundskriv for forutsetningene for at man kan unnlate å forhåndsvarsle. Dette forutsetter imidlertid at medlemmet på forhånd er blitt orientert om konsekvensene av å ikke utføre den avtalte aktiviteten. Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper tilsier at orienteringen skal være skriftlig. Dette vil også være i tråd med [forvaltningsloven § 16 andre ledd andre punktum](/nav/lov/1967-02-10/%C2%A716) om at forhåndsvarsel skal være skriftlige, selv om dette altså er en orientering og ikke et varsel. Som nevnt i Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 _side 45_ kan orienteringen eksempelvis gjøres gjennom møteinnkallingen, i årlige vedtaksbrev så lenge det er knyttet til den bestemte aktiviteten, eller når Nav pålegger den bestemte aktivitetsplikten. Dette underbygger enda mer at orienteringen skal være skriftlig. Systematikken i [§§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), [11-30](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) og forarbeidene, Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 _,_ tilsier at [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) kun kan anvendes dersom orienteringen er gjort i forkant av pliktbruddet. I Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 _side 45_ heter det at dersom medlemmet på forhånd ikke er gjort kjent med at arbeidsavklaringspengene kan reduseres ved manglende etterlevelse av en bestemt plikt, vil det ikke være grunnlag for å ilegge reduksjon. Dette betyr at det ikke er tilstrekkelig å forhåndsvarsle om reduksjon etter pliktbruddet jf. [forvaltningsloven § 16](/nav/lov/1967-02-10/%C2%A716). Hensikten med å orientere i forkant er at medlemmet får innrettet seg. #### Unntak fra ankeadgang til Trygderetten etter [forskrift om unntak fra anke til trygderetten § 1](/nav/forskrift/1997-04-15-324/%C2%A71) Vedtak om reduksjon etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) kan påklages innen 6 uker til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Nav bestemmer etter reglene i [folketrygdloven § 21-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-12), men ikke ankes til Trygderetten, se [§ 21-12 fjerde ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-12) jf. [forskrift om unntak fra anke til Trygderetten § 1 første ledd bokstav c](/nav/forskrift/1997-04-15-324/%C2%A71). Se også [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 tredje ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74) i eget avsnitt nedenfor. ### Hvordan skal bestemmelsen forstås? [Endret 1/25] Brudd på aktivitetsplikten medfører at arbeidsavklaringspenger skal reduseres med én dags utbetaling etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) når: 1. medlemmet på forhånd har blitt skriftlig gjort kjent med at ytelsen kan reduseres ved manglende etterlevelse av den bestemte aktivitetsplikten jf. [§ 11-30](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30), 2. medlemmet har brutt eller unnlatt å følge en av de tre aktivitetspliktene i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74) jf. [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) tredje ledd, 3. medlemmet mangler rimelig grunn til å ha brutt eller unnlatt å følge den konkrete aktivitetsplikten jf. [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) første ledd, og 4. fristen på tre måneder for å redusere arbeidsavklaringspengene ikke har utløpt jf. [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) andre ledd. Alle vilkårene må være oppfylt. Det er en forutsetning at medlemmet har fått kjennskap til at reduksjon kan ilegges ved brudd på nærmere bestemte plikter i rimelig tid i forkant av den aktuelle aktiviteten. Hvis forhåndsorienteringen gjelder for flere aktivitetsplikter på samme dag, er det tilstrekkelig at en av disse pliktene er brutt. Et medlem som møter til avtalt tid hos Nav, men ikke leverer etterspurte opplysninger, vil derfor kunne reduseres etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) grunnet manglende levering innen frist. Hvilke pliktbrudd som kan medføre reduksjon, er uttømmende regulert i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 bokstav a](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74)-c. Dette gjelder: 1. møte hos Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling, se [folketrygdloven § 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), eller 2. møte som avtalt på arbeidsrettet tiltak, behandling eller utredning, se [folketrygdloven § 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), eller 3. gi de opplysningene og levere de dokumentene som Arbeids- og velferdsetaten krever framlagt i medhold av [folketrygdloven § 21-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-3) innen angitt frist. Bokstav a-c tilsier at det enkelte møtetidspunktet eller den enkelte fristen for å sende inn opplysninger eller dokumentasjon må være et bestemt tidspunkt eller en bestemt dato. Pliktbrudd knyttet til mer løpende avtalte aktiviteter omfattes ikke av [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Hva som er en rimelig grunn etter [§ 11-9 første ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) avgjøres ut fra en skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak. Medlemmets mulighet til å forutse fraværet og årsaken til fraværet i den enkelte situasjon, er relevant. Opplysninger som mottas i etterkant av pliktbruddet, kan også påvirke vurderingen av om medlemmet hadde rimelig grunn til pliktbruddet. Dersom medlemmet vurderes å ha rimelig grunn for manglende etterlevelse, skal reduksjonen tilbakeføres. For å kunne redusere arbeidsavklaringspengene med én dags utbetaling, må det gis skriftlig vedtak innen tre måneder. Fristen regnes fra datoen pliktbruddet inntraff. Eksempelvis betyr dette at et vedtak om reduksjon må være fattet innen 3. april i samme år dersom pliktbruddet skjedde 4. januar. I [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74) går det frem at arbeidsavklaringspengene skal reduseres med hjemmel i [folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) tilsvarende én dags ytelse. Reduksjonen skal tilsvare dagsatsbeløpet medlemmet mottar _på pliktbruddagen_. Dagsatsen følger av vedtaket om innvilgelse av arbeidsavklaringspenger. Dersom medlemmet mottar barnetillegg skal det også reduseres. Andre ytelser skal ikke reduseres etter reglene i [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Reaksjonen kan brukes flere ganger i perioden medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger. Det er uten betydning hvilken hjemmel medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger etter, med unntak av arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker etter [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17), der det er reglene for pliktbrudd på dagpenger i [folketrygdloven kapittel 4](/nav/lov/1997-02-28-19/kap4) som skal brukes. ### Nærmere om Navs tolkning Navs tolkning er basert på lovens ordlyd, lovforarbeidene, sammenhengen i regelverket, og Navs praksis. Det foreligger ingen rettspraksis på området. #### § 11-9 første ledd [LOV-1997-02-28-19-§11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) ##### «Skal reduseres» Første ledd inneholder hovedregelen om at utbetalingen av arbeidsavklaringspenger «skal» reduseres hvis medlemmet ikke følger opp en nærmere bestemt aktivitetsplikt. I dette ligger det et krav til at Nav fatter et reaksjonsvedtak hvis medlemmet ikke oppfyller aktivitetsplikten. Ordlyden og forarbeidene legger ikke opp til begrensninger i hvor mange ganger reduksjon kan brukes. Reduksjon kan derfor ilegges flere ganger i perioden som medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger. Samtidig skal én dags reduksjon kun brukes ved brudd på en konkret og pålagt aktivitet. Ved gjentatte pliktbrudd eller om mottakeren ikke bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, vil stans eller opphør etter [§§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) eller [11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) være korrekt reaksjon. Se Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4. Forarbeidene, Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 _,_ gir kun uttrykk for at [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) ikke kan brukes når et medlem mottar arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). Ellers peker ikke rettskildene på noen begrensinger. Derfor er det ingen holdepunkter for at reduksjon ikke skal kunne ilegges et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter særbestemmelsene i kapittel 11, som studentbestemmelsen i [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og etablering av virksomhet i § 11-15. Det vil være mindre praktisk å anvende [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) i tilfeller der det ikke er krav til at vilkårene i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) om behov for bistand fra Nav er oppfylt, se [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) om arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning og [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) om arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd. Det kan likevel være behov for Nav å kalle inn et medlem til møte selv om vilkårene i § 11-6 ikke gjelder, og da vil det kunne ilegges reduksjon etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) ved manglende oppmøte. Ut fra en tolkning av reaksjonsbestemmelsene og Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4, er intensjonen at reduksjon etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) skal ha følgende ulik virkning fra de andre reaksjonshjemlene i [§§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) og [11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8): 1. Reaksjonen i [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) utformes som en beløpsmessig reduksjon, og ikke som en stans eller opphør av ytelsen jf. [§§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) til [11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8). 2. Reduksjon tilsvarende én dags ytelse er forutsigbar og lett å innrette seg etter for mottakeren og for Nav. 3. Et medlem som får reduksjon med én dags ytelse etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), skal anses som mottaker av arbeidsavklaringspenger med tilhørende rettigheter og plikter. Dette innebærer at medlemmet forbruker av sin periode jf. varighetsbegrensningene som går frem av [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). Det følger av [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74) at størrelsen på reduksjonen skal tilsvare «én dags ytelse». Dette betyr at beløpet som «skal reduseres» utmåles etter dagsatsen som medlemmet har. I noen tilfeller mottar medlemmet barnetillegg etter [folketrygdloven § 11-20 tredje ledd første punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) jf. [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 8](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A78). Barnetillegget skal inkluderes ved reduksjon etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Dette er presisert i Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 og i [høringsnotatet til forskrift om arbeidsavklaringspenger punkt 2.4](https://www.regjeringen.no/contentassets/f873a6d03e9947deb41b915348016929/horingsnotat.pdf). Det er uten betydning om medlemmet har redusert utbetaling av arbeidsavklaringspenger på den aktuelle dagen grunnet rapportert arbeid i meldekortet. Ordlyden tilsier at reaksjonen skal være én dags ytelse for alle mottakere av arbeidsavklaringspenger, og at reaksjonen skal behandles likt uansett om medlemmet har jobbet eller ikke. Hvis medlemmer skulle fått fratrekk for deltidsarbeid ved reduksjon etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), ville det medført at helt arbeidsuføre rammes av en større reduksjon sammenlignet med de som jobber. En slik tolkning av dagsatsen vil ikke være forenlig med den delen av hensikten bak [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) om at reduksjon skal være en forutsigbar reaksjon. Den individuelle dagsatsen et medlem har, står i vedtaket om arbeidsavklaringspenger og beregnes etter [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). De øvrige rettskildene gir ingen klare holdepunkter for om arbeidsavklaringspengene skal reduseres med dagsatsen på tidspunktet for pliktbruddet, eller med dagsatsen for tidspunktet man ilegger reduksjonen. Det kan skje at Nav bruker tid på å ilegge reaksjonen, eller at medlemmet ikke orienterer Nav om pliktbruddet og i mellomtiden får en beskjeden økning av dagsatsen – for eksempel grunnet barnetillegg, eller justering av grunnbeløpet. Slike tilfeller kan resultere i en høyere reduksjon enn om Nav fikk opplysningene mer samtidig med pliktbruddet. Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 side 43 peker på at reaksjonen er mild sammenlignet med andre reaksjonsbestemmelser i [folketrygdloven kapittel 4](/nav/lov/1997-02-28-19/kap4), [11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11) og [15](/nav/lov/1997-02-28-19/kap15). Selv om dagsatsen kan ha økt i mellomtiden, er det snakk om en så begrenset økning at reaksjonen fortsatt må anses som mild. Likevel er det ikke påregnelig for medlemmet at dagsatsen som trekkes er høyere grunnet tiden Nav har brukt på å ilegge reaksjonen. Dette taler for at reduksjon bør tilsvare dagsatsen da pliktbruddet skjedde. Samlet sett vurderes dette å være riktig tolkning. ##### «Rimelig grunn» Det følger et unntak fra hovedregelen hvis personen har «rimelig grunn» til å unnlate å oppfylle aktivitetsplikten. Ordlyden legger opp til at det skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av om årsaken til at aktivitetsplikten ikke er fulgt, kan aksepteres. Hvor krevende aktiviteten er å utføre for det enkelte medlemmet, og hva som er årsaken til pliktbruddet, har noe å si for om det foreligger rimelig grunn. Det kan være flere og rimelige grunner til at et medlem ikke gjennomfører en aktuell aktivitet som avtalt. Medlemmets omsorgssituasjon og særskilte behov hos barnet kan ha betydning for hva som er «rimelig grunn» til at aktivitetsplikten ikke har blitt fulgt. På den måten tas det også hensyn til barnets beste etter [Grunnloven § 104](/nav/lov/1814-05-17/%C2%A7104) og [barnekonvensjonen artikkel 3](/nav/lov/1999-05-21-30/bkn/a3). I Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 skrives det at rimelighetsvurderingen skal være gjenstand for en «helhetsvurdering i det enkelte tilfellet». Forarbeidene til bestemmelsen gir ingen veiledning om hva som skal utgjøre rimelig grunn, både fordi det vil «være krevende å utforme en uttømmende liste over rimelighetsgrunner», og fordi det vil «begrense NAV-veileders skjønnsmessige handlingsrom». At det kun er snakk om én dags reduksjon, vurderes i tillegg som en lite inngripende reaksjon, sammenlignet med de alvorligere sanksjonene som finnes i kapittel 11. Dersom medlemmet hadde rimelig grunn for pliktbruddet, skal ilagt reduksjon tilbakeføres til medlemmet, se [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 andre ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74). ##### «Nærmere bestemte aktivitetsplikter» Utbetalingen skal reduseres hvis medlemmet har unnlatt å følge «nærmere bestemte aktivitetsplikter». Hvilke aktivitetsplikter dette gjelder er fastsatt i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74) jf. [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) tredje ledd. ###### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 [FOR-2017-12-13-2100-§4](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74) ###### Forskriftens første ledd [Endret 1/25] Nav må ha pålagt medlemmet å gjennomføre aktiviteten på en bestemt dag eller innen en bestemt frist, for å kunne gi reduksjon. Det følger av Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 at det er tre konkrete pliktbrudd som skal kunne føre til én dags reduksjon av ytelsen. Andre pliktbrudd kan derfor ikke medføre reduksjon etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) jf. [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A74). I forskriften første ledd bokstav a, b og c, oppstilles tre alternative aktivitetsplikter som gir grunnlag for reduksjon. **a. «møte _med_ Arbeids- og velferdsetaten, eller»** _Ordet møte «hos» Nav ble endret til møte «med» Nav fra 1. januar 2025. Forskriftsendringen medfører ingen endring i hvordan bestemmelsen skal forstås. En naturlig språklig forståelse av møte «med» Nav åpner opp for at det kan være et møte som skjer i regi av Nav, uavhengig av om møte er i Navs lokaler eller andre hensiktsmessige plasser. Forarbeidene til[folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), Prop. 74 L (2016-2017) punkt 5.5.4, som er fra før forskriftsendringen, talte også for at meningen ikke var å utelukke møter der oppmøtestedet ikke nødvendigvis er hos Nav. Dette fordi de nevnte forarbeidenes punkt 5.5.4 omtaler «oppmøte til konferanse med Arbeids- og velferdsetaten». Det samme tolkes ut fra høringsnotatet til [forskrift om arbeidsavklaringspenger](/nav/forskrift/2017-12-13-2100) punkt 2.4 som omtaler "pålegg om å stille på møte med etaten". Dette åpner opp for en bredere tolkning enn kun fysisk «møte hos Nav» slik det stod i forskriften før 1. januar 2025. Det legges derfor til grunn at andre hensiktsmessige møtesteder kan omfattes, for eksempel på legekontoret eller på arbeidsplassen._ _I ettertid av forskriftsfestingen 1. januar 2018 har det vært en betydelig økning av telefonmøter og videomøter. En tolkning av ordlyden «møte med Nav», åpner også opp for å sidestille disse kontaktformene med fysisk oppmøte. Hensiktsmessig kontaktform kan også ses i sammenheng med det som fremgår i Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) punkt 4.6.4 knyttet til oppfølging i[§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) om at det ikke er et krav at Nav og medlemmet møtes fysisk. Andre kontaktformer enn fysisk oppmøte anses derfor å være omfattet._ **b. «møte som avtalt på arbeidsrettet tiltak, behandling eller utredning, se[folketrygdloven § 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), eller»** Ordlyden i dette alternativet, tilsier at det dreier seg om å møte til en avtale med helsevesenet eller tiltaksarrangør. I Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 er det tydelig at den avtalen også må være gjort med Nav. Det fremgår videre at fravær fra et arbeidsrettet tiltak eller behandlingsopplegg bare kan gi grunnlag for reduksjon hvis Nav har pålagt medlemmet å møte på en konkret tiltaksdag eller behandlingstime, for eksempel på den konkrete dagen for oppstart av et tiltak eller en behandlingstime hos spesialist. Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 sier også at det er «opp til den enkelte Nav-veileder å foreta en skjønnsmessig vurdering av når det er hensiktsmessig å pålegge mottaker å møte på en konkret tiltaksdag eller behandlingstime». En mer generell aktivitet, eksempelvis om medisinsk behandling som vedvarer over tid, vil ikke være omfattet. Da vil det være mer aktuelt å benytte [§§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) eller [11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) som reaksjonshjemmel. **c. «gi de opplysningene og levere de dokumentene som Arbeids- og velferdsetaten krever framlagt i medhold av[folketrygdloven § 21-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-3) innen angitt frist»** Også for dette alternativet tilsier ordlyden at det må være angitt en konkret frist som medlemmet skal levere opplysninger eller dokumentasjon til Nav. Det kan for eksempel være medlemmets uttalelse om jobbmål, kompetansebehov og karriereønsker, bekreftelse på oppstart i behandling, opptak til skole/studie, eller at medlemmet har fulgt planlagt studieprogresjon. Å ta hensyn til behovet for postgang o.l., vil her være naturlig, slik at reduksjonen ikke bør ilegges umiddelbart etter at fristdatoen er passert. Se rundskrivet til [folketrygdloven § 22-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A722-13) for beregning av postgang. Pålegget for medlemmet til å levere opplysninger eller dokumenter etter denne bokstaven, må ikke forveksles med Navs plikt til å innhente medisinsk dokumentasjon, jf. [§ 21-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-4) og EUs rådsforordning [987/2009](/nav/eu/32009r0987) («gjennomføringsforordningen») artikkel 27 og 87. ###### Forskriftens andre og tredje ledd Det følger av bestemmelsens andre ledd at reduksjonen i ytelsen skal tilbakeføres til medlemmet dersom Nav vurderer at det foreligger rimelig grunn for pliktbruddet. I [høringsnotatet til forskrift om arbeidsavklaringspenger punkt 2.4](https://www.regjeringen.no/contentassets/f873a6d03e9947deb41b915348016929/horingsnotat.pdf) står det at tilbakeføring av ytelsen er det samme som at pengene skal tilbakebetales. Rimelig grunn her skal forstås på lik måte som i [folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). I forskriftens tredje ledd går det frem at reduksjon kan påklages til det nærmeste overordnede organ eller til det organ som Nav bestemmer. Klagefristen på 6 uker går frem av [folketrygdloven § 21-12 femte ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-12). Videre går det frem av tredje ledd at vedtak etter [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) ikke ankes til Trygderetten, se [§ 21-12 fjerde ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-12) jf. [forskrift om unntak fra anke til Trygderetten § 1 første ledd bokstav c](/nav/forskrift/1997-04-15-324/%C2%A71). Dette følger også av forarbeidene til [folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4, hvor departementet vurderer at en slik klageadgang i tilstrekkelig grad ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. #### § 11-9 andre ledd [LOV-1997-02-28-19-§11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) Leddet uttrykker en regel om at ileggelsen av reduksjonen ikke kan gjøres senere enn tre måneder etter pliktbruddet. ##### «Ilegges» At en reduksjon «ilegges» kan forstås som at den er gjort kjent for medlemmet. Den kan gjøres kjent ved at medlemmet mottar et skriftlig vedtak om at utbetalingen blir redusert, men også ved at medlemmet får en redusert utbetaling. I Nav forstår vi «ilegges» som at det er gjort et skriftlig vedtak. Dette henger sammen med [forvaltningslovens](/nav/lov/1967-02-10) regler. Når vedtaket gjøres tilgjengelig, settes medlemmet i stand til å ivareta egne interesser gjennom informasjonen i vedtaket. Dette betyr også at i tilfeller der vedtak om reduksjon fattes tett opptil tre-måneders fristen, kan reduksjonen i utbetalingen likevel inntreffe senere enn tre måneder. Dette skyldes etterskuddsvis utbetaling av arbeidsavklaringspenger jf. [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 13](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A713). ##### «Tre måneder» En ordlydstolkning av begrepet tilsier at det dreier seg om tre måneder regnet fra datoen som plikten skulle vært gjennomført. Dette vil eksempelvis si fra datoen medlemmet ikke kom til et avtalt møte, eller fra datoen etterspurt dokumentasjon skulle vært levert. Rettskildene sier imidlertid ikke konkret hvordan fristen på tre måneder skal beregnes. I [domstolloven § 148](/nav/lov/1915-08-13-5/%C2%A7148) og [foreldelsesloven § 29](/nav/lov/1979-05-18-18/%C2%A729) regnes fristen fra dato til dato. Illustrert med et eksempel tilsier dette at et pliktbrudd som skjer 4. juni, vil kunne reduseres til og med 4. september i samme år. Å regne tre måneder fra dato til dato kan være positivt for en person etter [domstolloven § 148](/nav/lov/1915-08-13-5/%C2%A7148) eller [foreldelsesloven § 29](/nav/lov/1979-05-18-18/%C2%A729). Denne måten å beregne frist på vil imidlertid være til ugunst for et medlem i situasjoner tilknyttet [folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). En frist regnet fra dato til dato kan også medføre at en måned blir lengre enn gjennomsnittet. I eksemplet vil det si det at 4. september regnes som en ny påbegynt måned fire, og ikke måned tre. Det legges derfor til grunn at ordlydstolkningen av tre måneder skal bety at et vedtak om reduksjon etter et pliktbrudd 4. juni, senest kan være fattet 3. september i inneværende år. Denne tolkningen underbygges av Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 hvor det fremgår at «reduksjon ikke skal kunne ilegges for forhold lenger tilbake i tid enn tre måneder». ## § 11-10 Meldeplikt [LOV-1997-02-28-19-§11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 13.11.2024. Se «Innledning»: avsnittet «Nærmere om hensynet til barnets beste» er tilføyd. ### Innledning Medlem som mottar arbeidsavklaringspenger må sende meldekort hver fjortende dag. NAV bruker opplysningene fra meldekortet til å følge opp medlemmets aktiviteter, avgjøre om medlemmet fortsatt har rett til arbeidsavklaringspenger og til å beregne utbetalingen av arbeidsavklaringspengene. Bestemmelsen i [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) pålegger medlemmet å sende meldekort, og hjemler stans av retten til utbetaling av arbeidsavklaringspenger når plikten ikke overholdes. Hvis medlemmet har hatt «rimelig grunn» til å unnlate å melde seg innen fastsatt frist, skal arbeidsavklaringspengene etterbetales. Bestemmelsen gir også regler om fritak fra plikten til å sende meldekort. Dette rundskrivet gjelder reglene om meldeplikt for mottakere av arbeidsavklaringspenger. I tillegg gjelder regler og rutiner for meldeplikt som er felles for personer med arbeidsavklaringspenger, dagpenger, tiltakspenger og arbeidssøkere uten ytelser. #### Nærmere om hensynet til barnets beste [Tilføyd 11/24] Ifølge [grunnloven § 104 andre ledd](/nav/lov/1814-05-17/%C2%A7104), skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Det samme følger av FNs [barnekonvensjon artikkel 3](/nav/lov/1999-05-21-30/bkn/a3). Barnets beste skal vurderes uavhengig av om barnet er tjeneste-/ytelsesmottaker, part i saken, eller er indirekte berørt ved å være en del av en gruppe eller gjennom foresattes saker. Reglene om barns rettigheter krever at vi vurderer hva som er barnets beste før vi tar avgjørelser i slike tilfeller. For å kunne vite når vi må vurdere barnets beste, må vi først finne ut om det vi gjør berører barn. Aktivitetskrav med mål om arbeid kan i enkelte tilfeller være i konflikt med hva som er barnets beste. Vi må da vurdere hvor stor vekt disse andre hensynene skal ha opp mot det grunnleggende hensynet til barnets beste. I den grad man kan velge et alternativ som tar hensyn til barnets beste bør man velge det. Et eksempel kan være å gjøre en vurdering av om et aktivitetskrav kan løses på en måte som er til barnets beste. Dersom vi velger et resultat som innebærer at barnets beste ikke får gjennomslag, må dette begrunnes særskilt og skriftlig for å sikre etterprøvbarhet og barnets rettssikkerhet. ### § 11-10 første ledd – Meldeplikt [LOV-1997-02-28-19-§11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) [Endret 6/23] For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må medlemmet som hovedregel melde seg til NAV. Meldeplikten starter når arbeidsavklaringspenger innvilge _s. D_ eretter må medlemmet sende meldekort hver fjortende dag. Meldeplikten slutter når arbeidsavklaringspengene opphører. Meldeplikten skal bidra til å tydeliggjøre medlemmets eget ansvar for selv å medvirke aktivt for å få utbetalt arbeidsavklaringspenger. Det er en klar sammenheng mellom plikten til å sende meldekort og retten til arbeidsavklaringspenger, samt medlemmets opplysninger om arbeid og aktivitet og størrelsen på utbetalingen av arbeidsavklaringspengene. ### § 11-10 andre ledd – Konsekvenser av unnlatt eller for sen melding [LOV-1997-02-28-19-§11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) Medlemmet skal melde seg på fastsatt meldingsdag. Dette er mandag etter perioden på meldekortet. Meldekortet er sendt inn til riktig tid hvis NAV mottar kortet senest mandagen i uken etter fastsatt meldingsdag. Dette innebærer at medlemmet har en ukes frist for innsending av meldekort. Unnlater medlemmet å melde seg innen siste frist for innsending, taper han eller hun retten til arbeidsavklaringspengene fra og med den dagen vedkommende skulle ha meldt seg, og frem til det aktuelle meldekortet er sendt inn. Selv om meldekort er sendt for sent, får medlemmet utbetalt arbeidsavklaringspenger. Reduksjon i arbeidsavklaringspengene foretas først ved utbetalingen for neste meldekort. Har ikke medlemmet sendt meldekort, beregnes ikke arbeidsavklaringspenger og utbetaling uteblir. #### Unntak – rimelig grunn til å unnlate å melde seg [Endret 6/18] Medlemmet kan få etterbetalt arbeidsavklaringspengene hvis han eller hun har hatt rimelig grunn for å unnlate å melde seg på fastsatt meldingsdag. Hva som er å anse som rimelig grunn må avgjøres av NAV etter en konkret og individuell vurdering av årsaken til for sen eller unnlatt innsending av meldekort. I Prop.74 L (2016-2017) s. 45 _presiserer_ Arbeids- og sosialdepartementet _at det i vurderingen_ skal l legges vekt på om medlemmet hadde mulighet til å forutse situasjonen og at han eller hun var forhindret fra å sende inn meldekort. _I_ vurderingen _må NAV_ ta hensyn til medlemmets sykdomsplager, funksjonsnivå, grad av aktivitet/behandling _og om det var mulig for medlemmet og melde seg på alternativ måte._ behandling. _Trygderetten har i kjennelse med ankenummer 16/02980 [TRR-2016-2980] uttalt at det ikke kan utledes av lovteksten eller forarbeidene til[§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) at terskelen for hva som er å anse som rimelig grunn skal være høy. Trygderetten understreker imidlertid at .det er likevel ikke slik at enhver unnskyldning for ikke å ha levert meldekort i tide, kan aksepteres._ _Sit_ uasjonen som hindret medlemmet i å sende meldekort innen fristen, må i utgangspunktet ha vart i hele innsendingsperioden. Hvis situasjonen oppstår mot slutten av innsendingsperioden, skal NAV legge vekt på at medlemmet selv har tatt en viss risiko ved å utsette innsending av meldekort vesentlig ut over fastsatt meldingsdag. Men en situasjon som oppstår i innsendingsperioden kan også utgjøre en rimelig grunn for at medlemmet ikke har overholdt fristen, for eksempel hvis medlemmet rutinemessig sender meldekort på onsdager, og det onsdag i innsendingsperioden inntreffer en situasjon som hindrer vedkommende i å sende meldekort eller melde seg på alternativ måte i resten av perioden. NAV må gjøre en konkret vurdering av situasjonen som har oppstått. _Sykdom og h_ elsemessige forhold kan være en rimelig grunn for at meldekort er sendt for sent. _Trygderetten uttaler i kjennelse med ankenummer 16/02980 [TRR-2016-2980] at det ikke kan stilles krav om at det må ha oppstått akutt og uforutsigbar sykdom eller en endring i medlemmets helsetilstand._ NAV må gjøre en konkret vurdering av situasjonen som har oppst _ått. Ve_ d vedvarende alvorlig sykdom, må NAV vurdere om det skal gis fritak fra plikten til selv å sende meldekort, se [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) tredje og fjerde ledd. _Også stor samlet belastning kan utgjøre rimelig grunn for at meldekort ikke er sendt i tide. Dette kan, i tillegg til egen sykdom, for eksempel være sykdom eller dødsfall hos nære pårørende, en stressende hendelse med usikkert utfall eller andre forhold som påvirker medlemmets evne til å mestre dagliglivets oppgaver og gjøremål._ Forhold som tidligere har gitt fritak fra meldeplikten kan også være en rimelig grunn. Visse sykdommer kan gi seg utslag i kognitive problemer, for eksempel på en slik måte at medlemmet har lett for å glemme ting. Medlemmet _må_ imidlertid avhjelpe dette med metoder for påminning (huskelapper, varsel på telefon eller pc osv.), slik at meldefristen overholdes. _Medlemmet må også ta sine forholdsregler når hverdagen for eksempel er ekstra hektisk, strevsom med mer._ Også her må NAV ta stilling til alvorlighetsgrad og hva som er rimelig å kreve av medlemmet ut fra vedkommendes helsetilstand _og situasjonen forøvrig._ Ved problemer med eget elektronisk utstyr eller nettforbindelse, må medlemmet selv rette feilen slik at meldekort kan sendes, eventuelt ta kontakt med NAV for alternativ tilmelding, innen siste frist for innsending av meldekortet. _Det er medlemmet selv som er ansvarlig for at meldekort blir sendt og registrert hos NAV. For eksempel vil manglende fullføring av innsending ikke kunne anses som rimelig grunn for at meldekort er sendt for sent_ Ved problemer med innlogging på nav.no, må medlemmet følge med på meldinger og logge seg på og sende meldekort når tjenesten igjen er tilgjengelig. #### Krav om etterbetaling – klage [Endret 6/18] Automatisk vedtak om reduksjon i utbetalingen av arbeidsavklaringspenger på grunn av for sen melding, kan påklages. Krav om etterbetaling skal anses som en klage på vedtaket om redusert utbetaling. Forholdene som påberopes som rimelig grunn for at meldekort er sendt for sent må være dokumentert. Årsaken til at medlemmet meldte seg for sent eller unnlot å melde seg må beskrives og dokumenteres. Helsemessige forhold skal dokumenteres med legeerklæring _/uttalelse fra lege._ Det er medlemmet som må dokumentere at han eller hun hadde rimelig grunn til ikke å melde seg på fastsatt dag. For å opprettholde retten til arbeidsavklaringspenger må fullstendig utfylt meldekort også sendes regelmessig der medlemmet har klaget/anket over et vedtak. Blir klagen/anken tatt til følge, utbetales arbeidsavklaringspenger bare for de periodene medlemmet har stått tilmeldt og sendt meldekort. Dette fordi meldeplikt er et vilkår for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Vilkåret gjelder også i klage-/ankeperioden. ### § 11-10 tredje ledd – Fritak fra plikten til selv å sende meldekort [LOV-1997-02-28-19-§11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) [Endret 6/18] Et medlem kan fritas fra plikten til selv å sende meldekort hvis det vil være unødig tyngende for vedkommende å overholde meldeplikten. Hvorvidt det skal gis fritak beror på en konkret og individuell vurdering av det enkelte medlem og hva NAV kan forvente av medlemmet. En diagnose vil ikke i seg selv være grunnlag for å gi fritak fra meldeplikten. Det er de konkrete konsekvensene diagnosen har for det enkelte medlem som kan være grunnlag for fritak. Det er ikke tilstrekkelig å konkludere med at meldeplikten er tung eller belastende for medlemmet. Plikten til å sende meldekort må være unødig tyngende. Dette innebærer et krav om at plikten til selv å sende meldekort blir tyngre for dette medlemmet å oppfylle enn for øvrige mottakere av arbeidsavklaringspenger. I vurderingen skal det tas hensyn til muligheten til å sende både papirmeldekort og elektronisk meldekort. Hvis det ene alternativet ikke er unødig tyngende for medlemmet, skal ikke fritak gis. Overholdelse av meldeplikten kan være unødig tyngende når det foreligger et hinder som vanskeliggjør utfylling av meldekort. Et medlem vil kunne ha problemer med å fylle ut meldekortet riktig, for eksempel på grunn av synshemming, lese- og skrivevansker eller psykisk utviklingshemming. NAV må da vurdere om disse forholdene gjør det unødig tyngende for medlemmet å overholde meldeplikten. I vurderingen bør det for eksempel tas stilling til om medlemmet er i stand til å benytte aktuelle hjelpemidler. Overholdelse av meldeplikten kan også være unødig tyngende når det foreligger et hinder som vanskeliggjør innsending av meldekort. For eksempel kan dette være tilfelle for et medlem som er innlagt i institusjon i en slik helsetilstand at det ikke er mulig å sende inn meldekort eller for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte trenger hjelp av andre til å sende meldekort. Fritak gis så lenge overholdelse av plikten til å sende meldekort er unødig tyngende for medlemmet. _Bestemmelsen i tredje ledd kan også gi rett til etterbetaling av arbeidsavklaringspenger, jf. andre ledd. Hvis det i ettertid viser seg at medlemmet faktisk var i en fritakssituasjon i den perioden meldekortet skulle vært sendt, men på grunn av situasjonen ikke klarte å si ifra slik at fritak ble vurdert tidsnok, er dette .rimelig grunn. til å unnlate å melde seg. Trygderetten peker i kjennelse 16/02980 på at bestemmelsene i andre og tredje ledd til dels er overlappende, men at det skal mer til for etterbetaling etter tredje ledd enn etter andre ledd._ ### § 11-10 fjerde ledd – Vurdere på eget initiativ [LOV-1997-02-28-19-§11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) NAV skal på eget initiativ vurdere om fritak fra plikten til selv å sende meldekort skal gis. Vurderingen skal foretas så tidlig som mulig, og NAV skal ikke avvente søknad om fritak fra medlemmet. Vurderingen kan foretas: * Ved behandling av søknad om arbeidsavklaringspenger. * Ved behandling av krav om etterbetaling/klage. hvorvidt medlemmet hadde rimelig grunn for å sende meldekort for sent. * Når medlemmet gjentatte ganger har fylt ut meldekortet mangelfullt eller feil, meldt seg for sent eller glemt å melde seg. * Når NAV mottar opplysninger om medlemmet som indikerer at vilkårene for fritak kan være oppfylt. * Fortløpende når fritak er gitt. Fritak kan gis i alle faser med arbeidsavklaringspenger. #### Alminnelig opplysningsplikt Selv om medlemmet er fritatt fra plikten til selv å sende meldekort, har vedkommende fortsatt en generell opplysningsplikt etter folketrygdloven § 21-3. Dette innebærer at medlemmet må informere NAV om forhold av betydning for retten til arbeidsavklaringspenger. Det er kun selve prosessen med å fylle ut og sende inn meldekort selv det kan gis fritak fra. Ved innvilget fritak må medlemmet derfor likevel overholde meldeplikten som følger av [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10), ved at vedkommende hver fjortende dag må gi de nødvendige opplysningene til NAV på avtalt måte (manuell meldeform) eller gi opplysninger når det oppstår endringer (automatisk meldeform). ### § 11-10 femte ledd – Gjentatte brudd på meldeplikten [LOV-1997-02-28-19-§11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) Hvis medlemmet gjentatte ganger melder seg for sent eller unnlater å sende meldekort, kan dette være en indikasjon på at avtalt aktivitet ikke gjennomføres som forutsatt eller at meldeplikten er unødig tyngende for medlemmet. NAV må da av eget tiltak vurdere vilkårene for å gi fritak fra plikten til selv å sende meldekort i en kortere eller lengre periode. Hvis det ikke foreligger grunnlag for å innvilge fritak fra meldeplikten, må NAV vurdere konsekvensen for medlemmets videre rett til arbeidsavklaringspenger. Det kan være aktuelt med stans eller opphør av arbeidsavklaringspengene som følge av manglende oppfyllelse av meldeplikten. Dette fordi det foreligger gjentatt svikt i muligheten til å følge opp medlemmets arbeid og aktivitet ved hjelp av meldekort. ### § 11-10 sjette ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) Med hjemmel i dette leddet kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om hva som er rimelig grunn til ikke å sende meldekort. Slik forskrift er ikke gitt. ## [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11). Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten [LOV-1997-02-28-19-§11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) Omarbeidet i sin helhet 02.12.2024 ### Generelt om [folketrygdloven § 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) [Folketrygdloven § 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) slår fast at et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger skal få jevnlig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten (Nav), og at det skal fastsettes individuelle oppfølgingstidspunkter. På oppfølgingstidspunktene skal Nav vurdere om retten til arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt, og om medlemmet har den ønskede framdriften mot arbeid. Oppfølging er kontakten mellom medlemmet og Nav i prosessen for å avklare arbeidsevnen. Navs forpliktelse til å gi oppfølging sier noe om prosessen Nav skal følge, men innholdet i oppfølgingen er opp til Nav å bestemme i hver enkelt sak. Oppfølging etter [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) er derfor ikke et enkeltvedtak etter [forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b](/nav/lov/1967-02-10/%C2%A72), og kan ikke påklages etter [forvaltningsloven § 28](/nav/lov/1967-02-10/%C2%A728). Imidlertid vil oppfølgingen kunne lede til konsekvenser for medlemmets rettigheter og plikter, ettersom oppfølgingen også skal avdekke om – og i så fall hvilke – vilkår for ytelsen som er oppfylt. Formålet med Navs oppfølging er å sikre at medlemmet får nødvendig bistand og oppfølging for å komme i arbeid, å kontrollere at medlemmet følger opp sine forpliktelser, og å vurdere om vilkårene for retten til arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt. Dette følger av lovens forarbeider, Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.6.1. Regler om oppfølging har eksistert både i lov og i forskrift siden arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010. Ved lovendringen i 2018 ble det lagt til i [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) at det skal fastsettes individuelle oppfølgingstidspunkter etter gjennomført behandling og arbeidsrettet tiltak. Kravet til minst ett årlig oppfølgingstidspunkt ble videreført i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 andre ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A76), siste punktum. Navs plikt til å gi jevnlig oppfølging etter [folketrygdloven § 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) fungerer som et motstykke til medlemmets aktivitetsplikt i [folketrygdloven § 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). Det følger av [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) at «det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet bidrar aktivt med å komme i arbeid», og at «aktivitetskravene fastsettes i aktivitetsplanen, se [Nav-loven § 14 a tredje ledd](/nav/lov/2006-06-16-20/%C2%A714a)». [Folketrygdloven §§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) og [11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) må derfor ses i sammenheng med [Nav-loven § 14 a tredje ledd](/nav/lov/2006-06-16-20/%C2%A714a). Se for øvrig Høyesteretts forståelse av [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) i HR-2021-1453-S avsnitt 75-76. ### Hvordan skal bestemmelsen forstås? [Folketrygdloven § 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) regulerer oppfølgingen mellom et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger og Nav. Bestemmelsen stiller krav til at oppfølgingen skal skje: * jevnlig, * med individuelle fastsatte oppfølgingspunkter ved innvilgelsen av arbeidsavklaringspenger, og * etter å ha gjennomført behandlingen eller det arbeidsrettede tiltaket. I tillegg følger det et minimumskrav om ett oppfølgingspunkt per år i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A76), jf. [§ 11-11 fjerde ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11). I [§ 11-11 tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) oppstilles krav til oppfølgingens innhold på oppfølgingstidspunktet. Nav skal vurdere om medlemmet har den ønskede framdriften mot målet om å komme i arbeid, og om alle vilkårene for retten til ytelsen i [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11) fortsatt er oppfylt. I en pågående sak innebærer dette at Nav blant annet skal ta stilling til om medlemmet: * har nedsatt arbeidsevne jf. [§§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og [11-23 andre ledd andre punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23), * har behov for bistand fra Nav jf. [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) med eventuelle tilleggsstønader etter [kapittel 11 a](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11a), og * oppfyller aktivitetsplikten jf. [§§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), [11-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-8) og [11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal Nav vurdere om [§§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17), [11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) og [11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) sjette avsnitt, er aktuelle, eventuelt om ytelsen skal reduseres, stanses eller opphøres. Listene er ikke uttømmende. Selv om bestemmelsen gjelder framdriften om å komme i arbeid, kan det tenkes tilfeller der resultatet blir noe annet, f.eks. uføretrygd, en kombinasjon av arbeid og uføretrygd, studier, alderspensjon, eller annet. Aktivitetsplanen er det sentrale oppfølgingsverktøyet Nav benytter i samarbeid med medlemmet for å oppnå målet. Oppfølgingen gjelder alle som mottar arbeidsavklaringspenger. Hyppigheten på oppfølgingstidspunktene skal vurderes individuelt i den enkelte sak, men med et minimumskrav om én gang per år, jf. [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 andre ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A76). Det skal også gis oppfølging etter endt behandling og tiltak. Hvor ofte et medlem skal følges opp må ses sammen med lovgivers intensjon om at Nav skal sørge for stramme oppfølgingsløp for at arbeidsevnen skal avklares innenfor den maksimale varigheten for ytelsen. Navs plikt til oppfølging etter [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) begrenser seg til formål som fremgår av [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11) om arbeidsavklaringspenger så lenge medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger. ### Nærmere om Navs tolkning Navs tolkning er basert på lovens ordlyd, departementets uttalelser i lovforarbeider, sammenhengen i regelverket, rettspraksis, Sivilombudets uttalelse og god forvaltningsskikk. God forvaltningsskikk er uskrevne og etiske normer, og stiller krav til hvordan forvaltningen bør opptre i møte med borgerne. Se egen omtale av god forvaltningsskikk i rundskrivet til [forvaltningsloven](/nav/lov/1967-02-10). #### § 11-11 første ledd [LOV-1997-02-28-19-§11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) ##### «mottar arbeidsavklaringspenger» I [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) første ledd heter det at «et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger, skal få jevnlig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten». Sett i lys av bestemmelsens andre ledd om at det skal fastsettes individuelle oppfølgingspunkter «ved innvilgelsen av arbeidsavklaringspenger», tolkes det slik at det er datoen arbeidsavklaringspengene gjelder fra, som bestemmer når Navs oppfølgingsplikt etter [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) som hovedregel starter. Oppfølging etter andre hjemler, for eksempel etter [Nav-loven § 14 a](/nav/lov/2006-06-16-20/%C2%A714a), skal i mange tilfeller starte før [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) kommer til anvendelse. Dette skillet er relevant blant annet når medlemmet venter på vedtak om arbeidsavklaringspenger, eller når medlemmet ikke mottar arbeidsavklaringspenger som følge av avslag, stans eller opphør. [Folketrygdloven § 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) anvendes uavhengig av hvilken bestemmelse medlemmet «mottar» arbeidsavklaringspenger etter. I Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.6.4 beskrives bl.a. oppfølging som et viktig virkemiddel mot et passivt avklaringsløp. Dette regnes for å gjelde alle stønadsløp i [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11). Rettskildene oppgir ingen begrensninger eller unntak i rekkevidden av [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) så lenge arbeidsavklaringspenger mottas. Likevel står det for eksempel i forarbeidene til [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13), Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.8.4 side 52, at «Vilkårene i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) gjelder ikke. Det skal ikke utarbeides en aktivitetsplan etter [Nav-loven § 14 a](/nav/lov/2006-06-16-20/%C2%A714a) for personer som mottar arbeidsavklaringspenger med hjemmel i [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13).» Dette innebærer en forenkling av kravene som stilles til Nav i [Nav-loven § 14 a](/nav/lov/2006-06-16-20/%C2%A714a) fordi en plan ikke må utarbeides. At vilkårene i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) om behov for bistand ikke gjelder, er ikke ment å forstås som et fritak fra oppfølging etter [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11). Dette må ses i lys av hensikten med jevnlig oppfølging som blant annet er å sikre framdrift og at det vurderes om retten til ytelsen fortsatt er oppfylt. Videre går det frem av Prop. 74 L (2016–2017) punkt 4.3 at Regjeringen vil «gjøre oppfølgingen mer målrettet ved at oppfølgingen i større grad tilpasses mottakernes bistands- og oppfølgingsbehov (...)». Plikten til å gi oppfølging etter [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) – med «minst ett årlig oppfølgingstidspunkt» jf. [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 andre ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A76) – tolkes derfor å gjelde uansett hvilken bestemmelse medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger etter, men oppfølgingen må tilpasses situasjon og hjemmel. Å «motta» arbeidsavklaringspenger innebærer ikke et krav om at ytelsen faktisk utbetales. Eksempelvis skal et medlem som har reduksjon etter [§ 11-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) pga. ytelser fra arbeidsgiver, få oppfølging etter [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11). Det samme gjelder ved én dags reduksjon av ytelsen etter [folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9), se Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.5.4 hvor det står at «(..) medlemmet som får reduksjonen fortsatt [skal] anses som mottaker av arbeidsavklaringspenger med tilhørende rettigheter og plikter». Ved stans og opphør mottas ikke arbeidsavklaringspenger, og derfor gjelder ikke [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11). ##### «skal få jevnlig oppfølging» Ordlyden i [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) om at medlemmet «skal få» jevnlig oppfølging av Nav, tilsier at Nav har et ansvar for å initiere oppfølgingen. Dette skal likevel ikke begrense medlemmets mulighet til å initiere oppfølging etter [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11). Den naturlige språklige forståelse av «jevnlig» sier noe om en regelmessighet på oppfølgingen, og at oppfølgingen ikke skal være vilkårlig. I forarbeidene i Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.6.4, uttaler departementet at «systematisk og målrettet oppfølging tilpasset den enkelte mottaker er det viktigste tiltaket for å legge til rette for økt overgang til arbeid». Dette taler for at omfanget er individuelt i hver enkelt sak, men at det samtidig vil kunne kreve et relativt stort omfang i enkelte saker. Bruk av begrepet «tiltak» er her ment å beskrive et virkemiddel for overgang til arbeid, og skal ikke forveksles med arbeidsrettede tiltak etter [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) og [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) eller arbeidsmarkedstiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598). «Jevnlig oppfølging» skal gis gjennom hele stønadsperioden, og suppleres med individuelle oppfølgingstidspunkter ved innvilgelsen og etter gjennomført behandling eller tiltak, jf. bestemmelsens andre ledd. Dette tolkes ut fra ordet «også». Eksempelvis betyr dette at et medlem både skal følges opp jevnlig mens langvarig utredning og behandling pågår jf. første ledd, og etter at behandlingen er gjennomført jf. andre ledd. «Hvor hyppig og hvordan den enkelte mottakeren bør følges opp vil bl.a. avhenge av vedkommendes helse og øvrige forutsetninger og av hvilken bistand de skal ha». Dette følger av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.6.4. Med «oppfølging» forstås Navs forpliktelse til å følge opp medlemmet slik at medlemmet får bistand til å oppnå målene på vei mot å komme i arbeid. Oppfølging kan f.eks. være skriftlig eller muntlig veiledning, rådgivning, dialog, møter, samtaler, og motivasjonsarbeid. Oppfølging etter denne bestemmelse er knyttet til aktiv behandling, deltakelse på et arbeidsrettet tiltak, eller annen oppfølging med sikte på å skaffe eller beholde arbeid, jf. formålsbestemmelsen i [§ 11-1](/nav/forskrift/2015-12-11-1598/%C2%A711-1). Det betyr at andre forhold som for eksempel økonomisk gjeldsrådgiving, ikke er omfattet av oppfølgingsbegrepet etter [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11). For å oppnå økt overgang til arbeid og understøtte varighetsbegrensningene i [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12), er det ifølge Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.7.4 _side 49_ «hensiktsmessig med hyppigere oppfølging, bedre kontakt med arbeidsgivere og bedre samhandling med helsetjenesten». Oppfølgingen rommer derfor mye og skal bidra til overgang mot arbeid på den ene siden, og redusere overgangen til uføretrygd på den andre siden. Ut fra forarbeidene og Høyesteretts omtale av [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) _,_ tolkes aktivitetsplanen for å være det sentrale oppfølgingsverktøyet. Hvordan oppfølgingen skal praktiseres går ikke frem av lovteksten til [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11), men det følger av [§ 11-7 andre ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7) at «aktivitetskravene fastsettes i aktivitetsplanen, se [Nav-loven § 14 a tredje ledd](/nav/lov/2006-06-16-20/%C2%A714a)». Det står i forarbeidene til § 11-11, Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.6.4, at hva Nav «skal bidra med, hva mottakeren selv skal gjøre for å komme i arbeid og hvor ofte og hvordan den konkrete oppfølgingen gjøres, skal derfor nedfelles i den enkelte mottakerens aktivitetsplan». At koblingen mellom Navs oppfølgingsplikt og medlemmets aktivitetskrav skal gå frem av aktivitetsplanen, skisseres også opp av Høyesterett i HR-2021-1453-S avsnitt 76. Det følger av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.6.4 at det ikke er et krav om at Nav og medlemmet må møtes fysisk. Nav må derfor ta stilling til om den oppfølgingen som finner sted er tilstrekkelig uavhengig av kontaktform. Det må vurderes i den enkelte sak om fysisk oppmøte er mulig ut fra medlemmets forhold. Ved å vurdere hvilke alternativer og behov som foreligger, tilpasses oppfølgingen den konkrete saken slik forarbeidene gir handlingsrom til. Et eksempel er medlemmer som oppholder seg på institusjon. Et annet eksempel er medlemmer som oppholder seg i et annet EØS-land enn Norge. Ettersom bestemmelsen skal anvendes i samsvar med prinsippene om fri bevegelighet og lik behandling slik de kommer til uttrykk i [EØS-avtalens](/nav/lov/1992-11-27-109/eøsl) hoveddel, må det vurderes om oppfølgingen etter [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) kan ivaretas gjennom alternative former for kommunikasjon enn fysisk oppmøte. Dette kan blant annet være kontakt gjennom telefon og digitale løsninger som dialog i aktivitetsplanen, videomøter, og med bruk av telefontolk i stedet for fremmøtetolk. Oppfølgingen kan skje muntlig og/eller skriftlig tilpasset medlemmets behov. Muntlighet kan være en passende kommunikasjonsform for medlemmer som f.eks. har synsutfordringer eller lese- og skrivevansker. Hvis Nav ikke kommer videre med avklaringen av medlemmets arbeidsevne gjennom skriftlig dialog og telefonmøter, så kan fysisk oppmøte vurderes som nødvendig. Dette gjelder uavhengig av medlemmets reisevei. LA-2019-68830 er et eksempel fra rettspraksis hvor lagmannsretten fant at Nav med rette kunne stille krav til fysisk oppmøte fordi Nav trengte å få klarlagt medlemmets mål for tilbakekomst i arbeidslivet. Lagmannsretten pekte på at medlemmet hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i om lag 3,5 år uten å ha kommet nærmere en konkret plan for gjenopptak av arbeidsrettet aktivitet, og at Nav hadde hatt vansker med å skaffe til veie helsefaglige vurderinger fra spesialist. Medlemmets håndbrudd i forkant av møtet, ble heller ikke akseptert som fraværsgrunn, siden det var mulig å reise med offentlig transport. Det kan oppstå situasjoner der oppfølging ikke er eller har vært mulig, f.eks. dersom arbeidsavklaringspengene innvilges tilbake i tid etter [folketrygdloven § 22-13 syvende ledd, første](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A722-13) og [andre punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A722-13), beredskapssituasjoner eller andre uforutsette hendelser. Det følger av Innst. 390 L (2016–2017) punkt 2.2.4 at Nav står fritt til å vurdere hensiktsmessigheten av omfanget av oppfølgingen i den enkelte sak, og det legges til grunn at dette må gjelde i situasjoner der oppfølging ikke har vært mulig. Det er heller ikke avgjørende om et medlem ønsker hyppig oppfølging, dersom Nav vurderer at det ikke er hensiktsmessig. Likevel følger det av [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 andre ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A76) jf. [folketrygdloven § 11-11 fjerde ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) at medlemmet skal ha minst ett årlig oppfølgingspunkt, og dette må derfor være et minimum av hva som kan regnes som «jevnlig». Minstekravet om ett årlig oppfølgingstidspunkt kan passe for enkelte medlemmer med lite behov for oppfølging fra Nav. Det kan f.eks. være medlemmer som skal tilbake til arbeidsplassen etter en kort periode med behandling, og som ivaretas på arbeidsplassen. Ett årlig oppfølgingstidspunkt kan også passe for medlemmer som har omfattende og langvarige rekonvalesens- og behandlingsbehov, f.eks. etter alvorlig sykdom eller skade. Medlemmets utfylling av meldekort etter [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) er tenkt som egenrapportering for å oppfylle meldeplikten etter [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10), og skal ikke regnes som oppfølging, se Ot.prp. nr. 4 punkt 4.6.4. Opplysninger fra meldekortene kan imidlertid synliggjøre behov for oppfølging utenom de fastsatte tidspunktene, for eksempel når medlemmet rapporterer fravær fra fastsatt aktivitet. #### § 11-11 andre ledd [LOV-1997-02-28-19-§11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) ##### «individuelle oppfølgingstidspunkter» Det går frem av [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) andre ledd at «det skal fastsettes individuelle oppfølgingstidspunkter ved innvilgelsen av arbeidsavklaringspenger». Medlemmet skal i tillegg følges opp «etter at behandlingen eller det arbeidsrettede tiltaket er gjennomført». Det tolkes ut fra ordet «også» at oppfølging skal skje hver gang en behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført, i tillegg til oppfølgingen som gjennomføres ellers i stønadsperioden jf. første ledd om jevnlig oppfølging. En tolkning av «ved innvilgelsen» tilsier også at Nav skal være raske med å iverksette oppfølging etter at ytelsen er innvilget. Til sammen setter dette rammer for handlingsrommet på når oppfølging skal skje. Oppfølgingstidspunktene skal knyttes til naturlige stoppunkter i stønadsløpet slik det følger av Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.6.4. Resultatet av vurderingen som gjøres på oppfølgingstidspunket kan ifølge Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.6.4, bli en justering av aktivitetsplanen eller stans av ytelsen. Det kan også være aktuelt å avtale nye oppfølgingstidspunkter. Oppfølgingstidspunktene gjør at Nav kan fange opp og avklare endrede forhold etter [folketrygdloven § 21-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-6) sammen med medlemmet. Lovteksten sier ikke noe konkret om hvor raskt oppfølgingen må skje etter at behandlingen eller det arbeidsrettede tiltaket er gjennomført. God forvaltningsskikk tilsier likevel at oppfølgingen ikke bør trekke ut. Sett i lys av forarbeidene som sier at oppfølgingen skal bidra til å unngå passive stønadsløp, er det naturlig å tolke dette som at oppfølgingen skal skje raskt. Dette må også videre ses i sammenheng med at et medlem skal få avklart arbeidsevnen så raskt som mulig. Etter Sivilombudets syn er det særlig viktig at kravene til framdrift overholdes i saker som har pågått over flere år. Se Sivilombudets uttalelse fra 25. juni 2024 avsnitt 40-42 i SOM-2024-1112. For medlemmer som er i et arbeidsavklaringsløp, vil dette i en del tilfeller kunne vare i mange år, og etterfølge både ett og flere lange sykefraværsløp. Det vil være av betydning for disse medlemmene at de får en avklaring av sin situasjon så raskt som mulig, for å sikre forutsigbarhet med for eksempel en varig ytelse som uføretrygd. Riktig valg av aktiviteter sikrer framdrift mot riktig mål jf. [§ 11-11 tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11). Hva som ligger i «behandling» og «arbeidsrettet tiltak» kommer frem av [folketrygdloven § 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) _,_[forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) _,_ og tilhørende rundskriv. Merk at [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A72) viser til arbeidsmarkedstiltak etter [tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598) som inneholder egne bestemmelser om oppfølging. #### § 11-11 tredje ledd [LOV-1997-02-28-19-§11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) ##### «Skal sammen med medlemmet vurdere» Det følger av [§ 11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) tredje ledd at «på oppfølgingstidspunktet skal Arbeids- og velferdsetaten sammen med medlemmet vurdere om han eller hun har den ønskede framdriften mot målet om å komme i arbeid. Det skal også vurderes om vilkårene for retten til ytelsen fortsatt er oppfylt.» Bestemmelsen tydeliggjør innholdet for hva som skal vurderes, og skaper på den måten forutsigbarhet for medlemmet i kontakten med Nav. «Sammen med» tilsier at framdriften mot målet skal sikres i felleskap mellom Nav og medlemmet. Ved uenighet mellom medlemmet og Nav om hvilken plan og oppfølging som skal gjelde, må Nav vurdere saken ut fra opplysningene om medlemmets situasjon, egeninnsats og forutsetninger. «Motivasjon og egeninnsats er viktige faktorer for å nå målet om å komme i arbeid. Målgruppen for ytelsen vil være svært uensartet. Bistand, oppfølging og krav til egenaktivitet utover plikt til å ta imot tilbud om tiltak eller behandling må derfor tilpasses den enkeltes forutsetninger og funksjonsnivå», se Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.4.6.4. Dette betyr at hvis framdriften mot arbeid ikke er oppnådd, kan det være behov for å justere planen, og ta hensyn til medlemmets behov. ##### «Den ønskede framdriften mot målet om å komme i arbeid» Bestemmelsen legger opp til at målet skal være «framdrift mot [...] arbeid». I dette ligger det at arbeid kan ligge langt frem, og at det avgjørende er at medlemmet beveger seg i riktig retning. Det innebærer også at det må gjøres avklaringer fra arbeidsavklaringspengene innvilges og utover i avklaringsløpet som påvirker veien mot målet. Oppfølgingen fra Nav skal hjelpe medlemmet i overgangen mot målet, f.eks. ved hjelp av virkemidlene gitt i [§ 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) om etablering av egen virksomhet, [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) i periode som arbeidssøker, og [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) sjette ledd under opptrapping mot fullt arbeid. Alder og uføretrygd er eksempler på at «arbeid» i enkelte situasjoner ikke lenger er et passende mål, og at avklaringen går i retning av en overgang til pensjon eller uføretrygd. Se vilkårene for alder i [§ 11-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4), og vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger mens krav om uføretrygd behandles i [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18). Framdriften mot et delmål må vurderes sammen med framdriften mot hovedmålet. Hvis for eksempel medlemmets hovedmål er arbeid, vil det kunne være hensiktsmessig å gjennomføre et opplæringstiltak som delmål. Men hvis hovedmålet underveis må endres slik at uføretrygd vurderes som mer aktuelt enn arbeid, kan det være lite hensiktsmessig å ha opplæringstiltak som (fortsatt) delmål. Å konkretisere fortløpende hva som er realistiske og riktige mål gjennom jevnlig oppfølging også mens aktiviteter gjennomføres, er viktig for å oppnå riktig framdrift. Dette sikrer forutsigbarhet for medlemmet, og at det til enhver tid er den riktige ytelsen som utbetales. ##### «Det skal også vurderes om vilkårene for retten til ytelsen fortsatt er oppfylt» Det er lovfestet at det «skal [...] vurderes om vilkårene for retten til ytelsen fortsatt er oppfylt» på oppfølgingstidspunktene. Ordlyden av «skal» forplikter Nav til å vurdere om alle vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger i [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11) fortsatt er oppfylt. I Prop. 74 L (2016–2017) punkt 5.11.4 understrekes at «det skal alltid vurderes om medlemmet har en arbeidsevne som ikke er utnyttet ved innvilgelsen av ytelsen, og på oppfølgingspunktene eller i forbindelse med en revurdering av ytelsen» jf. [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) andre ledd, andre punktum. Selv om medlemmet ikke lenger fyller et aktuelt vilkår, kan forholdene tilsi at vilkårene i en av de øvrige hjemlene i [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11) er til stede. Et praktisk eksempel er når [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) ikke er oppfylt, men medlemmet fyller vilkårene til å motta arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) eller [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) i stedet. Et annet eksempel er at et medlem som ikke lenger fyller vilkårene i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), i enkelte situasjoner kan fylle vilkårene om opptrapping mot fullt arbeid etter [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) sjette ledd. Hvis vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger ikke er oppfylt, skal arbeidsavklaringspengene reduseres, stanses, eller opphøres. Kravene til forhåndsvarsling i [forvaltningsloven § 16](/nav/lov/1967-02-10/%C2%A716) og unntakene i [folketrygdloven § 11-30](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) i tilfellene må følges når vilkårene ikke lengre er oppfylt i forbindelse med oppfølgingstidspunktene. #### § 11-11 fjerde ledd [LOV-1997-02-28-19-§11-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) Ifølge bestemmelsens fjerde ledd kan Departementet fastsette nærmere regler om oppfølgingen i forskrift. Slik forskrift er gitt i [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 andre ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A76). ##### [Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 andre ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A76) Det følger av [forskriften § 6 andre ledd](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A76), andre punktum at det skal være minst ett årlig oppfølgingstidspunkt. Dette er et minimum for alle medlemmer, uavhengig av deres individuelle situasjon. I mange tilfeller vil det være behov for mer enn ett årlig oppfølgingstidspunkt. Det følger av [folketrygdloven § 11-11 tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) at det på oppfølgingstidspunktet skal vurderes om medlemmet har ønskede framdriften mot målet om å komme i arbeid, og om vilkårene for retten til ytelsen fortsatt er oppfylt. Dette betyr at det er bestemte krav til innholdet for det årlige oppfølgingstidspunktet. Nøyaktig hva dette innholdet skal være avhenger av medlemmets situasjon, og må vurderes konkret. Oppfølging etter endt behandling eller tiltak, jf. [§ 11-11 tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-11) kan regnes som et slikt årlig oppfølgingstidspunkt hvis det ellers fyller kravene til et årlig oppfølgingstidspunkt som nevnt over. ## § 11-12 Varighet [LOV-1997-02-28-19-§11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 02.01.2025, se avsnitt markert 1/25 ### Innledning [Endret 12/20. Omarbeidet 7/22] Bestemmelsen setter en ytre tidsramme for hvor lenge et medlem kan motta arbeidsavklaringspenger. Det er meningen at arbeidsavklaringspenger skal være en tidsbegrenset inntektssikring ved sykdom. Fokuset ved mottak av arbeidsavklaringspenger skal være å avklare arbeidsevnen gjennom arbeidsrettede tiltak og medisinsk behandling. Perioden man kan motta arbeidsavklaringspenger skal som hovedregel ikke være lenger enn tre år. Stønadsperioden kan unntaksvis forlenges med inntil to år i nærmere angitte tilfeller, gitt at de øvrige vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Reglene om varighet er endret fra 1. juli 2022. For medlemmer som har en stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-12 første, andre eller tredje ledd som utløper i perioden fra og med 30. juni 2022 til og med 30. oktober 2022 er det gitt en egen overgangsbestemmelse i folketrygdloven § 11-12 a. Det er også gitt en overgangsordning i folketrygdloven § 11-12 femte ledd for de som ved virkningstidspunktet ved lovendringen har arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene som gjaldt før 1. juli 2022. ### § 11-12 første ledd – Hovedregel – Varighet [LOV-1997-02-28-19-§11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) Perioden med arbeidsavklaringspenger skal ikke vare lenger enn det som anses som helt nødvendig tidsbruk for å nå målet om arbeid, og ikke lenger enn tre år. ### § 11-12 andre ledd – Unntak fra hovedregel om varighetsbegrensning [LOV-1997-02-28-19-§11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) [Endret 12/20. Omarbeidet 7/22] Det er et mål at det enkelte medlemmet skal komme tilbake i arbeid og utnytte den potensielle arbeidsevnen sin i størst mulig grad. Noen vil trenge lenger tid enn tre år for å komme i arbeid eller få avklart fremtidig arbeidsevne. Loven åpner derfor for å forlenge perioden med arbeidsavklaringspenger i inntil to år. Unntaket i folketrygdloven § 11-12 andre ledd retter seg mot medlemmer som trenger noe mer tid med avklaring, men som enten allerede deltar i arbeidslivet eller er nær ved å kunne delta i ordinært arbeid. Det er et unntak som er framoverskuende og arbeidsrettet. Ved utløpet av ordinær stønadsperiode vil enkelte medlemmer fylle vilkårene for både ny stønadsperiode og unntaksregelen i folketrygdloven § 11-12 andre ledd. Retten til unntak i inntil to år må da uttømmes først. Retten til unntak skal alltid vurderes på eget initiativ av NAV ved utløpet av ordinær stønadsperiode. #### Relevante momenter i vurderingen av nærheten til ordinært arbeid Unntaket om forlengelse av arbeidsavklaringspenger gjelder medlemmer som allerede er i arbeid og anses å være nær ved å kunne øke arbeidsevnen sin, eller anses å være nær ved å bli satt i stand til å skaffe eller gå tilbake i arbeid. Vurderingen av om medlemmet «anses å være nær ved» baseres på en forventing om hvordan arbeidsevnen vil utvikle seg fremover i tid. Det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak av hva som er sannsynlig fremover i tid. Det vil være naturlig å bruke informasjon og erfaringer fra tidligere gjennomførte aktiviteter for å foreta denne vurderingen. Situasjonen ved utløpet av ordinær stønadsperiode er avgjørende. I vurderingen av om medlemmet «anses for å være nær ved» kan relevante momenter være: * Om medlemmet har konkrete yrkesmål med aktiviteter for å nå målet * Planlagt behandling som forventes å bedre arbeidsevnen * Avtalte arbeidsrettede aktiviteter * Prognose som tilsier bedring av helse og arbeidsevne #### Tidsperspektivet for vurderingen av nærheten til ordinært arbeid Etter folketrygdloven § 11-12 andre ledd kan det gis unntak i inntil to år. Vedtak om arbeidsavklaringspenger fattes for ett år av gangen. Dette gjelder også for de som har arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene. Vurderingen av om et medlem allerede er i arbeid og anses å være nær ved å kunne øke arbeidsevnen sin, eller anses å være nær ved å bli satt i stand til å skaffe eller gå tilbake i arbeid, skal gjøres med utgangspunkt i situasjonen vedkommende er i ved utløpet av den ordinære stønadsperioden. Vurderingen skal foretas med utgangspunkt i et tidsperspektiv på ett år. Hvis medlemmet etter det første året med arbeidsavklaringspenger etter unntaksbestemmelsen fremdeles er under arbeidsavklaring, kan det innvilges videre rett til arbeidsavklaringspenger i en unntaksperiode. Videre rett til arbeidsavklaringspenger i unntaksperiode forutsetter at det fremdeles er sannsynlig at medlemmet kan øke arbeidsevnen til mer enn 50 prosent. Målet må være oppnåelig innen utløpet av unntaksperioden. Det er likevel et mindre strengt krav om sannsynlig bedring av arbeidsevnen for medlemmer som jobber mer enn 50 prosent, se avsnitt lenger ned. Den oppdaterte vurderingen av videre rett til arbeidsavklaringspenger utover tidsperspektivet på ett år skal altså gjøres etter tilsvarende vilkår som den opprinnelige vurderingen av unntak. Stans eller opphør av arbeidsavklaringspenger i perioden medlemmet har et løpende vedtak etter § 11-12 andre ledd må gjøres etter øvrige bestemmelser, for eksempel folketrygdloven §§ 11-5 eller 11-6. Etter et år på unntak skal det foretas en ny vurdering av videre rett på unntak. Dersom ikke medlemmet fyller vilkårene i folketrygdloven § 11-12 andre ledd videre kan stønaden opphøre med hjemmel i denne bestemmelsen. Ved en fornyet periode på unntak, etter det første året, skal det heller ikke gjøres en løpende vurdering av om vilkårene er oppfylt etter § 11-12 annet ledd, men etter øvrige vilkår for ytelsen. #### Det er ikke oppstilt nedre eller øvre krav til graden av arbeidsevne på det tidspunktet unntaksvilkårene vurderes Medlemmer som fyller de løpende vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger og vilkårene i folketrygdloven § 11-12 andre ledd kan bli innvilget videre rett til arbeidsavklaringspenger. Det er altså ikke oppstilt nedre krav til medlemmet sin arbeidsevne ved utløpet av treårsperioden for at vedkommende skal få forlenget stønadsperioden etter unntaksregelen. Det er heller ikke oppstilt noen øvre grense for hvor stor grad av arbeidsevne medlemmet kan ha ved utløpet av treårsperioden og samtidig kvalifisere for videre rett. Unntaksregelen omfatter derfor også de som har en arbeidsevne av et visst omfang ved utløpet av den ordinære stønadsperioden, forutsatt at de fremdeles er under avklaring. Også medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-23 sjette ledd, og som allerede er vurdert å være «nær ved å komme i fullt arbeid» kan bli innvilget etter unntaksregelen. Dette forutsetter imidlertid at den totale perioden med arbeidsavklaringspenger etter § 11-23 sjette ledd ikke overstiger tolv måneder. #### Det må være sannsynlig at medlemmet vil kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent For å bli innvilget arbeidsavklaringspenger etter unntaksregelen er det et krav om at arbeidsevnen kan bedres til et visst nivå. Det må være sannsynlig at medlemmet vil kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent innen ett år. Det stilles ikke krav om at medlemmet er i stand til å delta i arbeidsrettet aktivitet når unntaksvurderingen foretas, men det må være sannsynlig at medlemmet etter ytterligere tid med arbeidsavklaring vil kunne øke arbeidsevnen til over 50 prosent innen ett år. Unntaket gir altså rett til arbeidsavklaringspenger utover tre år dersom medlemmet er nær ved å bli satt i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid tilsvarende mer enn 50 prosent, eller dersom medlemmet har en arbeidsevne på mer enn 50 prosent når unntaksvilkåret blir vurdert og arbeidsevnen kan økes ytterligere. De medlemmene som står lenger unna ordinært arbeid, og derfor ikke omfattes av unntaksregelen, kan søke om å få innvilget en ny periode med arbeidsavklaringspenger. #### Et mindre strengt krav om sannsynlig bedring av arbeidsevnen for medlemmer som jobber mer enn 50 prosent Medlemmer som jobber mer enn 50 prosent ved utløpet av treårsperioden med arbeidsavklaringspenger, kan få arbeidsavklaringspenger etter unntaksregelen. Dette gjelder også i tilfeller der utfallet av arbeidsavklaringen sannsynligvis er at medlemmet har delvis varig nedsatt arbeidsevne, og dermed kan ha rett til gradert uføretrygd. Dette innebærer et mindre strengt krav om sannsynlig bedring av arbeidsevnen for denne spesielle gruppen. I forarbeidene – Prop.114 LS (2021–2022) vises det til at denne gruppen ikke vil fylle vilkårene for en ny periode med arbeidsavklaringspenger, da arbeidsevnen er over 50 prosent. Samtidig har medlemmene fremdeles behov for bistand til å få avklart arbeidsevnen sin. Videre avklaring med arbeidsavklaringspenger som stønad til livsopphold kan føre til at disse kan oppnå en høyere arbeidsevne, enn om arbeidsavklaringspengene ble avsluttet ved utløpet av ordinær periode. Samtidig vil det støtte opp under formålet om å legge til rette for økt overgang til arbeid, og at mottakere av arbeidsavklaringspenger skal utnytte arbeidsevnen sin i så stor grad som mulig. ### § 11-12 tredje ledd – Særregel – Opplæringstiltak [LOV-1997-02-28-19-§11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) [Endret 12/20] _Det er ikke et vilkår om at sykdom skade eller lyte er hovedårsaken til arbeidsevnen ikke er avklart tidligere for å forlenge arbeidsavklaringspengene etter tredje ledd. De øvrige vilkårene for arbeidsavklaringspenger, herunder vilkåret om nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte jf.