Rundskrivet bygger på Åpenhetsutvalgets utredning NOU 2019:10 Åpenhet i grenseland (regjeringen.no). Det omhandler bilder, film- og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten, som ikke er ledd i tjenesteytingen.
Det vil si
Det som ligger bak rettsreglene som er styrende på dette området, er hensynet til personvern, ytringsfrihet, forsvarlige tjenester og forsvarlig arbeidsmiljø. Disse hensynene vil ha ulik vekt i ulike situasjoner og på ulike tjenestesteder. For eksempel vil de fleste trolig oppleve at det er forskjell på å bli filmet under en innleggelse på psykiatrisk akuttmottak eller på en institusjon for rusmiddelavhengige, enn å bli filmet når man ankommer helsestasjonen eller venterommet hos fastlegen. Ulike virksomheter og tjenestesteder har også ulik utforming når det gjelder mulighet for tilrettelegging og skjerming. Hver enkelt virksomhet må derfor utarbeide egne retningslinjer som er tilpasset egne behov, og rutiner for håndtering av de situasjonene som kan forventes å oppstå. Rundskrivets hovedformål er å gi et grunnlag for dette, og det har derfor et eget kapittel med råd for utarbeidelse av retningslinjer og rutiner i den enkelte virksomhet.
Rundskrivets kapittel om rettslige rammer beskriver hensynene og prinsippene som må vurderes på dette området. Formålet med dette kapittelet er todelt; det beskriver bakgrunnen for føringene som gis i rundskrivet, og kan brukes som støtte når virksomhetene utarbeider egne retningslinjer og rutiner. De neste tre kapitlene omhandler hvordan rettsreglene og hensynene skal operasjonaliseres på typiske situasjoner under kategoriene som er nevnt i strekpunktene ovenfor. I det siste kapittelet gis anbefalinger og råd for utarbeidelse av lokale retningslinjer og rutiner.
Rundskrivet omhandler ikke bilder, film- og lydopptak til bruk i helsehjelpen eller tjenesteytingen, eller for kvalitetssikring eller opplæring i tjenestene. Her viser vi til veilederen til Normen fra Direktoratet for e-helse. Rundskrivet omhandler heller ikke reglene for kameraovervåking i virksomhetens regi. Veiledning om kameraovervåking finnes på Datatilsynets nettsider (datatilsynet.no).
Utgangspunktet er at arbeidsplassen er et sted for yrkesutøvelse og ikke et sted for rent personlige eller familiemessige aktiviteter. Unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a (lovdata.no) er derfor lite aktuelt. Dersom ansatte eller virksomheten skal ta bilder, film- eller lydopptak av identifiserbare pasienter, brukere eller pårørende, og dette materialet skal oppbevares for framtidig bruk (f.eks. i informasjonsarbeid eller for publisering på sosiale medier som ledd i profilering av virksomheten) må de derfor ha et behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven. I tillegg vil det være krav om samtykke til fritak fra taushetsplikten.
Det aktuelle behandlingsgrunnlaget er samtykke. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at pasienter, brukere og pårørende kan oppleve å være i et avhengighetsforhold til helsepersonellet eller tjenesteyteren, noe som kan gjøre det usikkert om et samtykke er fullt ut frivillig. Det påhviler ansatte i helse- og omsorgstjenesten et ansvar for alltid å behandle pasienter og brukere med verdighet og respekt. Som hovedregel bør derfor virksomheten eller dens ansatte unngå å fotografere, filme eller ta lydopptak av pasienter, brukere eller pårørende som kan identifiseres, når dette ikke er nødvendig som ledd i tjenesteytingen.
Hvis det likevel skal publiseres bilder eller filmopptak av pasienter, brukere eller pårørende på bakgrunn av samtykke, understrekes at det bare er den eller de aktuelle personene selv som kan avgi et gyldig samtykke til dette. Det vil si at nærmeste pårørende, eller verge, ikke kan gi samtykke til fotografering eller filmopptak og etterfølgende publisering på vegne av en myndig person som mangler samtykkekompetanse. Samtykket må oppfylle kravene i GDPR artikkel 7 (lovdata.no). Se nærmere informasjon om kravene til samtykke hos Datatilsynet.