Rundskrivet er utarbeidet av Helsedirektoratet 1. januar 2021.
Det ble sist oppdatert 1. januar 2026.
De nyeste oppdateringene i hvert kapittel/underkapittel er markert i kursiv. I tillegg vil den nyeste oppdateringen i hvert kapittel fremgå av datoen nederst på hver enkelt side. Nederst på forsiden av rundskrivet ligger lenke til tidligere versjoner av rundskrivet.
Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i de ulike bestemmelsene i gitt forskrifter om stønad til dekning av utgifter til helsetjenester.
Bestemmelser om formål og omfang ved stønad etter folketrygdloven kapittel 5 fremgår av og rundskriv til folketrygdloven § 5-1.
Det er som hovedregel et vilkår for stønad etter kapittel 5 at pasienten er medlem av folketrygden, jf. . Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge, medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap reguleres av folketrygdloven kapittel 2. I dette rundskrivet vil medlemmet omtales som «pasienten».
Hvis utgifter til helsetjenester dekkes etter annen lovgiving, gis det ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. § 5-1. Dette kan for eksempel gjelde når pasienter er innlagt i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, eller når pasienter har opphold i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
Dette rundskrivet er Helsedirektoratets fortolkning av hvordan enkelte bestemmelser i folketrygdloven og tilhørende forskrifter skal forstås og praktiseres. Rundskrivet er ikke en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området, men gir utdypende kommentarer.
Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og forvalter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester.
[Sist endret 01/26]
Fra og med 1. januar 2021 er egenandelstak 1 og egenandelstak 2 slått sammen til ett felles egenandelstak.
Egenandelstaket for 2026 er 3278 kroner.
Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i
folketrygdloven § 5-3
tredje ledd gitt . Kommentarene i dette rundskrivet skal være til støtte ved bruk av denne forskriften. Vi omtaler også relevante bestemmelser i . Kommentarene er ikke lagt opp som en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området.Når en person i et kalenderår har betalt maksimumsbeløpet eller mer i godkjente egenandeler, har vedkommende rett til frikort resten av kalenderåret. Det betyr at personen ikke skal betale godkjente egenandeler i denne perioden. Barn under 16 år skal ikke betale egenandel og er derfor ikke en del av frikortordningen.
Pasienten kan se sine registrerte egenandeler, finne frikortbevis og se utbetalinger ved å logge inn på selvbetjeningsløsningen "Frikort og egenandeler" på helsenorge.no/frikort.
Formålet med egenandelsordningen er å skjerme pasienter mot for høye utgifter til egenandeler på tjenester som omfattes av egenandelstaket. Stortinget fastsetter ved budsjettbehandlingen hvert år et maksimumsbeløp (egenandelstak) for de egenandelene som omfattes av ordningen.
[Sist endret 02/24]
Behandlere og tjenesteytere som inngår i egenandelsordningen, skal sende inn opplysninger om egenandeler til Egenandelsregisteret. Det blir ikke registrert opplysninger om diagnose, medisiner eller sykdom i Egenandelsregisteret.
Egenandelene skal regnes inn under det kalenderåret helsetjenesten ble gitt.
Betalte egenandeler legges til grunn for opptjeningen til frikort. Hvis egenandelen ikke blir betalt med en gang, men faktureres som en regning, kan den bli innrapportert av behandleren/tjenesteyteren som en ikke-betalt egenandel til Egenandelsregisteret.
Pasienten må betale egenandelen, og behandleren/tjenesteyteren skal innen 14 dager sende en oppdatert melding om betalingen til Egenandelsregisteret. Egenandelen teller først med når betalingen er registrert.
Egenandeler som ikke er betalt, men innrapporteres som betalt av behandleren/tjenesteyteren, teller med i opptjeningen til frikort og må betales.
Hvis det er krevd egenandel fra en pasient og egenandelen er betalt, har det ingen betydning hvem som har betalt egenandelen. Det medfører at også egenandeler som er betalt av andre enn pasienten, for eksempel NAV eller et forsikringsselskap, kan regnes med i opptjeningen til frikort. Tilsvarende vil et overskytende beløp refunderes til kontonummeret pasienten har registrert hos Helfo, uavhengig av hvem som faktisk har betalt egenandelen.
Behandleren/tjenesteyteren må fra og med 1. januar 2021 som hovedregel ha avtale om direkte oppgjør for at egenandelen pasienten betaler, skal være godkjent og telle med i opptjeningen til frikort.
Det er foreslått at det skal kunne gjøres unntak fra denne hovedregelen. Unntaket skal tas inn i , og endringsforslaget sendes på høring tidlig i 2024. Endringen innebærer at egenandeler hos enkelte behandlere/tjenesteytere som ikke har inngått avtale om direkte oppgjør, likevel skal være godkjente og telle med i pasientens opptjening til frikort. Dette gjelder for egenandeler for behandling hos
I påvente av at dette unntaket tas inn i forskriften, skal egenandeler registreres i Egenandelsregisteret.
Kravet til direkte oppgjør gjelder heller ikke ved behandling i utlandet, ved behandlingsreiser til utlandet eller ved opphold i rehabiliteringsinstitusjoner.
Hvis du er fritatt fra å betale egenandel etter folketrygdloven, for eksempel fordi du er under 16 år eller har godkjent yrkesskade, telles ikke disse egenandelene med i opptjeningen for å få frikort. Det er fordi egenandelsfritaket innebærer at behandleren ikke skal kreve egenandel.