[§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) må være oppfylt for å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) tredje ledd._ Opplæringstiltak står i en særstilling blant de arbeidsrettede tiltakene og har dokumentert effekt på overgang til arbeid. Siden tiltaket ofte er knyttet opp til opptak og opplæringsløp i utdanningssektoren, vil det normalt starte i august eller januar, og kan ha en varighet på inntil tre år. _For utdypende regler om opplæringstiltak, se[tiltaksforskriften](/nav/forskrift/2015-12-11-1598)._ For å legge til rette for at opplæringstiltak fullføres kan stønadsperioden forlenges i inntil to år dersom medlemmet deltar på et opplæringstiltak etter tiltaksforskriften kapittel 7. Opplæringstiltaket må være startet før medlemmet har brukt opp retten til arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen i første ledd. _Eksempel: Medlemmet når maksdato 24. juli 2020. I februar 2020 vurderes det at utdanning er et hensiktsmessig tiltak. Utdanningen har oppstart i august 2020. Medlemmet kan ikke gis rett til unntak for forlengelse fordi utdanningen ikke er påbegynt ved maksdato. Dette til tross for at utdanningen ble vurdert som et hensiktsmessig tiltak før maksdato for ordinær stønadsperiode._ _Hvorvidt medlemmet deltar i et opplæringstiltak eller ikke, avhenger av hva som fremgår av aktivitetsplanen og at medlemmet ikke har mistet skoleplassen eller avbrutt utdanningen. I tiltaksforskriften § 7-4 reguleres varigheten for opplæringstiltaket. Se nærmere beskrivelse i punktet «[Forsinkelser i utdanningsløpet](/nav/rundskriv/r76-12-01/KAPITTEL_8-4-2)» i utfyllende regler til bestemmelsen._ _Så lenge medlemmet følger et opplæringstiltak som ikke er avbrutt og som er godkjent av NAV, anses medlemmet for å være i et opplæringstiltak. I de tilfellene der aktivitetsplanen ikke kan gjennomføres som forutsatt bør NAV-kontoret foreta en vurdering etter tiltaksregelverket om tiltaket fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet kommer i arbeid._ ### § 11-12 fjerde ledd – beregning av stønadsperiode [LOV-1997-02-28-19-§11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) [Endret 1/25] Bestemmelsen regulerer hvilke perioder med arbeidsavklaringspenger som skal regnes med i den samlede stønadsperioden etter [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) første, andre og tredje ledd. I fjerde ledd er det uttømmende regulert at perioder der medlemmet har et vedtak om arbeidsavklaringspenger etter følgende bestemmelser, inngår i stønadsperioden: * [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) – arbeidsavklaringspenger under gjennomføring av aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV som nevnt i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) * [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) – arbeidsavklaringspenger til studenter * [§ 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) – arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhe _t_ _D_ et fremgår at den tiden medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger etter disse bestemmelsene skal inngå i beregningen, det vil si at alle perioder der medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger etter disse bestemmelsene skal legges sammen. Det er etablert praksis at den enkelte stønadsperioden beregnes ved å telle dager fra virkningstidspunktet og frem til utløpsdato i vedtaket. Hvorvidt ytelsen har kommet til utbetaling eller ikke, styrer ikke beregningen av stønadsperioden. Perioder hvor medlemmet har et løpende vedtak, men hvor ytelsen ikke kommer til utbetaling (for eksempel på grunn av arbeid eller fravær), vil inngå i beregningen av stønadsperiode. Arbeidsavklaringspenger etter andre bestemmelser enn de som er nevnt ovenfor, skal ikke inngå i beregningen av stønadsperioden. Det innebærer at perioder med vedtak om arbeidsavklaringspenger etter følgende bestemmelser ikke medfører forbruk av stønadsperioden, og at stønad etter bestemmelsene kan innvilges selv om medlemmet har uttømt retten til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) første, andre og tredje ledd: * [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) – arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning * [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) – arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker * [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) – arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd ### § 11-12 femte ledd - overgangsregler [LOV-1997-02-28-19-§11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) [Tilføyd 7/22] [Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 14](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A714) gir overgangsregler ved lovendringen som trådte i kraft fra 1. juli 2022. Formålet med overgangsbestemmelsen er å sikre kontinuitet og forutsigbarhet for medlemmer som er innvilget forlengelse etter tidligere unntaksregler i § 11-12 andre ledd. Overgangsreglene gjelder for medlem som per 30. juni 2022 har et løpende vedtak om arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre ledd slik det lød før 1. juli 2022. Disse medlemmene kan motta arbeidsavklaringspenger etter vilkårene i tidligere [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre ledd ut unntaksperioden på to år. De to årene regnes fra tidspunktet medlemmet fikk innvilget arbeidsavklaringspenger utover den ordinære stønadsperioden jf. [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre ledd slik den lød før 1. juli 2022. Denne overgangsregelen gjelder ikke de som har fått forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) tredje ledd. Det innebærer at medlemmer som avslutter et opplæringstiltak etter 1. juli 2022, og ikke har uttømt unntaksperioden på to år, må vurderes etter ny [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre ledd før arbeidsavklaringspengene eventuelt opphører med hjemmel i [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). Eksempel: Medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger etter § 11-12 tredje ledd i åtte måneder når hun avbryter opplæringstiltaket 2. november 2022. Hun er ikke omfattet av overgangsordningene i § 11-12 femte ledd eller 11-12a. Dersom medlemmet fyller de løpende vilkårene for arbeidsavklaringspenger må NAV gjøre en ordinær vurdering av unntaksvilkåret i § 11-12 andre ledd slik det lyder etter 1. juli 2022. Ved eventuelt opphør av arbeidsavklaringspenger med hjemmel i § 11-12 kan medlemmet sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger. Eksempel 2: Medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger etter § 11-12 tredje ledd i fire måneder når han har fullført opplæringstiltak 30. september 2022. NAV vurderer at han fyller vilkårene for forlengelse av arbeidsavklaringspenger etter nye § 11-12 andre ledd. Han får vedtak om ett års forlengelse av arbeidsavklaringspenger fra 1. oktober 2022. Dersom medlemmet ikke er ferdig avklart og NAV etter en ny vurdering har kommet til at vilkårene for forlengelse er oppfylt 1. oktober 2023, kan arbeidsavklaringspengene forlenges med ytterligere åtte måneder. ## § 11-12 a Overgangsordning for mottakere som har en stønadsperiode som utløper i perioden fra og med 30. juni til og med 30. oktober 2022 _(Opphevet 20.12.23)_ [LOV-1997-02-28-19-§11-12a](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12a) Utarbeidet juni 2022 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.07.2022 – 20.12.23 – se historisk rundskriv (Sist endret 15.03.24) ## § 11-13 Arbeidsavklaringspenger til et medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 02.01.2025, se avsnitt markert 1/25 ### Innledning Denne bestemmelsen sikrer inntekt for medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger eller som har brukt opp sykepengeretten, og som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade uten at det er opptjent ny sykepengerett, jf. § 8-12. Målgruppen er medlemmer som forventes å bli arbeidsføre igjen innen en periode på seks måneder. Bestemmelsen innebærer i realiteten en «sykepengeerstatning», men med redusert sats. Arbeidsavklaringspenger kan ikke innvilges i arbeidsgiverperioden for sykepenger. Bestemmelsen fastslår også at vilkårene i § 8-7 og § 8-8 om dokumentasjon av arbeidsuførhet og medlemmets medvirkning gjelder ved innvilgelse av arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). ### § 11-13 første ledd – Nedsatt arbeidsevne uten å ha opptjent ny rett til sykepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) [Endret 03/22, 1/25] Medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger eller som har brukt opp sykepengeretten kan motta arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder hvis _medlemmet_ _på nytt har nedsatt arbeidsevne grunnet_ syk _dom_ uten at det er opptjent ny sykepengerett jf. § 8-12. _Medlemmet må oppfylle vilkårene i § 11-5 om å ha nedsatt arbeidsevne med minst halvparten, og med sykdom som en viktig grunn til den nedsatte arbeidsevnen, men det stilles ikke krav til varigheten av den nedsatte arbeidsevnen for å ha rett til arbeidsavklaringspenger etter § 11-13. Dette er presisert gjennom Prop. 5 L (2024-2025) med formål om at dette skulle gå klart frem av ordlyden._ _B_ estemmelsen gir unntak fra vilkårene i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) kan gis selv om medlemmet ikke har behov for bistand fra NAV for å avklare arbeidsevnen. Dersom medlemmet har behov for bistand fra NAV for å avklare arbeidsevnen, skal saken ikke behandles etter [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). Dersom det på søknadstidspunktet eller i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) må antas at medlemmet har mer enn en kortvarig nedsettelse av arbeidsevnen, og trenger bistand fra NAV for å komme i arbeid, skal saken vurderes etter de ordinære reglene og behandles på ordinær måte. Arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) kan bare gis i inntil seks måneder. Det kan gis arbeidsavklaringspenger i flere korte perioder som til sammen ikke overstiger seks måneder. Forutsetningen for å kunne innvilge en ny seksmånedersperiode med arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning, er at medlemmet har mottatt ordinære arbeidsavklaringspenger og så blitt satt i stand til å kunne skaffe eller beholde arbeid, eller har mottatt ordinære sykepenger i en ny periode. _Medlemmet må være i en av situasjonene som nevnt i § 11-13 bokstav a til e._ Bestemmelsene i [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) skal ikke fungere som et ekstra unntak fra varighetsbegrensningene for arbeidsavklaringspenger, men skal gjelde for personer som har behov for en midlertidig inntektssikring ved tilbakefall eller ny sykdom. #### § 11-13 første ledd bokstav a – Ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av annen sykdom [LOV-1997-02-28-19-§11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) [Endret 1/25] Arbeidsavklaringspenger etter bokstav a kan gis til et medlem som _tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, og som på nytt har blitt arbeidsufør som følge av en annen sykdom, innen seks måneder etter at arbeidsavklaringspengene sist opphørte_. _Det er et absolutt krav at_ _s_ ykdommen må være en annen enn den som lå til grunn for tidligere periode med ordinære arbeidsavklaringspenger. Seksmånedersfristen løper fra tidspunktet de ordinære arbeidsavklaringspengene ble opphørt fordi medlemmet var satt i stand til å kunne skaffe/beholde arbeid jf. [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) eller fra tidspunktet det er innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid jf. [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). I perioden med arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid er medlemmet arbeidsfør og opptjener derfor rett til sykepenger. Medlem som har fått stanset sine arbeidsavklaringspenger på grunn av brudd på aktivitetsplikten, jf. [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), omfattes ikke av [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). Bestemmelsen er aktuell både for de som ikke er i et arbeidsforhold og for de som er i et arbeidsforhold, såframt medlemmet ikke har opptjent ny rett til sykepenger fra folketrygden. Medlem som er i et arbeidsforhold kan først få sykepengeerstatning etter arbeidsgiverperioden. #### § 11-13 første ledd bokstav b – Ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av samme sykdom [LOV-1997-02-28-19-§11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) [Endret 1/25] Arbeidsavklaringspenger etter bokstav b kan gis til et medlem som _tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, og som igjen har blitt arbeidsufør som følge av samme sykdom, innen ett år etter at arbeidsavklaringspengene sist opphørte._ _Det er et absolutt krav at s_ ykdommen må være den samme som lå til grunn for tidligere periode med ordinære arbeidsavklaringspenger. Ettårsfristen løper fra tidspunktet arbeidsavklaringspengene ble opphørt fordi medlemmet var satt i stand til å kunne skaffe/beholde arbeid jf. [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) eller fra tidspunktet det er innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid jf. [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). I perioden med arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid, er medlemmet arbeidsfør og opptjener derfor rett til sykepenger. Et medlem som har fått stanset sine arbeidsavklaringspenger på grunn av brudd på aktivitetsplikten, jf. [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), omfattes ikke av [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). Bestemmelsen er aktuell både for den som ikke er i et arbeidsforhold og for den som er i et arbeidsforhold, såframt medlemmet ikke har opptjent ny rett til sykepenger fra folketrygden. Medlem som er i et arbeidsforhold kan først få sykepengeerstatning etter arbeidsgiverperioden. #### § 11-13 første ledd bokstav c – Arbeidsufør på nytt etter å ha brukt opp retten til sykepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) [Endret 1/25] Arbeidsavklaringspenger etter bokstav c kan gis til et medlem som i løpet av de tre siste årene har brukt opp sykepengeperioden, jf. § 8-12, og igjen blir arbeidsufør _på grunn av sykdom eller skade_ mens vedkommende er i arbeid eller mottar dagpenger etter kapittel 4. Det er en forutsetning at medlemmet i denne perioden ikke har mottatt arbeidsavklaringspenger. Medlemmet må ha blitt helt arbeidsfør etter forrige sykepengeperiode. Uførheten må oppstå mens vedkommende er i arbeid eller mottar dagpenger etter kapittel 4, Bestemmelsen omfatter både de som har vært i heltidsarbeid, delvis har vært i arbeid, delvis har vært arbeidssøkere og de som mottar dagpenger fullt ut eller gradert etter folketrygdloven kapittel 4. Dersom medlemmet bare har vært delvis arbeidsfør etter forrige sykepengeperiode, har vedkommende ikke rett på arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) første ledd bokstav c. #### § 11-13 første ledd bokstav d – Fortsatt arbeidsufør ved utløp av sykepengene [LOV-1997-02-28-19-§11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) [Endret 1/25] Arbeidsavklaringspenger etter bokstav d kan gis til et medlem som har brukt opp sykepengeperioden, jf. § 8-12, og ved utløpet av sykepengeperioden fortsatt er arbeidsufør _på grunn av sykdom eller skade_. #### § 11-13 første ledd bokstav e – Arbeidsufør etter å ha mottatt arbeidsavklaringspenger og deretter foreldrepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) [Endret 1/25] Arbeidsavklaringspenger etter bokstav e kan gis til et medlem som har mottatt arbeidsavklaringspenger og deretter foreldrepenger, og _som_ blir arbeidsufør _på grunn av sykdom eller skade_ innen seks måneder etter at foreldrepengene opphørte. Et medlem har ikke rett til sykepenger etter en periode med foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger, jf. § 8-2 andre ledd, og kan derfor få arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). ### § 11-13 andre ledd – Arbeidsgiverperiode for sykepenger, dokumentasjon av arbeidsuførhet og medlemmets medvirkning. [LOV-1997-02-28-19-§11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) #### Arbeidsgiverperiode for sykepenger Det gis ikke arbeidsavklaringspenger i arbeidsgiverperioden for sykepenger jf. § 8-19. For nærmere angivelse av arbeidsgiverperioden for sykmeldte, se § 8-19 og tilhørende rundskriv [[R08-00-L17](/nav/rundskriv/r08-00)]. #### Dokumentasjon av arbeidsuførhet [Endret 8/24] For å ha rett til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13) må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring jf. § 8-_7\. R_ undskrivet til § 8-7 om dokumentasjon av arbeidsuførhet gjelder fullt ut for krav til dokumentasjon av arbeidsuførhet for å innvilge arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). #### Medlemmets medvirkning Folketrygdloven § 8-8 regulerer kravene til medlemmets medvirkning i sykmeldingsfasen og gjelder tilsvarende ved arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-13). Se folketrygdloven § 8-8 og tilhørende rundskriv [[R08-00-L17](/nav/rundskriv/r08-00)]. ## § 11-14 Arbeidsavklaringspenger til studenter [LOV-1997-02-28-19-§11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Bestemmelsen er en særregel som hjemler rett til arbeidsavklaringspenger til studenter som har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiet. Dette innebærer at det for studenter kan gjøres unntak fra vilkåret om at medlemmet skal vurderes mot ethvert arbeid. Med student forstås en person som gjennomfører studier som gir rett til lån fra Statens lånekasse for utdanning. Studenten trenger ikke å ha benyttet seg av låneretten for å kunne tilstås arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14). ### § 11-14 første ledd – studenter som trenger behandling for å komme tilbake til studiene [LOV-1997-02-28-19-§11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) Hovedregelen for rett til arbeidsavklaringspenger er at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsevnen skal som utgangspunkt vurderes mot mulighetene for å utføre ethvert arbeid, jf. [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Bestemmelsen i [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14)gir unntak fra vilkåret om at medlemmet skal vurderes mot ethvert arbeid. Etter denne bestemmelsen kan arbeidsavklaringspenger tilstås i en periode med aktiv behandling som er nødvendig for at medlemmet skal kunne gjenoppta et avbrutt studie. Dette innebærer at det ikke skal vurderes hvorvidt andre tiltak vil få medlemmet raskere i arbeid. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 første ledd [FOR-2017-12-13-2100-§7](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A77) For å ha rett til arbeidsavklaringspenger etter bestemmelsen i [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) må medlemmet ha avbrutt et studie som er godkjent for støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Dette omfatter også videregående opplæring. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 andre ledd [Endret 5/23-2] Arbeidsavklaringspenge _r g_ is først når muligheten for sykestipend i Lånekassen er uttømt, jf. [§ 11-29](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29). _Arbeidsavklaringspenger etter § 11-14 kan først innvilges fra tidspunktet etter at perioden med rett til sykestipend er løpt ut. Det gis heller ikke arbeidsavklaringspenger i de første 14 dagene (karensdager) som personen ikke får utbetalt sykestipend fra Lånekassen, fordi man i den perioden er omfattet av Lånekassen sin ordning_. Sykestipend gis i inntil fire måneder og femten dager per undervisningsår _jf. forskrift om utdanningsstøtte § 38 bokstav c_. Dersom medlemmet ikke har benyttet seg av låneretten i Lånekassen, kan NAV heller ikke kreve at vedkommende søker om sykestipend. Dersom medlemmet bare har studielån for deler av sykmeldingsperioden, kan arbeidsavklaringspenger innvilges fra det tidspunktet lånet (som kan omgjøres til sykestipend) opphører. Dette kan for eksempel være aktuelt ved overgang til nytt semester. Dato for opphør av studielån må dokumenteres. Medlemmet må ha avbrutt studiet helt for at [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) skal kunne komme til anvendelse. Det er ikke tilstrekkelig at studieprogresjonen er blitt redusert. Dette innebærer at medlemmet må være ute av stand til å følge undervisningen, studere hjemme, levere oppgaver eller delta på eksamen i den tiden vedkommende er syk. Forholdet må dokumenteres med både legeerklæring og bekreftelse fra studiestedet. I ferieperioder må det være dokumentert at studiet ikke kan påbegynnes som planlagt ved semesterstart for å fylle kravet om at studiet skal være avbrutt. Arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) gis bare så lenge medlemmet ikke er i stand til å gjenoppta studiet helt eller delvis. Vedkommende må i tillegg ha behov for, og gjennomføre, aktiv behandling i henhold til behandlingsplan fra lege. Målet for behandlingen må være bedring av arbeidsevnen slik at studiet kan gjenopptas. Det må fremgå av behandlingsplanen hvilken behandling medlemmet skal gjennomføre, hos hvem og i hvilket tidsrom. Dette for å dokumentere at behandlingsvilkåret er oppfylt. Dersom medlemmet unnlater å gjennomføre nødvendig behandling må det vurderes stans etter [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 tredje ledd Hvis medlemmet på grunn av sykdom må avbryte studiet i mer enn seks måneder, må avslutte den påbegynte utdanningen eller trenger annen og mer omfattende bistand fra NAV for å komme i arbeid, har ikke vedkommende rett til arbeidsavklaringspenger etter bestemmelsen i [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14). Medlemmet må i slike tilfeller vurderes etter hovedregelen i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). #### Studenter med deltidsjobb [Endret 5/23-2] Mange studenter har deltidsjobb ved siden av studiene og kan derfor ha sykepengerettigheter. Det følger av [§ 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) andre ledd at fulle sykepenger av deltidsstilling skal anses som en redusert ytelse etter [§ 11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28). Dersom sykdommen fører til at medlemmet blir sykmeldt fra både deltidsjobben og studiet, kan vedkommende få sykepenger i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger. Timer som medlemmet arbeider må gå til avkortning av arbeidsavklaringspengene. Studenter so _m a_ llerede har fått innvilget arbeidsavklaringspenger, vil ikke få omgjort studielån til sykestipend for den tiden vedkommende har/har rett til _arbeidsavklaringspenger_. Dette fremgår av forskrift o _m u_ tdanningsstøtte § 38. Når medlemmet har rett til sykepenger/arbeidsavklaringspenger for en deltidsstilling, er det derfor ikke nødvendig å avvente dokumentasjon fra Lånekassen før søknad om arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen behandles. Arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) kan i slike tilfeller tilstås fra kravtidspunktet forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt. Dersom medlemmet fortsetter i deltidsjobben, selv om han eller hun må avbryte studiene helt, kan vedkommende innvilges fulle arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen. ### § 11-14 andre ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) Departementet har i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 fastsatt nærmere regler om arbeidsavklaringspenger til studenter. ## § 11-15 Arbeidsavklaringspenger til et medlem som etablerer egen virksomhet [LOV-1997-02-28-19-§11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Ordningen med å gi arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet er ingen ordinær etableringsstøtte. Den er et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel for å hjelpe medlemmer til å bli selvforsørget. ### § 11-15 første ledd – Målgruppe og krav til virksomheten [LOV-1997-02-28-19-§11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Et medlem som kan nå målet om å bli selvforsørget gjennom etablering av egen ny virksomhet kan søke om å få beholde arbeidsavklaringspengene under etableringen. Etableringen godkjennes i slike tilfeller som et arbeidsrettet tiltak, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 b. For å få rett til arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet, må etableringen antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget, eventuelt i kombinasjon med gradert uføretrygd. #### Kravet til virksomheten Virksomheten må være ny og drives for medlemmets(etablererens) regning og i medlemmets navn. Overtagelse av allerede eksisterende virksomhet anses ikke som ny virksomhet og faller ikke inn under ordningen. Ordningen gjelder heller ikke for nyetablering av virksomhet som er gått konkurs. Provisjonsbasert salgsvirksomhet anses ikke som ny virksomhet, selv om selgeren oppretter eget kontor og driver virksomheten i eget navn. En slik virksomhet betraktes som en utvidelse av en allerede eksisterende virksomhet. I de tilfeller hvor det dreier seg om utleie av firma- og/eller produktsymboler (francisevirksomhet), kan virksomheten anses som en ny etablering selv om firma- og produktsymbolene har eksistert lenge. Dato for registrering av firmaet er ikke avgjørende for om virksomheten kan anses for ny. I vurderingen av om den konkrete etableringen gjelder ny virksomhet, vil kriteriene forberedelses-, innarbeidings- og investeringsbehov gi veiledning. Også medlem som har en mislykket etablering bak seg i samme stønadsperiode, kan innvilges stønad under etablering av ny virksomhet. Virksomheten skal etableres og drives i Norge for firmaets regning. Det kan unntaksvis godkjennes etablering i utlandet. Forutsetningen er at etablering i utlandet anses nødvendig i den forstand at tilsvarende etablering ikke kan skje i Norge. Virksomheten må være registrert i de nødvendige offentlige registre. Dette må dokumenteres før andre fase (oppstartsfasen). Dersom flere personer ønsker å etablere en ny virksomhet sammen, må den eller de av etablererne som mottar arbeidsavklaringspenger, dokumentere tilsammen en eierandel i virksomheten på over 50 prosent. ### § 11-15 andre ledd – Perioden med arbeidsavklaringspenger under etablering [LOV-1997-02-28-19-§11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Arbeidsavklaringspenger kan innvilges for to faser i etableringsforløpet – en utviklingsfase på inntil seks måneder og/eller en oppstartfase på inntil tre måneder. Perioden med arbeidsavklaringspenger for hver av disse fasene, regnes fra det virkningstidspunktet NAV setter, når det fattes vedtak om arbeidsavklaringspenger under den enkelte fasen. #### Utviklingsfasen Aktivitet som utøves før etablering finner sted og produksjon av varer/tjenester igangsettes, hører inn under utviklingsfasen, eksempelvis: * utarbeiding av selve ideen, oppfinnelsen eller tjenesten som virksomheten baseres på * praktisk forberedende arbeid, f.eks. markedsundersøkelse, ordning av formaliteter (registrering av firma, søknad om bevilling osv.), anskaffelse av startkapital, kjøp/leie av lokaler og driftsmidler * skolering for å kunne drive virksomheten, f.eks. regnskapsførsel, markedsføring og salg. Utviklingsfasen starter den dato det fattes vedtak om innvilgelse og opphører når virksomheten er klar til oppstart. Utviklingsfasen kan maksimalt vare i seks måneder. Utviklingsfasen fastsettes for en kortere periode dersom det ikke anses å være behov for seks måneder i det konkrete tilfelle. Hvis det er fastsatt en kortere utviklingsfase enn seks månedene, kan NAV vurdere å sette et nytt sluttidspunkt for utviklingsfasen dersom det viser seg at medlemmet har behov for en noe lenger utviklingsfase før oppstart. Forutsetningen er at dette anses hensiktsmessig og nødvendig. Utviklingsfasens totale lengde kan imidlertid ikke overstige seks måneder. Dersom utviklingsfasen blir lengre enn seks måneder, anses vedkommende ikke lenger for å være i en godkjent arbeidsrettet aktivitet. Dette vil medføre at rett til arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) opphører. NAV skal da vurdere om det er andre aktiviteter i henhold til NAV-loven § 14a som kan være aktuelle inntil oppstartsfasen kan begynne. Dersom det kun er tale om en kort periode før oppstartsfasen kan begynne, vil det ofte ikke være nødvendig eller hensiktsmessig med andre tiltak i perioden. Medlemmet kan da innvilges arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-16](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16) og medlemmet må føre timer med arbeid i etableringsvirksomheten fram til oppstartsfasen begynner. #### Oppstartsfasen Etter søknad kan det gis arbeidsavklaringspenger i en oppstartsfase i inntil tre måneder etter at virksomheten er etablert, dvs. etter at den vare- eller tjenesteyting som etableringen gjelder faktisk er kommet i gang. Ytelsen kan også gis i en oppstartsfase ved etablering av virksomhet uten forutgående utviklingsfase, dersom utviklingsfase ikke anses nødvendig for etableringen. Oppstartsfasen er uansett begrenset til tre måneder. #### Krav om søknad fra medlemmet For at medlemmet skal ha rett til arbeidsavklaringspenger under etableringen må vedkommende: * Søke om å få godkjent etablering av egen virksomhet som aktivitet * Søke om arbeidsavklaringspenger under etablering for hver av fasene, før de begynner ### § 11-15 tredje ledd – Næringsfaglig vurdering [LOV-1997-02-28-19-§11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Medlemmet må selv innhente en næringsfaglig vurdering av etableringsplanen fra fylkeskommunen, kommunen eller annen kompetent instans. Utgifter knyttet til dette dekkes ikke av NAV. For medlem som mottar etablererstipend eller annet offentlig etablerertilskudd, kan vurderingen som lå til grunn for dette vedtaket, erstatte den næringsfaglige vurderingen. En næringsfaglig vurdering skal inneholde: * Vurdering og konklusjon om prosjektet antas å gjøre medlemmet selvforsørget. * Vurdering og konklusjon om det aktuelle prosjektet forutsetter både en utviklings- og oppstartsfase, og hvor lange de ulike fasene bør være. ### § 11-15 fjerde ledd – Stans av ytelser under etablering [LOV-1997-02-28-19-§11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Dersom den påbegynte etableringen ikke lar seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at retten til ytelser under etablering opphører. For et medlem som har mottatt arbeidsavklaringspenger under etablering, skal retten til arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) vurderes dersom etableringen ikke lar seg gjennomføre. ### § 11-15 femte ledd – Arbeid med etableringen [LOV-1997-02-28-19-§11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) Arbeidet tid og/eller inntekt fra etableringen fører ikke til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. Arbeid utenom etableringen fører til reduksjon, for eksempel arbeid i en deltidsstilling ved siden av etableringen. Se [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23). #### Graderte ytelser etter fullført etablering Hvis det etter etableringen av virksomheten viser seg at virksomheten ikke gir medlemmet mulighet til å arbeide heltid, skal det vurderes om medlemmet fortsatt har rett på graderte arbeidsavklaringspenger. For den som mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, skal arbeidet tid og inntekt i og utenfor virksomheten meldes til NAV på meldekortene. Gradering etter arbeidet tid og inntekt vurderes etter reglene i [folketrygdloven § 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23). ## § 11-16 Arbeidsavklaringspenger i perioder uten påbegynt aktivitet (opphevet fra 20.12.2024) [LOV-1997-02-28-19-§11-16](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-16) § 11-16 er opphevet ved Lovvedtak 30 (2024-2025), jf. Prop. 5 L (2024-2025). ## § 11-17 Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker [LOV-1997-02-28-19-§11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018. Sist endret 01.07.2025, se avsnitt markert 7/25 ### Innledning [Endret 6/25] Formålet med arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker er å sikre at et medlem har inntektssikring mens han eller hun søker arbeid etter fullført aktivitetsplan. Det stilles krav om jobbsøkeraktivitet i dette tidsrommet, det er ikke en passiv venteperiode. Når medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre anses vedkommende som arbeidssøker på lik linje med andre ordinære arbeidssøkere, og vil derfor ha de samme plikter som dagpengemottakere, jf. folketrygdloven § 4-5, § 4-8 og § 4-20. Reglene i [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) om arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker er endret fra 1. januar 2018 ved at stønadsperioden nå er inntil seks måneder. Endringen gjelder for vedtak om arbeidsavklaringspenger med virkningstidspunkt 1. januar 2018 eller senere. Vedtak om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid etter folketrygdloven tidligere [§ 11-14](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-14) som ble innvilget forut for 1. januar 2018, kan ikke forlenges ut over tre månede _r._ _D_ ersom medlemmet har et arbeidsforhold han eller hun skal tilbake til, skal arbeidsavklaringspengene stanses med hjemmel i [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), uten at det skal fattes noe vedtak om arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker. Etter [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) jf. § 4-20 plikter medlemmet å ta høvelig arbeid og tiltak (for eksempel jobbklubb) som han eller hun blir tilbudt. Med høvelig arbeid menes et yrke eller et arbeid som medlemmet vil være i stand til å utføre ut fra vedkommendes fysiske og psykiske forutsetninger. Det er ikke et krav at medlemmet skal gå direkte over i ordinært arbeid etter fullført aktivitetsplan, men at medlemmet skal ha blitt i stand til å stille på lik linje med ordinære arbeidssøkere. Arbeidet bør videre innebære at vedkommende blir selvforsørget så langt det er mulig. Unntak fra dette vil kunne være der hvor medlemmet ikke kan arbeide mer enn deltid og uansett ikke vil kunne bli helt selvforsørget. Her vil en kombinasjon med gradert uføretrygd kunne være det riktige. Når medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker plikter vedkommende å ta hvilket som helst arbeid han eller hun kan klare, også kortvarig arbeid. ### I stand til å skaffe seg arbeid [Endret 12/22, 6/25, 7/25] For å ha rett til arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker, er det et vilkår at medlemmet er i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre. Retten til arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker er en utvidelse av den ordinære retten til stønaden etter § 11-12 første og fjerde ledd, eventuelt etter en forlengelse av den ordinære stønadsretten etter § 11-12 andre og tredje ledd. Det er dermed en forutsetning at medlemmet i forkant av perioden som arbeidssøker enten: * Har hatt rett til arbeidsavklaringspenger etter de ordinære reglene og gjennomført avtalt aktivitet, eller * har fått stans i ytelsen med fortsatt rett til å gjenoppta/gjeninntre i stønadsperioden innen 52 uker etter § 11-31 og forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12. Det må altså ha foreligget et vedtak om innvilgelse av arbeidsavklaringspenger, og medlemmet må ha gjennomført en aktivitetsplan som har ført til at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid. Dette innebærer blant annet at medlemmet ikke kan innvilges arbeidsavklaringspenger etter § 11-17 rett etter å ha mottatt sykepenger. Det presiseres at det ikke stilles krav om at arbeidsavklaringspenger må ha kommet til utbetaling under gjennomføringen av aktivitetene som er avtalt med NAV. Reglene i § 11-17 er en utvidelse av perioden med arbeidsavklaringspenger også i de tilfellene der vilkårene for arbeidsavklaringspenger har vært oppfylte, men ytelsen av ulike årsaker ikke har kommet til utbetaling på tidspunktet arbeidsavklaringspenger vurderes etter § 11-17. Se eksemplene nedenfor: **Eksempel 1:** Etter at B hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i to år, ble det avtalt at B skulle gjennomføre en egenfinansiert del av et studieløp, med den følge at det ble fattet vedtak om stans av arbeidsavklaringspengene i den egenfinansierte perioden. Den egenfinansierte delen av utdanningen som B hadde avtalt med NAV var ferdig i juni. B er reell arbeidssøker og kan motta arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker. Retten til arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker er i dette tilfellet i behold, selv om ytelsen har vært stanset i mer enn 52 uker. Se rundskrivet til § 11-31 første ledd, under overskriften «Mer enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger» **Eksempel 2:** C ble innvilget arbeidsavklaringspenger og det ble avtalt at hun skulle gjennomføre medisinsk behandling. Arbeidsavklaringspengene kom imidlertid ikke til utbetaling de første 14 månedene etter innvilgelsen, da hun hadde mottatt et vedtak hvor sluttvederlag fra arbeidsgiver var samordnet med arbeidsavklaringspengene. Etter å ha gjennomført avtalt behandling i ett år vurderte NAV at hun var i stand til å skaffe seg arbeid. C er reell arbeidssøker og kan motta arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøke _r_ _D_ ersom et medlem får innvilget gradert uføretrygd og på dette tidspunktet er helt eller delvis arbeidsledig når det gjelder den delen av arbeidsevnen som er i behold, kan medlemmet få arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker. Arbeidsavklaringspengene skal i så fall samordnes med uføretrygden, jf. 11-28. I slike perioder skal NAV ha vurdert at medlemmet er satt i stand til å arbeide i en deltidsstilling. Medlemmer med gradert uføretrygd må ha en arbeidsevne på minst 30 prosent av fulltidsarbeid for å kunne anses som reelle arbeidssøkere etter § 4-5, se rundskrivet til § 4-5 for nærmere retningslinjer [[R04-00](/nav/rundskriv/r04-00)]. Stønadsperioden etter [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) løper fra det tidspunktet medlemmet ikke lenger fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18). ### Stønadsperiode [Endret 6/25] Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker skal sikre stønad til livsopphold de påfølgende seks månedene regnet fra det tidspunkt medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre. Stønadsperioden med arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen løper fra det tidspunktet NAV har _vurdert at m_ edlemmets arbeidsevne ikke lenger er nedsatt, og vedkommende er i stand til å skaffe seg arbeid. Stønadsperioden løper fra dato til dato i seks måneder. Det vil si at retten til ytelse faller bort etter dette tidsrommet, uansett om vedkommende på grunn av arbeid eller av andre årsaker ikke har hatt løpende ytelse i hele perioden. **Eksempel:** A fullførte aktivitetsplanen, i form av utdanning i juni. Han var inne til oppfølgings-/avslutningssamtale den 25. juni. Etter en ny vurdering av arbeidsevnen og jobbmulighetene var A og NAV enig i at han nå var i stand til å kunne skaffe seg arbeid og at han skulle søke arbei _d. V_ idere ble han innvilget arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker jf. [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) fra og med 26. juni. til 25. desember. Har medlemmet for eksempel vært i arbeid de første to månedene etter avsluttet arbeidsavklaring, kan han eller hun likevel ha rett til arbeidsavklaringspenger de neste fire månedene. Dersom medlemmet får tilbud om en måneds arbeid etter fem måneder med arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker, kan stønaden ikke gjenopptas når det midlertidige arbeidet opphører fordi perioden på seks måneder har løpt u _t._ ### _R_ eell arbeidssøker For å kunne motta arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker må medlemmet være reell arbeidssøker. Medlemmet må fylle vilkårene i folketrygdloven § 4-5. Se rundskrivet til § 4-5. ### Meldeplikt og møteplikt [Endret 04/25] Mottakere av arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker har meldeplikt og møteplikt på lik linje med dagpengemottakere. Bestemmelsen i § 4-8 om meldeplikt og møteplikt gjelder for de som mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøkere, og rundskrivet til § 4-8 gjelder således i sin helhet for denne gruppen. De som mottar arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) er derfor ikke omfattet av meldepliktbestemmelsen i [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10). Det er _to_ vesentlige forskjeller i meldepliktbestemmelsene i [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) og § 4-8: * Det kan ikke gis fritak for meldeplikten etter § 4-8 * Medlemmet skal føre timer han eller hun har vært i lønnet og ulønnet arbeid etter § 4-_8_ _Medlemmer som mottar AAP som arbeidssøker må både sende inn meldekort og bekrefte sin status som -arbeidssøker, for å ha rett til AAP:_ * _Hvis meldekort sendes for sent, vil AAP reduseres_ * _Hvis det går mer enn 20 dager uten at medlemmet har bekreftet arbeidssøkerstatus, stanses vedtaket automatisk_ _Hvis AAP har blitt stanset, må medlemmet registrere seg som arbeidssøker på nytt og søke om gjenopptak av ytelsen._ ### Tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspenger Den som mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker kan ilegges en sanksjon i form av tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspengene dersom vedkommende uten rimelig grunn nekter eller unnlater å: * ta tilbud om arbeid eller arbeidsmarkedstiltak * skaffe seg arbeid * møte til konferanse etter innkalling til NAV Bestemmelsen i § 4-20 om tidsbegrenset bortfall gjelder tilsvarende for de som mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker, og rundskrivet til § 4-20 gjelder således i sin helhet for denne gruppen. Reduksjonsbestemmelsen i [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9) får ikke anvendelse på pliktbrudd som finner sted mens medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker. Dette fordi medlemmet i denne perioden kan få tidsbegrenset bortfall ved brudd på pliktene i § 4-20. ### Forholdet til andre livsoppholdsytelser Dersom medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17), kan vedkommende ikke velge ytelser etter forskrift om tiltakspenger istedenfor. Dette følger av tiltakspengeforskriften § 2 tredje ledd og § 7 første ledd. ## § 11-18 Arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd [LOV-1997-02-28-19-§11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 27.06.2025, se avsnitt markert 6/25 ### § 11-18 første ledd – arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd [Overskrift tilføyd 6/21] #### Innledning [Endret 6/21, 1/25] Formålet med denne bestemmelsen er å sikre medlemmet inntekt i perioden søknaden om uføretrygd blir behandlet. Arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd kan gis i inntil _åtte_ månede _r_. #### _N_ år oppstår retten til arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd [Endret 12/23] Det er først når medlemmet har fått _avklart arbeidsevnen_ og vedkommende søker om uføretrygd, at det kan gis arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen. Stønadsperioden løper som hovedregel fra søknadstidspunktet for uføretrygd. #### Varighet på perioden med arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd [Endret 6/21, 1/25] Arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen kan gis i inntil _åtte_ måneder mens medlemmet vurderes for uføretryg _d_. _U_ føresøknaden anses ferdig behandlet når det er fattet vedtak om uføretrygd. Perioden kan ikke forlenges utover åtte måneder. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at uføresøknaden ikke er ferdig behandlet. Når vedtak om uføretrygd er innvilget og virkningstidspunktet er satt, skal arbeidsavklaringspengene opphøre fra virkningstidspunktet for uføretrygden, se § 22-12 tredje ledd og 11-18 andre ledd. Dersom medlemmet innvilges gradert uføretrygd og han eller hun er helt eller delvis arbeidsledig på dette tidspunktet må det gjøres en vurdering av vilkårene for arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17). Dersom medlemmet får avslag på uføretrygd fordi vilkåret i § 12-5 ikke er oppfylt, må det vurderes om medlemmet likevel fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6). Avslag etter § 12-5 innebærer at medlemmet ikke anses for å ha gjennomført hensiktsmessig behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Får medlemmet avslag på sin søknad om uføretrygd skal arbeidsavklaringspenger som er innvilget med hjemmel i [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) opphøres fra vedtakstidspunktet for uføretrygden. En klage på vedtak om uføretrygd gir ikke grunnlag for å forlenge arbeidsavklaringspengene etter denne bestemmelsen. #### Medlemmet vurderes for gradert uføretrygd [Endret 1/25, 6/25] Det er mulig å kombinere arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, men som en hovedregel vil det likevel ikke være aktuelt å fortsette med ordinære, graderte arbeidsavklaringspenger etter at søknaden om uføretrygd er ferdig behandlet. Dette med bakgrunn i at medlemmets arbeidsevne skal være ferdig avklart før det er aktuelt med uføretrygd. Det er ikke meningen at det skal skje noen videre avklaring av medlemmets arbeidsevne i kombinasjon med graderte uføretrygd. Så lenge medlemmets arbeidsevne ikke er endelig avklart, vil det være arbeidsavklaringspenger som er korrekt ytelse. I unntakstilfeller hender det at medlemmer blir syke i den delen av arbeidsevnen som ble vurdert å være i behold da _arbeidsevnen ble vurdert som ferdig avklart_. Noen blir for syke til å benytte restarbeidsevnen allerede mens de mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på uføretrygd, og andre rett etter at vedkommende fikk innvilget uføretrygd. For disse vil rett ytelse igjen være ordinære arbeidsavklaringspenger. Fordi arbeidsevnen til disse medlemmene er vurdert av NAV som «ferdig avklart» må de sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger jf. [§ 11-31](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) andre ledd. #### Medlemmet har mottatt kvalifiseringsstønad eller sosialstønad Dersom medlemmet har mottatt kvalifiseringsstønad eller sosialstønad, kan arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) som utgangspunkt ikke innvilges dersom medlemmet ikke har mottatt arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) først. Dette fordi perioden på arbeidsavklaringspenger skal ivareta avklaringen av medlemmets arbeidsevne med hensyn til sykdom, skade eller lyte. Dersom det konkluderes med at det vil være åpenbart at verken behandling eller arbeidsrettede tiltak vil være hensiktsmessige for å komme tilbake i arbeid/øke arbeidsinnsatsen, kan arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) innvilges også i disse tilfellene. #### Medlemmet ønsker ikke å delta i hensiktsmessige aktiviteter og søker om uføretrygd Enkelte medlemmer velger å søke om uføretrygd selv om NAV ikke har anbefalt medlemmet å søke. En slik søknad vil være uten betydning for retten til arbeidsavklaringspenger. Unnlater medlemmet å gjennomføre avtalt aktivitet, eller ikke bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, kan arbeidsavklaringspengene stanses, jf. [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7). ### § 11-18 andre ledd – arbeidsavklaringspenger fram til virkningstidspunktet for uføretrygden [Tilføyd 6/21] Formålet med denne bestemmelsen er å sikre en smidig/effektiv overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Til et medlem som har blitt innvilget uføretrygd, gis det arbeidsavklaringspenger fram til virkningstidspunktet for uføretrygden, se § 22-12 tredje ledd andre punktum. Bestemmelsen gjelder for medlemmer som har et løpende vedtak og allerede er innvilget arbeidsavklaringspenger for den kalendermåneden når vedtaket om uføretrygd fattes. Dette omfatter alle perioder medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger – også tilfeller der bruker unntaksvis ikke mottar arbeidsavklaringspenger etter bestemmelsen i 11-18 første ledd. Dersom medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger og arbeidsavklaringspengene allerede er opphørt på tidspunktet vedtaket om uføretrygd fattes eller opphører før utløpet av den kalendermåneden, gir denne bestemmelsen ikke grunnlag for forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger. I Prop 184 L (2020-2021) presiseres det at medlemmet ikke har noen valgrett mellom arbeidsavklaringspenger og uføretrygd i perioden. ## § 11-19 Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger [LOV-1997-02-28-19-§11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger er den inntekten arbeidsavklaringspengene beregnes etter og som bestemmer arbeidsavklaringspengenes størrelse. Reglene om beregningstidspunktet skal bidra til å fastsette en inntekt som i størst mulig grad tilsvarer den inntekten medlemmet hadde før han eller hun ble arbeidsufør. Dette gjøres ved at beregningsgrunnlaget fastsettes utfra inntekten medlemmet hadde i årene før arbeidsuførheten oppstod. ### Overgangsregler Ved [lov av 16. juni 2017 nr. 43](/nav/lov/2017-06-16-43) ble bestemmelsen om grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger endret. For medlemmer som mottok arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 er det gitt egne overgangsbestemmelser for fastsettelsen av grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger. Se eget rundskriv om overgangsreglene. For medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2018 gjelder [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). ### § 11-19 første ledd – Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene [LOV-1997-02-28-19-§11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) For å komme fram til den ytelsen medlemmet har rett til, må NAV først fastsette et beregningstidspunkt, som er utgangspunktet for vurderingen av hvilke års inntekter arbeidsavklaringspengene skal beregnes utfra. Når dette er gjort må NAV vurdere hvilken beregningsperiode som gir høyest ytelse. #### Beregningstidspunktet Beregningstidspunktet er det tidspunktet da medlemmets arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten. NAV skal vurdere beregningstidspunkt ut fra opplysninger i sykmeldinger og annen relevant dokumentasjon. Ved behov for ytterligere dokumentasjon, må dette innhentes. #### Medlem som har vært i arbeid Beregningstidspunktet faller normalt sammen med det tidspunktet medlemmet ble sykmeldt minst 50 prosent, dersom medlemmet var i arbeid frem til den dagen vedkommende ble sykmeldt på grunn av sykdom, skade eller lyte som medførte den aktuelle nedsettelsen av arbeidsevnen. Hvis medlemmet har hatt mange kortvarige sykmeldinger med samme diagnose i tiden forut for søknad om arbeidsavklaringspenger, men har vært i jobb i perioder, kan det i noen tilfeller være riktig å komme til at beregningstidspunktet ligger tilbake i tid, selv om medlemmet har vært i arbeid etter dette tidspunktet. I slike tilfeller må NAV foreta en skjønnsmessig vurdering. #### Medlem med liten tilknytning til arbeidslivet Fastsettelse av beregningstidspunktet kan være vanskeligere dersom medlemmet ikke var i inntektsgivende arbeid da sykdommen/skaden oppstod og arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Det samme gjelder dersom medlemmet har hatt tilknytning til arbeidslivet i liten grad. I slike tilfeller er det viktig å få belyst utviklingen av de medisinske forholdene som grunnlag for å bestemme hvilket tidspunkt man skal legge til grunn. I de aller fleste tilfeller vil det foreligge sykemeldinger og legeerklæringer som skal anvendes som utgangspunkt for vurderingen. I noen tilfeller gir ikke tidspunkt for sykemelding tilstrekkelig veiledning. Da må man foreta en skjønnsmessig vurdering. I vurderingen kan blant annet opplysninger om helse, alder, evner, utdanning og yrkesbakgrunn være relevante. #### Medlem som ikke har hatt en markert start på sykdommen Fastsettelse av beregningstidspunktet kan også være mer vanskelig dersom det ikke har vært noen markert start på sykdommen eller ingen konkret forverring som forklarer når sykdommen/skaden førte til at arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Som for tilfellene over er det her viktig å få belyst utviklingen av de medisinske forholdene som grunnlag for å bestemme hvilket tidspunkt man skal legge til grunn. I de aller fleste tilfeller vil det foreligge sykemeldinger og legeerklæringer som skal anvendes som utgangspunkt for vurderingen. I noen tilfeller gir ikke tidspunkt for sykemelding tilstrekkelig veiledning. Da må man foreta en skjønnsmessig vurdering. I vurderingen kan blant annet opplysninger om helse, alder, evner, utdanning og yrkesbakgrunn være relevante. Det er viktig å få frem sikrest mulig tidspunkt, da tidspunktet kan påvirke størrelsen på beregningsgrunnlaget, og eventuelt utløse minste årlige ytelse. #### Beregningsperioden Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt i kalenderåret forut for det tidspunktet arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (beregningstidspunktet). Dersom gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste tre kalenderårene før samme tidspunkt gir et høyere grunnlag skal dette brukes. Gjennomsnittsberegning kan for eksempel være aktuelt for medlemmer som har fått gradvis reduksjon i inntektene forut for beregningstidspunktet. Medlemmet har rett til det høyeste av de to grunnlagene. #### Pensjonsgivende inntek _t_ [Endret 3/22, 12/23, 9/24] _D_ et er medlemmets pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn for beregningen. Hensikten er at grunnlaget for arbeidsavklaringspenger i størst mulig grad skal tilsvare den inntekten medlemmet ville ha hatt på årsbasis ved arbeid hele året hvis han eller hun ikke fikk sin arbeidsevne nedsatt. Når vedkommende deler av året har mottatt trygd i stedet for lønnsinntekt, kompenseres dette ved at også ulike pensjonsgivende trygdeytelser skal legges til grunn. Pensjonsgivende inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet regnes også med i grunnlaget. Som pensjonsgivende inntekt regnes også vartpenger og ventelønn. Fra og med inntektsåret 2016 er også tariffestet sluttvederlag etter overenskomst mellom LO og NHO (Sluttvederlagsordningen) pensjonsgivende inntekt som skal inngå i beregningsgrunnlaget. Følgende trygdeytelser regnes også som pensjonsgivende inntekt: * Dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 * Sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 * Arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 * Foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 (med unntak av engangsstønad) Pensjonsgivende inntekt tilsvarer for øvrig personinntekt etter skatteloven, se skatteloven § 12-2 (med de unntak som gjelder i folketrygdloven § 3-15 andre ledd). Dette innebærer at uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 ikke regnes som pensjonsgivende inntekt. #### Dokumentasjon av pensjonsgivende inntekt [Endret 11/19, 9/24] Det _følger av folketrygdloven § 24-1 at det_ er skattemyndighetene som fastsetter pensjonsgivende inntekt. Som dokumentasjon for pensjonsgivende inntekt benytte _s_ _o_ pplysninger gitt til NAV fra skattemyndighetene. NAV fører register over fastsatt pensjonsgivende inntekt for alle år. _Det betyr at NAV ikke har hjemmel til å legge til grunn noe annet enn pensjonsgivende inntekt fastsatt av skattemyndighetene i de aktuelle årene. Dette gjelder selv om medlemmet enten har fått feilutbetalt eller etterbetalt ytelser fra NAV, som gjelder for ett eller flere av årene i beregningsgrunnlaget._ Hvis medlemmet mener at den fastsatte pensjonsgivende inntekten er feil, må vedkommend _e_ _t_ a dette opp med skattemyndighetene. Skattemyndighetene kan for eksempel ha fastsatt den pensjonsgivende inntekt skjønnsmessig eller satt den pensjonsgivende inntekten ned på grunnlag av skattemessige forhold. NAV tar i disse tilfellene ikke stilling til hvorvidt pensjonsgivende inntekt som er oppgitt fra skattemyndighetene er korrekt, men legger til grunn den pensjonsgivende inntekten skattemyndighetene har fastsat _t_. #### _Fo_ rskrift om arbeidsavklaringspenger § 12 Av forskriften går det fram at medlemmer som igjen får rett til arbeidsavklaringspenger, og hvor det har gått mindre enn 52 uker siden sist de mottok arbeidsavklaringspenger, skal fortsette på den tidligere stønadsperioden. Dette innebærer også at de skal ha samme beregningsgrunnlag som ved den tidligere stønadsperioden. #### Beregningsgrunnlag for medlem som mottar gradert uføretrygd Dersom medlemmet mottar gradert uføretrygd, skal beregningen av arbeidsavklaringspengene følge særlige regler gitt i [folketrygdloven § 11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) fjerde ledd. Se rundskrivet til [§ 11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) for hvordan arbeidsavklaringspengene skal beregnes i disse tilfellene. ### § 11-19 andre ledd – Regulering og beregning av den pensjonsgivende inntekten [LOV-1997-02-28-19-§11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) #### G-regulering av den pensjonsgivende inntekten Pensjonsgivende inntekt etter første ledd skal reguleres i tråd med endringer i grunnbeløpet som har funnet sted i tiden frem til søknad om arbeidsavklaringspenger ble fremsatt. #### Reguleringen skjer etter følgende formel: _Pensjonsgivende inntekt år x * grunnbeløpet på søknadstidspunktet_ = oppregulert inntekt år x Gjennomsnittlig grunnbeløp i år x Hvor x er et av de tre årene i beregningsperioden. For informasjon om hvilke grunnbeløp som skal brukes, Se [nav.no/grunnbeløp](https://nav.no/grunnbeløp). #### Maksimal pensjonsgivende inntekt per år [Endret 1/23] Pensjonsgivende inntekt over seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp per kalenderår skal ikke regnes med ved fastsettelsen av grunnlaget for arbeidsavklaringspenger. Dersom de tre siste kalenderårene brukes som grunnlag for beregningen av arbeidsavklaringspenger gjelder den øvre grensen på seks ganger grunnbeløpet for hvert av inntektsårene. Dersom den pensjonsgivende inntekten for det enkelte år er mindre enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for det året, skal den pensjonsgivende årsinntekten, regulert for endringer i grunnbeløpet fram til _søknadstidspunktet_ legges til grunn. Dersom den pensjonsgivende inntekten overstiger seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for det året, skal den pensjonsgivende inntekten dette året tilsvare seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, regulert for endringer i grunnbeløpet fram til _søknadstidspunktet_. **Eksempel:** A søkte om arbeidsavklaringspenger den 1. august 2017. Beregningstidspunktet ble fastsatt til 1. juli 2017. År| Pensjonsgivende inntekt| 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i kalenderåret| Pensjonsgivende inntekt som skal brukes| Pensjonsgivende inntekt oppregulert etter endring i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet ---|---|---|---|--- 2016| 645.246 kroner| 550.440 kroner| 550.440 kroner| 561.804 kroner 2015| 459.248 kroner| 537.012 kroner| 459.248 kroner| 480.450 kroner 2014| 540.527 kroner| 523.968 kroner| 523.968 kroner| 561.804 kroner I årene 2014 og 2016 har A hatt en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp disse årene. Den pensjonsgivende inntekten hans for 2014 og 2016 fastsettes derfor til 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, før dette oppreguleres til grunnbeløpet som gjelder på søknadstidspunktet. For 2015 er det den faktiske pensjonsgivende inntekten som brukes. Det endelige beregningsgrunnlaget tilsvarer enten den oppjusterte pensjonsgivende inntekten i året før arbeidsuførheten inntrådte eller gjennomsnittet av de tre oppjusterte inntektsårene, avhengig av hva som er høyest. **Eksempel:** Ved bruk av tabellen ovenfor, utgjør gjennomsnittet av de oppregulerte inntektene for årene 2014 – 2016, 534.686 kroner. Beregningsgrunnlaget vil derfor tilsvare den oppregulerte inntekten for 2016, siden denne er høyere. #### Garantert minste årlige ytelse [Endret 7/24] Medlem som ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i den aktuelle perioden for beregning, eller som har hatt en svært lav inntekt i denne perioden, er sikret en garantert minste årlige ytelse på _2,041_ G. Se nærmere under kommentarene til [§ 11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) første ledd, andre punktum. Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger avrundes til nærmeste hele krone. ### § 11-19 _tredje_ ledd – G-regulering av arbeidsavklaringspengene [LOV-1997-02-28-19-§11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) [Endret 1/23 - Kun overskrift] For løpende ytelser skal grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger oppjusteres i henhold til den årlige endringen i grunnbeløpet. Oppjusteringen skjer ved at grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger ganges med omregningsfaktoren som fastsettes når grunnbeløpet endres fra 1. mai hvert år. Se nav.no/grunnbeløp. ## § 11-20 Arbeidsavklaringspengenes størrelse og vilkår om barnetillegg [LOV-1997-02-28-19-§11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) Utarbeidet desember 2017. Sist endret 09.12.2025, se § 11-20 tredje ledd - Barnetillegg ### Innledning [Endret 6/20] Bestemmelsen om arbeidsavklaringspengenes størrelse og vilkår om barnetillegg regulerer kompensasjonsnivået på arbeidsavklaringspengene og angir en garantert minsteytelse og en maksimal ytelse. Den regulerer også _medlemmets_ ret _t t_ il barnetillegg for medlemmet. _Ved lovendring med virkning fra den 1. juli 2020, er det et vilkår at barnet det mottas barnetillegg for må bo og oppholde seg i Norge. Det er noen unntak fra dette vilkåret som gir rett til barnetillegg selv om barnet oppholder seg i utlandet._ ### § 11-20 første ledd, første punktum – Arbeidsavklaringspengenes størrelse [LOV-1997-02-28-19-§11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) Årlig ytelse utgjør 66 prosent av grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene, se [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). ### § 11-20 første ledd, andre punktum – Garantert minste årlige ytelse [LOV-1997-02-28-19-§11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) [Endret 7/24] Bestemmelsen får anvendelse for medlemmer som ikke, eller i svært liten grad, har hatt tilknytning til arbeidslivet og som på grunn av dette har hatt ingen eller svært lav inntekt forut for arbeidsavklaringen. Minste årlige ytelse tilsvarer 2 _,041_ ganger grunnbeløpet, 2 _,041_ G. Det er grunnbeløpet som gjelder på virkningstidspunktet for arbeidsavklaringspengene som skal benyttes. Dette innebærer at dersom man etter beregning etter første ledd, første punktum kommer til at medlemmet får en ytelse som er lavere enn 2 _,041_ G på virkningstidspunktet, skal vedkommende innvilges minsteytelsen på 2 _,041_ G. Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene, se [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), i disse tilfellene kommer man fram til med følgende formel: 2 _,041_ G / 0,66 = Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger ved garantert minste årlige ytelse ### § 11-20 første ledd, tredje punktum – Minste garanterte ytelse for medlem under 25 år [LOV-1997-02-28-19-§11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) [Tilføyd 2/20, endret 7/24] Denne bestemmelsen får betydning for personer som er under 25 år, og har liten eller ingen inntekt forut for arbeidsavklaringen. Minste årlige ytelse for personer under 25 år, vil fra og med 1. februar 2020, være 2/3 av _2,041_ ganger grunnbeløpet. Dette gjelder nye saker med virkningstidspunkt for arbeidsavklaringspenger fra og med 1. februar 2020 eller senere. Det er virkningstidspunktet som vil være avgjørende, slik at personer under 25 år som får innvilget arbeidsavklaringspenger med virkningstidspunkt forut for 1. februar 2020, vil få ytelsen beregnet etter [§ 11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) første ledd, første eller andre punktum. For medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger med virkning før 1. februar (per 31. januar 2020) gjelder tidligere regler i §§ 11-20 inntil arbeidsavklaringspengene opphører. Dersom medlemmet har hatt inntekt som gir grunnlag for en høyere ytelse enn minsteytelsen på 2/3 av _2,041_ ganger grunnbeløpet, skal ytelsen beregnes etter § 11-20 første ledd, første punktum. Fra og med den dagen medlemmet fyller 25 år, vil vedkommende ha rett til minsteytelse på _2,041_ G. ### § 11-20 andre ledd – Stønadsdager og dagsats [LOV-1997-02-28-19-§11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) Årlig ytelse blir omregnet til en dagsats. Dagsatsen fremkommer ved at årsytelsen etter [§ 11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) første ledd deles på 260. Dagsatsen ytes for mandag til fredag (5 stønadsdager per uke). ### § 11-20 tredje ledd – Barnetillegg [LOV-1997-02-28-19-§11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) [Endret 6/20, 1/23, 1/24, 2/24, 9/24, 1/25, 12/25] I tillegg til grunnsatsen for arbeidsavklaringspenger ytes det et fast barnetilleg _g p_ er stønadsdag for hvert barn bosatt i Norge som medlemmet forsørger, se forskrift om arbeidsavklaringspenger [FOR-2017-12-13-2100 § 8](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A78) (se under punkt § 11-20 femte ledd vedrørende barn bosatt i EØS-området). Med barn menes en person under 18 år, se § 1-6. Fullt barnetillegg kan gis til hver av foreldrene, dersom begge mottar arbeidsavklaringspenger. Barnetillegget ytes som en fast dagsats og blir utbetalt for fem dager per uke. Barnetillegget opphører fra og med den dagen barnet fyller 18 år. #### Vilkår for forsørgelse [Tilføyd 9/24] Barnetillegget gis når medlemmet forsørger barn. Barn som medlemmet har bidragsplikt for anses som forsørget av medlemmet. Dette gjelder selv om bidraget er satt ned eller bortfalt på grunn av den bidragspliktiges økonomi. Årsaken er at begge de biologiske foreldrene skal bidra til å dekke utgiftene til oppfostringen av barnet, jf. barnelova § 66. Begge foreldrene skal derfor anses som forsørgere når barnevernet ikke har overtatt omsorgen for barnet. I tilfeller der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet, opphører alle bidrag satt etter barnelova. Det følger av barnelova § 69. I slike tilfeller vil de biologiske foreldrene kun ha en plikt til å betale bidrag dersom barnevernet har fattet vedtak om å kreve oppfostringsbidrag etter barnevernsloven § 15-12. Det betyr at forsørgervilkåret i slike tilfeller kun er oppfylt hvis barnevernet krever oppfostringsbidrag. ### § 11-20 fjerde ledd – Hvem som regnes som barn [LOV-1997-02-28-19-§11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) Som barn regnes egne barn eller barn som medlemmet har adoptert. Barn som retten har tilkjent vedkommende foreldreansvaret for, likestilles med egne barn. Det er ikke et krav om at barnet må være medlem i folketrygden. Som barn regnes også fosterbarn dersom medlemmet har forsørget fosterbarnet de siste to årene før krav om barnetillegg settes fram. NAV kan fravike kravet om at fosterbarnet skal ha vært forsørget de siste to årene før krav om barnetillegg settes fram, hvis særlige forhold tilsier dette. Slike særlige forhold kan for eksempel være når fosterhjemsordningen er av varig karakter. Dersom det ytes barnetrygd for barnet til fosterforeldre, regnes fosterhjemsordningen for å være av varig karakter. ### § 11-20 femte ledd – Krav om hvor barnet er bosatt og oppholder seg [LOV-1997-02-28-19-§11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) [Tilføyd 6/20. Endret 3/23] _Ved lov av 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering) ble det gjort endringer i inkorporeringen av trygdeforordningen og andre folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering. Endringene trådte i kraft den 25. november 2022. Se nærmere under rundskrivet til § 11-3 første ledd._ _Ved lovendringen ble folketrygdlovens bestemmelse om krav til opphold i Norge for rett til barnetillegg endret. Formålet med endringen er å gi uttrykk for gjeldende rett, når folketrygdlovens bestemmelser tolkes og anvendes i samsvar med bestemmelsene i trygdeforordningen og i bi- eller multilaterale avtaler med betydning for trygdekoordinering som nevnt i ny § 1-3 a._ Det er _i utgangspunktet_ et vilkår for rett til barnetillegg at det forsørgede barnet er bosatt og oppholder seg i Norge, herunder Svalbard. Hvem som i denne sammenheng anses som bosatt i Norge, følger av folketrygdloven § 2-1. Med opphold menes i denne sammenheng hvor barnet rent faktisk oppholder seg. Det er i tillegg en forutsetning at barnet har lovlig opphold i Norge. _I femte ledd første punktum gjøres likevel en viktig presisering ved at dersom en EØS-borger mottar barnetillegg, så kan barnet som EØS-borgeren mottar barnetillegg for oppholde seg både i Norge og i en annen EØS-stat uten at retten til barnetillegget påvirkes. For et medlem som ikke er EØS-borger, stilles det etter andre punktum krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen, se § 1-3a, eller en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3b._ I praksis vil anvendelsesområdet for bestemmelsen derfor være tilfeller der det forsørgede barnet er bosatt og/eller oppholder seg i et land utenfor EØS-området. Barnetillegget kan likevel beholdes selv om det forsørgede barnet oppholder seg _utenfor EØS-området_ i noen unntakstilfeller. Barnetillegget kan fortsatt gis når barnet oppholder seg i _utenfor Norge/EØS_ i følgende situasjoner: #### Ved kortvarig(e) opphold i utlandet Dersom barnets fravær fra Norge/EØS samlet sett ikke utgjør mer enn 90 dager i løpet av en periode på tolv måneder, opphører ikke retten til barnetillegget. Det samlede fraværet fastsettes ved å legge sammen antall dager barnet faktisk har oppholdt eller skal oppholde seg utenfor Norge/EØS, innenfor en periode på tolv måneder. Det er først når de 90 dagene er eller vil bli overskredet, at retten til barnetillegget ikke lenger er til stede. Når en mottaker av barnetillegg melder ifra til NAV om flytting eller fravær fra Norge/EØS utover 90 dager, eller NAV på annen måte blir kjent med planlagt eller faktisk fravær utover den tillatte perioden, må NAV fatte vedtak om opphør av barnetillegget. Dersom NAV eksempelvis får melding om at et barn det mottas barnetillegg for skal oppholde seg fire måneder utenfor Norge/EØS, skal NAV ved sin vurdering av om vilkårene for barnetillegg fortsatt er oppfylt legge til grunn at oppholdet varer fra utreisedato til hjemkomstdato. Tilsvarende vil gjelde dersom NAV får melding om, eller på annen måte blir kjent med at et slik opphold faktisk har vart utover den tillatte perioden. #### Ved overgang mellom ulike ytelser [Tilføyd 12/22] Dersom mottakeren går direkte fra en ytelse til en annen, som begge gir rett til barnetillegg, kan barnet oppholde seg utenlands (les: utenfor Norge/EØS) i nye 90 dager etter overgangen til den nye ytelsen, uten at retten til barnetillegget faller bort. Utenlandsoppholdet (inntil 90 dager) beregnes innenfor en periode på tolv måneder, regnet fra første fraværsdag etter innvilgelse av den siste ytelsen. Både de nye 90 dagene og ny periode på tolv måneder regnes fra første dag med utenlandsopphold etter innvilgelse av den siste ytelsen. Dersom samme ytelse innvilges innenfor samme periode på tolv måneder, gis det ikke rett til å beholde barnetillegg ved utenlandsopphold i nye 90 dager. Dette gjelder uavhengig av hva som er grunnlaget for innvilgelsen. Som eksempel vil