[Sist endret 12/21]
Fra 1. januar 2022 ble minstegrensen for utbetaling avviklet. Dette betyr at alle beløp automatisk utbetales.
Hvis utbetalingen gjelder frikortår tidligere enn 2022, er det regelverket som var gjeldende på tidspunktet for behandlingen/tjenesten som er avgjørende.
Hvis pasienten har betalt én eller flere godkjente egenandeler som overskrider egenandelstaket med 200 kroner eller mer innenfor ett kalenderår, utbetaler frikortløsningen automatisk dette. Beløpet utbetales til det kontonummeret som vedkommende har registrert hos Helfo.
Beløp som utgjør mindre enn 200 kroner, skal ikke utbetales, jf. folketrygdloven kapittel 5. Vilkårene fremgår av andre ledd. En pasient kan imidlertid kreve at beløp slås sammen innenfor en seksmånedersperiode, også på tvers av kalenderår. Dette gjelder beløp som består av egenandeler for frikort og andre stønadsbeløp etter folketrygdloven kapittel 5, og som utgjør minst 200 kroner.
[Endret 11/21]
Alle som har fått innvilget frikort, kan logge seg inn på helsenorge.no og finne sitt digitale frikortbevis under tjenesten "Frikort og egenandeler" på helsenorge.no/frikort.
Frikortet utstedes automatisk innen tre uker etter at egenandelstaket er nådd, forutsatt at pasienten er omfattet av den automatiske ordningen. Digitale innbyggere mottar automatisk frikortvedtak og frikortbevis digitalt. Innbyggere som har samtykket til bruk av helsenorge.no, vil finne brev og frikortbevis her. Innbyggere som ikke benytter helsenorge.no, men har digital postkasse, vil få frikortvedtaket i den digitale postkassen. Innbyggere som ikke er digitale, får brev og frikortbevis sendt til folkeregistrert adresse.
For at pasienten skal kunne motta frikortet innen tre uker etter at taket er nådd, må behandlerne og tjenesteyterne sende inn sine oppgjør/opplysninger om pasientens egenandeler senest 14 dager etter konsultasjon, behandling eller kjøp.
Personer som ikke automatisk mottar frikort innen tre uker etter at egenandelstaket er nådd, kan ta kontakt med Helfo.
Det tilbys en spørretjeneste til behandlere og tjenesteytere. Frikortspørringen svarer på om en person har frikort eller skal betale egenandel. Apotek og bandasjist får i tillegg svar på om personen er fritatt fra å betale egenandel på bakgrunn av minste pensjonsnivå, supplerende stønad eller krigspensjon.
Pasienten har rett til å reservere seg mot å motta frikort automatisk. Reservasjonsretten innebærer at pasienten kan reservere seg mot at opplysninger om egenandeler automatisk lagres i Egenandelsregisteret. En reservasjon vil i praksis si at pasienten har reservert seg mot frikortspørringen og den automatiske lagringen i registeret.
Hvis pasienten har reservert seg, må pasienten selv ta ansvar for å melde inn egenandeler (i form av spesifiserte kvitteringer) og sette fram krav om frikort når egenandelstaket er nådd. Kravet fra pasienten vil da bli behandlet manuelt av Helfo. Godkjente egenandeler som pasienten selv velger å sende inn, og egenandeler som er knyttet til en utbetaling eller et vedtak, vil bli registrert i Egenandelsregisteret.
Hvis en pasient reserverer seg etter å ha mottatt frikortvedtak og eventuell utbetaling av overskytende egenandel(er), vil opplysningene som dannet grunnlaget for frikort og eventuell utbetaling, bli liggende i Egenandelsregisteret som dokumentasjon.
Behandleren/tjenesteyteren kan i bestemte tilfeller kreve egenbetaling av pasienten for blant annet
Slik egenbetaling dekkes ikke av folketrygden og kan ikke legges til grunn for frikort, da dette ikke er godkjente egenandeler. Pasienter med frikort må også betale utgifter som ikke er godkjente egenandeler.
Hvilke tilfeller dette dreier seg om, er bestemt i forskriftene til de ulike behandlerne/tjenesteyterne som inngår i frikortordningen. Se kapittelet " Relevant regelverk for egenandelstak i frikortordningen".
Her utdyper vi enkelte bestemmelser i .
Alle som har fått innvilget frikort, kan logge seg inn på helsenorge.no og finne sitt digitale frikortbevis under tjenesten "Frikort og egenandeler" på helsenorge.no/frikort.
Personer som har behov for å få tilsendt frikortet på nytt digitalt eller på papir, kan henvende seg til Helfo.
Apotek, bandasjist, behandlere, helseforetak og andre tjenesteytere og virksomheter som kan innkreve egenandeler som inngår i egenandelstaket, plikter å sende inn opplysninger om pasientens 11-sifrede fødselsnummer/d-nummer til Helsedirektoratet, jf. .
Pasienten har plikt til å fremvise pass eller annen gyldig legitimasjon for å bekrefte riktig fødselsnummer/d-nummer. Unntak kan gis, for eksempel i akutte tilfeller, når pasienten har en alvorlig sinnslidelse, eller hvis pasienten ennå ikke har blitt tildelt fødselsnummer/d -nummer.