overgang fra AAP til gradert uføretrygd kunne gi rett til nye 90 dager utenlandsopphold. Dersom brukeren innenfor samme periode på tolv måneder senere blir sykmeldt, men ikke har rett til sykepenger og dermed får gradert AAP, vil det ikke gis rett til utenlandsopphold i nye 90 dager. #### Ved pliktig medlemskap under opphold utenfor _Norge/EØS_ Dersom det forsørgede barnet oppholder seg i utlandet sammen med et pliktig medlem etter folketrygdloven § 2-5 første ledd, bokstav a til e, er barnet i hovedsak også pliktige medlem i folketrygden. Barnetillegget beholdes dersom barnet under utenlandsoppholdet er medlem etter bestemmelsen i folketrygdloven § 2-5 andre ledd. #### Medlemmet får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet Dersom medlemmet har fått unntak for medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak i utlandet i tråd med aktivitetsplanen, kan NAV innvilge unntak fra oppholdskravet for medlemmet i henhold til folketrygdloven § 11-3 andre ledd. Dersom det forsørgede barn oppholder seg i utlandet sammen med medlemmet i denne situasjonen, opphører ikke retten til barnetillegget i perioden bruker utfører avtalt aktivitet i utlandet. Dersom et forsørget barn flytter til Norge etter å ha bodd i utlandet, må medlemmet selv søke om barnetillegg for dette barnet. Det samme gjelder dersom barnetillegget har vært stanset en periode fordi barnet oppholdt seg i utlandet uten at unntaksvilkårene var oppfylt og barnet kommer tilbake til Norge. Se avsnittet om virkningstidspunktet. #### Virkningstidspunktet for barnetillegg [Endret 1/22] For å få barnetillegg må man sette frem krav, jf. § 22-13, første ledd. Dette følger av TRR-2013-1262, TRR-2013-2800 og TRR-2014-38. Der det ikke er ført opp barn på søknaden om arbeidsavklaringspenger, må medlemmet på annen måte sette fram krav om barnetillegg. Får medlemmet barn mens han eller hun mottar arbeidsavklaringspenger, må medlemmet gi NAV melding innen tre måneder fra fødselen for å få barnetillegg fra fødselstidspunktet. Dersom NAV får meldingen mer en tre måneder etter at barnet er født, kan det tidligst innvilges barnetillegg fra den dagen det meldes fra. Dette følger av vanlige regler for virkningstidspunkt for arbeidsavklaringspenger, jf. § 22-13, _femte_ led _d._ ### § 11-20 sjette ledd – Høyeste samlede ytelse [LOV-1997-02-28-19-§11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) [Endret 6/20, 7/24] Arbeidsavklaringspenger inklusive barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for beregningen av arbeidsavklaringspengene, se [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). Dette gjelder også for mottakere av minsteytelsene på 2 _,041_ G og 2,44 G. ## § 11-21 Minsteytelse til et medlem som fikk arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år (opphevet 01.02.2020) [LOV-1997-02-28-19-§11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) [Tilføyd 2/20. Endret 5/20] Tidligere [§ 11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21), som omhandlet minsteytelsen til medlem som fikk arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år, er opphevet med virkning fra 1. februar 2020. Opphevingen av bestemmelsen innebærer at medlemmer som får innvilget arbeidsavklaringspenger med virkningstidspunkt 1. februar 2020 eller senere, ikke kan få arbeidsavklaringspengene beregnet etter særreglene for unge uføre. _Medlemmer som har eller får innvilget arbeidsavklaringspenger med virkningstidspunkt før 1. februar 2020 og som har fått arbeidsevnen nedsatt, se[§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5), før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, kan få oppjustert minsteytelsen etter tidligere [§ 11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) frem til arbeidsavklaringspengene opphører._ _Dette gjelder også selv om medlemmet fyller 20 år etter 1. februar 2020._ _Arbeidsavklaringspenger etter tidligere 11-21 gis tidligst fra og med den dagen medlemmet fyller 20 år._ _Me_ rk at det er virkningstidspunkt for rett til _arbeidsavklaringspenger_ som er avgjørende for om medlemmet kan få _ytelsen_ beregnet etter særreglene for unge uføre, og ikke søknadstidspunkt eller vedtakstidspunkt. ## § 11-22 Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade [LOV-1997-02-28-19-§11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 02.07.2025, se avsnitt markert 7/25 ### Innledning Bestemmelsen angir særlige regler for innvilgelse og beregning av arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade/yrkessykdom. Når en skade er forårsaket av en arbeidsulykke, anses skaden for å være en yrkesskade. Enkelte sykdommer er likestilt med yrkesskade, dvs. at sykdommen utløser rett til innvilgelse og beregning etter særreglene om yrkesskade. For yrkessykdommene er det ofte ikke en konkret arbeidsulykke som fører til sykdom, men det er gjerne en skadelig påvirkning i arbeidet som over tid fører til sykdom hos arbeidstakeren. Hva slags skader og sykdommer som anses som yrkesskade/sykdom, fremgår av folketrygdloven kapittel 13. For at NAV skal vurdere retten til arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22), er det et vilkår at NAV har fattet vedtak om å godkjenne skaden/sykdommen som yrkesskade/yrkessykdom etter kapittel 13. Videre i kapittelet her brukes betegnelsen «yrkesskade» som en felles betegnelse både for yrkesskade og for yrkessykdommer, med noen få unntak. ### § 11-22 første ledd – Kravet til årsakssammenheng [LOV-1997-02-28-19-§11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) [Endret 7/25] Første ledd angir at dersom nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes _én eller flere_ yrkesskade _r_ , så har medlemmet rett til å få innvilget og beregnet arbeidsavklaringspenger etter særreglene i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22). Dette vil si at det er et krav til årsakssammenheng mellom nedsettelsen i arbeidsevnen og yrkesskaden. Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et normalt inntektsgivende arbeid, se [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5). Når man skal vurdere om det er årsakssammenheng mellom yrkesskaden og nedsettelsen i arbeidsevnen, må man foreta en to-trinns vurdering: * Hva slags skade har yrkesskaden påført medlemmet? * Har denne skaden ført til at arbeidsevnen har blitt redusert i en slik grad at vedkommende har vansker med å skaffe eller beholde arbeid? Det kan være slik at medlemmet har blitt påført en yrkesskade i forbindelse med en arbeidsulykke, men dersom nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes andre skader enn yrkesskaden så har vedkommende ikke krav på å få innvilget / beregnet arbeidsavklaringspengene etter særreglene om yrkesskade i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22). Hvis det er tvil om det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom nedsettelsen i arbeidsevnen og yrkesskaden, kan ytterligere medisinsk dokumentasjon innhentes og saken kan forelegges rådgivende lege for vurdering. Særlig der hvor det er gått lang tid siden yrkesskaden skjedde, kan det være behov for å få medisinsk dokumentasjon slik at årsakssammenhengen kan fastlegges. For en nærmere beskrivelse av kravet til årsakssammenheng, vises det til rundskrivene til folketrygdloven § 13-3 og § 13-4. #### § 11-22 første ledd, bokstav a – Unntak fra kravet om forutgående medlemskap [LOV-1997-02-28-19-§11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at brukeren har vært medlem i folketrygden i en viss periode før kravet fremmes, jf. [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) (kravet til forutgående medlemskap). Dersom reduksjonen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er det derimot ikke noe krav til forutgående medlemskap. Forutsetningen her er at yrkesskaden er godkjent som en yrkesskade etter folketrygden (kap. 13). For at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 13, må vedkommende være medlem av folketrygden på skadetidspunktet (om medlemskap se folketrygdloven kapittel 2). Dette vil si at det er tilstrekkelig at medlemmet, forutsatt at den reduserte arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er medlem i folketrygden når han fremmer krav om arbeidsavklaring(forutsatt at han var medlem av folketrygden da yrkesskaden skjedde). Det stilles altså ved yrkesskade ikke noe krav til forutgående medlemskap i forbindelse med fremsettelsen av krav om arbeidsavklaringspenger. **Eksempel:** A er fra USA og flyttet til Norge den 12. november fordi hun fikk et 5-års engasjement i en større bedrift i Norge. Dagen før A reiste til Norge ble hun skadet på jobb i USA. Etter å ha bodd 6 måneder i Norge, fremmer hun krav om arbeidsavklaringspenger. Hun viser til at fordi nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, så gjelder ikke krav om forutgående medlemskap for henne. Fordi A ikke var medlem av folketrygden på det tidspunkt skaden skjedde, kan den ikke godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 13. Hun kan derfor ikke unntas fra kravet om forutgående medlemskap etter [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) første ledd, bokstav a. #### § 11-22 første ledd, bokstav b – 30 prosent reduksjon av arbeidsevnen [LOV-1997-02-28-19-§11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at arbeidsevnen er redusert med minst halvparten. Dette vil si at dersom arbeidsevnen er redusert med mindre enn 50 prosent, så avslås kravet om arbeidsavklaringspenger. Dersom reduksjonen av arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er det derimot ikke krav til minst 50 prosent reduksjon da arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade kan innvilges også ved reduksjoner helt ned til 30 prosent. Dette vil si at det er tilstrekkelig at medlemmet, forutsatt at den reduserte arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, har en reduksjon i arbeidsevnen på minst 30 prosent for å kunne få innvilget arbeidsavklaringspenger samt å få beregnet arbeidsavklaringspengene etter særregelen i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. Som en følge av at arbeidsavklaringspenger etter de vanlige bestemmelsene i kapittel 11 ikke kan innvilges ved lavere reduksjon i arbeidsevnen enn 50 prosent, må reduksjonen i sin helhet skyldes yrkesskade når det innvilges arbeidsavklaringspenger etter lavere reduksjonsgrad enn 50 prosent. For eksempel vil vilkåret i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) ikke være oppfylt dersom samlet reduksjon er 40 prosent, og halvparten skyldes yrkesskade-/sykdom. ### § 11-22 andre ledd – Særlig beregningsregel ved yrkesskade [LOV-1997-02-28-19-§11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) [Endret 9/21, 7/25] Vanligvis beregnes arbeidsavklaringspengene ut i fra medlemmets pensjonsgivende inntekt i året / tre siste år **før** arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Den inntekten man da kommer frem til er grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene. Dersom nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, skal man derimot beregne arbeidsavklaringspengene ut i fra medlemmets arbeidsinntekt på **skadetidspunktet** , justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet. Dette vil si at ved beregning av arbeidsavklaringspenger for et medlem som har en redusert arbeidsevne på grunn av yrkesskade, så skal antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet legges til grunn dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag enn hva inntekten etter de alminnelige beregningsregler ville gitt. Bestemmelsen om at inntekt over 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i et kalenderår ikke regnes med i beregningsgrunnlaget, gjelder også her. * Arbeidsinntekt _Det er kun faktisk arbeidsinntekt som skal regnes med jf. ordlyden § 11-22 andre ledd. Det betyr at hvis et medlem hadde ytelser samtidig som yrkesskaden skjedde, kan dette ikke regnes med i inntekten på skadetidspunktet._ Inntekten må i utgangspunktet være av en slik art at den er eller vil bli registrert som pensjonsgivende inntekt, se folketrygdloven § 3-15, samt forskrifter fastsatt i henhold til denne bestemmelse. For personer som ikke får inntekten registrert som pensjonsgivende inntekt, f.eks. utenlandske sjøfolk uten bosted her i landet og som arbeider om bord på norske skip i utenriksfart registrert i det ordinære norske skipsregister (eventuelt EØS-borgere som arbeider på skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister), er det tilstrekkelig at inntekten etter sin art er pensjonsgivende i folketrygdlovens forstand. * Antatt årlig arbeidsinntekt Med dette menes den årsinntekten som er representativ for brukeren i det året yrkesskaden skjedde. _Hvis reduksjonen i arbeidsevnen skyldes flere yrkesskader, så skal den yrkesskaden som gir den høyeste inntekten på skadetidspunktet legges til grunn._ Etter å ha beregnet antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, skal beløpet avrundes opp til nærmeste hele tusen krone. For en nærmere gjennomgang av hvordan man beregner antatt årlig arbeidsinntekt i relasjon til yrkesskade, se [rundskrivet til folketrygdloven § _12-17_](/nav/rundskriv/r12-00/KAPITTEL_2-17-4). * Skadetidspunktet. For en nærmere gjennomgang av fastsettelse av skadetidspunktet, se kommentarer til § 13-5. ### § 11-22 andre ledd – Ansvarsfordeling [LOV-1997-02-28-19-§11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) [Endret 7/25] Når reduksjonen i arbeidsevnen delvis skyldes godkjent yrkesskade og delvis skyldes en annen, ikke-yrkesbetinget lidelse, skal det fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade/ -sykdom og en særskilt grad for den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes annen, (ikke-yrkesbetinget lidelse). _Hvis det er flere yrkesskader som delvis skyldes reduksjonen i arbeidsevnen, skal det fastsettes en samlet særskilt uføregrad for alle yrkesskadene._ Den delen av ytelsen som skyldes en ikke-yrkesbetinget lidelse skal beregnes etter de alminnelige beregningsreglene for arbeidsavklaringspenger i [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), mens den delen av ytelsen som skyldes yrkesskaden skal beregnes etter de spesielle beregningsreglene i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. Dette kalles ansvarsfordeling, og fremgår av [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. De to delene av ytelsen skal beregnes hver for seg, og samlet ytelse (arbeidsavklaringspenger) tilsvarer summen av de to delytelsene. Ved **innvilgelse** av arbeidsavklaringspenger er det ingen gradering av livsoppholdsytelsen. Det vil si at dersom man fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger, så vil disse bli innvilget uten gradering. Der hvor bruker allerede har fått innvilget gradert uføretrygd vil arbeidsavklaringspengene fortsatt innvilges med full ytelse, men etter samordning opp mot den graderte uføretrygden vil utbetalingen av arbeidsavklaringspengene bli redusert. Dette vil si at dersom brukeren har fått nedsatt sin arbeidsevne med minst 50 prosent, så vil han få innvilget full ytelse. Og dersom halvparten av reduksjonen skyldes en yrkesskade og den andre halvparten skyldes en annen (ikke yrkesbetinget) skade, så skal han ha halvparten av ytelsen beregnet etter bestemmelsen i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd – og den andre halvparten av ytelsen skal beregnes etter de alminnelige beregningsregler i [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). **Eksempel:** B arbeider som snekker. Han innvilges arbeidsavklaringspenger fordi hans arbeidsevne har blitt redusert med 50 prosent. Han får da innvilget 100 prosent arbeidsavklaringspenger, og fordi han fortsatt arbeider i 50 prosent stilling så vil utbetalingen av arbeidsavklaringspengene bli redusert med 50 prosent på bakgrunn av de arbeidede timer som han fører opp på meldekortet. Han får altså innvilget full ytelse, men utbetalingen av ytelsen reduseres på grunn av arbeid. Videre er det slik at B for 5 år siden fikk en yrkesskade. Til tross for yrkesskaden klarte han å fortsette sitt arbeide, men han arbeidet saktere og var i behov for noe tilrettelegging fra sin arbeidsgiver. For 2 år siden skadet han seg da han falt av sykkelen på sykkeltur. B har i tiden etter den siste ulykken fått stadig større problemer med å fungere i arbeidet. Reduksjonen i arbeidsevnen er på 50 prosent, slik at han fyller inngangsvilkåret for arbeidsavklaringspenger. Han har fått godkjent at halvparten av reduksjonen skyldes yrkesskaden som oppsto for 5 år siden og halvparten av reduksjonen i arbeidsevnen skyldes skaden som oppsto i forbindelse med sykkelturen for 2 år siden. B skal da ha full ytelse, og 50 prosent av ytelsen skal beregnes etter særregelen i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd mens 50 prosent av ytelsen skal beregnes etter de alminnelige beregningsreglene i [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). Fordi han fortsatt arbeider, vil utbetalingen av arbeidsavklaringspengene bli redusert på bakgrunn av de timer han fører på meldekortet. ### § 11-22 tredje ledd – Unntak fra ansvarsfordeling [LOV-1997-02-28-19-§11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) Som det fremgår av andre ledd er hovedregelen den ved ansvarsfordeling at den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade/sykdom skal beregnes etter de spesielle beregningsreglene i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd, mens den delen som skyldes en ikke-yrkesbetinget lidelse skal beregnes etter de alminnelige beregningsregler i [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). Tredje ledd er en unntaksregel fra hovedregelen om ansvarsfordeling i andre ledd. Tredje ledd gir bestemmelser om at dersom den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes ikke-yrkesbetinget lidelse er lavere enn 30 prosent, så skal hele ytelsen beregnes etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. **Eksempel 1:** C har fått nedsatt sin arbeidsevne med 100 prosent. Imidlertid skyldes dette to forskjellige forhold, nemlig en yrkesskade samt en skade oppstått på fritiden. Yrkesskaden beregnes til å være årsak til 80 prosent av reduksjonen i arbeidsevnen, mens fritidsskaden beregnes til å være årsaken til de resterende 20 prosent reduksjonen av arbeidsevnen. Etter hovedregelen i andre ledd skal hun da få beregnet 80 prosent av arbeidsavklaringspengene etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd, og 20 prosent av arbeidsavklaringspengene skal beregnes etter den alminnelige beregningsregelen i [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). Imidlertid kommer bestemmelsen i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) tredje ledd til anvendelse, fordi reduksjonen i arbeidsevnen på grunn av fritidsskaden er under 30 prosent. Dette fører til at hele ytelsen (100 prosent) blir beregnet etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. **Eksempel 2:** D har fått nedsatt sin arbeidsevne med 60 prosent. Imidlertid skyldes dette to forskjellige forhold, nemlig en yrkesskade samt en skade oppstått på fritiden. Yrkesskaden anses å ha medført en reduksjon i arbeidsevnen på 30 prosent. Resten, det vil si en reduksjon i arbeidsevnen på 30 prosent, skyldes annen sykdom. Den ikke-yrkesbetingede lidelsen utgjør da: 100 x 30/60 = **50 prosent** av den nedsatte arbeidsevnen. Fordi mer enn 30 prosent av nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en annen (ikke-yrkesbetinget) skade, kommer ikke tredje ledd til anvendelse. Det benyttes ikke gradering av arbeidsavklaringspenger ved innvilgelse, og det vil si at selv om D arbeider i 40 prosent stilling (hans arbeidsevne er redusert med 60 prosent), så vil han få innvilget full ytelse. Dette fører til at halvparten av ytelsen (50 prosent) blir beregnet etter de alminnelige beregningsregler i [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19), mens den andre halvparten (50 prosent) blir beregnet etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd. Imidlertid vil utbetalingen bli redusert på bakgrunn av de arbeidede timer som D fører opp på meldekortet. Det er ikke gitt noen tilsvarende bestemmelse om at det skal ses bort fra reduksjon i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade, når denne er under en viss prosentandel av den totale reduksjonen i arbeidsevnen. I prinsippet skal derfor den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade alltid beregnes etter den særlige beregningsregelen i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) andre ledd, uansett hvor liten prosentandel den utgjør. Vilkåret om minst 30 prosent reduksjon i arbeidsevnen for rett til arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade i [§ 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22) første ledd, bokstav b, har ingen relevans i denne sammenheng. Dette kravet til minst 30 prosent reduksjon er et inngangsvilkår, mens ansvarsfordeling gjelder fordelingen av årsakene til reduksjonen i arbeidsevnen i en allerede innvilget ytelse. ## § 11-23 Reduksjon ved delvis nedsatt arbeidsevne [LOV-1997-02-28-19-§11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 18.12.2025, se § 11-23 sjette ledd ### Innledning Bestemmelsen i [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) regulerer hvordan utbetaling av arbeidsavklaringspenger skal vurderes og reduseres når medlemmets arbeidsevne er delvis nedsatt. Utgangspunktet er at det utbetales full ytelse til medlem som ikke er i stand til å arbeide. Ved delvis tap av arbeidsevnen, reduseres arbeidsavklaringspengene slik at det kun gis kompensasjon for den delen av arbeidsevnen som er tapt. Nav skal vurdere i hvor stor grad det enkelte medlems arbeidsevne er nedsatt. Vurderingen skal ta utgangspunkt i antall timer vedkommende arbeider, men også tiden som medlemmet kunne ha vært i arbeid skal inngå i vurderingen. Nav må dermed ta stilling til om vedkommende har en arbeidsevne som han eller hun ikke utnytter. Formålet med bestemmelsen er å gjøre det lettere for medlemmet å kombinere arbeid og trygd, motivere til økt arbeidsinnsats og lette overgangen til arbeid ved å styrke arbeidsinsentivene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. ### § 11-23 første ledd – Utbetaling av full ytelse [LOV-1997-02-28-19-§11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Arbeidsavklaringspenger skal kompensere for inntektsbortfall som følge av sykdom. Utgangspunktet er at et medlem som har tapt hele arbeidsevnen, har rett til utbetaling av full ytelse. Et medlem har tapt hele arbeidsevnen når han eller hun ikke er i stand til å arbeide. ### § 11-23 andre ledd – Reduksjon ved delvis tap av arbeidsevnen [LOV-1997-02-28-19-§11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Hvis medlemmet har delvis nedsatt arbeidsevne skal arbeidsavklaringspengene, inkludert barnetillegg, reduseres slik at det kun gis kompensasjon for den delen av arbeidsevnen som er tapt. Arbeidsavklaringspengene reduseres da mot det antall timer stønadsmottakeren arbeider eller kunne ha arbeidet. Det er i utgangspunktet det inntektsgivende arbeidet som medlemmet har utført som fører til reduksjon av arbeidsavklaringspengene. Faktisk arbeidet tid er imidlertid ikke alltid det riktige målet på medlemmets arbeidsevne. Ved vurderingen av arbeidsevnen kan Nav legge til grunn at et medlems arbeidsevne er høyere enn den faktiske arbeidstiden tilsier. Arbeidsavklaringspengene skal da reduseres ut fra de timene han eller hun kunne ha vært i arbeid. I Prop.74 L (2016-2017) side 55, understreker Arbeids- og sosialdepartementet: «Det skal alltid vurderes om medlemmet har en arbeidsevne som ikke er utnyttet ved innvilgelsen av ytelsen, og på oppfølgingspunktene eller i forbindelse med en revurdering av ytelsen.» Det forhold at et medlem tidligere har jobbet deltidsstilling er imidlertid ikke avgjørende når det gjelder vurderingen av uutnyttet arbeidsevne. Dette innebærer at tidligere stillingsprosent i seg selv ikke gir grunnlag for å redusere arbeidsavklaringspengene. Avgjørende er om medlemmet har en gjenværende arbeidsevne som Nav kan forvente at vedkommende utnytter. Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av uutnyttet arbeidsevne vil kunne foretas når Nav vurderer at det er dokumentert at medlemmet har en evne til å utføre inntektsgivende arbeid som er høyere enn faktisk arbeidet tid tilsier. **Eksempel 1:** Et medlem er innvilget fulle arbeidsavklaringspenger. Forut for innvilgelsen har medlemmet hatt en redusert stilling. Underveis avdekkes det at medlemmet ikke ønsker å gjennomføre tiltak for å få arbeid i 100 prosent stilling, men bare 70 prosent, som vedkommende har hatt tidligere. Medlemmets mål er arbeid i 70 prosent stilling. Det er ikke helse som er årsaken til at arbeidsevnen ikke utnyttes fullt ut. I disse tilfellene kan timer tilsvarende 30 prosent arbeid reduseres på grunn av uutnyttet arbeidsevne. **Eksempel 2:** Et medlem blir sykmeldt 60 prosent av sin 100 prosent stilling og innvilges arbeidsavklaringspenger. Underveis avdekkes det at medlemmet slutter i sin 40 prosent stilling og dermed ikke lenger får lønn. Dersom medlemmet slutter i arbeidet på grunn av sykdom, vil vedkommende ha krav på 100 prosent AAP. Dersom han eller hun slutter på grunn av andre forhold, f.eks. rent sosiale forhold, kan Nav legge til grunn at medlemmet har en uutnyttet arbeidsevne på 15 timer per uke. ### § 11-23 tredje ledd – Beregning av den reduserte ytelsen [LOV-1997-02-28-19-§11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) [Endret 12/18] Medlemmets arbeidsevne fastsettes ut fra forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og vedkommendes faktiske tid i inntektsgivende arbeid, eventuelt de timer han eller hun kunne vært i arbeid. Dette vil si at alle mottakere av arbeidsavklaringspenger vil bli ansett for å ha en normal arbeidstid på 37,5 timer pr. uke, uansett hvor mye eller lite vedkommende har arbeidet tidligere. Reduksjon i arbeidsavklaringspenger skjer på bakgrunn av opplysninger fra medlemmet på meldekort som sendes inn hver fjortende dag, jf. [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10), samt eventuell uutnyttet arbeidsevne. Timer med inntektsgivende arbeid trekkes fra og det beregnes et gjennomsnittlig tap i hele meldeperioden som arbeidsavklaringspengene skal dekke. Det er faktisk arbeidede timer i meldeperioden som skal føres på _meldekortet._ #### Generelle regler om føring av meldekort (overskrift tilføyd 12/18) ##### Utført i inntektsgivende arbeid [Tilføyd 12/18] Hovedregelen er at medlemmer med arbeidsavklaringspenger skal føre opp de arbeidstimene de faktisk har jobbet på meldekortet. Dette omfatter arbeid for andre, arbeid i egen næringsvirksomhet, uavhengig av om arbeidet utførtes på dagtid, kveldstid eller på natten. Arbeidet skal føres opp uavhengig av inntektens størrelse. Arbeidet er inntektsgivende selv om inntekten er liten, for eksempel hvis medlemmet driver egen næring som pr i dag gir liten avkastning. I tilfeller der medlemmet utfører arbeid, men hvor inntekten fra arbeidet kommer på et senere tidspunkt, skal vedkommende likevel føre timene på meldekortet for den perioden arbeidet utføres. Dette kan for eksempel dreie seg om: * lønnet verv (styre i borettslag, politiske møter, interesseorganisasjoner mv) * provisjonssalg, telefonsalg og homeparties * frilansvirksomhet/oppdragstakere ##### Avrunding av timer [Tilføyd 12/18] En generell regel er at det avrundes til nærmeste halve time. Er det like langt til begge alternativer, avrundes nedover, ikke oppover. ##### Lønn for mer [Tilføyd 12/18] Utbetales lønn for flere timer enn det faktisk er utført arbeid i, skal antall lønnede timer føres opp. ##### Prosentstilling [Tilføyd 12/18] Medlemmer som får lønn for en fast stillingsprosent, skal føre det antall timer de skulle ha jobbet i henhold til den stillingsprosenten de har mens de mottar arbeidsavklaringspenger, og ikke det antall timer de faktisk jobbet den aktuelle uken. Stillinger som oppgis i prosentandel, skal omregnes til timer. 100 prosent stilling skal for arbeidsavklaringspenger alltid utgjøre 37,5 timer. Er medlemmet ansatt i en bestemt stillingsprosent, for eksempel en 50 prosent stilling, skal hun eller han føre timer tilsvarende 50 prosent av 37,5 timer, uavhengig av om medlemmet arbeider mer eller mindre den aktuelle uken. Tilsvarende gjelder for arbeid i andre stillingsprosenter. Særregel om 50 prosent stilling En 50 prosent stilling utgjør 18,5 timer den ene uken og 19 timer den andre uken på meldekortet, etter samme løsning som på dagpenger. ##### Arbeid på timebasis [Tilføyd 12/18] Medlemmer som er timeansatt, eller jobber som timebasert tilkallingshjelp, skal følge hovedregelen og føre det reelle antall timer de jobber. ##### Turnus og skift [Tilføyd 12/18] Medlemmer som arbeider i turnus eller lignende skal føre opp gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på meldekortene. Ekstra arbeid i tillegg til turnusarbeidet føres i de uker arbeidet utføres. Det legges til grunn samme forståelse av begrepet «turnus» som i dagpengeregelverket, se ftrl § 4-13 fjerde ledd og rundskrivet om vanlig arbeidstid og graderte dagpenger. Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid finnes ved å dividere antall arbeidstimer i en turnusperiode med antall uker totalt i denne perioden. Dersom medlemmet som arbeider turnus får betalt i henhold til en fast stillingsprosent, skal regelen for stillingsprosent bruke _s._ ##### _S_ amfunnsstraff [Tilføyd 12/18] Samfunnsstraff anses ikke som ordinært arbeid sett opp mot reglene om graderte arbeidsavklaringspenger, da dette er straff. Tid som medgår til soning av samfunnsstraff skal derfor ikke føres som timer i arbeid på meldekortet, etter samme løsning som på dagpenger. ##### Streik [Tilføyd 05/23] Medlemmer som blir tatt ut i streik, skulle i utgangspunktet vært i arbeid. Medlemmet skal derfor føre opp timene som de egentlig skulle vært i arbeid på meldekortet. Hvis arbeidsgiver utbetaler lønn for perioden med streik, og det for flere timer enn medlemmet faktisk skulle jobbet, er det lønnede timer som skal oppgis på meldekortet. Streikebidrag som utbetales fra en fagforening anses ikke som lønn. #### Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved delvis nedsatt arbeidsevne for særskilte grupper For et medlem som er i et arbeidsforhold som er omtalt under, skal arbeidsavklaringspengene reduseres slik det er nevnt i det enkelte punkt. #### Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver [Tilføyd 12/25, endret 12/25] Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver handler om å prøve ut medlemmets arbeidsevne når produktiv arbeidstid ikke tilsvarer faktisk arbeidstid. I disse tilfellene utbetaler arbeidsgiveren lønn for produktiv arbeidstid (herunder opplæring tilsvarende det nyansatte får betaling for jf. arbeidsmiljøloven § 4-2), samtidig som medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger for resterende arbeidstid. Medlemmet skal føre timer i arbeid jf. § 11-10 ut fra den produktive arbeidstiden som medlemmet får betalt lønn for. Det kan ikke ytes 100 prosent arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver, siden medlemmet ikke har tapt hele arbeidsevnen. Eksempel: Dersom et medlem er til stede hos arbeidsgiver tilsvarende en 50 prosent stilling, men kun utfører produktive arbeidsoppgaver tilsvarende en 20 prosent stilling og dermed får utbetalt lønn tilsvarende 20 prosent stilling, skal det føres 7,5 timer i uka på meldekortet. Før arbeidsutprøving fastsettes som en del av aktivitetsplanen jf. § 11-7 bør følgende momenter vurderes: * Er arbeidsgivers tilretteleggingsplikt uttømt? * Hvis nei – hvilke konsekvenser har dette for retten til arbeidsavklaringspenger? * Hvis ja – er både medlemmet, arbeidsgiver og Nav enige om at utprøving av arbeidsevne hos egen arbeidsgiver likevel vil være hensiktsmessig? * Er innsatsen (tid, ressurser osv.) som skal til for at medlemmet skal komme tilbake til nåværende arbeidsgiver mindre enn hos en alternativ arbeidsgiver? * Er tiltakene avklaring, oppfølging, og arbeidsrettet rehabilitering jf. tiltaksforskriften _vurdert_? * Hvor stor andel av inntektssikringen skal arbeidsgiver dekke ved lønn (produktiv arbeidstid) og hvor stor andel skal dekkes av arbeidsavklaringspenger? Dersom konklusjonen er at andre virkemidler enn de hos egen arbeidsgiver vil føre medlemmet fortere/lettere mot målet om (mer) arbeid, må disse alternativene vurderes, se § 11-11. Nav må likevel ikke veilede om eller sette som vilkår for sin bistand at medlemmet sier opp en stilling som medlemmet og arbeidsgiver ønsker at medlemmet skal fortsette i. Av hensyn til forutsigbarhet mellom medlemmet og Nav bør det fastsettes i aktivitetsplanen hva som er medlemmets faktiske arbeidstid, og antall timer arbeidsgiver utbetaler lønn for i den produktive arbeidstiden. #### Selvstendig næringsdrivende Arbeidsavklaringspengene skal reduseres mot de timene selvstendig næringsdrivende arbeider i egen bedrift. Selvstendig næringsdrivende skal derfor føre opp alle de timene de arbeider i egen bedrift. Dersom vedkommende både driver egen bedrift og tar annet lønnet arbeid, skal også annet lønnet arbeid føres opp på meldekortet. Dette gjelder også selv om * inntekt av arbeidet først kommer på et senere tidspunkt, * medlemmet velger å ta ut lav eller ingen lønn fra virksomheten, eller * virksomheten går med underskudd. For medlemmer som etablerer virksomhet gjelder bestemmelsene i folketrygdloven § 11-15. ##### Omsorgsstønad [Endret 1/18] Omsorgsstønad er i utgangspunktet lønnet arbeid som skal føres på meldekortet. Dersom arbeidsomfanget er oppgitt i timer skal disse føres på meldekortene. Arbeidsavklaringspengene skal reduseres med utgangspunkt i omsorgsstønaden som er utbetalt. Dersom omsorgsstønaden ikke er lønnet arbeid, det vil si ikke pensjonsgivende inntekt, så skal det ikke oppgis på meldekortet. Dette vil være aktuelt der medlemmet ikke mottar omsorgsstønad som innberettes som inntekt, men mer en sum i form av stønad e.l. Omsorgsstønad ytes til en bestemt person og timene kan derfor ikke fordeles mellom ektefeller. Timetallet som skal føres på meldekortene for _medlem som mottar omsorgsstønad_ beregnes ved å dele arbeidstidsgodtgjørelsen som utbetales, med høyeste avlønnede timelønn for barnehageassistenter i kommunen. Dersom arbeidsomfanget ikke er oppgitt i timer for mottakere av omsorgsstønad, beregnes timer på samme måte. ##### Gårdsbruk Gårdbrukere skal føre opp et på forhånd beregnet antall arbeidstimer på sitt gårdsbruk på meldekortet. For å kunne stipulere arbeidstidsforbruket finnes det tabeller utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Etter skatteloven kan arbeidsinntekt av gårdsbruk/fiskebåt deles mellom ektefeller. Dersom arbeidsinntekt på gårdsbruket er delt mellom ektefellene skal arbeidsavklaringspengene reduseres ut fra den andelen av inntekten som innberettes for hver av ektefellene. Dersom det er estimert to fulle årsverk på gården, og all inntekt er innberettet på den andre ektefellen vil dette i prinsippet si at bonden ikke arbeider på gården. Det bør her vurderes om dette er reelt eller om de har leid hjelp (avløser) eller annen ordning som godtgjør at dette er sannsynlig. Prinsippene for føring av timer på meldekort for bønder vil være anvendelig også for andre grupper i landbruket, herunder skogsbruk og lignende. Hvis gården blir drevet av andre (også administrativt) og bonden kun har en kapitalinntekt fra gården skal det ikke føres timer. Det vil være aktuelt der gården er forpaktet bort før ledigheten fra annet arbeid inntrer. Forutsetningen for å innvilge arbeidsavklaringspenger etter [ftrl. § 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) er at arbeidsevnen er nedsatt, og kapitalinntekt gjenspeiler ikke vedkommendes arbeidsevne. ##### Fiskere Fiskere som driver egen næring skal føre opp alle timer med arbeid på lik linje med andre næringsdrivende. Arbeidstimer skal føres uavhengig av om arbeidet gir inntekt eller ikke. Arbeidet skal føres på meldekortet for de tidspunktene hvor arbeidet er utført. All tid på sjøen, for- og etterarbeid, samt vedlikeholdsarbeid, skal føres på meldekortet. Fiskere som er ansatt skal føre timer som andre ansatte. ##### Heimevernsøvelser Dersom medlemmet deltar på heimevernøvelser, anses dette som arbeidstid tilsvarende 7,5 timer per dag, som skal føres opp på meldekortet. ##### Kontraktsbundne idrettsutøvere All forpliktet tid som er inntektsgivende i henhold til kontrakt, det vil si tid til trening, kamper osv. skal, uavhengig av om aktivitetene finner sted på hverdager eller i helger, føres på meldekortene. Ved reising og opphold i forbindelse med trening, kamper etc. skal all tid borte fra hjemmet føres opp på meldekortet med inntil 7,5 timer per døgn. ##### Profesjonelt kunstnerisk arbeid Kunstnere får redusert arbeidsavklaringspengene dersom de utøver sitt yrke (herunder kommer forberedelser, innøving til konkrete oppdrag, konserter, utstillinger m.m.). Timene som medgår skal føres på meldekortet. Den ordinære øvingen som ikke knytter seg til betalte oppdrag skal ikke føres opp. En kunstner som er tildelt, eller i stønadsperioden blir tildelt, et arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd eller tilsvarende stipend, anses for å inneha 50 prosent av full stilling i den perioden vedkommende mottar stipend, og skal få redusert arbeidsavklaringspengene i tråd med dette. Timene skal føres på meldekortet. Alt lønnet arbeid, i den kunstneriske virksomheten som overstiger 50 prosent stilling, skal føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres ytterligere og føres opp på meldekortet. Videre skal annet arbeid som ikke kommer inn under den virksomhet som stipendet er ment å dekke, føres opp på meldekortet. Ved reising og opphold i forbindelse med konserter, utstillinger etc. skal tid borte fra hjemmet føres opp med inntil 7,5 timer pr. døgn. ##### Lærlinger Dersom et medlem som ledd i et arbeidsrettet tiltak er lærling og tjener 60 prosent eller mindre av en normal lønn som ferdig utdannet i vedkommende yrke, kan arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere antall timer enn det timetall som faktisk arbeides. Reduksjonen av faktisk arbeidede timer skal skje ved å sammenholde medlemmets lønn med normal lønn som ferdig utdannet. For lærlinger er det lønnens størrelse sammenlignet med ferdig fagarbeider som avgjør hva som skal føres av timer på meldekortet. #### Vaktordninger (overskrift tilføyd 12/18) ##### Drosjesjåfører [Omarbeidet 8/25] Fra 1. september 2024 ble det innført krav om at alle som har drosjeløyve, må være tilknyttet en drosjesentral, se [yrkestransportloven § 9](/nav/lov/2002-06-21-45/%C2%A79). Det kan gis dispensasjon fra dette kravet, se [yrkestransportforskriften § 52 f](/nav/forskrift/2003-03-26-401/%C2%A752f). Drosjesjåfører som er tilknyttet en drosjesentral, skal føre opp tiden som inngår i vakten. Den tiden sjåføren bruker på å vente på oppdrag er en del av vakten. For drosjesjåfører som har fått dispensasjon fra kravet om å være tilknyttet en drosjesentral, skal 1/7 av den tiden bilen er disponibel føres opp på meldekortet. I tillegg skal kjørte timer som overstiger 3,5 timer føres opp. Eksempel: En drosjesjåfør som ikke står tilsluttet en drosjesentral, har hatt bilen til disposisjon i ett døgn (24 timer). I løpet av vakten har sjåføren kjørt i 6 timer. På meldekortet må vedkommende da føre 1/7 av 24 timer, det vil si 3,5 timer (avrundet) og kjørte timer som overstiger 3,5 timer, det vil si 2,5 timer. Til sammen blir dette 6 timer som skal føres på meldekortet. ##### Hvilende vakt [Tilføyd 12/18] Alle timer skal føres opp på meldekortet ##### _Beredskapsvakt_ [Tilføyd 12/18. Endret 12/20] _Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er en vaktordning som utføres utenom den ordinære arbeidstiden. Medlemmet er ikke fysisk til stede på arbeidsplassen, men tilkalles ved behov. Beredskapsvakt kalles også noen ganger bakvakt eller hjemmevakt._ Medlemmer som har _beredskapsvakt_ , skal som hovedregel føre opp 1/7 av tiden som medgår i bakvakten. Arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd ble med ikrafttredelse 1. juli 2015 endret slik at for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstiden, istedenfor 1/5 før lovendringen. Loven er ikke til hinder for at en større del av tiden inngår som en del av den alminnelige arbeidstide _n_. _N_ AV må derfor gjennomgå arbeidsavtalen, eventuelt annen relevant dokumentasjon _som for eksempel tariffavtaler._ _Timene som skal føres på meldekortet bør stemme overens med den totale arbeidstiden som er avtalt mellom medlemmet og arbeidsgiveren._ _Medlemmet skal i tillegg til tiden som inngår i beredskapsvakten også oppgi timer med faktisk utført arbeid, enten vedkommende må rykke ut for å møte på arbeid, eller må utføre arbeid hjemmefra._ _**Eksempel:**_ _Dersom medlemmet har beredskapsvakt fra fredag kl. 20.00 til lørdag kl. 24.00, til sammen 28 timer, og har en kompensasjon på 1/7, skal medlemmet føre opp 4 timer på meldekortene for beredskapsvakten._ (Timer på vakt/7) = (28 timer/7) = 4 timer _Dersom medlemmet i løpet av beredskapsvakten rykker ut og utfører arbeid i 3 timer, skal dette også føres på meldekortene._ _Totalt skal medlemmet i dette tilfellet føre 7 timer på meldekortet._ _De arbeidede timene føres på meldekortet den dagen arbeidet ble utført. Timene som gjelder beredskapsvakten deles på antall dager vakten strekker seg over, slik at timene blir jevnt fordelt._ _Hvis medlemmet i eksempelet ovenfor utførte 3 timer arbeid på fredagen og ingen timer med arbeid på lørdagen skal medlemmet føre 5 timer på fredagen (3 timer arbeid og 2 timer beredskap) og 2 timer beredskap på lørdagen._ _For å finne ut om det foreligger en vaktordning som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd, må det foretas en konkret vurdering av innholdet i arbeidstakerens plikter. Relevante momenter vil være: Om arbeidstakeren må være tilgjengelig for arbeidsgiver, om arbeidstakeren har en plikt til å møte opp på et bestemt sted innen en responstid og om arbeidstakeren må utføre arbeid dersom det oppstår behov._ _Dersom medlemmet blir oppringt, men selv kan velge om vedkommende vil ryke ut til arbeidet eller overlate arbeidet til noen andre, vil dette normal falle utenfor begrepet «beredskapsvakt». Dette vil også gjelde i tilfeller hvor medlemmet kun mottar en mindre kompensasjon for å kunne varsles ved behov, uten at ordningen/lønnen tilsier at dette skal tolkes som bakvakt._ _I slike tilfeller vil den beste løsningen være at kompensasjonen som blir utbetalt deles på timelønnen medlemmet har i sin faste stilling. Dersom det ikke er mulig å fastslå hva timelønnen er vil kompensasjonen måtte deles på gjennomsnittlig timelønn i det yrket som ligger nærmest arbeidsoppgavene, og deretter fordeles timene jevnt utover måneden._ ##### Sjåførlærere Et medlem som er sjåførlærer og som ikke har fast stillingsprosent, skal føre opp kjøretimer på meldekortet. Hver kjøretime regnes som 50 minutter. Totalt arbeidet tid avrundes oppover til nærmeste halve eller hele time, og føres på meldekortet. ##### Timelønnede lærere Et medlem som arbeider som lærer og tilkalles ved behov skal føre opp den tiden de blir lønnet for. Det gjelder både undervisningstiden og før- og etterarbeid. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 – Unntak fra avkortning for fosterforeldre [FOR-2017-12-13-2100-§9](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A79) [Endret 3/18] Det fremgår av forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 at arbeidsavklaringspengene ikke skal avkortes for medlemmer som arbeider som fosterforeldre. Arbeid som fosterforeldre skal derfor ikke føres på meldekortet. _Det finnes ulike typer fosterhjem; ordinære fosterhjem, beredskapshjem, familiehjem og besøks-/avlastningshjem. Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 gjelder alle disse typene av fosterhjem._ _Felles for alle fosterhjem er at fosterforeldre har full omsorg for andres barn over kortere eller lengre tid. Omsorgsarbeidet kan være av ulikt omfang og bindende for fosterforeldrene i ulik grad, avhengig av fosterbarnets behov. Nav må vurdere dette i det enkelte tilfellet, når det skal tas stilling til om vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Så lenge fosterforelderen fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger, skal det ikke føres timer på meldekortet._ _For et medlem som inngår kontrakt om å stå i beredskap for å kunne ta imot barn på kort varsel, må Nav vurdere om vedkommende fyller vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger i den perioden han eller hun står i beredskap. Tilsvarende må vilkårene for arbeidsavklaringspenger vurderes for et medlem som er fosterforelder i et familiehjem. I et familiehjem er det n forelder som får betalt for å ta seg av fosterbarnet på heltid. Minst en av fosterforeldrene i et beredskapshjem eller familiehjem er engasjert av Bufetat og får lønn for arbeidet, ikke fosterhjemsgodtgjørelse. Arbeidet skal likevel ikke føres på meldekortet i de tilfeller hvor vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt._ ### § 11-23 fjerde ledd – Beregning av den reduserte ytelsen [LOV-1997-02-28-19-§11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Inntektsgivende arbeid utført i meldeperioden, vil føre til reduksjon i utbetalingen av arbeidsavklaringspengene, inkludert barnetillegg. Ved arbeid i inntil 60 prosent stilling, vil medlemmet få utbetalt reduserte arbeidsavklaringspenger. Har medlemmet arbeidet mer enn 60 prosent stilling, vil arbeidsavklaringspengene, inkludert barnetillegg, falle helt bort for den aktuelle meldeperioden. Dersom det er gjennomføring av arbeidsrettet tiltak eller aktiv behandling som gjør at medlemmet ikke får utnyttet sin arbeidsevne fullt ut, skal det likevel utbetales fulle arbeidsavklaringspenger. **Eksempel:** Dersom medlemmet har en gjenværende arbeidsevne på 50 prosent, men tiltaket krever deltakelse på 100 prosent basis, så skal hele arbeidsevnen i utgangspunktet anses som tapt. Det vil si at arbeidsavklaringspengene blir utbetalt fullt ut. Det er bare arbeidsrettede aktiviteter (tiltak eller behandling) som er avtalt i medlemmets plan som kan tillegges vekt i denne vurderingen. ### § 11-23 femte ledd – Unntak – Tiltak med lav eller ingen lønn [LOV-1997-02-28-19-§11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Bestemmelsens femte ledd gjør unntak fra regelen om reduksjon av arbeidsavklaringspenger på bakgrunn av faktisk arbeidet tid i de tilfeller der medlemmet arbeider i tiltak uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet. I slike tilfeller foretas reduksjonen i arbeidsavklaringspengene etter et lavere antall timer enn det som faktisk arbeides. Tiltaket må være avtalt aktivitet i medlemmets plan. Det er viktig at medlem som arbeider i tiltak uten lønn eller med lav lønn får tydelig informasjon om at disse arbeidstimene ikke skal føres på meldekortet. Nav må i slike tilfeller legge til grunn et timetall som fører til en fast reduksjon av arbeidsavklaringspengene. Arbeidstimer medlemmet utfører for arbeidsgiver utenom tiltaksdeltakelsen, skal imidlertid føres opp på meldekortet som vanlig. ### § 11-23 sjette ledd – «Nær ved å komme i fullt arbeid» [LOV-1997-02-28-19-§11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) [Endret 7/25, 12/25] Arbeidsavklaringspengene kan graderes ned til 20 prosent i sluttfasen av en avklaringsperiode. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at medlemmet skal kunne få en lettere overgang til fullt arbeid ved å kunne foreta en gradvis opptrapping av arbeidet. Nav vurderer at «fullt arbeid» i folketrygdloven § 11-23 sjette ledd skal tolkes som 100 prosent arbeid. Medlemmet trenger ikke å ha en 100 prosent stilling, men det må være en reell mulighet for at medlemmet kan trappe opp til en 100 prosent stilling for at det skal kunne gis vedtak om opptrapping. Opptrappingen er en avtalt aktivitet som skal være lagt inn i medlemmets plan. Aktiviteten skal ha en startdato og en sluttdato. Dersom vedkommende må avbryte opptrappingsperioden på grunn av sykdom, er medlemmets situasjon ikke ferdig avklart. I disse tilfellene må avtalt aktivitet i medlemmets plan justeres, og medlemmet skal motta arbeidsavklaringspenger etter de ordinære reglene, jf. [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6), forutsatt at vilkårene er oppfylt. Hvis medlemmet av andre årsaker enn sykdom må avbryte perioden med opptrapping, for eksempel fordi arbeidsgiver går konkurs slik at vedkommende blir arbeidsledig eller permittert fra arbeidet, vil han eller hun ikke ha krav på arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) sjette ledd. Nav bør i slike situasjoner vurdere om medlemmet kan ha krav på arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) mens han eller hun søker nytt arbeid. Perioden med arbeid i inntil 80 prosent stilling kombinert med 20 prosent arbeidsavklaringspenger kan vare i inntil 12 måneder. Nav skal fatte eget vedtak om arbeidsavklaringspenger med hjemmel i [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) sjette ledd. Det kan kun fattes vedtak o _m arbeidsopptrapping_ i inntil 12 måneder én gang per stønadsperiode. Dette innebærer at hvis medlemmet må avbryte opptrappingsperioden før det har gått 12 måneder, kan ikke vedkommende senere få innvilget resterende del av perioden eller en ny periode med arbeid i inntil 80 prosent stilling kombinert med 20 prosent arbeidsavklaringspenger. Konsekvensen av dette er at Nav ikke kan fatte vedtak av kort varighet, og deretter forlenge/fatte nytt vedtak hvis det viser seg at medlemmet har behov for en lenger periode med opptrapping ved utløpet av vedtaksperioden eller på et senere tidspunkt. Vedtak bør derfor fattes for en så lang periode som mulig, basert på en vurdering av hva som vil være realistisk for medlemmet å gjennomføre med tanke på opptrapping av arbeid. Målet er at medlemmet ved utløpet av tolvmånedersperioden skal være i stand til å arbeide fulltid. Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 10 – arbeidsavklaringspenger når medlemmet er nær ved å komme i fullt arbeid Det fremgår av forskrift om arbeidsavklaringspenger § 10 at den perioden som medlemmet kan motta arbeidsavklaringspenger ved inntil 80 prosent arbeid, skal gå frem av eget vedtak eller av medlemmets aktivitetsplan. ### § 11-23 syvende ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) Departementet har i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 gitt regel om unntak fra avkortning av arbeidsavklaringspenger for fosterforeldre. Departementet har i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 10 gitt nærmere regler om arbeidsavklaringspenger ved opptrapping av arbeid. ## § 11-24 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra en arbeidsgiver [LOV-1997-02-28-19-§11-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Endret 26.04.2022, jf. overskriften: § 11-24 tredje ledd – Unntak - Feriepenger ### Innledning Når et arbeidsforhold avsluttes i henhold til avtale eller annet rettsgrunnlag utbetales i mange tilfeller en sluttkompensasjon som helt eller delvis kan være å anse som lønn eller erstatning for tapt arbeidsinntekt for medlemmet. Med mindre det er sterke holdepunkter for noe annet, legges innberetningen til A-ordningen til grunn ved vurdering av om utbetalingen skal anses som lønn. Har Skatteetaten skattlagt utbetalingen som lønn, skal dette normalt legges til grunn. Yter arbeidsgiver slik erstatning for tapt arbeidsinntekt for kortere eller lengre tid etter at medlemmet har sluttet i arbeidsforholdet, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den summen ytelsen fra arbeidsgiveren utgjør. Formålet med bestemmelsen er å hindre at arbeidsgivere benytter økonomiske virkemidler for å få arbeidstakere til å fratre stillingene, og dermed at arbeidsavklaringspengene i praksis bidrar til utstøting fra arbeidslivet. ### § 11-24 første ledd – Hovedregel – Reduksjon på grunn av ytelser fra en arbeidsgiver [LOV-1997-02-28-19-§11-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) Dersom medlemmet mottar pensjonsgivende ytelser eller andre økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med det beløpet som ytelsen fra arbeidsgiveren utgjør. #### Pensjonsgivende inntekt Pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgiver som medlemmet mottar i arbeidsfrie perioder skal samordnes med arbeidsavklaringspengene slik at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp. Forutsetningen er at ytelsen er tilstått i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon i arbeidstid. Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet lønn, naturalytelser som fri avis, telefon og lignende eller sluttvederlag som tilstås i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon i arbeidstid. #### Økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt Også andre økonomiske ytelser, som ikke er pensjonsgivende inntekt, vil føre til reduksjon i arbeidsavklaringspengene med samme beløp. Forutsetningen er at ytelsen er tilstått i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon i arbeidstid. #### Periodiseringen av utbetalingen Er utbetaling av sluttkompensasjon i forbindelse med opphør av arbeidsforhold å anse som lønn, skal det tas utgangspunkt i at utbetalingen skal dekke økonomisk tap fra det tidspunkt brukeren ikke lenger har krav på ordinær lønn fra arbeidsgiver, det vil si fra utløpet av oppsigelsestiden. Uavhengig av hvilken stillingsprosent medlemmet hadde, divideres det totale bruttobeløpet som sluttkompensasjonen beløper seg til, med den månedslønnen vedkommende ville hatt i 100% stilling hos arbeidsgiveren. Svaret på regnestykket fastslår hvor lenge medlemmet anses å være dekket av lønn fremover i tid. Størrelsen på månedslønnen som skal legges til grunn, kan bestå av mer enn fastlønn og må derfor vurderes konkret. Dersom avlønningen har vært resultatbasert, for eksempel ved provisjonslønn, kan det være aktuelt å beregne en gjennomsnittlig månedslønn ut fra en lengre periode. Tidspunktet for når utbetalingen finner sted, er ikke avgjørende for hvilket tidsrom fremover i tid vedkommende skal anses å ha lønn for. Det avgjørende er om utbetalingen skjer etter avtale inngått i forbindelse med arbeidsforholdets opphør. Selv om utbetalingen skjer som en engangssum, månedlig eller i rater over flere år, og om den gir rett til feriepenger eller ikke, anses utbetalingen som lønn fremover i tid, regnet fra oppsigelsestidens utløp. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11 tredje ledd [FOR-2017-12-13-2100-§11](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A711) For at NAV skal kunne redusere arbeidsavklaringspengene på grunn av en ytelse fra arbeidsgiver, må utbetalingen fra arbeidsgiveren gjelde det samme tidsrommet eller perioden som vedkommende ellers ville hatt rett til arbeidsavklaringspenger i. Reduksjonen skal skje fra det tidspunktet ytelsen fra arbeidsgiveren utbetales for.Det er presisert at arbeidsavklaringspengene skal reduseres fra oppsigelsestidens utløp. #### Omgåelse av reduksjonsbestemmelsen Har medlemmet kort tid før avslutningen av arbeidsforholdet fått betydelig lønnsøkning, bør det vurderes om dette er et forsøk på å omgå bestemmelsen om at utbetaling i forbindelse med arbeidsforholdets opphør påvirker retten til arbeidsavklaringspenger. Er det tilfelle, skal den delen av utbetalingen som overskrider hva som kan anses som en normal lønnsøkning, anses som lønn for tiden etter at vedkommende har sluttet i arbeidsforholdet. Er lønnsøkningen så moderat at den kan anses som ordinær, ser man bort fra dette. Det kan være nødvendig å be om en forklaring fra arbeidsgiver/arbeidstaker. NAV må også undersøke om arbeidsgiver har gitt naturalytelser eller ettergitt lån. Dersom det er nært forhold mellom medlemmet og arbeidsgiveren kan dette gi særlig grunnlag for å undersøke nærmere de reelle forholdene. Eksempelvis kan dette være tilfelle dersom medlemmet i ettertid får omklassifisert en økonomisk ytelse, som skal føre til reduksjon av arbeidsavklaringspenger, til lån av skattemyndighetene, eventuelt at arbeidsgiver oppgir at utbetalingene gjelder for andre perioden som medlemmet ikke mottar arbeidsavklaringspenger for. NAV bør da være varsomme med å godta dette og gi dette forholdet rettsvirkning for retten til arbeidsavklaringspenger, fordi det kan ha hatt til hensikt å omgå reduksjonsbestemmelsen. Arbeidsavklaringspenger kan ikke utbetales til arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver utbetaler lønn eller andre ytelser skal arbeidsavklaringspengene reduseres i henhold til reglene i [§ 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) og [§ 11-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24). Dersom arbeidsgiver ønsker å kompensere for reelt inntektsbortfall ved overgang fra lønn til arbeidsavklaringspenger slik at medlemmet totalt sett får like mye mens vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger som de tidligere hadde i lønn, vil også dette føre til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11 andre ledd Bestemmelsen innebærer at der et forsikringsselskap utbetaler ytelser som nevnt i [folketrygdloven § 11-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) første ledd på vegne av en arbeidsgiver, skal dette likestilles med de tilfellene der arbeidsgiveren selv utbetaler ytelsene. I merknad til forskriften § 11, fremgår det at tilsvarende som for utbetaling fra arbeidsgiver, skal ikke formålet med utbetalingen tillegges vekt med mindre hele eller deler av utbetalingen er erstatning for ikke-økonomisk skade, som for «tort og svie». Reduksjon av arbeidsavklaringspenger skal også skje på samme måte. ### § 11-24 andre ledd – Unntak – Pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra arbeidsgiver [LOV-1997-02-28-19-§11-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) Pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra arbeidsgiver etter skadeserstatningsloven § 3-1 eller yrkesskadeforsikringsloven § 13 fører ikke til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. Ved erstatning fra arbeidsgiver i forbindelse med bestridt oppsigelser (arbeidstvist) vil den delen av erstatningen som gjelder for tapt arbeidsinntekt føre til reduksjon, mens den delen av erstatningen som gjelder «tort og svie» ikke vil føre til reduksjon. #### Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11 første ledd Er hele eller deler av utbetalingen erstatning for ikke-økonomisk skade, det vil si for «tort og svie», anses ikke denne delen som lønn og påvirker derfor ikke retten til arbeidsavklaringspenger Det er medlemmet selv som må dokumentere og sannsynliggjøre en eventuell fordeling av utbetalingen mellom inntekt som skal føre til reduksjon av arbeidsavklaringspenger og utbetaling som er erstatning. Dersom medlemmet ikke kan dokumentere dette, kan NAV redusere arbeidsavklaringspengene på grunnlag av hele utbetalingen fra arbeidsgiveren. ### § 11-24 tredje ledd – Unntak – Feriepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) [Endret 04/22] Feriepenge _r s_ kal ikke i seg selv føre til reduksjon i AAP. Feriepenger som var opptjent før overgangen til AAP skal ikke føre til reduksjon i AAP etter [folketrygdloven § 11-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24). Feriepenger som er opptjent etter overgangen til AAP skal ikke føre til reduksjon i AAP, fordi arbeidet som har gått til opptjening av feriepengene medførte gradering da arbeidet ble utført. ### § 11-24 fjerde ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-24) Hjemmelen er anvendt, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11. ## § 11-25. Institusjonsopphold [LOV-1997-02-28-19-§11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) [Omarbeidet i sin helhet 1/25] ### Generelt om § 11-25 [Folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) sier når og hvor mye utbetalingen av arbeidsavklaringspengene skal reduseres ved langvarig innleggelse i helseinstitusjon med fri kost og losji. Begrunnelsen for reglene er at det ikke er rimelig at en person skal kunne få full stønad til livsopphold, samtidig som staten betaler for kost og losji i institusjonen. Hensikten med å utsette tidspunktet for reduksjonen er å sørge for at medlemmet får tid til å innrette seg før stønaden reduseres, og dermed unngå at mottaker får økonomiske problemer i tillegg til helseproblemene. [Folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) viderefører den tidligere bestemmelsen i [folketrygdloven § 11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21), med enkelte språklige endringer. Reglene for reduksjon av arbeidsavklaringspenger har tatt utgangspunkt i regelverket for sykepenger, se Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.12.1.4. Også andre folketrygdytelser (for eksempel uføretrygd) har regler som fører til redusert utbetaling ved institusjonsopphold. Vær oppmerksom på at det er [folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) som gjelder ved varetektsfengsling og soning av straff. Dette gjelder uavhengig av typen institusjon medlemmet oppholder seg i under soningen. [Folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) gjelder ikke i slike tilfeller. ### Hvordan skal bestemmelsen forstås? [Folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) gjelder bare hvis medlemmet er innlagt i en helseinstitusjon og har fri kost og losji. Dette betyr at opphold i andre institusjoner med fri kost og losji, som for eksempel barnevernsinstitusjoner og skoler, ikke skal føre til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. Det betyr også at hvis helseinstitusjonen krever full eller delvis betaling for kost og losji under oppholdet, skal heller ikke arbeidsavklaringspengene reduseres. Når det gjelder tidspunktet for når arbeidsavklaringspengene skal reduseres ved innleggelse i helseinstitusjon, er utgangspunktet i [folketrygdloven § 11-25 andre ledd første punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) at medlemmet får fulle arbeidsavklaringspenger i innleggelsesmåneden og de tre neste kalendermånedene. Dette forutsetter at medlemmet har hatt fri kost og losji fra innleggelsesdatoen. I tilfeller der medlemmet får fri kost og losji fra et senere tidspunkt enn innleggelsesdatoen, blir tidspunktet for når arbeidsavklaringspengene skal reduseres endret tilsvarende. I disse tilfellene vil medlemmet beholde fulle arbeidsavklaringspenger fra tidspunktet han eller hun får fri kost og losji, og de neste tre fulle kalendermånedene. Deretter skal arbeidsavklaringspengene reduseres med 50 prosent frem til institusjonsoppholdet avbrytes eller medlemmet skrives ut, se [folketrygdloven § 11-25 andre ledd andre punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). Hvis det er mindre enn tre måneder fra utskrivelse til medlemmet blir innlagt på nytt i helseinstitusjon, reduseres arbeidsavklaringspengene med 50 prosent fra måneden etter ny innleggelse og fram til institusjonsoppholdet avbrytes eller medlemmet skrives ut. I vurderingen av om det har gått mindre enn tre måneder fra forrige institusjonsopphold, skal det regnes fra dato til dato. Denne regelen i [folketrygdloven § 11-25 andre ledd tredje punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) er bare aktuell hvis både det tidligere og det aktuelle oppholdet i helseinstitusjon er med fri kost og losji. Hvis det tidligere institusjonsoppholdet ikke har vært med fri kost og losji, gjelder regelen i [folketrygdloven § 11-25 andre ledd andre punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). Arbeidsavklaringspengene gis uten reduksjon for institusjonsopphold fra dagen etter at oppholdet er avsluttet. Arbeidsavklaringspengene skal ikke reduseres ved innleggelse i helseinstitusjon med fri kost og losji hvis ett av følgende vilkår er oppfylt: * forsørger ektefelle * har rett til barnetillegg etter [folketrygdloven § 11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20) * har faste og nødvendige utgifter til bolig eller andre eiendeler. Medlemmet må dokumentere utgiftene sine. ### Nærmere om Navs tolkning #### § 11-25 første ledd, første punktum ##### Om begrepet «institusjon» Navs tolkning er basert på uttalelser i forarbeidene og avklaring fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Ordet «institusjon» som er brukt i ordlyden til [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) er et vidt begrep, og taler isolert sett for at mange ulike offentlige og private institusjoner kan være omfattet. For eksempel helseinstitusjoner, barnevernsinstitusjoner og skoler. I utgangspunktet vil en slik tolkning av begrepet da også omfatte fengsler og anstalter under kriminalsorgen, men siden det er en egen bestemmelse om rett til arbeidsavklaringspenger ved varetektsfengsling og straffegjennomføring i [folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26), så er opphold i slike institusjoner uansett ikke omfattet av bestemmelsen i [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). Ordlyden i [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) sier altså ikke at den bare gjelder ved opphold i helseinstitusjon. Hvis vi ser ordlyden i [folketrygdloven § 11-25 første ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) i sammenheng med ordlyden i andre ledd som inneholder ordene «innleggelsesmåneden» og «utskrivelse», så kan det tyde på at «institusjon» skal forstås som helseinstitusjon. Ordbruken er imidlertid ikke konsekvent, da uttrykkene «kommer i institusjon» og «institusjonsoppholdet avsluttes» også er brukt i andre ledd. Forarbeidene er heller ikke tydelige på hva som menes med «institusjon». I Prop. 74 L (2016–2017) står det at [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) viderefører den tidligere bestemmelsen i [folketrygdloven § 11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21), men at det i lovteksten er gjort enkelte språklige endringer. I forarbeidene til den tidligere bestemmelsen i [folketrygdloven § 11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21), Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.12.1, kommer det frem at departementet i høringsnotatet foreslo at reduksjonen skulle skje uavhengig av type institusjon, og at den skal være felles for alle personer/grupper. Dette er ikke nærmere kommentert eller drøftet i departementets vurderinger. Departementet uttalte imidlertid at [folketrygdloven § 11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) i hovedsak tilsvarte reduksjonsregelen som gjelder for mottakere av sykepenger. I sykepengeregelverket brukes begrepet «helseinstitusjon», se [folketrygdloven § 8-53](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A78-53). Arbeid- og velferdsdirektoratet har forelagt spørsmålet om hvordan ordet «institusjon» i [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) skal forstås for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I svaret sitt av 21. november 2023 har departementet kommet til at det ikke er grunnlag for å tolke bestemmelsen slik at den omfatter flere typer institusjoner enn helseinstitusjoner. Departementet har lagt stor vekt på at * forarbeidene sier at bestemmelsen i hovedsak tilsvarer reglene som gjelder for mottakere av sykepenger ved institusjonsopphold * forarbeidene måtte vært tydeligere på at man la et annet institusjonsbegrep til grunn, hvis man hadde ønsket det * det ikke er en klar hjemmel til å innskrenke retten til arbeidsavklaringspenger under opphold i andre institusjoner enn helseinstitusjoner, etter deres vurdering Vi viser også til at departementet har presisert at institusjonsopphold i utlandet skal vært likestilt med institusjonsopphold i Norge, se Prop. 13 L (2016–2017) punkt 5.2.4. På bakgrunn av dette, er Navs tolkning at «institusjon» skal forstås som helseinstitusjoner i Norge og utlandet. ##### Om begrepet «oppholder seg i institusjon» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd, departementets uttalelser i lovforarbeidene og trygderettspraksis. Lovens ordlyd og forarbeidene gir ingen nærmere definisjon av hva som menes med «oppholder seg i en institusjon». Navs tolkning er basert på at det er naturlig å se «oppholder seg i en institusjon» i sammenheng med formuleringen «med fri kost og losji», og at det derfor er snakk om opphold med overnatting i helseinstitusjonen. Det er altså ikke nok at medlemmet oppholder seg i en helseinstitusjon et par timer i løpet av dagen, uka eller måneden. Av lovens ordlyd og forarbeidene, Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.12.1.4, går det frem at arbeidsavklaringspenger reduseres til institusjonsoppholdet avsluttes. Dette tolkes slik at utbetalingene skal reduseres til og med den dagen institusjonsoppholdet avbrytes eller medlemmet utskrives fra helseinstitusjonen, og at arbeidsavklaringspengene gis uten reduksjon for institusjonsopphold fra dagen etter at oppholdet er avsluttet. Denne tolkningen støttes også av departementets uttalelser i forarbeidene til institusjonsbestemmelsen for uføretrygd i [folketrygdloven § 12-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-19), se Prop. 66 L (2013–2014) punkt. 5.2.4.4. Når det gjelder permisjoner utenfor helseinstitusjonen, er dette ikke nærmere vurdert i forarbeidene. Det er også lite trygderettspraksis på området. I Trygderettens kjennelse, TRR-2015-4084, som gjaldt forståelsen av den tidligere bestemmelsen i [folketrygdloven § 11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21), kom flertallet til at faste permisjoner ikke endrer på at en person i utgangspunkt er innlagt og dermed har fri kost og losji. Dette betyr at arbeidsavklaringspengene skal reduseres i disse tilfellene. ##### Om begrepet «fri kost og losji» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd. Arbeidsavklaringspengene skal bare reduseres hvis medlemmet ikke betaler for kost og losji under institusjonsoppholdet. Med kost menes mat, og med losji menes overnatting. Krever helseinstitusjonen betaling av Nav eller medlemmet for kost og/eller losji, skal arbeidsavklaringspengene ikke reduseres etter denne bestemmelsen. #### § 11-25 første ledd, andre punktum ##### Om begrepet «forsørger ektefelle» Navs tolkning er basert på lovens ordlyd, uttalelser lovforarbeider og sammenhengen i regelverket. Av ordlyden i [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) går det klart frem at arbeidsavklaringspengene ikke skal reduseres hvis medlemmet forsørger ektefelle. Med ektefelle menes her også samboer eller registrert partner, se [folketrygdloven § 1-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-5) om sivilstand. Forarbeidene til [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) (og til den tidligere bestemmelsen i [folketrygdloven § 11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21)) er korte, og det er ikke kommentert hvordan begrepet «forsørger» skal forstås. Spørsmålet har ikke vært behandlet i domstolene, og vi er heller ikke kjent med praksis fra Trygderetten knyttet til dette spørsmålet. Utrykket «forsørger ektefelle» er også brukt i institusjonsbestemmelsen for sykepenger i [folketrygdloven § 8-53](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A78-53) og for uføretrygd i [folketrygdloven § 12-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-19). Forsørgerbegrepet er ikke kommentert i forarbeidene til sykepenger. I forarbeidene til uføretrygd uttaler departementet at «med hensyn til hva som ligger i forsørgingsbegrepet, mener departementet at det må stilles krav om faktisk forsørging. Med faktisk forsørging menes i denne sammenheng at ektefellen ikke har inntekt, inkludert kapitalinntekter, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, og at ektefellen ikke mottar uføretrygd, avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, alderspensjon, eller ikke har rett til hel alderspensjon, jf. [§ 3-24](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A73-24)», se Prop. 66 L (2013–2014) punkt 5.4.4.1. Departementet uttaler også at de nye reglene for reduksjon av stønaden ved institusjonsopphold for mottakere av uføretrygd, i hovedsak bygger på reglene for arbeidsavklaringspenger, se punkt 5.1.2. Uttalelsene i nevnte forarbeider sier noe om hvordan [folketrygdloven § 12-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-19) skal forstås, men peker også på tilsvarende regler på arbeidsavklaringspenger Sett hen til at lov, forarbeider og rettspraksis ikke gir svar på tolkningsspørsmålet etter [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25), og departementet ønsket at reglene for uføretrygd skulle samsvare med gjeldende bestemmelse for arbeidsavklaringspenger, så vurderer vi at uttalelsen får betydning for hvordan særregelen om å forsørge ektefelle i den tidligere bestemmelsen i [folketrygdloven § 11-21](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-21) og någjeldende [folketrygdloven §11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) skal forstås. Selv om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er ulike stønader med egne vilkår, så taler også sammenhengen i regelverket for at samme forståelse av forsørgerbegrepet skal legges til grunn. På bakgrunn av dette, er Navs tolkning at det skal legges til grunn samme forståelse av forsørgerbegrepet etter [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25), som det som departementet har uttalt gjelder for [folketrygdloven § 12-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-19). Dette innebærer at «forsørger ektefelle» skal forstås som at ektefellen: * ikke har pensjonsgivende inntekt, jf. [folketrygdlovens § 3-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A73-15), som er høyere enn grunnbeløpet * ikke har kapitalinntekt som er høyere enn grunnbeløpet * ikke mottar alderspensjon, eller har rett til alderspensjon * ikke mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for ##### Om begrepet «har krav på barnetillegg» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd og sammenhengen i regelverket. Av ordlyden i [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) går det klart frem at arbeidsavklaringspengene ikke skal reduseres hvis medlemmet har rett på barnetillegg. Hvilke krav som må være oppfylt for at medlemmet skal få barnetillegg, står i [folketrygdloven § 11-20](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-20). #### § 11-25 andre ledd, første og andre punktum ##### Nærmere om tidspunktet for reduksjon Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd, uttalelser i lovforarbeider og sammenhengen i regelverket Av ordlyden i [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) går det klart frem at hvis medlemmet fra innleggelsestidspunktet har fri kost og losji, så kan medlemmet få fulle arbeidsavklaringspenger innleggelsesmåneden og de tre neste kalendermånedene. Dette betyr at arbeidsavklaringspengene skal reduseres med 50 prosent fra den fjerde måneden etter innleggelsen i helseinstitusjon og frem til institusjonsoppholdet avsluttes. Hvis helseinstitusjonen krever betaling av Nav eller medlemmet for kost og/eller losji, skal arbeidsavklaringspengene ikke reduseres. Verken lovens ordlyd eller forarbeidene nevner fra hvilket tidspunkt arbeidsavklaringspengene skal reduseres hvis medlemmet er innlagt i helseinstitusjon og finansieringen av institusjonsoppholdet endrer seg underveis slik at medlemmet går fra å betale til fri kost og losji i helseinstitusjonen. Navs tolkning er basert på at det er naturlig å se reduksjonsregelen i andre ledd i sammenheng med de to vilkårene «oppholder seg i en institusjon» og «fri kost og losji» i første ledd, og at hensikten med å utsette tidspunktet for reduksjonen er å unngå at mottaker får økonomiske problemer i tillegg til helseproblemene. Dette betyr at arbeidsavklaringspengene i disse tilfellene skal reduseres med 50 prosent fra den fjerde måneden etter begge vilkårene «opphold i institusjon» og «fri kost og losji» er oppfylt samtidig. #### § 11-25 andre ledd, tredje punktum ##### Om begrepet «på nytt kommer i institusjon» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd og lovforarbeidene. Av ordlyden går det klart frem at hvis medlemmet innen tre måneder etter forrige institusjonsopphold legges inn på nytt, skal utbetalingene reduseres med 50 prosent fra og med måneden etter at det nye institusjonsoppholdet starter. Dette gjelder når det har vært et institusjonsopphold hvor arbeidsavklaringspenger har vært redusert i forkant. Denne regelen gjelder bare hvis det forrige institusjonsoppholdet var i en helseinstitusjon med «fri kost og losji», slik at tilfellet falt inn under reglene i [folketrygdloven § 11-25 andre ledd første](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) og [andre punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). Navs tolkning er basert på at det er naturlig å se reglene i [folketrygdloven § 11-25 andre ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) i sammenheng, og at [folketrygdloven § 11-25 andre ledd tredje punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) bare gjelder for medlemmer som har hatt muligheten til å beholde fulle arbeidsavklaringspenger i noen måneder under institusjonsopphold og allerede har måtte innrette seg til reduksjon i stønaden kort tid i forveien. Hvis det forrige institusjonsoppholdet ikke var i en helseinstitusjon med «fri kost og losji», er det reglene i [folketrygdloven § 11-25 andre ledd første](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) og [andre punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) som gjelder. ##### Om begrepet «innen tre måneder etter utskrivelsen» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd En naturlig forståelse av ordet «innen» er at det betyr før. Navs tolkning er derfor at uttrykket «innen tre måneder» skal forstås som at det må være mindre enn tre måneder siden utskrivelsen. Vi tolker tre måneder som kalendermåneder, dato til dato. Et eksempel: En person blir skrevet ut fra en institusjon den 15. august. Tre måneder «innen» dette er senest 14. november. Ved innleggelse 14. november starter den reduksjonsfrie måneden fra og med desember. Dersom man derimot blir lagt inn på nytt 15. november, er man tilbake i hovedregelen om reduksjonsfri periode i november og de tre påfølgende månedene, i andre ledd første punktum. ##### Nærmere om tidspunktet for reduksjon Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd og sammenhengen i regelverket. Arbeidsavklaringspengene skal reduseres med 50 prosent fra og med måneden etter at det nye institusjonsoppholdet starter hvis medlemmet fra innleggelsestidspunktet har fri kost og losji. I tilfeller der medlemmet får fri kost og losji fra et senere tidspunkt enn innleggelsesdatoen, blir reduksjonstidspunktet endret tilsvarende. I disse tilfellene vil medlemmet beholde fulle arbeidsavklaringspenger den inneværende måneden med fri kost og losji, og deretter blir stønaden redusert med 50 prosent frem til institusjonsoppholdet avbrytes eller medlemmet skrives ut. Navs tolkning her, er den samme som for reglene i [folketrygdloven § 11-25 andre ledd første](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) og [andre punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). Hvis helseinstitusjonen krever betaling av Nav eller medlemmet for kost og/eller losji, skal utbetalingene ikke reduseres. Utbetalingene skal heller ikke reduseres hvis medlemmet forsørger ektefelle eller barn, eller har faste og nødvendige utgifter til bolig eller andre eiendeler, se [folketrygdloven § 11-25 første ledd andre punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) og [tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). #### § 11-25 tredje ledd ##### Om begrepet «faste og nødvendige utgifter» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd, uttalelser i lovforarbeidene og trygderettspraksis Lovens ordlyd og forarbeidene gir ingen nærmere definisjon av hva som menes med uttrykket «faste og nødvendige utgifter». Navs tolkning av begrepet «faste utgifter» er basert på en naturlig forståelse ordlyden, slik at «faste utgifter» skal forstås som utgifter medlemmet betaler jevnlig og vet når kommer, for eksempel hver måned, hvert kvartal eller årlig. Typiske faste utgifter er husleie, renter og avdrag på lån, strøm og forsikringer. Når det gjelder «nødvendige utgifter», så er Navs tolkning basert på at det er naturlig å se begrepet i sammenheng med formuleringen «for å beholde bolig og annet». Dette betyr at utgiftene må være nødvendige for å beholde bolig og annet. Et spørsmål som oppstår i forlengelsen av dette, er om medlemmet må ha utgiftene når institusjonsoppholdet starter eller om bestemmelsen også gjelder hvis medlemmets situasjon endrer seg underveis i institusjonsoppholdet. Ordlyden til [folketrygdloven § 11-25 tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) kan isolert sett tyde på at uttrykket «faste og nødvendige utgifter» skal forstås som utgifter medlemmet allerede hadde før innleggelsen i helseinstitusjon. En slik tolkning innebærer imidlertid at vurderingen etter [folketrygdloven § 11-25 tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) må knyttes til forholdene på tidspunktet da institusjonsoppholdet startet. Vi kan ikke se at lov og forarbeidene gir grunnlag for at tredje ledd ikke kan brukes om forholdene endrer seg underveis i institusjonsoppholdet. Vi viser til at verken loven eller forarbeidene sier noe om på hvilket tidspunkt medlemmet må ha fått utgiftene for at disse kan omfattes av unntaksbestemmelsen. I lovens ordlyd står det at utgiftene må være knyttet til å «beholde» bolig eller annet. Forarbeidene sier ikke hvordan begrepet «beholde» skal forstås. Vi vurderer at det i begrepet «beholde» ligger et signal om at unntaksregelen bare gjelder i de tilfellene der medlemmet allerede har løpende utgifter til bolig og annet, men at det ikke utelukker at medlemmet kan ha fått disse utgiftene underveis i institusjonsoppholdet. Dette spørsmålet er ikke behandlet av domstolene. I Trygderettens kjennelse, TRR-2020-1389, kom imidlertid flertallet til at lovens ordlyd ikke var til hinder for at det også kan gis fulle arbeidsavklaringspenger hvis medlemmet i løpet av oppholdet skaffer seg bolig som en del av behandlingsplanen eller i forbindelse med utskrivelse fra institusjonen. På bakgrunn av vurderingene over, er Navs tolkning at arbeidsavklaringspengene ikke skal reduseres hvis medlemmet har faste og nødvendige utgifter til bolig eller andre eiendeler, og at dette også kan omfatte faste og nødvendige utgifter til bolig og annet som medlemmet får underveis i institusjonsoppholdet. Sistnevnte forutsetter at utgiftene kommer i forbindelse med utskrivelse, eller som en del av behandlingsopplegget. ##### Om begrepet «bolig og annet» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd, uttalelser i lovforarbeidene og sammenhengen i regelverket. Med utgifter til bolig menes leie og huslån, se Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.12.1.4. Lovteksten gir liten veiledning om hva som menes med utrykket «og annet». I forarbeidene står det at utrykket er ment å fange opp andre utgifter enn leie og lån som har direkte tilknytning til boligen, se Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) punkt 4.12.1.4. Forarbeidene sier ikke noe mer om hvilke utgifter dette er, og det finnes ikke rettspraksis til bestemmelsen som kan gis selvstendig rettskildemessig betydning for tolkningen. «Og annet» er et uttrykk som ikke har en konkret og entydig betydning. Mange typer utgifter vil i utgangspunktet kunne falle inn under lovens ordlyd. Uttrykket må imidlertid tolkes ut fra hensikten med bestemmelsen, som er at medlemmet ikke skal miste bolig og andre eiendeler under institusjonsopphold. Dette gjør at ikke alle faste utgifter som medlemmet mener er nødvendig skal føre til at utbetalingene ikke reduseres. Navs tolkning er at «og annet» må forstås som andre faste og nødvendige utgifter medlemmet har knyttet til boligen eller eiendelene sine. Denne tolkning av uttrykket «og annet» er lik det som tidligere gjaldt for uførepensjon og andre pensjonsytelser, se [folketrygdloven § 3-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A73-28) og [forskrift om pensjon under institusjonsopphold § 2](/nav/forskrift/1997-03-11-207/%C2%A72) (slik de lød frem til 1. januar 2015). Etter [forskrift om pensjon under institusjonsopphold § 2](/nav/forskrift/1997-03-11-207/%C2%A72) var det imidlertid også et krav om at utgifter som ikke direkte var knyttet til boligen bare ga rett til tillegg hvis det var spesielle grunner. Det er ikke grunnlag i lov eller forarbeider for at det gjelder egne vilkår for utgifter som ikke direkte er knyttet til boligen, i [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). Praksis knyttet til de tidligere pensjonsreglene kan imidlertid være aktuell for å avklare hvilke typer av utgifter knyttet til bolig og andre eiendeler som kan falle inn under «og annet» i [folketrygdloven § 11-25 tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). Utrykket «og annet» ble tatt ut av lovteksten når reglene om reduksjon ved institusjonsopphold for uførepensjon og andre pensjonsytelser ble flyttet fra [folketrygdloven kapittel 3](/nav/lov/1997-02-28-19/kap3). Praksis knyttet til dagens uføretrygd-bestemmelse om institusjonsopphold i [folketrygdloven § 12-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A712-19) kan derfor ikke brukes for å avklare hva som faller inn under «og annet» i [folketrygdloven § 11-25 tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). ##### Hva betyr det at Nav «kan» bestemme at «arbeidsavklaringspengene ikke skal reduseres»? Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd. [Folketrygdloven § 11-25 tredje ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) er en «kan»-bestemmelse som betyr at Nav skal bruke skjønn i vurderingen av sakene. Hensikten med bestemmelsen er at medlemmet skal kunne beholde bolig og andre eiendeler under institusjonsoppholdet. ## § 11-26. Straffegjennomføring [LOV-1997-02-28-19-§11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) [Omarbeidet i sin helhet 1/25] Sist endret 04.08.2025, se «Generelt om § 11-26» ### Generelt om § 11-26 [Endret 8/25] Bestemmelsen sier når medlemmet mister retten til arbeidsavklaringspenger ved varetektsfengsling og straffegjennomføring, og i hvilke tilfeller stønaden likevel kan gis. Hovedregelen er at medlemmet ikke har rett på arbeidsavklaringspenger når han eller hun er varetektsfengslet eller soner straff _, jf. bestemmelsene i[straffegjennomføringsloven §§ 11](/nav/lov/2001-05-18-21/%C2%A711) til [13](/nav/lov/2001-05-18-21/%C2%A713)_. Det er uten betydning hvilken type institusjon medlemmet oppholder seg i under soningen. Medlemmet har heller ikke rett til arbeidsavklaringspenger hvis formuen er satt under forvaltning etter [straffeprosessloven § 220](/nav/lov/1981-05-22-25/%C2%A7220) som følge av unndragelse fra straff eller strafforfølgning. [Folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) kan både brukes som hjemmel for avslag på søknad og stans av stønaden når varetektsfengsling, soning av straff eller formue satt under forvaltning gjør at medlemmet ikke har rett på arbeidsavklaringspenger. Flere andre folketrygdytelser (blant annet sykepenger og uføretrygd) har egne regler som fører til stans eller redusert utbetaling når medlemmet er i varetekt, soner straff eller har fått formuen satt under forvaltning. Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke er rimelig at en person skal kunne få fulle ytelser til livsopphold, samtidig som staten betaler for kost og losji i anstalten, se Prop. 32 L (2017–2018) punkt 3.3. [Folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) viderefører den tidligere bestemmelsen i [folketrygdloven § 11-22](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-22), med enkelte språklige endringer. Fra 1. januar 2017 ble også formuleringen «eller tilsvarende anstalt i utlandet» tatt inn i lovteksten for å presisere at reglene gjelder tilsvarende ved gjennomføring i utlandet, se Prop. 13 L (2016–2017) punkt 5.2. For medlemmer som omfattes av trygdeforordningens personkrets (EØS-borgere), så følger det også av trygdeforordningen artikkel 5 bokstav b at varetektsfengsling og straffegjennomføring i annet EØS-land skal vurderes likt som om det var i Norge. Retten til arbeidsavklaringspenger ved behandling i helseinstitusjon skal vurderes etter [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). Vær imidlertid oppmerksom på at [folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) regulerer alle tilfeller der medlemmet er varetekstfengslet eller soner straff, også når dette gjennomføres under opphold i helseinstitusjon. ### Hvordan skal bestemmelsen forstås? Bestemmelsen slår fast at retten til arbeidsavklaringspenger er avhengig av om medlemmet er varetektsfengslet eller hvilken type straff som gjennomføres. Som hovedregel vil et medlem som er varetektsfengslet eller soner straff, ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger. Alternativet «særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen» finnes ikke lenger, og dette alternativet er derfor ikke aktuelt å vurdere. Hvilken type institusjon medlemmet oppholder seg i når han eller hun soner straff, er uten betydning for vurderingen etter [folketrygdloven § 11-26 første ledd, første punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26). Det er også uten betydning om medlemmet må betale for kost og losji. Det avgjørende er hvorvidt medlemmet soner straff. Utgangspunktet ved varetektsfengsling er at medlemmet mister retten til arbeidsavklaringspenger fra tidspunktet han eller hun settes i fengsel som følge av en rettskjennelse om varetekt. Ved soning av straff, er utgangspunktet at medlemmet mister retten til arbeidsavklaringspenger fra dagen soningen starter. Selv om medlemmet soner staff, kan medlemmet likevel ha rett til arbeidsavklaringspenger hvis han eller hun enten * jobber for en arbeidsgiver utenfor anstalten, eller * gjennomfører straffen i frihet eller er prøveløslatt Medlemmet må i tillegg oppfylle alle de generelle vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger for at stønaden kan gis. Hvis medlemmets formue er satt under forvaltning etter [straffeprosessloven § 220](/nav/lov/1981-05-22-25/%C2%A7220) som følge av unndragelse fra straff eller strafforfølgning, har medlemmet ikke har rett til arbeidsavklaringspenger. Medlemmet kan få arbeidsavklaringspenger fra dagen etter løslatelse fra varetekt eller soning, eller endt forvaltning av formuen, hvis alle vilkårene for stønaden er oppfylt. ### Nærmere om Navs tolkning #### § 11-26 første ledd, første punktum ##### Om begrepet «sitter i varetekt» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av ordlyden, uttalelser i lovforarbeidene og sammenhengen i regelverkene. En naturlig forståelse av uttrykket «sitter i varetekt» i ordlyden til [folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26), er at medlemmet ikke har rett til arbeidsavklaringspenger når han eller hun er varetektsfengslet. Forarbeidene gir ingen nærmere definisjon eller forklaring av hvordan uttrykket skal forstås. Navs tolkning er derfor at uttrykket «sitter i varetekt» skal forstås som varetektsfengslet. Et spørsmål som oppstår i forlengelsen av dette, er hva varetekt faktisk innebærer. Det følger av [straffeprosessloven kapittel 14](/nav/lov/1981-05-22-25/kap14) at en person som er pågrepet og med skjellig grunn mistenkes for en straffbarhandling som kan medføre fengselsstraff i mer enn seks måneder, kan varetektsfengsles etter kjennelse fra retten. På bakgrunn av dette, er Navs tolkning at medlemmet «sitter i varetekt» fra og med det tidspunktet han eller hun settes i fengsel som følge av kjennelse om varetekt og frem til varetektsfengslingen avsluttes. Dette betyr også at [folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26), for eksempel, ikke gjelder * når medlemmet er pågrepet. Hvis en pågripelse fører til at medlemmet ikke klarer å overholde pliktene sine, kan imidlertid han eller hun miste retten til arbeidsavklaringspenger etter andre bestemmelser i [kapittel 11](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11). * hvis retten beslutter at en person på grunn av psykisk sykdom, og dermed også antatt straffri, istedenfor varetekt plasseres i institusjon eller kommunal boenhet etter [straffeprosessloven § 188](/nav/lov/1981-05-22-25/%C2%A7188). Dette kalles varetektssurrogati. Siden medlemmet ikke er varetektsfengslet eller soner straff, så er det reglene for institusjonsopphold i [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25) som må vurderes i slike tilfeller. ##### Om begrepet «soner straff» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av ordlyden og uttalelser i lovforarbeidene. Med soning av straff menes her at personen er dømt til ubetinget fengselsstraff eller forvaring, og soner dommen. Forvaring regnes som straff, se blant annet Prop. 135 L (2010–2011) punkt 9.7.1. Medlemmet har ikke rett til arbeidsavklaringspenger når han eller hun soner straff i fengsel eller i en annen institusjon, eksempelvis overgangsbolig, og det er uten betydning om medlemmet må betale for kost og losji. Se eksempelvis kjennelsene TRR-2023-3246 og TRR-2024-1492, hvor Trygderetten konkluderte med en slik lovforståelse. ##### Om begrepet «særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av ordlyden, uttalelser i lovforarbeidene og sammenhengen i regelverkene. Strafferettslig særreaksjon betyr at personen er dømt til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Regelen om særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen var aktuell frem til [psykisk helsevernlov § 5-6](/nav/lov/1999-07-02-62/%C2%A75-6) ble opphevet i 2020 og overføringsmuligheten fra helseinstitusjon til anstalt under kriminalomsorgen ble fjernet. Etter at adgangen ble fjernet, er det ikke noen særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen og regelen er ikke lenger aktuell. For tilfeller med tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, gjelder reglene for institusjonsopphold i [folketrygdloven § 11-25](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-25). Formuleringen «underlagt særreaksjon i en anstalt under kriminalomsorgen» ble tatt inn i attførings- og rehabiliteringspengeregelverket fra 1. januar 2002 i forbindelse med at sikringsinstituttet opphørte. Det er ikke klart og tydelig ut fra lovens ordlyd, men framgår av forarbeidene at formuleringen «anstalt under kriminalomsorgen» opprinnelig bare var knyttet til alternativet «underlagt særreaksjon», og ikke til alternativene «sitter i varetekt» eller «soner straff». I forarbeidene har departementet også uttalt at retten til stønad bare skulle falle bort hvis personen gjennomførte særreaksjonen i anstalt under kriminalomsorgen, se Ot.prp. nr. 46 (2000–2001) punkt 10.3.4. Tilsvarende gjaldt også for tidsbegrenset uførestønad. Ordlyden i [folketrygdloven § 11-26 første ledd første punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) er lik som for disse tre tidligere stønadene, og uttalelsene i forarbeidene må derfor tillegges stor vekt ved tolkningen. Anstalter under kriminalomsorgen vil i praksis si fengsler. Overgangsboligene er også definert som fengsler av kriminalomsorgen, selv om de har færre fysiske sikkerhetstiltak og mindre begrensninger enn andre fengsler. Utrykket «tilsvarende anstalt i utlandet» betyr at medlemmet heller ikke har rett til arbeidsavklaringspenger ved fengselsopphold i utlandet, se departementets uttalelser i Prop. 13 L (2016–2017). #### § 11-26 første ledd, andre punktum ##### Om begrepet «medlemmets formue er satt under forvaltning» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av lovens ordlyd og departementets uttalelser i lovforarbeidene. Det står klart og tydelig i [folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) at medlemmet ikke har rett til arbeidsavklaringspenger hvis formuen er satt under forvaltning etter [straffeprosessloven § 220](/nav/lov/1981-05-22-25/%C2%A7220). I lovforarbeidene presiserer departementet at unntakene i [folketrygdloven § 11-26 første ledd tredje punktum](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) og [annet ledd](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) ikke gjelder når formuen er satt under forvaltning, se Prop. 32 L (2017–2018) punkt 8.2. Dette må sees i sammenheng med at en person ikke skal kunne finansiere unndragelse fra straff eller straffeforfølgning med en trygdeytelse. #### § 11-26 første ledd, tredje punktum ##### Om begrepet «arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av ordlyden og sammenhengen i regelverket. Et medlem som arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i samsvar med [straffegjennomføringsloven § 20](/nav/lov/2001-05-18-21/%C2%A720) om frigang, har rett til arbeidsavklaringspenger hvis de generelle vilkårene for ytelsen er oppfylt. Regelen er det eneste unntaket fra hovedregelen i første ledd første punktum om at medlemmet ikke har rett til arbeidsavklaringspenger når han eller hun sitter i varetekt, soner straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen. Ordlyden i [folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) og de andre bestemmelsene i [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) som har «arbeider for en arbeidsgiver» som vilkår, gir ingen nærmere definisjon av hvem som regnes som arbeidsgivere i denne sammenheng. Begrepet «arbeidsgiver» er heller ikke drøftet eller definert i lovforarbeidene. Navs tolkning er basert på at det er naturlig å se «arbeider for en arbeidsgiver» i sammenheng med [folketrygdlovens](/nav/lov/1997-02-28-19) definisjon av «arbeidstaker» i [folketrygdloven § 1-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A71-8), og at dette taler for at det må være en form for lønn eller godtgjørelse for at vilkåret skal være oppfylt. På bakgrunn av dette, er Navs tolkning at uttrykket «arbeider for en arbeidsgiver» skal forstås som at medlemmet må være i jobb i et ordinært arbeidsforhold med lønn. Tiltaksdeltakelse i seg selv er ikke nok. Et medlem som er i jobb med midlertidig eller varig lønnstilskudd fra Nav er imidlertid ansatt på ordinære lønns- og arbeidsvilkår og regnes derfor som å jobbe for en arbeidsgiver. #### § 11-26 andre ledd ##### Om begrepet «straffegjennomføring i frihet» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av ordlyden og departementets uttalelser i lovforarbeidene. Det står klart og tydelig i [folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) at arbeidsavklaringspengene beholdes hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. I Prop. 74 (2016–2017) punkt 9.4 står det at utrykket «straffegjennomføring i frihet» omfatter * samfunnsstraff * gjennomføring av straff utenfor fengsel etter [straffegjennomføringsloven § 16](/nav/lov/2001-05-18-21/%C2%A716) * betinget dom Disse formene for straff vil ofte kunne gjennomføres ved siden av arbeid og aktivitetene som er avtalt med Nav i aktivitetsplanen, og kan derfor være forenlig med retten til arbeidsavklaringspenger. På bakgrunn av dette, er Navs tolkning at medlemmer kan beholde retten til arbeidsavklaringspenger hvis straffen gjennomføres i frihet og de generelle vilkårene for stønaden er oppfylt. ##### Om begrepet «prøveløslatelse» Navs tolkning er basert på en naturlig forståelse av ordlyden. Det står klart og tydelig i [folketrygdloven § 11-26](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-26) at arbeidsavklaringspengene beholdes når medlemmet blir prøveløslatt i medhold av [straffegjennomføringsloven §§ 42](/nav/lov/2001-05-18-21/%C2%A742) og følgende. Også ved prøveløslatelse, vil medlemmet i utgangspunktet kunne gjennomføre aktivitetene som er avtalt med Nav i aktivitetsplanen og slik kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger. Navs tolkning er at medlemmer kan beholde retten til arbeidsavklaringspenger ved prøveløslatelse etter [straffegjennomføringsloven §§ 42](/nav/lov/2001-05-18-21/%C2%A742) og følgende hvis de generelle vilkårene for stønaden er oppfylt. ## § 11-27 Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden [LOV-1997-02-28-19-§11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 01.07.2025, se avsnitt markert 7/25 ### Innledning [Endret 7/25] I noen tilfeller kan et medlem fylle vilkårene for flere folketrygdytelser som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom samtidig. Reglene i folketrygdloven skal sikre at det lønner seg å være i arbeid fremfor å motta trygdeytelser. Derfor er det en grunnleggende forutsetning i regelverket at et medlem ikke kan motta mer enn én full folketrygdytelse av gangen for samme periode. Samtidig må det gjennom samordningsreglene sikres at medlemmer som har krav på flere folketrygdytelser i samme tidsrom ikke kommer dårligere ut enn hvis vedkommende bare har rett til én ytelse. Det har vært et ønske om tydelighet når det gjelder fremgangsmåten for samordningen. Derfor er reguleringen av fulle ytelser og reduserte ytelser delt i to bestemmelser, henholdsvis [§ 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) og [§ 11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28). _Rundskrivet til § 11-28 omtaler eksempelvis kombinasjon mellom arbeidsavklaringspenger og sykepenger fra deltidsstilling._ Personer som er tilstått uføretrygd har rett til å beholde denne ytelsen under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak. ### § 11-27 første og andre ledd – medlem som har rett til flere fulle ytelser fra folketrygden i samme tidsrom [LOV-1997-02-28-19-§11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) [Endret 7/21] Medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen folketrygdytelse som skal dekke samme inntektstap for samme tidsrom kan velge ytelse. For at medlemmet skal kunne velge med hjemmel i [§ 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) må begge ytelsene ha som formål å dekke inntektstap ved sykdom. Dersom medlemmet er i en situasjon som gir rett til andre fulle ytelser som ikke har som formål å dekke inntektstap ved sykdom, men andre livssituasjoner, har det formodningen mot seg at vilkårene for fulle arbeidsavklaringspenger er oppfylt samtidig. Det betyr at medlemmet ikke har rett til å velge mellom fulle arbeidsavklaringspenger og fulle ytelser etter folketrygdloven som har til formål å dekke inntektstap ved andre forhold enn sykdom. I praksis betyr dette at valgretten begrenser seg til arbeidsavklaringspenger og sykepenger, fordi disse ytelsene har til formål å dekke samme forhold. Det kan forekomme tilfeller hvor medlemmet fyller vilkårene for sykepenger, men ikke for arbeidsavklaringspenge _r._ #### _Om valgretten mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger når grunnlaget er under 2 G:_ [Endret 7/21, 7/25] ##### Sykepenger – folketrygdloven kapittel 8 – såfremt sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet [Endret 7/25] Sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 første ledd ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. I de tilfellene medlemmet må være borte fra arbeidet, kan det ytes sykepenger også når vedkommende deltar på et arbeidsrettet tiltak, jf. § 8-4 tredje ledd bokstav c. _Hovedregelen er at sykepengeretten benyttes fullt ut når sykepengegrunnlaget er over 2 G._ Før lovendringen fra 1. juni 2021 (lovvedtak 103 (2020-2021)) var det mulig for medlemmet å velge den høyeste ytelsen i situasjoner der vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger var oppfylt. Etter nytt § 8-48 andre ledd og nytt § 11-27 første ledd andre punktum må et medlem som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og arbeidsavklaringspenger, først benytte sykepenger fullt ut _. Unntaket er dersom_ sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet (2 G) _per første fraværsdag i sykmeldingsperioden_. I sistnevnte tilfelle kan medlemmet velge om han eller hun vil ha sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Valgfriheten skal ivareta personer som har hatt lav eller ingen arbeidsinntekt før arbeidsevnen ble nedsatt. Endringen i [folketrygdloven § 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) gjelder for saker der første fraværsdag er 1. juni 2021 eller senere. ###### Sykepengegrunnlaget er to ganger grunnbeløpet eller høyere [Tilføyd 7/21, 7/25] Dersom et medlem søker om _både_ sykepenger o _g a_ rbeidsavklaringspenger, og Nav kommer til at sykepengegrunnlaget er 2 G eller høyere, har ikke medlemmet rett på arbeidsavklaringspenger før retten til sykepenger er brukt opp, jf. §11-27 første ledd andre punktum og § 8-48 andre ledd første punktum. ###### Sykepengegrunnlag er mindre enn to ganger grunnbeløpet [Tilføyd 7/21. Omarbeidet 7/25] Folketrygdloven § 8-48 andre ledd andre punktum og §11-27 første ledd andre punktum hjemler en valgrett mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger dersom sykepengegrunnlaget er mindre enn 2 G. Utgangspunktet for bestemmelsene i §§ 11-27 og 8-48 er at retten til sykepenger skal benyttes først. Der medlemmet har søkt begge ytelser og sykepengegrunnlaget er mindre enn 2 G, kan medlemmet likevel velge hvilken ytelse som skal innvilges. Dette kan være aktuelt for personer som har lav eller ingen inntekt, og som derfor vil få en høyere ytelse ved å velge arbeidsavklaringspenger. Sammenligningsgrunnlaget skal være dagsats basert på faktisk sykepengegrunnlag sammenholdt med dagsats basert på fulle arbeidsavklaringspenger, inkludert barnetillegg og tilleggsstønader etter kapittel 11 A. Det betyr at medlemmer som får utbetalt sykepenger med dagsats tilsvarende under 2 G, ikke har valgrett dersom sykepengegrunnlaget er 2 G eller mer. Vilkåret om at medlemmet «samtidig fyller vilkårene» for sykepenger og arbeidsavklaringspenger, skal forstås slik at alle vilkårene for utbetaling av sykepenger faktisk er oppfylt. Dersom det ikke foreligger sykmelding og søknad om sykepenger ved behandling av krav om arbeidsavklaringspenger, vil vilkårene for rett til sykepenger vanskelig være oppfylt (jf.§ 8-7). Nav kan ikke pålegge medlemmet å sette fram krav om sykepenger, men skal veilede om rettigheter. Dersom Nav har opplysninger om at inntekten fra stillingen man er sykmeldt fra, er så lav at sykepengegrunnlaget vil være lavere enn 2 G, eller at sykepenger vil bli avslått, bør medlemmet veiledes om valgretten mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger. ##### _U_ føretrygd – folketrygdloven kapittel 12 Medlem som har uføretrygd med 100 prosent uføregrad anses for å ha full uføretrygd i denne sammenhengen, selv om vedkommende ikke får utbetalt full uføretrygd, fordi utbetalingsgraden er redusert. Medlem som er tilstått uføretrygd har rett til å beholde denne ytelsen under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak som sannsynligvis vil øke arbeidsinntekten utover beløpsgrensen. Det er ikke nødvendig å overføre medlemmet til arbeidsavklaringspenger for at vedkommende skal få tilgang til tiltak, virkemidler og tilleggsstønader etter _kapittel 11 A_ , med mindre vedkommende velger å sette fram søknad om arbeidsavklaringspenger istedenfor uføretrygd. Dersom medlemmet velger å søke og får innvilget arbeidsavklaringspenger i en slik situasjon, må vedkommende si fra seg retten til uføretrygd fra det tidspunktet arbeidsavklaringspenger blir tilstått. Dersom medlemmet igjen ønsker å motta uføretrygd, må vedkommende sette fram ny søknad. #### Ytelser som fører til bortfall av arbeidsavklaringspenger: ##### Dagpenger – folketrygdloven kapittel 4 Et medlem kan ikke velge mellom arbeidsavklaringspenger og fulle dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4. Regelverkene for de to livsoppholdsytelsene utelukker hverandre gjensidig. ##### Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger – folketrygdloven kapittel 9 Dersom medlemmet mottar fulle omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter folketrygdloven kapittel 9 faller retten til arbeidsavklaringspenger bort. Vilkårene for arbeidsavklaringspenger anses ikke å være oppfylt samtidig fordi omsorgspenger forutsetter en annen aktivitet enn behandling eller arbeidsrettede tiltak. ##### Foreldrepenger – folketrygdloven kapittel 14 Dersom medlemmet mottar fulle foreldrepenger eller adopsjonspenger etter folketrygdloven kapittel 14 faller retten til arbeidsavklaringspenger bort. Vilkårene for arbeidsavklaringspenger anses ikke å være oppfylt samtidig fordi de nevnte ytelsene forutsetter en annen aktivitet enn behandling eller arbeidsrettede tiltak. Både redusert sats for foreldrepenger (det vil si 80 prosent dekning i 59 uker) og 100 prosent dekning i 49 uker anses i denne sammenheng som full ytelse. Engangsstønad etter § 14-17 skal ikke samordnes med arbeidsavklaringspenger. Begge ytelser kan mottas fullt ut samtidig. #### Ytelser hvor det skal foretas samordning etter særlige regler: [Endret 1/25] – fjernet avsnittet «Ytelser til familiepleier - folketrygdloven kapittel 16» (opphevet) ##### Overgangsstønad – folketrygdloven kapittel 15 Dersom medlemmet mottar overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15, foretas samordningen etter reglene i folketrygdloven § 15-9. ##### _Omstillingsstønad (_ gjenlevende ektefelle _) og tidligere familiepleier_ – folketrygdloven kapittel 17 [Endret 1/25] Dersom medlemmet mottar ytelser til etterlatte etter folketrygdloven kapittel 17, foretas samordningen etter reglene i folketrygdloven § 17-_9._ ### § 11-27 tredje ledd – alderspensjon eller barnepensjon [LOV-1997-02-28-19-§11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) Reglene om fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år, innebærer en valgfrihet når det gjelder uttakstidspunkt for alderspensjon, og full frihet til å kombinere arbeids- og pensjonsinntekter uten avkorting. Arbeidsavklaringspenger skal derfor ikke falle bort dersom medlemmet tar ut alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Se også [folketrygdloven § 11-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) andre ledd for krav om inntektsbortfall. Arbeidsavklaringspenger skal reduseres hvis medlemmet mottar barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. For medlem som mottar full barnepensjon følger det av [§ 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) tredje ledd at arbeidsavklaringspengene skal reduseres med tilsvarende beløp. Dette innebærer at beløpet som mottas etter folketrygdloven kapittel 18 går til fradrag krone for krone i arbeidsavklaringspengene. ## § 11-28 Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden [LOV-1997-02-28-19-§11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 01.07.2025, se avsnitt markert 7/25 ### Innledning I noen tilfeller kan et medlem fylle vilkårene for flere folketrygdytelser som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom samtidig. Reglene i folketrygdloven må sikre at det lønner seg å være i arbeid fremfor å motta trygdeytelser. Derfor er det en grunnleggende forutsetning i regelverket at et medlem ikke kan motta mer enn én full folketrygdytelse av gangen. Samtidig må det gjennom samordningsreglene sikres at medlemmer som har krav på flere folketrygdytelser i samme tidsrom ikke kommer dårligere ut enn hvis vedkommende bare har rett til én ytelse. Det har vært et ønske om tydelighet når det gjelder fremgangsmåten for samordningen. Derfor er reguleringen av fulle ytelser og reduserte ytelser delt i to bestemmelser, henholdsvis [§ 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) og [§ 11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28). Folketrygdloven kapittel 11 har generelle regler om forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og andre folketrygdytelser. ### § 11-28 første ledd – medlem som har rett til flere reduserte ytelser fra folketrygden i samme tidsrom [LOV-1997-02-28-19-§11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) Medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen redusert folketrygdytelse, kan ha rett til reduserte arbeidsavklaringspenger forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt. Dersom et medlem ikke utnytter den delen av arbeidsevnen som er i behold, skal det gjøres fradrag for timer der personen kunne vært i inntektsgivende arbeid, se [folketrygdloven § 11-23](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-23) og rundskrivet til bestemmelsen. Dersom det er gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak som forhindrer utnyttelse av gjenværende arbeidsevne, skal det likevel kunne ytes fulle arbeidsavklaringspenger. Hvis medlemmet gjennomfører aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak samtidig, skal Nav ta hensyn til behandlingen ved vurdering av vedkommendes uutnyttede arbeidsevne på lik linje med deltagelse i tiltak. ### § 11-28 andre ledd – beregning [LOV-1997-02-28-19-§11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) Ved reduksjon av arbeidsavklaringspenger mot andre reduserte ytelser fra folketrygden, beregnes arbeidsavklaringspengene som en full ytelse. Deretter reduseres arbeidsavklaringspengene med den prosentandelen som den andre reduserte ytelsen utgjør av full ytelse. #### Tilfeller hvor arbeidsavklaringspenger skal samordnes med en annen folketrygdytelse: ##### Barnetillegg Barnetillegg til arbeidsavklaringspenger skal være med i samordningen med andre folketrygdytelser. ##### Sykepenger – folketrygdloven kapittel 8 [Omarbeidet 7/25] Hvis et medlem fyller vilkårene for både sykepenger fra én eller flere deltidsstillinger og arbeidsavklaringspenger samtidig, er hovedregelen etter folketrygdloven § 8-48 at retten til sykepenger benyttes først. Hvis sykepengegrunnlaget er mindre enn 2 G, kan medlemmet likevel velge ytelse jf. folketrygdloven § 8-48 andre ledd andre punktum. Valgretten gjelder tilsvarende for medlemmer med graderte stillinger som for medlemmer med fulle stillinger. Med full stilling menes 100 prosent stilling, alle stillinger under 100 prosent er dermed å anse som graderte stillinger. Se rundskrivet til § 11-27 for nærmere beskrivelse av hvordan valgretten skal ivaretas. ##### Omsorgspenger – folketrygdloven kapittel 9 Omsorgspenger utbetales ikke som gradert ytelse. Utbetalingen skal i alle tilfeller regnes som utbetalt i hele dager. I de første 10 dager som arbeidsgiver dekker etter folketrygdloven § 9-8 er det gitt rom for å avtale annet. Når omsorgspenger utbetales som lønn fra arbeidsgiver skal det føres på meldekortet, og vil medføre reduksjon i arbeidsavklaringspengene. ##### Pleiepenger – folketrygdloven kapittel 9 Arbeidsavklaringspenger skal reduseres med den prosentandelen som pleiepengene utgjør. Pleiepenger kan ikke graderes lavere enn 20 prosent. ##### Foreldrepenger – folketrygdloven kapittel 14 Både redusert sats for foreldrepenger, det vil si 80 prosent dekning i 59 uker, og 100 prosent dekning i 49 uker anses i denne sammenheng som full ytelse, se [folketrygdloven § 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27) andre ledd andre punktum. Dersom foreldrene deler foreldrepengeperioden, jf folketrygdloven § 14-9 femte ledd, anses ytelsen som redusert for hver av dem. Delt uttak vil si at foreldrene over en periode tar ut en viss andel av foreldrepengeperioden hver. Ettersom foreldrepenger da kun dekker inntektstap for angitte dager, kan medlemmet motta arbeidsavklaringspenger for resterende dager, forutsatt at vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Gradert uttak (delvis uttak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid) etter folketrygdloven § 14-16 regnes som en redusert ytelse, men slikt gradert uttak kan bare gjøres i kombinasjon med arbeid. Aktiviteter som medlemmet gjør mens han eller hun mottar arbeidsavklaringspenger, kan ikke likestilles med arbeid i relasjon til § 14-16. Derfor kan foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger i disse tilfellene aldri kombineres. #### Tilfeller hvor en annen folketrygdytelse skal samordnes med arbeidsavklaringspenger: [Endret 09/24] ##### Dagpenger – folketrygdloven kapittel 4 Forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og dagpenger er regulert i folketrygdloven kapittel 4. ##### Overgangsstønad – folketrygdloven kapittel 15 Arbeidsavklaringspenger utbetales fullt ut. Overgangsstønaden skal graderes, jf. reglene i folketrygdloven § 15-_9_. ##### _Y_ telser til gjenlevende ektefelle – folketrygdloven kapittel 17 [Endret 09/24] Arbeidsavklaringspenger utbetales fullt ut. Ytelser til gjenlevende ektefelle graderes, jf. reglene i folketrygdloven § 17-_9 tredje_ ledd. ### § 11-28 tredje ledd – sykepenger og svangerskapspenger ved deltidsstilling [LOV-1997-02-28-19-§11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) [Endret 7/25] #### _Sykepenger ved deltidsstilling_ _Hvis et medlem mottar arbeidsavklaringspenger og i tillegg har en deltidsstilling som han eller hun blir sykmeldt fra,_ kan vedkommende i enkelte tilfeller motta en kombinasjon av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Dette forutsetter at sykepengerett for deltidsstillingen er i behold og at vilkårene for sykepenger er oppfylt. Se rundskrivet til folketrygdloven § 8-12 for opptjening av ny sykepengerett. I slike tilfeller skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandelen som sykepengene utgjør av full stilling. Fulle sykepenger for en deltidsstilling skal dermed anses som en redusert ytelse. #### _Svangerskapspenger ved deltidsstilling_ For medlem som har en deltidsstillin _g, o_ g som får innvilget svangerskapspenger etter folketrygdloven § 14-4, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandelen som svangerskapspengene utgjør av full stilling. Fulle svangerskapspenger for en deltidsstilling skal dermed anses som en redusert ytels _e._ ### _§_ 11-28 fjerde ledd – beregning ved gradert uføretrygd [LOV-1997-02-28-19-§11-28](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-28) [Endret 5/23-2] Et medlem som mottar gradert uføretrygd vil få arbeidsavklaringspengene redusert med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør. Prosentandelen skal samsvare med medlemmets uføregrad og ikke den prosentvise størrelsen på medlemmets utbetaling (utbetalingsgrad), jf. folketrygdloven § 12-14. For medlem som mottar gradert uføretrygd skal NAV ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspengene velge det tidspunktet som er mest gunstig av følgende: * Tidspunktet da medlemmets arbeidsevne ble nedsatt med minst 50 prosent * Tidspunktet da medlemmets arbeidsevne ble ytterligere nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte Førstnevnte vil som regel være uføretidspunktet for den graderte uføretrygden. Det andre tidspunktet kan være aktuelt dersom bruker har hatt en deltidsjobb ved siden av den graderte uføretrygden, men må trappe ytterligere ned på grunn av sykdom, skade eller lyte. Inntekten fra medlemmets deltidsstilling skal oppjusteres til 100 prosent stilling før den prosentvise reduksjonen i arbeidsavklaringspengene foretas. Beregningsgrunnlagene som skal sammenlignes er dermed: * Medlemmets pensjonsgivende inntekt i deltidsstilling i kalenderåret før eller de siste tre kalenderårene (gjennomsnitt) før vedkommendes arbeidsevne ble nedsatt med minst 50 prosent. * Medlemmets pensjonsgivende inntekt i deltidsstilling i kalenderåret før eller de siste tre kalenderårene (gjennomsnitt) før vedkommendes arbeidsevne ble ytterligere redusert, oppjustert til en inntekt tilsvarende 100 prosent stilling. Deltidsstillingen skal i disse tilfellene anses for å utgjøre differansen mellom en hundre prosent stilling og graden på medlemmets graderte uføretrygd. Hvis medlemmet har uføretrygd med 60 prosent uføregrad skal NAV derfor forutsette at deltidsstillingen utgjør en 40 prosent stilling. Denne beregningsmåten skal anvendes selv om medlemmet arbeider mer eller mindre enn 40 prosent på det aktuelle tidspunktet. Det er de oppjusterte inntektsgrunnlagene som skal sammenlignes med tanke på hva som er det mest gunstige beregningsgrunnlaget for medlemme _t_. ## _§_ 11-29 Forholdet til ytelser etter annen lovgivning [LOV-1997-02-28-19-§11-29](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 23.10.2025, se § 11-29 første ledd og avsnitt markert 10/25 ### Innledning Bestemmelsen regulerer tilfeller der et medlem ikke har rett til arbeidsavklaringspenger fordi vedkommende får dekket det samme inntektstapet under annen lovgivning. Hensynet bak regelen er at utgifter som andre instanser har hovedansvar for å dekke, ikke skal dekkes av folketrygden. Dersom to ytelser har overlappende formål skal arbeidsavklaringspengene falle bort. ### § 11-29 første ledd – Bortfall av arbeidsavklaringspenger [LOV-1997-02-28-19-§11-29](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29) Retten til arbeidsavklaringspenger faller bort i den utstrekning inntektssikringen omfattes av ansvarsområdet i annen lovgivning og skal dekke det samme inntektstapet. Nedenfor er det gitt eksempler på ordninger og lovgivning hvor dette vil være aktuelt. #### Sykestipend hos Lånekassen [Tilføyd 5/23-2] Et medlem som mottar lån og stipend hos Lånekassen etter Lov om utdanningsstøtte og tilhørende forskrift om utdanningsstøtte § 38 bokstav c, og som blir syk, kan ha rett til å få lån omgjort til sykestipend. I perioden medlemmet har rett til sykestipend fra Lånekassen kan vedkommende ikke samtidig motta arbeidsavklaringspenger. Det gis heller ikke arbeidsavklaringspenger i de første 14 dagene (karensdager) som personen ikke får utbetalt sykestipend fra Lånekassen, fordi man i den perioden er omfattet av Lånekassen sin ordning. Rett til dekning av utgifter i utdanningsløpet skal primært dekkes av skolelovgivningen, og retten til sykestipend skal derfor være uttømt, før man har rett til arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11. #### Offentlige tjenestepensjonsordninger [Endret 5/23-2] Hvis et medlem mottar ytelser fra andre pensjonsordninger enn folketrygden, er det pensjonsordningen og ikke NAV som skal foreta samordning. Ytelser etter folketrygdloven skal derfor utbetales fullt ut. Etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven) § _27_ plikter NAV å informere offentlige tjenestepensjonsordninger om ytelser etter kapittel 11 som utbetales av NAV. Utbetaling av arbeidsavklaringspenger for perioder tilbake i tid (etterbetalinger) skal også samordnes etter samordningsloven. Dersom tjenestepensjonsordningen har utbetalt for mye tjenestepensjon i etterbetalingsperioden, kan tjenestepensjonsordningen fremme refusjonskrav overfor NAV, jf. samordningsloven § _28_. #### Stønad til livsopphold I noen tilfeller kan et medlem som mottar stønad til livsopphold etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 18 få etterbetalt ytelser blant annet etter folketrygdloven, herunder arbeidsavklaringspenger. Kommunen kan da kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom jf. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 26. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode. #### Kvalifiseringsstønad [Endret 8/23] Kvalifiseringsstønad er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 35. Et medlem vil i utgangspunktet ikke kunne fylle vilkårene for kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger samtidi _g._ _Dersom en bruker som mottar kvalifiseringsstønad fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger for samme periode, er kvalifiseringsstønad en subsidiær ytelse til arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal innvilges og utbetales uavhengig av om bruker har mottatt kvalifiseringsstønad for samme periode._ _Sivilombudet har i SOM-2023-890 uttalt at tidligere folketrygdloven § 11-25 første ledd (videreført i dagens § 11-29 første ledd) ikke gir rettslig grunnlag for at AAP bortfaller for de periodene klager mottok kvalifiseringsstønad. Dette betyr at dersom et medlem får innvilget AAP i en periode vedkommende allerede har mottatt kvalifiseringsstønad, skal ytelsene ikke samordnes. Virkningstidspunktet for AAP skal fastsettes etter bestemmelsene i § 22-13._ #### _L_ ønnsgaranti Når et medlem mottar arbeidsavklaringspenger og samtidig mottar lønn fra en deltidsstilling i en bedrift som går konkurs, vil medlemmet kunne rette et krav mot den statlige lønnsgarantiordningen. Medlem som mottar arbeidsavklaringspenger kan imidlertid ikke søke om forskutterte dagpenger i konkurs, slik tilfellet vil være for ordinære arbeidssøkere. Det er ikke anledning til å kombinere dagpenger og arbeidsavklaringspenger, jf. [folketrygdloven § 11-27](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-27). Når medlemmet ikke lenger utfører lønnet arbeid, vil vedkommende få utbetalt fulle arbeidsavklaringspenger. Det følger av dekningsloven § 9-3 nr. 1 femte ledd at det skal gjøres fradrag i lønnsgarantikravet dersom vedkommende har hatt annen inntekt i søknadsperioden. Arbeidsavklaringspenger vil falle inn under definisjonen av «annen inntekt», og skal oppgis på søknadsskjema om lønnsgaranti (A-skjema), jf. forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. § 3-2. Medlemmet vil imidlertid kunne ha et krav på lønn for perioden forut for konkursen. Dersom det er ført arbeidstimer på meldekortene for denne perioden, skal en eventuell etterbetaling av lønn ikke føre til avkorting av arbeidsavklaringspengene, jf. [folketrygdloven § 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19). #### Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig og privat sektor [Endret 6/23, omarbeidet 10/24, endret 1/25, 10/25] **AFP i privat sektor** AFP i privat sektor påvirkes ikke av arbeidsavklaringspenger. Det betyr at et medlem kan motta begge ytelsene uten samordning eller reduksjon av noen av ytelsene. **_Livsvarig_ AFP i offentlig sektor – regler _for 1963-kullet og senere kull_** _F_ ra og med 1. oktober 2024 _ble det innført en ny, livsvarig AFP i offentlig sektor_. De nye reglene gjelder for de som er født i 1963 eller senere. _Det første tidspunktet da noen kan ta ut AFP etter disse reglene, var fra februar 2025._ Etter de nye reglene påvirkes ikke AFP i offentlig sektor av AAP. Det betyr at et medlem kan motta begge ytelsene uten samordning eller reduksjon av noen av ytelsene. _Unntak for medlemmer av Pensjonsordningen for apotekvirksomhet_ AFP for apotekvirksomhet er en «AFP i offentlig sektor» fordi den beregnes etter regler i lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse. Mottakere av AFP etter denne ordningen vil fortsatt motta _tidsbegrenset_ AF _P, s_ elv om de er født i 1963 eller senere. Det betyr at medlemmer som søker AAP og som mottar AFP fra denne ordningen, skal behandles på samme måte som mottakere av AFP i offentlig sektor som er født i 1962 eller tidligere. **_Tidsbegrenset_ AFP i offentlig sekto _r_ – _r_ egler _for 1962-kullet og tidligere kull_** Personer født før 1963 og som mottar AFP i offentlig sektor, mottar _tidsbegrenset_ AF _P. N_ oen av disse variantene av AFP kan ikke kombineres med arbeidsavklaringspenger. Søknad om arbeidsavklaringspenger skal uansett ikke avslås med hjemmel i § 11-29, det er AFP som skal avslås eller stanses. Dette følger av regelverket for tjenestepensjonsordningene. Nærmere om de ulike variantene: * For medlemmer i alderen 62 til og med 64 år * AFP fra Statens pensjonskasse gis ikke for samme periode som det utbetales arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, se lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3 første ledd bokstav e første punktum. AFP for denne gruppen behandles av Nav familie- og pensjonsytelser. * For medlem som mottar AFP fra kommunal tjenestepensjonsordning er dette regulert i tariffavtale. AFP og arbeidsavklaringspenger kan ikke kombineres selv om medlemmet mottar gradert AFP ut fra inntekt eller arbeidstid. * AFP fra andre tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor i alderen 62 til og med 64 år behandles av tjenestepensjonsleverandører. * For mottakere av AFP i alderen 65 til 67 år vil det avhenge av reglene i den enkelte tariffavtale om AFP kan kombineres med arbeidsavklaringspenger eller ikke. Medlemmet må selv kontakte sin tjenestepensjonsordning for å få dette vurdert, og deretter vurdere om søknad om arbeidsavklaringspenger opprettholdes. All AFP i offentlig sektor i alderen 65 til 67 år behandles av tjenestepensjonsleverandører. ### § 11-29 andre ledd – Forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-29](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29) Med hjemmel i [§ 11-29](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-29) andre ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om avgrensning av folketrygdens ansvar. Slik forskrift er ikke gitt. ## § 11-30 Unntak fra kravet om melding om vedtak og unntak fra kravet om forhåndsvarsel [LOV-1997-02-28-19-§11-30](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Bestemmelsen om unntak fra kravet om melding om vedtak og unntak fra kravet om forhåndsvarsel gir NAV adgang til å fravike kravet i forvaltningsloven § 27 første ledd, om at NAV skal sende ut melding om vedtaket som fattes og kravet i forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarsling før NAV fatter vedtak. ### § 11-30 første ledd – Unntak fra kravet om melding om vedtak [LOV-1997-02-28-19-§11-30](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) NAV kan unnlate å sende ut melding om vedtak om at arbeidsavklaringspengene stanses i de tilfellene som er nevnt i bokstavene a – h. Detter gjelder når: 1. Medlemmet har fravær utover n dag per meldeperiode som ikke skyldes sykdom eller sterke velferdsgrunner. 2. Medlemmet unnlater å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten, se [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) andre ledd. 3. Medlemmet er kommet i fullt arbeid. 4. Medlemmet oppholder seg i utlandet ut over fire uker per kalenderår, se [§ 11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) tredje ledd. 5. Medlemmet er i utlandet uten at Arbeids- og velferdsetaten har godkjent oppholdet, se [§ 11-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-3) tredje ledd. 6. Medlemmet avtjener lovbestemt tjenesteplikt (verneplikt). 7. Medlemmet er i fengsel, varetekt eller gjennomfører straff i frihet. 8. Medlemmet får fulle sykepenger eller full uføretrygd fra folketrygden. Det er et vilkår at NAV gjennom generell informasjon blant annet i vedtakene har informert medlemmet om at arbeidsavklaringspengene vil kunne stanses i de nevnte tilfellene. Unntaket gjelder kun ved stans av ytelsen. Dersom arbeidsavklaringspengene skal opphøre, må NAV sende ut melding om vedtak. ### § 11-30 andre ledd – Unntak fra kravet om forhåndsvarsling [LOV-1997-02-28-19-§11-30](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-30) Unntaket fra kravet om forhåndsvarsling før vedtak fattes gjelder kun når NAV skal fatte vedtak om reduksjon av arbeidsavklaringspenger etter [folketrygdloven § 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). Medlemmet skal i disse tilfellene ha blitt tilstrekkelig orientert om konsekvensene av pliktbruddet på forhånd. Hvordan orienteringen skal skje, går fram av rundskrivet til [§ 11-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-9). ## § 11-31 Karensperiode og nytt krav om arbeidsavklaringspenger [LOV-1997-02-28-19-§11-31](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 Sist endret 18.12.2025, se § 11-31 første ledd og avsnitt markert 12/25. ### Innledning [Endret 7/22] _B_ estemmelsen regulerer når et medlem må sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger. Det er gitt en egen bestemmelse knyttet til stans av arbeidsavklaringspenger i perioder hvor medlemmet mottar foreldrepenger opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger. I [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A712) er det en egen bestemmelse som regulerer når medlemmet skal tre inn i tidligere stønadsperiode og at tidligere fastsatt beregningsgrunnlag skal anvendes i disse tilfellen _e_. ### _§_ 11-31 _første_ ledd – nytt krav om arbeidsavklaringspenger [LOV-1997-02-28-19-§11-31](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) [Endret 7/22 - kun overskrift] #### Mindre enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger [Endret 7/22, 12/25] Bestemmelsen regulerer de situasjoner hvor medlemmet må fremme ny søknad om arbeidsavklaringspenger. Innenfor en tidsramme på 52 uker fra arbeidsavklaringspengene ble stanset, har medlemmet etter søknad, med noen unntak, mulighet til å gjenoppta ytelsen uten at alle vilkårene for arbeidsavklaringspenger vurderes på nytt. Unntakene er beskrevet nedenfor under overskriften «Ny søknad etter opphør av arbeidsavklaringspengene eller ferdig avklart arbeidsevne.» Medlemmet kan ikke velge mellom en ny stønadsperiode og videre rett til arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene. Rett til unntak må benyttes dersom vilkårene for dette er oppfylt. Dersom medlemmet sier fra seg retten etter unntaksreglene vil retten til arbeidsavklaringspenger stanse. Rett til en ny stønadsperiode vil da første gjelde fra tidspunktet arbeidsavklaringspengene har vært stanset eller opphørt i minst 52 uker. Innen 52 uker vil medlemmet tre inn i tidligere sak, og må dermed på nytt vurderes for unntak. Ved gjenopptak av arbeidsavklaringspenge _r skal ikke inngangsvilkåret i_ [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) _vurderes på nytt_. Det er heller ikke et vilkår om at arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent på det nye søknadstidspunktet. Endringer i medlemmets helse eller bistandsbehov skal alltid føre til at Nav vurderer om vilkårene for ytelsen fortsatt er oppfylt. Selv om det ikke er holdepunkter for at det foreligger endringer i medlemmets situasjon, kan et lengre avbrudd i seg selv tilsi at det må gjøres en ny vurdering. Dersom man etter en slik vurdering kommer til at vilkårene for ytelsen ikke er oppfylt, skal søknad om gjenopptak avslås med hjemmel i den aktuelle bestemmelsen som ikke anses oppfylt. For eksempel vil gjenopptak kunne avslås med hjemmel i [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) dersom sykdomsvilkåret ikke lenger anses oppfylt på det tidspunkt søknad om gjenopptak fremmes. [Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A712) gir en nærmere presisering knyttet til når medlemmet skal tre inn i tidligere stønadsperiode. Her fremgår det at dersom det er mindre enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger, fortsetter medlemmet i den opprinnelige stønadsperioden. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at arbeidsavklaringspengene ble stanset eller opphørt. Det fremgår videre av forskriften at når medlemmet fortsetter i den opprinnelige stønadsperioden skal tidligere fastsatt beregningsgrunnlag anvendes. _Beregningstidspunktet, og eventuell yrkesskadefordel skal derfor videreføres når medlemmet skal tre inn i tidligere stønadsperiode, siden det påvirker beregningen av beregningsgrunnlaget._ **Eksempel:** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i to år da arbeidsavklaringspengene opphørte 1. mars 2020 fordi han var satt i stand til å søke arbeid. Han søkte på nytt om arbeidsavklaringspenger 1. februar 2021. A vil fortsette i den tidligere stønadsperioden fordi det er mindre enn 52 uker siden han sist mottok arbeidsavklaringspenger, og tidligere fastsatt beregningsgrunnlag skal anvendes. #### Ny søknad etter opphør av arbeidsavklaringspengene eller ferdig avklart arbeidsevne [Endret 7/22, 5/23-3, 12/25] Selv om det har gått mindre enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger må vedkommende sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger dersom 1. tidligere sak om arbeidsavklaringspenger har vært opphørt 2. medlemmets arbeidsevne har vært ferdig avklart, eller 3. medlemmet har fått innvilget arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker Tidligere sak om arbeidsavklaringspenger anses som opphørt dersom medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger ut maksimal stønadsperiode jf. [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). Arbeidsevnen vil være ferdig avklart når medlemmet har fått vedtak om opphør av arbeidsavklaringspenger fordi han eller hun: * ikke lenger har sykdom eller skade som medfører nedsatt arbeidsevne jf. [§ 11-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-5) og/eller * ikke har behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid jf. [§ 11-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-6) Arbeidsevnen er også ferdig avklart når medlemmet har fått vedtak om: * arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker jf. [§ 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) * arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd jf. [§ 11-18](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-18) Selv om medlemmet må sette frem ny søknad i disse tilfellene vil vedkommende likevel fortsette i sin tidligere stønadsperiode etter [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) dersom der er mindre enn 52 uker siden medlemmet mottok arbeidsavklaringspenger jf. [forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12](/nav/forskrift/2017-12-13-2100/%C2%A712). _Alle inngangsvilkår må vurderes på nytt før et medlem kan få innvilget arbeidsavklaringspenger ved ny søknad etter opphør av arbeidsavklaringspengene, eller ved ny søknad etter at medlemmet har vært ferdig avklart._ **Eksempel 1:** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i to år da arbeidsavklaringspengene opphørte 1. april fordi hun var satt i stand til å skaffe seg arbeid. A søker igjen om arbeidsavklaringspenger 1. november. A kan ikke få gjenopptak av arbeidsavklaringspengene siden arbeidsevnen var ferdig avklart 1. april. Hun må sette frem ny søknad. Dersom vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt vil A fortsette i sin tidligere stønadsperiode siden det er mindre enn 52 uker siden sist hun mottok arbeidsavklaringspenger. A vil også beholde tidligere fastsatt beregningsgrunnlag. **Eksempel 2:** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger etter unntaksbestemmelsen andre ledd i 12 måneder da arbeidsavklaringspengene opphørte 1. april fordi hun ikke fylte vilkårene for ytterligere forlengelse etter andre eller tredje ledd. A søker arbeidsavklaringspenger på nytt 21. september samme år. Det er gått mindre enn 52 uker siden hun sist mottok AAP, og hun har ikke tidligere fått forlengelse av arbeidsavklaringspenger i to år. Dersom vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt må Nav vurdere om hun nå fyller vilkårene for forlengelse i andre og tredje ledd før det eventuelt kan innvilges en ny stønadsperiode. #### Mer enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger [Endret 7/22] Når arbeidsavklaringspengene har vært stanset eller opphørt i mer enn 52 uker må det settes fram ny søknad om arbeidsavklaringspenger. Det skal da foretas en full ny prøving av alle vilkårene for ytelsen og medlemmet kan innvilges en ny periode med arbeidsavklaringspenger jf. § 11-12. I forskriften § 12 fremgår det at når arbeidsavklaringspenger innvilges etter at ytelsen har vært stanset eller opphørt i mindre enn 52 uker, fortsetter medlemmet i den opprinnelige stønadsperioden etter [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) _første, andre og tredje ledd_. Med stans menes her at det ikke har vært foretatt utbetaling av arbeidsavklaringspenger de siste 52 ukene. Det er ikke nødvendig at det er fattet et vedtak om stans, det er tilstrekkelig at det ikke har vært foretatt utbetalinger i ytelsene. Det skal alltid fattes vedtak om stans der hvor det er klart at vilkårene for å stanse foreligger. Arbeidsavklaringspengene anses likevel ikke som stanset i perioden medlemmet gjennomfører egenfinansiert utdanning som er avtalt med Nav, og derfor ikke mottar arbeidsavklaringspenger. Det samme gjelder medlemmer som ikke får utbetalt arbeidsavklaringspenger fordi de mottar ordinær lønn for mer enn 60 prosent stilling i tiltaket. Når det skal vurderes om arbeidsavklaringspengene har vært stanset i mer enn 52 uker må man da se bort fra periodene hvor arbeidsavklaringspenger har falt bort på grunn av egenfinansiert utdanning eller ordinær lønn i tiltaket. **Eksempel 1:** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i to år da ytelsen opphørte 1. mars _2023_ fordi hun var satt i stand til å søke arbeid. A søkte på nytt om arbeidsavklaringspenger 1. mai _2024_. A vil starte på en ny periode med arbeidsavklaringspenger etter [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) fordi det er mer enn 52 uker siden hun sist mottok arbeidsavklaringspenger. **Eksempel 2:** B mottok arbeidsavklaringspenger frem til 1. august _2023_ da ytelsen ble stanset på grunn av den egenfinansierte delen av utdanningen. B hadde da mottatt arbeidsavklaringspenger i 2,5 år. Den 1. juli _2024_ hadde B fullført aktivitetene som var avtalt med Nav og var satt i stand til å søke arbeid. B søkte på nytt om arbeidsavklaringspenger 15. januar _2025_. Arbeidsavklaringspengene anses ikke som stanset i perioden med egenfinansiert utdanning, og det må legges til grunn at det er mindre enn 52 uker siden ytelsen stanset. B trenger ikke å sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger. B kan gjenoppta arbeidsavklaringspengene fra søknadstidspunktet den 15. januar 2023 og vil da fortsette i den opprinnelige stønadsperioden med det tidligere fastsatte beregningsgrunnlaget. ### § 11-31 andre ledd – stans på grunn av foreldrepenger [LOV-1997-02-28-19-§11-31](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) [Endret 7/22, 4/24] Det er gitt et særlig unntak ved stans av arbeidsavklaringspenge _r n_ år medlemmet mottar foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger. _Arbeidsavklaringspengene skal ikke anses som stanset i perioder hvor medlemmet mottar foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger. Hvis arbeidsavklaringspengene skal iverksettes umiddelbart etter opphør av foreldrepenger, trenger ikke medlemmet å sette frem søknad. Noen velger å ha permisjon lengre enn perioden de mottar foreldrepenger. I disse tilfellene anses arbeidsavklaringspengene som stanset i den delen av permisjonen hvor medlemmet ikke har mottatt foreldrepenger. I disse tilfellene må medlemmet sette frem en søknad o_ m å få gjenoppta tidligere arbeidsavklaringspengesak, _men_ det skal ikke foretas en ny prøving av inngangsvilkårene. Det at arbeidsavklaringspenger ikke anses som stanset i perioder hvor medlemmet mottar foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger får også betydning for vurderingen etter forskriftens § 12 om når medlemmet skal gjeninntre i tidligere stønadsperiode etter [§ 11-1 _2_](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12). **_E_ ksempel:** A hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i ett år da ytelsen ble stanset den 1. juni 2022 fordi A ble innvilget foreldrepenger. A mottok foreldrepenger frem til 1. januar 2023, men valgte å ha permisjon uten ytelser frem til 1. august 2023. A kan etter søknad innvilges gjenopptak ettersom arbeidsavklaringspengene kun anses som stanset i perioden fra 1. januar 2023 til 1. august 2023, som er mindre enn 52 uker. A fortsetter da i sin tidligere stønadsperiode, og beholder tidligere fastsatt beregningsgrunnlag. ### § 11-31 fjerde ledd – forskriftshjemmel [LOV-1997-02-28-19-§11-31](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-31) [Endret 7/22] Departementet er i _tredje_ ledd gitt en forskriftshjemmel for nærmere regler om når medlemmet har rett til å få innvilget en ny stønadsperiode, når medlemmet skal fortsette i den samme stønadsperioden og når det skal fremsettes ny søknad. I forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12 er det gitt nærmere regler for når medlemmet skal fortsette i den opprinnelige stønadsperioden og beholde tidligere fastsatt beregningsgrunnlag. ## Overgangsregler Utarbeidet desember 2017 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser. Gjelder fra 01.01.2018 ### Innledning Ved [lov 16. juni 2017 nr. 43](/nav/lov/2017-06-16-43) om endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.) er det gjort endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Loven trer i kraft 1. januar 2018. Lovendringene får i hovedsak virkning for nye stønadstilfeller. Det er gitt følgende overgangsregler for enkelte bestemmelser: * Endringene i [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) gjelder for krav om settes fram etter 31. desember 2017. * For mottakere av arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 gjelder tidligere regler i [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) inntil arbeidsavklaringspengene opphører. Bestemmelsene i ny [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre og tredje ledd om unntak fra maksimal varighet gjelder likevel fra og med 1. januar 2018. * For mottakere av arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 gjelder tidligere regler i [§ 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) inntil arbeidsavklaringspengene opphører. * For mottakere av tilleggsstønader per 31. desember 2017 gjelder tidligere regler i [§ 11-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) inntil det arbeidsrettede tiltaket avsluttes. * Departementet kan gi nærmere overgangsregler i forskrift. Det er gitt forskriftsbestemmelse om overgangsregler for medlemmer som før 2018 har fått arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode. ### Endringer i reglene om forutgående medlemskap – § 11-2 Endringene i [§ 11-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-2) om forutgående medlemskap gjelder kun ved krav som er fremsatt etter 31. desember 2017. Det er altså kravtidspunktet som er avgjørende for om det er gammel eller ny bestemmelse som kommer til anvendelse, ikke virkningstidspunktet slik som for de øvrige overgangsreglene. ### Endringer i reglene om varighet – ny § 11-12 Varigheten på ordinær stønadsperiode er endret fra fire til tre år. For medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 gjelder reglene i tidligere [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) inntil arbeidsavklaringspengene opphører. Dette innebærer at medlemmet kan ha rett til inntil fire år med ordinær stønadsperiode. Det er virkningstidspunktet som er avgjørende for om det er nye eller gamle regler som kommer til anvendelse. Hvis et medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 får stans i arbeidsavklaringspengene, jf. ny [§ 11-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-7), etter 1. januar 2018, skal krav om gjenopptak vurderes etter de tidligere reglene. Varigheten på perioden det kan gis unntak fra hovedregelen er endret til to år. Medlem som per 31. desember 2017 mottar arbeidsavklaringspenger etter tidligere unntaksbestemmelse i [§ 11-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-10) kan få ytterligere to år fra 1. januar 2018. Også her er det virkningstidspunktet som er avgjørende. Det er vedtatt forskrift med særlige bestemmelser for medlemmer som før 2018 har fått arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 14. Av forskriften fremgår det at medlem som har et løpende vedtak om unntak per 1. januar 2018, kan beholde stønaden på uendrede vilkår ut vedtaksperioden. Når vedtaksperioden er utløpt, skal det gjøres en ny vurdering og eventuelt fattes nytt vedtak på inntil ett år etter de nye reglene i [§ 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12) andre og tredje ledd. Den nye toårsfristen løper imidlertid fra 1. januar 2018. Dette innebærer at medlemmet maksimalt kan motta arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene inntil 31. desember 2019. **Eksempel:** Medlem som mottok arbeidsavklaringspenger etter tidligere unntaksregler per 31. desember 2017 og som får forlenget ytelsen etter de nye unntaksbestemmelsene i mai 2018, vil året etter – mai 2019 – kun få arbeidsavklaringspengene forlenget ut 2019. ### Endringer i reglene for beregningsgrunnlaget – ny § 11-19 Det er i ny [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) andre ledd andre punktum gjort endring for beregning av pensjonsgivende inntekt over 6G. Taket for den pensjonsgivende inntekten på 6G skal etter ny [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) andre ledd andre punktum settes per kalenderår, og ikke på det samlede beregningsgrunnlaget. For medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 2017 skal det ikke gjøres endringer i beregningsgrunnlaget. Tidligere regler i [§ 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15) gjelder inntil arbeidsavklaringspengene opphører. Med opphører menes at stønadstilfellet avsluttes. Det er virkningstidspunktet for arbeidsavklaringspengene som avgjør om beregningsgrunnlaget skal fastsettes etter ny [§ 11-19](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-19) eller etter tidligere [§ 11-15](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-15). ### Endringer i reglene om tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak – nytt kapittel 11 A Tilleggsstønader skal kompensere for de særlige utgiftene som medlemmet har i forbindelse med gjennomføring av tiltak. Reglene for tilleggsstønader er ved lovendringen gitt i et nytt kapittel 11 A i folketrygdloven. I nytt kapittel 11 A er aldersgrensen på tilleggsstønader økt fra 16 til 18 år, jf. § 11A-2. For medlem som per 31. desember 2017 mottar tilleggsstønader gjelder tidligere regler i [§ 11-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-4) om aldersgrense på 16 år inntil det arbeidsrettede tiltaket avsluttes.